Astrologi – vitenskap eller bare tull?

Astrologi og vitenskap beskriver verden like forskjellig som de blinde som undersøkte hver deres del av en elefant. Astrologi er ikke feil, men ser verden fra et annet perspektiv. Vitenskap fokuserer på fenomenene på livets scene. Astrologi går bak kulissene til dataspråket på livets virtuelle dataskjerm. Det kan åpne en annen dør til livets mysterium.

En astrologiskole blir godkjent
Det har vakt oppsikt at en astrologiskole har fått offentlig godkjenning. Studenter ved Astrologiskolen Herkules kan nå få studielån og studiepoeng ved at skolen er blitt en godkjent fagskole. Avgjørelsen har rystet den akademiske borgen i sine grunnvoller. Vitenskapens riddere har tatt på seg rustningene, funnet fram de største lansene og ridd til nærmeste TV-studio og avisredaksjon for å bekjempe vranglære og andre okkulte overlevninger fra middelalderen. Grunnen er enkel. I deres hode er astrologi per definisjon tull og tøys. Stjerner og planeter kan jo umulig ha noen innflytelse i livet på jorden. Det er aldri blitt bevist, hevdes det. Derfor er astrologi uvitenkapelig og like tilfeldig som å kaste terninger.

Så tilforlatelig og overbevisende dette argumentet klinger er det bare ett problem. Det er feil. Det finnes vitenskapelig forskning på sammenhenger mellom planetposisjoner og fysiske fenomener. Uvitenheten til vitenskapens fanebærere er her like kunnskapsløs som til astrologi forøvrig. Antakelig har de aldri lest en astrologibok. De har aldri undersøkt astrologi på egenhånd, men gjentar bare andres meninger. Frekkheten til å uttale seg om et fag de ikke kjenner har de dog beholdt.

Gauquelin-studiene
De mest omfattende statistiske studiene av astrologiske korrelasjoner kommer fra det franske ekteparet Francoise og Michel Gauquelin. Utenom kjennskap til astrologi var de begge spesialister i statistikk fra Sorbonne. Studiet av sammenhenger mellom planetariske mønstre og fysiske fenomener var deres livsverk. Fra 1949 til 1988 samlet de et statistisk materiale på over 30 000 fødselshoroskoper. De er særlig kjent for å ha vist at blant idrettsutøvere er det en signifikant overrepresentasjon av Mars på en bestemt plassering i fødselshoroskopet. Dette er blitt kalt for «Mars-effekten». De fant også det samme mønsteret for flere andre planeter i forhold til ulike yrker. For eksempel Saturn i forhold til vitenskapsmenn eller månen i forhold til forfattere.

Det finnes studier som ikke har funnet sammenhenger mellom stjernetegn og yrker. En slik sammenheng ville være lett å forstå, men verken livet eller astrologi er så enkelt. Empiriske undersøkelser av astrologi krever en kraftigere linse for å se større detaljer i analysen av horoskoper. Videre krever det kjennskap til astrologi, hvilket de fleste innenfor vitenskap mangler. Fram for å innrømme sin uvitenhet brukes heller Uvitenhetens induktive metode: «Det jeg ikke kjenner til kan umulig eksistere.»

Makten til å definere kunnskap
Når forskning gir uønskede resultater eller går i mot etablerte oppfatninger finnes det rikelig med strategier for å avvise dem. Metodene er ikke gode nok, det statistiske materialet er mangelfullt, studiene ikke tilstrekkelig reproduserbare, resultatene er ikke publisert i prestisjetunge nok publikasjoner og så videre.

Ingen kan overbevises mot sin vilje. Uansett hvor mye forskning og dokumentasjon som legges på bordet hjelper det ingenting dersom viljen til å endre oppfatning mangler. Derfor nektet datidens vitenskapsmenn å tro sine egne øyne da Galilei slapp kuler fra det skjeve tårn i Pisa for å vise at en tung og lett kule falt til jorden samtidig, stikk i strid med aristotelisk fysikk. Derfor nektet de medisinske autoritetene å tro Dr. Semmelweis da han beviste at leger og jordmødres håndhygiene forhindret massedød av kvinner og barn i barselfeber som herjet Europas fødeklinikker på midten av 1800-tallet. Et så alvorlig problem, kunne umulig ha å en så enkel løsning, ble det sagt. Derfor tror fortsatt ernæringseksperter at kolesterol forårsaker hjerte- og karsykdommer selv om det for lengst er bevist at det er en myte. (1)

Overfor Gauquelin-studiene aktiveres disse fortregningsmekanismene vitenskapshistorien har rikelig med eksempler på. Det er en illusjon å tro at vitenskapen er rasjonell. Den er kun rasjonell innenfor et begrenset område. Når grunnforutsetninger trues er det ikke fornuft og logikk som bringer fram ny kunnskap, men makt, posisjoner og prestisje innenfor vitenskapsmiljøet. Det er vel og bra at kunnskap er makt. Men makten til å definere kunnskap er større.

Kolisko-effekten
Lilli Kolisko (1889-1976) var en forsker innenfor antroposofi og en av Rudolf Steiners mest betydningsfulle elever. Hun utførte en rekke naturvitenskapelig eksperimenter der i blant en undersøkelse av sammenhenger mellom planetariske konstellasjoner og kjemiske reaksjoner. I flere eksperimenter brukte hun salter fra metaller oppløst i vann og undersøkte krystalliseringsprosessen til fast stoff. Normalt er dette en vanlig kjemisk reaksjon, men hun oppdaget at det oppstod forsinkelser i krystalliseringen avhengig av vinkelavstanden mellom planeter.

Når Saturn var i samme posisjon som solen og månen ble krystalliseringen av salter fra bly sterkt forsinket eller forstyrret i forhold til tider uten slike planetaspekter. Dette er siden blitt kalt for «Kolisko-effekten», og viser at det er en sammenheng mellom enkelte kjemiske reaksjoner og planeters matematiske vinkelavstander i forhold til hverandre.

Flere forskere har siden gjentatt disse eksperimentene med ulike metaller og bekreftet resultatene. Her finnes også de vanlige innvendingene for å diskreditere ubehagelige forskningsresultater med konsekvenser for etablerte forestillinger.

Astrologiske erfaringer
Ut over disse eksemplene på empirisk forskning på sammenhenger mellom planeter og fysiske fenomener er det i den astrologiske praksis at den største forekomsten av slike sammenhenger viser seg. I møte med klienter som oppsøker en astrolog for rådgivning finnes det største erfaringsmaterialet. Dette er anekdotisk og enkeltstående beretninger, det laveste stadiet av dokumentasjon, men nødvendigvis ikke verdiløst av den grunn. Ikke alt kan telles, måles eller veies. Livets mangfoldighet er ofte mer nyansert. Kvantifiserbare metoder er flott, men hva astrologi angår er kvalitative metoder overfor det indre liv til enkeltmennesker mer relevant. Her er noen eksempler fra min egen praksis gjennom 20 år som praktiserende astrolog.

Den psykologiske dynamikken mellom barn og foreldre setter dype spor i psyken, og kan ofte beskrives med forholdsvis stor treffsikkerhet på grunnlag av fødselshoroskopet. Eller som en klient sa: «Det som en psykolog brukte et halvt år på å finne ut, ble sagt i de første fem minuttene.» Eller en annen. «Etter tre måneder sa psykologen at nå burde vi se nærmere på mitt forhold til min far, – hvilken var det første astrologen sa innenfor de føste 30 sekundene.» Dette skyldes ikke synske eller spesielle intuitive evner, men kunnskaper om å lese horoskopet, – et kart over planetene i solsystemet på et bestemt tidspunkt og sted.

Det er mulig å si noe om miljøet i barndomshjemmet og spesielt hvordan klienten som barn opplevde hver av foreldrene og forholdet mellom dem. Dersom en av foreldrene var syk, i en krise omkring fødselen, ofte fraværende, deprimert eller misbrukte alkohol vil det ofte være synlig i bestemte planetaspekter. Det er mange faktorer i dette bildet og det aldri så mekanisk at det samme planetariske mønsteret gir likt utslag for alle. Det er nyanser og variasjoner. Det er også tilfeller hvor et tydelig mønster likevel ikke kan ha noen effekt.

Temaer knyttet til makt og avmakt hvor en av foreldrene kan være alt fra dominerende til hustyrann er et annet aspekt som forårsaker bestemte psykologiske forsvarsmønstre og som en astrologisk konsultasjon vil kunne oppdage, bevisstgjøre og beskrive hvordan det fortsatt som voksen vil påvirke den enkeltes liv. Å bli avvist, få manglende aksept og oppleve den ene av foreldrene som streng, dømmende og kritiserende er også et kjent mønster. Foreldre kan også være inspirerende, kjærlighetsfulle og vise seg fra sine beste sider. Det etterlater ikke det samme behovet for å søke hjelp og veiledning, og konsultasjonen konsentrerer seg mest om hvor skoen trykker, selv om talenter, ressurser, verdier og livsmål også er viktig å tydeliggjøre.

To eksempler
Horoskopet beveger seg også i tid. Det vil si at det er mulig å tidfeste hendelser i livet, både i fortid og framtid. En spesiell konstellasjon i horoskopet fikk meg til å spørre klienten: «Da du var 15 år skjedde det et markant skifte i livet ditt hvor du gikk fra å være innadvendt til mer utadvendt. I din relasjon til andre fant du en ny måte å uttrykke deg på og det ga deg etterhvert en fornyet identitet og oppfatning av deg selv. Er det noe du kan kjenne deg igjen i?»

Klienten fortalte at gjennom hele barndommen hadde han vært for seg selv, uten venner, ble mobbet på skolen og isolerte seg. I den alderen skjedde en uforklarlig forandring. Han ble plutselig inkludert i vennegjengen, fikk fornyet tro på seg selv og ble i løpet av kort tid langt mer utadvendt enn før og det hadde holdt seg like siden.

Senere kom en kvinne med samme konstellasjon og fikk det samme spørsmålet. For henne var vendepunktet i 12 års alderen. Først svarte hun at dette kunne hun ikke kjenne seg igjen i. Men etter press kom det for en dag at hun var født med en ryggskade. Hele barndommen hadde hun gått med et jernkorsett med en stor begrensning på lek og bevegelighet. Da hun ble 12 år ble korsettet fjernet og ryggen var frisk. Hun kunne bade, danse, leke og fikk et helt nytt liv! (2)

Hvordan virker astrologi?
Dette er enkeltstående tilfeller. Med tilstrekkelig mange av dem blir det et erfaringsmateriale mange astrologer sitter inne med. Praksisen er levende fordi det oppleves kontinuerlig at kartet stemmer med terrenget. Ikke alltid, men ofte.

Hvordan astrologi virker er det ingen som riktig vet. Det er en ukjent faktor de fleste astrologer må leve med. Selv innen legevitenskapen brukes medisiner det kun kjennes virkningen av og ikke årsaken.

I forsøkene på å forklare sammenhenger mellom solsystemet og fenomener på jorden finnes ulike tilnærminger. Fysisk ved at planetene antas å ha en energimessig påvirkning, uten at dette er målt eller dokumentert. En annen forklaring antar at det finnes en form for korresponderende speiling mellom makro- og mikrokosmos reflektert gjennom de astrologiske symbolene ut fra prinsippet, «som der oppe, så her nede». En tredje forklaring er at vi lever i en besjelet verden med en iboende intelligens. Astrologi er et språk som kommunikerer med universets sjel. (3)

Fra vitenskapens språk er disse forklaringene selvsagt lite å slå i bordet med, og snarere argumenter for å avvise astrologi som spekulativt og overtroisk eller esoterisk, okkult og mystisk.

Verden er en illusjon

Astrologi og vitenskap tilhører imidlertid to forskjellige virkelighetsoppfatninger. Vitenskapen har et materialistisk grunnsyn og en overbevisning om at vi lever i en fysisk virkelig verden. Dette til tross for at dagens fysikk konstaterer at fast stoff er en illusjon. Verdens byggeklosser av molekyler og atomer oppløses i pre-atomære partikler, energi, tomrom og til slutt ingenting, eller hva enkelte fysikere kaller ubegrenset potensialitet. Eller med Arthur Eddington; «something unknown, is doing we don’t know what.»

En annen forståelse er at verden ikke er virkelig. Verden finnes, men det gjør også en drøm om natten, en film på kino eller internett. Ingenting er virkelig i denne verden i betydningen av noe fast, permanent og varig. Fenomenenes verden av opplevelser er en kontant strøm av bevegelse og forandring. En dans mellom motsatte krefter som kun eksisterer så lenge det er energi i bevegelse. Dersom alle datamaskinene som opprettholder internett skrus av finnes det ikke lenger noe internett.

Verden er muligens skapt på en lignende måte og er egentlig en drømmeverden, en sinnstilstand eller bevissthet i fysisk form. Det er en logisk konsekvens av det faktum at verderommet har ingen slutt. For hva er utenfor der igjen? Eksistens er ikke fysisk fordi det har ingen avgrensning. Det har ingen begynnelse eller slutt. Det finnes kun én virkelighet. Det finnes ikke en virkelighet utenfor som denne virkeligheten kan observeres fra. Virkeligheten i seg selv eller eksistens er utenfor tid og rom. Verden er dens effekt innenfor tid og rom, slik bølgene er en effekt av havet. Havet som årsak er uavhengig av bølgene, mens bølgene som en effekt er avhengig av havet. Havet og bølgene er forskjellige, men likevel det samme, – begge består av vann.

Fenomenenes verden er foranderlige og forbigående. Derfor kan øyeblikket ikke fastholdes. Derfor er dagen i går eller livet ditt fram til nå borte for alltid. Hadde det vært virkelig ville det kunne bli hentet fram igjen. Verden er som et musikkstykke som kun kan oppleves og eksisterer så lenge musikken spiller. Instrumentet som er musikkens årsak er varig, men musikken varierer.

Alt står skrevet i stjernene
For å holde oss til musikalske metaforer er planetenes bevegelser som et kosmisk symfoniorkester og skaper livets dans. Astrologi går til årsakene bak livets fenomener og har derfor i mange sivilisasjoner, inklusiv vår egen, vært den opprinnelige vitenskapen.

Verden kan sammenlignes med bildene på en TV- eller dataskjerm, alt skapt av matematiske kombinasjoner av digitale signaler i et komplekst elektronisk dataspråk. Kanskje er verden en lignende virtuell virkelighet hvor nettopp de matematiske kombinasjonene av elektromagnetiske impulser fra stjerner og planeter skaper opplevelsene på livets scene. Livet er grunnleggende matematisk, – astrologi er livets algebra.

Til sammenligning med TV eller data er «grafikken» og «oppløsningen» i vår verden så god at de fleste tror verden er virkelig. De forstår ikke at vi lever i en drømmeverden, – livets matrix som et dataspill hvor stjernehimmelen generer den virtuelle virkeligheten vi tar inn gjennom de fem sansene og i sinnets tankeprosesser av følelser, intellekt og ego.

Alt står skrevet i stjernene, sies det. Teoretisk skulle astrologi følgelig kunne forklare alt. Den astrologiske kunnskapen skraper imidlertid kun overflaten. Selv et livslangt studie når sjeldent lenger enn til strandkanten skuende ut over et åpent hav av det ukjente og uforklarlige.

Denne idealistiske virkelighetsoppfatningen er ikke astrologi alene om, men finnes i de fleste skapelsesmyter, mytologier og religioner verden over. Godt illustrert i Platons berømte hulelignelse, i indisk filosofi eller i moderne varianter som Matrix filmene. Det materialistiske synet vi serveres i dag som en udiskutabel virkelighet er kun en annen modell og forslag til virkelighetsoppfatning. Går vi det nærmere etter i sømmene er det et trossystem og skiller seg i prinsippet ikke fra andre mytologier og religioner. (4)

Et annet paradigme
Vitenskapsteoretikeren Thomas S. Kuhn introduserte begrepet om paradigmer og vitenskapelige revolusjoner. (5) I følge Kuhn er ikke kunnskap kumulativ og jevnt voksende slik Karl Popper mente, men en sprangvis prosess hvor en virkelighetsoppfatning eller en kunnskapsmodell skiftes ut med en annen. En slik overgang skjer sjeldent uten kamp. Det etablerte motsetter seg forandring og kjemper i mot ny kunnskap som truer dets posisjon.

Kunnskap fra et paradigme er ikke overførbart til et annet, og som regel kun gyldig innenfor sitt eget paradigme. Dem som kategorisk avviser astrologi bør kjenne sin besøkelsestid og forstå meningsløsheten i å kritisere kunnskap tilhørende et annet paradigme. Astrologi må forstås og respekteres på egne premisser og innenfor den kunnskapsmessige referanserammen og virkelighetsoppfatningen den tilhører.

Et nytt paradigme gjør oss nødvendigvis ikke klokere, men det er et annet perspektiv. Studier av astrologi er en invitasjon til å se verden gjennom andre briller og tilegne seg kunnskap ellers ikke tilgjengelig fra et materialistisk syn. Det kan være en berikelse overfor mange av livets hemmeligheter som fortsatt forblir et mysterium. Det bør fylle oss med undring, – uansett paradigme.

Noter:

1. «I midten av forrige århundre oppstod hypotesen om at kolesterol var sykdomsframkallende. Merkelig at noen kunne komme på tanken om at et for kroppen naturlig og livsviktig stoff kunne være sykdomsfremkallende. Men det skjedde dessverre.
Siden da har bedraget levd videre, og står nok sterkere enn noen gang i det medisinske fagmiljøet.

I boken «Det store kolesterolbedraget» gir legen og forskeren Malcolm Kendrick  urovekkende avsløringer om tette økonomiske bånd mellom den farmasøytiske industrien og legevitenskapen. Kolesterolsenkende medisiner er i følge Kendrick «i beste fall virkningsløse, i verste fall skadelige og i noen tilfeller dødelige.»

Tor Ole Kjellevand, lege ved Ullevål og Rikshospitalet i Oslo.

2. For den astrologiske interesserte var denne konstellasjonen knyttet til Merkur retrograd i begge fødselshoroskopene. Det er vesentlig at begge hadde Ascendanten i et av de to Merkur-styrte tegnene, Tvillingene eller Jomfruen. Når Merkur gikk direkte i direksjon, altså antall dager etter fødselen, tilsvarer det antall år. På det tidspunktet var det å forvente et markert skift i det personlige uttrykket og relasjon til omgivelsene av å være innadvendt til å bli utadvendt og dannet grunnlaget for å spørre om akkurat det.

3. Robert Hand sier det slik: «Det aller viktigste prinsippet er at Universet oppfører seg som om det er et levende vesen. Det snakker til oss! Som med all kommunikasjon mellom bevisste vesener er språket en avtale eller overenskomst mellom begge parter. Universet snakker til å oss på alle mulige måter, og planetene er en av flere muligheter. Det er en lang rekke språk Universet bruker til å snakke til oss med. Men når jeg sier dette, mener jeg ikke det fysiske universet, men jeg snakker om verdens sjel.»

4. Når vitenskapen går ut over sitt opprinnelig grunnlag og blir en virkelighetsoppfatning er det ikke lenger vitenskap. Moderne forklaringer på verdens opprinnelse, menneskets utvikling og kosmologisk forståelse skiller seg i prinsippet ikke fra andre former for mytologi, religion og trossystemer. Vi har fått et nytt trossystem med like sterke forsvarsverker mot kjetteri og vranglære som det alltid har vært. Kjettere blir ikke lenger brent på bålet eller sendt til nærmeste torturkammer, men blir stigmatisert, latterliggjort, utstøtt eller mister jobben om de utfordrer de oppleste og vedtatte sannhetene.

Ingen av vitenskapens grunnforutsetninger er empirisk bevist. Det er kun spekulasjoner og tro, men fremstår som udiskutable sannheter. Disse er Big Bang, evolusjon, gravitasjon og heliosentrisme. Ingen stiller spørsmål ved disse ustraffet. Vi er like religiøse som vi alltid har vært. Men vi har fått en langt farligere og mer forførende religion fordi den utgir seg ikke for å være en tro, men sannhet.

5. Thomas S. Kuhn, The Structure of Scientific Revolutions.

Artikkel publisert i Medium nr 5 – 2019

 

Streiftog i astronomiens fascinerende verden

Astronomi er den fysiske utforskningen av verdensrommet. Vi har vært gjennom mange vitenskapelig revolusjoner, men få så store som den kopernikanske revolusjonen fra en flat til en rund jord. Det innledet moderne vitenskap og åpnet for utforskning av verdensrommet vi bare har sett begynnelsen av. Vi ser på noen av astronomiens største oppdagelser og framtidens kosmiske muligheter.

Stjernehimmelen før og nå
Stjernehimmelen med milliarder av himmellegemer av stjerner, planeter og galakser har fylt mennesket med undring og oppdagelsestrang siden tidenes morgen. Særlig var syklusen av solen og månen av stor betydning fordi det avgjorde dag og natt, årstidene og er det opprinnelige grunnlaget for all beregning av tid. Solsystemet er verdens urverk. Nå har atomur og elektroniske klokker tatt over, men fortsatt er stjernehimmelen referansen for vår oppfatning og definering av tid. Planetene beveger seg i nøyaktige baner gjennom tusenvis av år og fortsetter minst like lenge inn i framtiden.

Bortsett fra vår moderne tidsalder som kun er et blaff i historien har folk flest stått opp med solen og gått til sengs når det ble mørkt. Det ble fulgt nøye med på månesyklusen fordi det var livsfarlig å gå gjennom skogen i nymånens nattemørke. Feiring og fester ble lagt til fullmånen for dempet belysning langt inn i de små nattetimer. Eller den beste tiden for nyforelskedes stevnemøter på skjulte steder.

Observasjonene av stjernehimmelen var viktig for jordbruket, når det skulle sås, plantes og høstes. Når sauene skulle klippes, øllet brygges, garnet settes og låven males for at malingen skulle feste seg best mulig. Men observasjonene var langt mer omfattende og la grunnlaget for astronomien, læren om stjernene. Mye tyder på at dette var den opprinnelige vitenskapen og matematikk og fysikk var resultatet av utregninger og detaljert kartlegging av stjernehimmelens kontinuerlige forandringer.

Astronomi og astrologi
Den gang var astronomi og astrologi som siamesiske tvillinger. Stjerner og planeter ble ut over det rent fysiske også tillagt en dypere symbolsk mening og ble brukt til å gjøre forutsigelser og spådommer. Ved de fleste hoff hadde konger egne astronomer ansatt for å gi råd i viktige beslutninger, fastsette tider for ekteskap, barnefødsler, farer for sykdom, hungersnød eller når det var best å gå i krig.

De tre vise menn som fant Jesubarnet må ha vært astronomer for stjernen var deres veiviser. Alt står skrevet i stjernene. Det står til og med i Bibelen. «Det står skrevet i stein.» Tafatte bibeloversetter har bare ikke skjønt at steinene det henvises til er stjernene. Også i hver eneste begravelse gjøres det referanse til at vi kommer fra stjernene: «Av jord er du kommet av jord skal du atter gjenoppstå.» Igjen er det en feiltolking. Det er fra støv vi er kommet, men ikke hvilket som helst støv, men stjernestøv. Eller når Jesus sier til Peter: «På denne klippen skal jeg bygge min kirke.» Igjen bibeltolking på ville veier. Klippen det er snakk om kalles på engelsk «this rock» med henvisning til planeten Jupiter. På engelsk blir det mer tydelig: «On Ju-Piter, I will build my church.» Jupiter symboliserer i astrologien kunnskap og visdom, og det er hva Jesus ville bygge sin kirke på.

Tro og overtro
Men slike tolkinger av «himmelspråket» kalles i dag for overtro. Det er et litt merkelig ord, for hva er forskjellen på tro og overtro? Denne brennemerkingen av den ene siamesiske tvillingen som overtro førte til at astronomi og astrologi ble skilt fra hverandre. Kirken fikk tidlig allergiske reaksjoner overfor stjernetyding og spådomskunster, men det var først ved inngangen til opplysningstiden, når vitenskapen for alvor fikk vind i seilene, at adskillelsen ble endelig.

Den ene «tvillingen» i form av astronomi levde videre i beste velgående. Den andre «broren» gikk det verre med. Han ble feiet ut av vitenskapens korridorer og henvist til mørkeloftet sammen med trollmenn, hekser, alkymister og annet pakk. De fikk et merkelig forhold. Astronomene utviklet en stadig større forakt, avstandstakning og latterliggjøring av astrologene og vil sjeldent vedkjenne seg at de en gang var tvillinger og kom til verden sammen. Astrologene på den annen side har fortsatt respekt for astronomene. De verdsetter deres nøyaktige beregninger og detaljerte vitenskapelige beskrivelser av stjernehimmelen og verden vi lever i.

Et nytt verdensbilde
Knapt noen vitenskap har hatt større innflytelse og suksess enn astronomien. Den befestet for alvor sin posisjon da Kopernikus på 1500-tallet brakte til torgs at jorden ikke er flat slik de trodde, men at jorden er rund. Kirken reagerte kraftig fordi det brøt med oppfattelsen av jorden og mennesket som verdens navle og at solsystemet roterer rundt oss. Ved å plassere solen i sentrum for solsystemet ble jorden ikke lenger sentrum, men flyttet stadig lenger ut i verdensrommet og gjorde menneskets betydning tilsvarende mindre.

Kirken ga etterhvert etter og innså at Guds skaperverk er større enn de trodde. Det resulterte i et helt nytt verdensbilde. Det er verdenshistoriens største paradigme-skifte. Dette ser vi i dag på med den største selvfølge, men den gang var det en kamp. Kopernikus kom tett nok på kjetterbålet til å kjenne varmen i nakken og tilbragte i følge historien resten av livet i husarrest.

Siden kom Kepler med en mer nøyaktig beskrivelse av solsystemet, planetenes avstander, størrelser og særlig at jorden og planetene beveger seg i elliptiske baner. Siden har denne kunnskapen økt astronomisk. Vi har i dag en langt mer utvidet oppfattelse og kartlegging av verdensrommet enn både Kopernikus og Kepler i sine villeste fantasier kunne drømt om.

Ikke alle var overbevist
Debatten stilnet imidlertid ikke så lett som dagens historiebøker gjerne vil ha det til. Gjennom hele 1800-tallet var det en opphisset diskusjon i vitenskapelige kretser hvor mange etterlyste mer vitenskapelig dokumentasjon på den heliosentriske modellen. Ikke alle aksepterte det nye verdenbildet og flere seriøse vitenskapsmenn mente fortsatt at jorden er flat, står stille og sol, måne og stjernene beveger seg, nøyaktig slik vi erfarer og opplever verden.

Det ble utført eksperimenter som for eksempel Samuel Rowbothham i det såkalte Bedfordeksperimentet i 1838. Det ble skrevet bøker, publisert artikler og arrangert debatter. Michelson-Morley eksperimentet i 1887 var av særlig stor betydning. Det skulle bevise jordrotasjonen, men lykkes ikke å påvise at jorden beveger seg. Det sendte vitenskapen i en krise og problemet ble først løst med Einsteins relativitetsteori. Da alt er relativt og tid og rom er bøyelige fenomener kunne det forklare hvorfor apparaturet i Michelson-Morley eksperimentet oppførte seg som det gjorde. Så kom verdenskrigene og verden fikk viktigere ting å tenke på.

Den endelige spikeren i kisten og som feide all tvil av banen var unektelig bildene av jorden sett fra verdensrommet. Da Hitlers fremste rakettforsker Wernher von Braun sammen en rekke tyske vitenskapsmenn emigrerte til USA etter 2. verdenskrig og grunnla NASA ble det innledningen på moderne romfart. I og med at dette var gamle nazister var det av rent høflighetshensyn at de kalte dette flaggskipet for moderne vitenskap for NASA.

Solen og månen
Før den kopernikanske revolusjonen trodde de at solen og månen hadde samme størrelse. De var ikke klar over at solen er 400 ganger større en månen, men på grunn av avstanden til solen ser de likevel like store ut på himmelen.

Denne avstanden til solen har gjennom historien variert en del. Kopernikus beregnet distansen til 5 millioner km. Den danske astronomen Tycho Brahes kalkulasjoner var på 20 millioner km. Fysikken og astronomiens stormester Isaac Newton gjorde to beregninger. Den ene på 45 millioner km og den andre på 85 millioner km. Takket være mer nøyaktige måleinstrumenter og særlig transportable stjernekikkerter eller romsonder er det offisielle tallet fra NASA i dag 149 millioner km. I Astronomien er de vant med romslige tall. En forskjell på 144 millioner km som i dette tilfellet, er visst fortsatt innenfor grensene av hva som oppfattes som nøyaktig vitenskap.

Årstidene
Det var lett å forklare at natt og dag ikke skyldes solens bevegelse slik det ser ut på himmelen, men at det skjer fordi jorden roterer på sin egen akse. Å forklare årstidene ble verre. Det ble oppdaget at jordaksen har en helning på 23,4 grader. Det gjør at solstrålene på denne måten treffer jorden i ulik vinkel slik at solstrålene fordeler seg over et større areal. Det forårsaker dermed årstidene og de store temperaturforskjellene på jorden. Med tropevarme ved ekvator og is og ekstreme kuldegrader ved polene.

For å gjenskape dette i et eksperiment tilsvarer det å plassere en lyskilde på størrelse med en vannmelon 30 cm i diameter. Dersom dette er en forminsket utgave av solen er jorden da på størrelse med en knappenålshode med 2 mm i diameter og avstanden mellom dem er 12, 5 m. Ved å sørge for den rette helningen på jordaksen vil en dermed få fram sterk varme ved det som tilsvarer og ekvator ved midten og ekstrem kulde på toppen av knappenålshodet, alt avhengig av hvilken årstid en vil prøve å etterligne.

Jordens tre rotasjoner
Det astronomene forteller oss i dag er at jorden er en sfærisk planet. Den er del av solsystemets nå åtte planeter, etter at Pluto i 2006 mistet status og ble utstøtt fra den planetariske familien og blir nå kalt en dverg. I følge Forskning.no veier jorden 6 000 000 000 000 000 000 000 000 kg. Den er 149 597 887 km i omkrets og beveger seg rundt sin egen akse en gang i løpet av 24 timer. Det gir en overflatehastighet på 1500 km/t litt avhengig av hvor en befinner seg på jorden.

Jorden beveger seg videre i en elliptisk bane rundt solen i løpet av et år i en hastighet på 10 600 km/t. På en skøytebane er det forskjell i hastigheten på langsidene og kortsidene. Slik også med jorden med hastighetsforskjeller på et par tusen km/t og en betydelig akselerasjon på langsidene, men på grunn av de enorme størrelsene merker vi ikke noe til dette.

Jorden foretar også en tredje rotasjon av selve polaksen kalt presesjonsbevegelsen. Det kan sammenlignes med slik en snurretopp lager en sirkel i tillegg til sin egen spinn. Dette er en langsom rotasjon på 24 000 år og forårsaker det som i astrologien omtales som de 12 tidsaldrene, med hver 2000 års varighet. Denne syklusen har vært kjent i uminnelige tider, og moderne astronomi har nå heldigvis funnet en måte å forklare dette fenomenet på.

Melkeveien og andre galakser
Hva gjelder rotasjoner og hastigheter er dette bare begynnelsen. Fordi også å hele solsystemet går i bane rundt Melkeveigalaksen i en hastighet av 800 000 km/t. For å gi et perspektiv på hvor stor vår hjemlige galakse er, så tar en slik runde 240 millioner år, sist de målte. Hva gjelder galakser er ikke vår den eneste, men astronomene har i dag beregnet at det antakeligvis finnes milliarder av dem. Andromeda er vår nærmeste nabogalakse. Den er 2 537 000 lysår fra jorden. Et lysår er til orientering den avstanden en bevegelse i lysets hastighet vil tilbakelegge i løpet av et år. Melkeveigalaksen er også i bevegelse gjennom rommet og da i en hastighet over 1 million km/t.

På tross av at solsystemet beveger seg gjennom verdensrommet med denne hastigheten har stjernehimmelen bestående av fiksstjernene, Karlsvognen, Polaris og konstellasjonene av stjernebildene vært uforandret i de siste 2000 år. Det har ikke vært mulig å måle noen form for parallakse eller forskyvning av disse posisjonene. Det sier mye om hvor svimlende store avstander det er til selv de nærmeste stjernene. Og kanskje mest av alt, hvor små vi bør føle oss i forhold til disse astronomiske avstandene, hastighetene og dimensjonene.

Gravitasjon
Å forklare vanlige folk på 1500-tallet at jorden ikke er flat, men rund bød på utfordringer. Det beste eksempelet var at skip forsvinner i horisonten når de kommer langt nok til havs. Dessuten hadde den egyptiske bibliotekaren, matematikeren og astronomen Erathostenes allerede 100 år før vår tidsregning målt vinkelen på solstrålene på to forskjellige geografiske steder på samme tid på dagen. Ved å måle avstanden mellom de to punktene beregnet han både jordens størrelse og avstanden til solen med samme resultater som astronomene i dag.

Hvorfor dem som befant seg sør før ekvator ikke falt av jorden, og hvordan de kolossale vannmassene i havet holdes på plass på en roterende kule trengte en forklaring. I hvert fall overfor barn og enkle folk med liten utdannelse og begrenset forståelse. Her kom Newton reddende til unnsetning etter at han fikk et eple i hodet under et tre og oppdaget gravitasjon. Gravitasjon er at et stort objekt har en  tiltrekning på et mindre objekt. Det er hva vi kaller tyngdekraft og gjør at vi holder oss på jorden og ikke tar av ut i verdensrommet. Dette ble til loven om gravitasjon og ble i 1687 formulert i denne matematiske formelen:

Denne forklaringer er etter Einstein blitt noe modifisert, men prinsippet er det samme.

Gravitasjon har videre den egenskapen at når et objekt kommer tilstrekkelig langt vekk begynner det mindre objektet å gå i bane rundt det store. Det er grunnen til at ikke alle planetene blir trukket inn mot solen, men forblir i sine nøyaktige baner uforstyrret i tusener av år.

Det gjør det også mulig å skyte opp satellitter som i en høyde på 36 000 km ikke lenger blir tiltrukket av jordens tyngdekraft, men fortsetter i nøye planlagte baner i en hastighet på omtrent 11 0000 km/t. Det finnes i dag nærmere 10.000 satellitter, men bare 600 av dem er i bruk. Mange av de gamle satellittene har eksplodert i tusenvis av biter på grunn av oppløsning og kollisjoner. Trolig finnes det over 150.000 småbiter i rommet større enn en centimeter. Det etterlater et betydelig søppel-problem vitenskapen ikke riktig har noen løsning på.

Utenom satellitter kommer også den Internasjonale romstasjonen ISS. Den ble påbegynt og skutt opp i 1998, kom i bruk og ble bemannet i 2000 og er fortsatt ikke ferdig utbygd. Den veier et halvt tonn, kretser i en banehøyde på 350 km, beveger seg i 27 600 km/t, går jorden rundt på 90 minutter og 16 ganger i løpet av et døgn. Dette romfarts-eventyret har til nå kostet amerikanske skattebetalere 150 milliarder dollar. Her i en hastighet ti ganger raskere enn en pistolkule, møtes astronauter fra USA, Sovjet, England, Danmark og en rekke nasjoner og utveksler overjordiske diplomatiske forbindelser i største vektløse gemyttlighet og med jevnlige overføringer til jorden direkte fra verdensrommet. Skolebarn kan stille spørsmål til astronautene og får levende rapporter om hvordan livet er i verdensrommet for tiden.

En spennende framtid
Astronomien er kommet ufattelig langt siden den skilte lag med astrologien for over 500 år siden. Med den eksplosive veksten av moderne romfart har vi bare sett begynnelsen på en kosmisk reise inn i verdensrommet tidligere kun forbehold science-fiction litteratur. Denne begrensningen er nå for lengst overskredet i det vitenskapen gjør stadig nye gjennombrudd i den virkeligheten vi presenteres for. Vi lever i spennende tider, og det skal bli utrolig fascinerende å følge med på de neste avsløringene av verdensrommet, romforskning og astronomiens nye oppdagelser hvor kun fantasien setter grenser.

Tidligere publisert i Medium nr 2 -2020

 

 

Hvem skal styre oss i framtiden?

Det stormer rundt oss. Økonomien knaker i sine grunnvoller. Frykten sniker seg rundt hushjørnene, 1-meters regelen isolerer oss, demokratiske friheter er satt på vent og samfunnet går gjennom store endringer. Kapteinen på skuten i henholdsvis USA og Norge er Donald Trump og Erna Solberg. Blir seilasen kraftig nok vil mange foretrekke sterkt lederskap. Våre friheter vil villig byttes ut med håp, arbeidsplasser, helse og trygghet. Norges suverenitet kan gå samme vei, i bytte med en taburett i en verdensregjering. Slik har demokratier avgått ved døden før. Vil det skje igjen, – også i Norge?

Valgår i USA
3. november går den valgdeltakende delen av det amerikanske folk til de elektroniske urnene for å gi Donald Trump fornyet tillitt eller mistillit. Foreløpig ser få kandidater ut til å kunne utfordre ham, dess mindre Hillary Clinton utsetter pensjonisttilværelsen, finjusterer medisineringen og kaster seg inn på oppløpssiden i kappløpet om plassen i førersetet på verdens, enn så lenge, ledende supermakt. Trump har klart seg gjennom den første presidentperioden uten de alt for store ripene i lakken. Han har ikke startet noen kriger. Han har unnlatt løfter om å stanse tortur, slik hans forgjenger ikke maktet å innfri. Verden har måtte venne seg til enda en ny cowboy i presidentstolen. Kravene til folkeskikk og anstendighet i det politiske toppsjiktet er blitt vesentlig senket med en bajas i verdens viktigste yrke. Mange kjenner på avmaktsfølelsen når verdens supermakt ledes av en president så fjernt fra den politiske kulturen, dannelsen og idealene Amerika en gang var grunnlagt på. Etter Vietnam, Irak, Afghanistan og endeløse kriger og statskupp verden over har drømmen om Amerika falmet. Mange hyller likevel Trump i fravær av alternativer, men ikke de samme som en gang elsket Amerika.

Ropet etter den sterke mann
Det politiske klimaet fram mot valget kan by på kraftige høststormer etter måneder med Corona-frykt, ‘lock-down’, ‘social distancing’, munnbind, økonomisk sammenbrudd, massearbeidsledighet, økende misnøye og protester blant store deler av det amerikanske folk. Bortsett fra at presidenter i USA ikke blir valgt, men utvalgt, er sannsynligheten stor for at verden må leve med sirkus Trump i fire år til. De fleste presidenter i USA blir gjenvalgt dess mindre de blir skutt. Trumps kandidatur ligger godt an i løypen.

Krisetilstandene sender et kraftig ekko fra 1930-årenes Europa. Ropet etter den sterke mann vil vende tilbake. Folk vil samle seg om den første og beste farsfigur som kan levere det minste halmstrå av håp i bytte mot demokratiske friheter. Det har skjedd i historien igjen og igjen. Vil det også skje med Trump?

Da Hitlers nazistiske håndlangere satte fyr på Riksdagen i Berlin i 1933 og la skylden på kommunistiske terrorister fikk Tyskland nye terrorlover. Det juridiske og konstitusjonelle grunnlaget ble lagt til rette for at Hitler kort tid etter kunne innsette seg selv som diktator. Det samme har skjedd i USA. Etter terrorangrepene på Tvillingtårnene 11.september 2001, også omtalt som det amerikanske nødnummeret 911, fikk USA lignende terrorlovgivning, The Patriotic Act. Den sittende presidenten har nå fullmakter til å bli enerådende etter sitt eget forgodtbefinnende, uten å spørre verken Senatet eller Kongressen. Er det kun et tidsspørsmål til Trump bruker dette trumfkortet og skifter yrkestittel fra president til diktator? Hvor USA samtidig skifter konstitusjon fra skinndemokrati til politistat og åpent diktatur? Vil EU og mange andre land gjøre det samme?

Den skjulte makten
Historiebøkene vil gjerne ha oss til å tro av verdensbegivenhetene er tilfeldige og styres av enkeltpersoner. Uten Adolf Hitler, hadde det ikke blitt noen 2. verdenskrig. Hadde det ikke vært for Lee Harvey Oswald ville John F. Kennedy kunne nyte sitt otium på et gamlehjem på Floridas solkyst. Fortsatt med vakre Jaqueline ved sin side, og hun hadde sluppet å gifte seg med den ekle greske milliardæren Onassis, – et ekteskap ingen riktig forstod.

Slik fungerer ikke historien. Det er en sterk undervurdering av den skjulte makten som tekker i trådene på den politiske scenen, fremskaffer aktørene, legger forholdene til rette og plasserer dem der. Eller slik Franklin D. Roosevelt uttrykte det: «I politikk skjer ingenting tilfeldig. Hvis det gjør kan du vedde på at det var planlagt slik.»

Den skjulte makten er usynlig, uangripelig og vanskelig å forstå nettopp fordi den er skjult, hemmelig og forbeholdt de innvidde og innsiderne i systemet. Godt organisert i en pyramidestruktur hvor alle følger ordre etter prinsippet, ‘need to know’, slik at kun den øverste eliten har full oversikt og kontrollerer systemet. Selvsagt er dette en grov forenkling, men i prinsippet er verden en gigantisk maurtue hvor alle har sin plass, og ingenting overlatt til tilfeldighetene. Kun effektene er synlige av en makt bak kulissene som kontroller alle nivåer av samfunnet: Religion, vitenskap, utdannelse, økonomi, politikk, militærvesen, politi, rettsapparat, massemedia, kultur, filmindustrien, musikkbransjen og selvsagt internett gjennom giganter som Facebook, Youtube og Google.

En ny verdensorden
På en slik bakgrunn må vi forstå endringene som skjer i verden i dag. Det er for nærsynt å studere enkeltpersoner og enkeltbegivenheter. De må ses på bakgrunn av det sentrale politiske temaet i de neste 10 årene; innføringen av en ny verdensorden, New World Order. Dette har politiske ledere verden over snakket om i de siste 30 årene. Dette er hva norske politikere bærer en FN-pinn på jakkekraven for å signalisere sin tilslutning til. Det er prosessen av voksende globalisering mot en stadig mer sentralstyrt verden. Men først må økonomien knuses, samfunnet slik vi kjenner det opphøre, alle demokratiske friheter fjernes og en stor del av verdens befolking reduseres, før er ny verdensregjering blir en realitet. Kina blir antakeligvis verdens fremtidige supermakt etter modell av Aldous Huxley og George Orwells framtidsvisjoner, slik Kina mer eller mindre har implementert det allerede i dag.

Virkemidlene for å oppnå dette er satt i aksjon. Nedstegning av verden som følge av Corona har fjernet de fleste demokratiske rettigheter og vil ha katastrofale økonomiske konsekvenser. Det nytter lite å påpeke at dødstallene for vanlig sesonginfluensa er de tredobbelte av Corona. Likevel innfører styresmaktene verden over ekstremt drastiske tiltak. Det er bare begynnelsen på omfattende samfunnsendringer i årene som kommer. Donald Trump vil fortsatt stå på broen som kaptein på vår tids Titanic en god stund framover.

En Krepse-nasjon
Fra et astrologisk synspunkt styrker det Trumps kandidatur at hans personlige planetenergier er på bølgelengde med USAs horoskop. Med 4.juli som nasjonaldag er USA en Krepse-nasjon. Hjemmefølelsen står såpass sterkt at de færreste amerikanere bryr seg om å lære et annet språk enn sitt eget. TV, Coca Cola, hamburgere og junk-food gjorde tidlig den amerikanske befolkning til stuegriser og med like tidlig verdensrekord i fedme. Få nasjoner har flere TV-seere per kvadratkilometer enn dem. Ingen kriger kan være for langt unna for å true nasjonens sikkerhet. Utenom Nord Korea er ingen land mer pansret og beskyttet enn USA. Med Trumps ambisjoner om å overgå Den kinesiske muren er veggen mot Mexico fortsatt under bygging. Landets utstrakte krepseklør i form av verdens største krigsmaskin holder kontinuerlig terrorister, gorillastater, bananrepublikker og fiender på behørig avstand, uansett hvor de måtte befinne seg i verden. Heller ikke innad på hjemlige fronter tar ordensmakten med silkehansker på urokråker. Amerikanske fengsler har over 2 millioner fanger. 20 prosent av alle fanger i verden sitter bak lås og slå i et amerikansk fengsel.

Trump og astrologien

Trump har tre planeter i Krepsen, Merkur, Saturn og Venus. De legger seg på samlingen av Venus, Jupiter, Solen og Merkur i samme tegn i USAs horoskop. Det tyder på at han oppfattes som en mann av folket og gir stemme til nasjonens sjel. Siden Elvis har få bidratt til å personifisere den stereotype oppfatningen av amerikanere mer enn Donald Trump. Alt er stort og ‘larger than life’ i USA. Eller som en venn uttrykte det. «Det som er bra i USA, er sykt bra. Det som er dårlig i USA, er sykt dårlig.» Utvilsomt er USA et land av ekstreme kontraster og ytterligheter, karakteristisk for en slik konsentrasjon av planetenergier både i personlige horoskoper og for nasjoner.

Trumps Sol og Uranus på USAs Mars i Tvillingene er ikke et godt tegn på en nasjon som har spesialisert seg på krig. Han er ikke den rette til å ha atomkofferten ved siden av sengen. Tvillingene er impulsive, mentalt hyperaktive, skiftende, ustabile og rastløse. Med opprørsplaneten Uranus like i nærheten kan denne effekten ganges med ti. Tvillingene har en dobbelthet også et Janusansikt. For det meste er de sosiale, hyggelige og omgjengelige, men brått kan humøret skifte og de blir avvisende, irrasjonelle, kyniske, kalkulerende og brutalt hensynsløse. Det er noe kaldt over Tvillingene og speiler noe av Merkurs opportunistiske, uansvarlige, barnslige og luftige natur. Utvilsomt har Trump en mørkere side på lager og har liten medfølelse når det må knuses egg for å lage omelett.

Stormannsgalskapens vekst og fall
29° Løven er et gradtall verdt å holde øye med hos maktpersoner fordi det sammenfaller med fiksstjernen Regulus. Når en planet i horoskopet innenfor en grads nøyaktighet treffer dette punktet i Zodiaken gir det ofte karakteristiske uttrykk knyttet til den aktuelle planeten. I følge tradisjonelle tolkninger fører det til, «mot, nobelhet, ambisjoner, maktutøvelse, misbruk, despoti og stormannsgalskap. Et aristokratisk og kongelig sus kan følge med i dragsuget med høy sigarføring og majestetisk stil. Men suksess har en betingelse av å overkomme fristelsen til å ta hevn. Den som feiler vil møte sitt nemesis med ydmykelse, tap av status, posisjon, bli dratt gjennom gatene og kastet for ulvene.»

Trumps Mars er under innflytelse av Regulus med en mulig nedtur i vente slik det ofte går med diktatorer når de blir styrtet.

Bill Gates er også verdt å nevne i denne sammenhengen med sin Pluto-Jupiter konjunksjon sammenfallende med Regulus. Hans rolle som verdens datakonge og nå selvutnevnt vaksinegeneral kan komme til å dele en lignende skjebne.

Hva med Erna?
Uten alt for store personlige sammenligninger, har Erna Solberg en lignende rolle som Trump i kraft av å være landets statsleder. Stortingvalget er først i 2021 og mye kan skje innen den tid. Under Corona-krisen er hun i manges øyne, nærmest en nasjonens Winston Churchill og i ferd med å heve sin status til den nye Landsmoderen. En rolle hun i så tilfellet overtar etter Gro Harlem Brundtland fra hennes tre regjeringsperioder fra 1981-1996. Sjansene for at statsministeren også etter 2021 fortsatt heter Erna er store. Også på bakgrunn av astrologien, med flere sammenfallende trekk med hennes amerikanske kollega.

Horoskopet
Fiskenes tegn er ikke hva en mest forbinder med statsledere og slagkraftige politikere, men med forgjengere som Jens Stoltenberg og Mikhail Gorbatsjov er det utvilsomt håp også for Erna. Horoskopet hennes er enkelt, men med få konsentrerte og sterke konstellasjoner som gir stor gjennomslagskraft. Særlig opposisjonen mellom Solen og Pluto er en storslegge og karakteristisk for en person som søker makt, vet å bruke den og ofrer gjerne eget velvære til fordel for å ha rett og nå sine mål.

Fiskenes emosjonelle innflytelse er indirekte og gjør at hun som sin forgjenger Jens, ofte holder seg i bakgrunnen og trør først til når det er nødvendig. Hun styrer med en rolig autoritet og slik Gorbatsjov fikk Sovjetstaten til å gå i oppløsning, klarer kanskje Erna noe lignende med Grunnloven. Hun gjorde allerede et forsøk på statskupp under Corona-krisen ved å foreslå at regjeringen måtte få diktatoriske fullmakter til å kunne sette Stortinget til side. Det lykkes ikke i første omgang, men kanskje i neste?

Erna og Norges horoskop
I Norges horoskop vibrerer hennes energier i Fiskene i takt med nasjonens Neptun, med en mulig bedøvende effekt til følge. Hun kan bli betraktet som en reddende engel, få gudinnestatus og en aura av blendende makt. Antakelig vil hun få hele befolkingen vaksinert enten de vil eller ei. Likevel kommer det nok ikke til redde store deler av befolkningen. Corona-viruset kan mutere til en mer aggressiv og uovervinnelig variant og myndigheter, helsevesen og begravelsesbyråer blir maktesløse i det dødstallene stiger i uoverskuelige antall. 5 G vil også bli lagt ut over landet under hennes styre med ytterligere subtil påvirkning på folkehelsen med mulige mystiske sykdommer og symptomer til følge. Neptun har en tendens til å tilsløre. Myndighetene ville ikke bare kreve munnbind, men også bind for øynene i det voksende sensur tar strupetak på ytringsfriheten. Den avgår en stille død i det statskontrollen og overvåkingssamfunnet spinner sitt edderkoppnett ut over bygder, byer og alle de tusen hjem.

Månen i Krepsen er en litt for hjemmekjær plassering for en statsminister, men alliert med Mars sender det henne på krigsstien klar for å følge ordre i det den nye verdensorden sakte men sikkert marsjerer fram og Norge går på billigsalg til den internasjonale storkapitalen bit for bit. Videre er hennes Sol og Merkur på landets Saturn. Det utfordrer henne til å ta ansvar for nasjonen og på bølgelengde med måten makt håndteres på her i formyndermenneskenes hjemland. Nordmenn trenger ingen vakthunder til å passe på dem, de passer på hverandre.

Norges første diktator?
Jupiter-Saturn konjunksjon var gjennom historien karakteristisk for konger. I Steinbukken er dette en sterk plassering og bidrar til at hun kan håndtere makt. Med Jupiter med på laget kan både visjoner, toleranse og de kompromissvillige egenskapene et liv i politikken krever følge med på kjøpet. Hun har nettopp vært gjennom sin andre Saturn return, hvor Saturn vender tilbake for annen gang til der den var da hun ble født. Et viktig vendepunkt. For henne sammenfalt det med Corona-krisen og ble en innvielse i lederskap i en kritisk tid.

Dersom Corona-krisen går inn i sin andre fase og tilstandene forverrer seg, skal en ikke se bort fra at Erna Solberg vil innføre enevelde, gjøre som hun tidligere har bedt om å sette Stortinget til side, og si som mange kvinner, – dette er så alvorlig at her må jeg bestemme. I så tilfellet vil Erna Solberg få mer til felles med Donald Trump enn mange vil kunne styre sin begeistring for, og bli Norges første diktator.

Erna Solberg 24.februar 1961, kl. 19.50, Bergen
Fødselstidspunkt usikkert. Det kom til forfatteren i en drøm hvor han møtte Erna Solberg og spurte henne. Hvis hun er født tidligere på dagen vil hun ha Månen i Tvillingene.

NB. I følge en kilde som skal ha kontaktet datteren er Ernas Solbergs fødselstidspunkt kl. 17. Det gir henne Løve-Ascendant. Det er spesielt interessant fordi den er på 29 grader Løven sammenfallende med fikstjernen Regelus omtalt for både Donald Trump og Bill Gates. Det er en signatur ofte er til stede i horoksoper til personer som søker makt og har stor makt og hvor Erna Solberg altså også tar del.

 

Norge, 7. juni 1905 kl. 11, Oslo.

Donald Trump 14.juni 1946, kl. 10.54, New York, USA

USA, 4. juli 1776, kl. 17.10, Philadelphia, USA.

PS. Artikkel tidligere publisert i Medium nr 4 – 2020.

 

Mara Sola – En indre reise gjennom Holotropisk pust

En reise i det indre begynner ofte der den starter, – fordi den vi leter etter er egentlig oss selv. Mara måtte reise verden rundt før hun fant skattekartet til sitt indre gjennom Holotropisk pust.

Ledet av en indre stemme
Livet så ut til å gå rett vei for Mara. Hun vokste opp på en liten gård i nærheten av Alicante i solrike Spania. Dyrene var hennes nærmeste venner, hun nektet fra tidlig alder å spise dem, hun elsket naturen og sitt bekymringsfrie liv. Hun var ung, fotograf, populær, festet og ga full gass i livet. Det gjorde hun også i bilen hun kjørte uten sikkerhetssele. En stemme hvisket henne i øret, – ta på sikkerhetsselen. Hun fulgte oppfordringen. Sekunder etter smalt det…

I det øyeblikket og etter trafikkulykken skiftet livet kurs. Whiplash med varige smerter har fulgt henne like siden. Det sendte henne på leting. Hun visste hun måtte ha en forandring i livet. Hun brøt opp, fulgte sin indre stemme, den samme som hadde advart henne i bilen. Hun reiste til Irland og gjorde hva hun elsket mest, å tegne og male, og gjennomførte en fireårig utdannelse til billedkunstner.

Camino de Santiago
Fortsatt hadde hun ikke funnet sin vei. For å få styr på kaotiske tanker, følelser og indre lengsel etter mening fulgte hun en vei tusener har gått før henne: Camino de Santiago. Denne berømte pilgrimsveien starter i en liten by i Frankrike like ved grensen til Spania, og strekker seg 800 km til katedralen i byen Santiago de Compostela ved i Atlanterhavskysten.

På tross av store smerter, vannblemmer og tappet for de siste krefter fortsatte hun å gå. Hun hadde oppdaget sin egen terapi og meditasjon. Kun tre tanker stod i hodet; mat, søvn og det neste skritt. Turen tok 30 dager og hun gjennomførte hele distansen på tross av et flere dagers kollaps underveis. Mannen som hjalp henne ut av dette sorte hullet ble hun senere ble gift med. Noen år senere tok de turen om igjen sammen og tilbakela 1000 km på 43 dager.

Stanislav Grof
Søkingen var langt fra over. Sammen trålte de verdenskartet på kryss og tvers og utforsket store deler av Asia og Sør-Amerika: India, Nepal, Vietnam, Filipinene, Chile, Peru, Equador og Cuba. Særlig sjelsettende ble møtet med en sjaman i Amazonas-jungelen. Etter flere indre reiser med medisinplanten ayahuasca anbefalte henne å utforske arbeidene til Stanislav Grof og hans pusteteknikk, – Holotropisk pust.

Stanislav Grof kommer opprinnelig fra tidligere Tsjekkoslovakia. Som psykiater gjorde han banebrytende oppdagelser med LSD-terapi på flere av pasientene på det psykiatriske sykehuset han var ansatt på. Behandlingen hadde positive effekter på mange av de psykiske lidelsene. Flere gjenopplevde sin egen fødsel og så hvordan ulike barndomstraumer hadde festet seg. Det mest oppsiktsvekkende og uventende var at mange opplevde perioder i fostertilstanden før fødselen. Grof samlet nok materiale til å kartlegge ulike psykologiske pre-natale stadier og dannet grunnlaget for hans videre utvikling av transpersonlig psykologi.

Senere immigrerte Grof til USA. Tilbudt ansettelse ved Esalen Instituttet i California befant han seg i smeltedigelen for 1960- og 70 tallets psykologiske og eksperimentelle utforsking av psyken på et av på den tiden mest aktive sentre for selvutvikling og transpersonlig psykologi. Narkotikalovgivningen gjorde det vanskelig å fortsette med LSD-terapi. Grof utviklet derfor en annen metode til åpne psyken gjennom en egen pusteteknikk og bruk av musikk og kalte det Holotropisk pust. Langt på vei oppnådde han lignende prosesser og indre reiser som med LSD-terapi, men på en sikrere og mer kontrollerbar måte.

Holotropisk pust
En indre reise begynner ofte der den startet, fordi det vi egentlig søker er oss selv. Derfor reiste Alkymisten i boken av Paulo Coelho verden rundt for å oppdage at skatten han lette etter var begravet hjemme i hans egen hage. Mara gjorde en lignende oppdagelse. Da hun begynte å se seg om etter Stanislav Grof oppdaget hun at det neste kurset i Holotropisk pust var i nærheten av hennes egen hjemby Alicante, – det ble neste stopp.

100 deltakere var samlet til et 5-dagers retreat under ledelse av Stanislav Grof. 20 var veiledere og assistenter, 80 var kommet for sin egen indre reise. Hver finner seg en partner. Den ene skal puste og den andre er hjelper og til stede i prosessen. Den ene ligger på en madrass på gulvet og partneren sitter ved siden. Lysene dempes. Etter en kort avspenning starter pustingen. Instruksjonene er forholdsvis frie fordi kroppen vil etterhvert finne sin egen rytme og tempo. For å komme i gang starter en med en form for sirkulær pusting. En puster dypt inn og dypt ut, uten pauser mellom innpust og utpust. Etterhvert litt dypere og raskere. Å puste gjennom munnen eller nesen er valgfritt. For å hjelpe prosessen spilles musikk, – høy drivende musikk, variert og med en rekke ulike stemninger, fra forskjellige kulturer, fra det lyse og glade, til det mørke og ukjente. Alt som musikalsk kan virke psykisk åpnende, stimulerende, inspirerende og støttende.

I den første halve timen er det som å gå i motbakke, pusten må tvinges, en må anstrenge seg for å puste dypt, rytmisk, men så skjer det, – kroppens egen viten tar over og pusten begynner å gå av seg selv. Følelsen av anstrengelse forsvinner. Det er som et tog som er kommet i fart. Samtidig åpnes indre landskaper, igjen styrt av en indre viten hvor det som skal vise seg av tanker, bilder, følelser, minner, traumer, smerter, tomhet, glede, ekstase, mørke, lys, – viser seg.

Hele forløpet varer 3 timer. De færreste puster så lenge, og den siste delen er til avspenning og hvile hvor prosessen faller etter hvert til ro av seg selv. Etterpå får en et stort stykke papir, fargestifter og en skal tegne en mandala for å uttrykke billedlig stemninger, tilstand og hva en opplevde. Det er også avsatt tid til å dele med andre for dem med behov for å sette ord på opplevelsene og lære av andre. Deretter skifter rollene. Den som var hjelper får nå anledning til å puste. Den som pustet blir hjelper.

Instruktør i Holotropisk pust
Mara følte hun var kommet hjem. I flere år hadde hun reist omkring i den ytre verden, men oppdaget at den egentlige reisen er i den indre. Her hadde hun fått nye reisekamerater med lignende mål og med en hjertevarme, åpenhet og nysgjerrighet overfor livet i en atmosfære og miljø hvor hun endelig følte hun kunne være seg selv.

Det ble innledningen på tre år med utdannelse til instruktør i Holotropisk pust, fra 2015-2018. Det er en grundig trening med et 30-40 talls egne pustesesjoner, egenterapi, teoretiske studier, det meste av Grofs egne bøker, kropps-teknikker og praktiske kunnskaper til å håndtere alt som kan oppstå under pusteseansene.

– Alle kan gi instruksjoner i denne metoden, men det viktigste er å gå gjennom sin egen prosess. Det er også viktig å være under veiledning av andre mer erfarne instruktører som speiler deg og ser hvor du er i prosessen, sier Mara. Du må være god mot deg selv, hvis du skal være god mot andre. Min egen personlig terapi i løpet av denne tiden har derfor stått sentralt. Å kunne møte alle de prosessene andre kan oppleve, krever psykisk ballast og at en selv har svømt på dypt vann. En må selv ha møtt mange av psykens ikke bare vonde, men også lykkelige steder. Holotropisk pust er dypest sett en metode til å bli kjent med deg selv. Den du egentlig er. Ditt indre jeg, sier Mara.

Kroppen kan helbrede seg selv. Etter et kutt i fingeren gror såret av seg selv med litt plaster og fred og ro. Hva Grof oppdaget er at psyken gjør det samme. Han så hvordan mange naturfolk og stammer har ritualer med bruk av dans, trommer og hallusinogene planter for å frembringe ekstatiske transetilstander for å helbrede psykiske sår.

Holotropisk pust er en måte å transendere sinnet for at psykens skal kunne helbrede seg selv. Det er en mulighet, men ikke alltid nødvendig. Psyken kan også helbrede seg selv gjennom andre typer erfaringer i livet selv, sier Mara. Din indre healer vil veilede deg, slik den har gjort med meg. Stol på den. Det skjer en dypere helbredelse som er ut over intellektet.

Det er hva Holotropisk pust har gitt meg, sier Mara. Jeg har langt mindre smerter. Jeg har ikke lenger en så tåkete hjerne som jeg surret med i mange år, – nå tenker jeg klarere. Det har lært meg å stole på meg selv. Å stole på min indre viten.

Veien videre
Selvutvikling og ekteskap er ofte en dårlig kombinasjon. De færreste ekteskap tåler den personlige frigjøringen som følge av å se seg selv i speilet og våge å være sann mot seg selv. For Maras del tok ekteskapet slutt med mannen hun hadde reist sammen med i den ytre verden. På den indre reisen måtte hun reise på egenhånd.

Hun bor nå i Stavanger. Hun har en aktiv kunstnerisk karriere med flere utstillinger, mottatt kunstnerstipender og er først og fremst kunstner i hjerte og sjel. Hun brenner for å arrangere seanser med Holotropisk pust. Alt det har gitt henne, vil hun gjerne dele med andre.

Mara Sola
www.marasola.com

Yogasenterets hjemmeside gjenoppstått fra de døde

I forbindelse med flytting fra en server til en annen forsvant Yogasenterets hjemmeside. Den så ut til å være tapt for alltid. Web.archive.org samler imidlertid på milliarder av hjemmesider og det meste som skjer på nettet. Hele hjemmesiden finnes der fortsatt intakt og fungerende.

Yogasenterets første hjemmeside ble opprett i 1996, ble oppdatert i 1998 og eksisterte fram til 2018. Her finnes 120 artikler, noe gått ut på data, og annet ikke. Siden kan besøkes her for gamle og nye lesere.

Siden finnes her:

Astrologi og Corona

Hva sier stjernene om den dramatiske tiden vi befinner oss i? Går det snart over, eller har vi større ting i vente? Med utgangspunkt i forutsigelser gjort i oktober 2019 i artikklen: 2020 – året det ble så bratt,  i Mediums Årshoroskop for 2020, foretas en gjennomgang av de store linjene i de største planetariske syklusene med stor innvirkning på historien og verdenssamfunnet. Gjennomgangen forutsetter et visst kjennskap til astrologi, men er forsøkt å imøtekomme lavest mulig terskel inn i astrologiens verden.

2020 – året det ble så bratt

Astrologiske betraktninger skrevet i oktober 2019 og publisert i Mediums Årshoroskop for 2020. Artikkelen er kommentert i april 2020 i videoen: Astrologi og Corona.

Den gang Charlie Chaplin fikk verden til å le, Sigurd Hoel skrev Syndere i sommersol, champagnen fløt og sparkepikene sprellet livlig på scenene i London, Paris og Berlin ble det snakket om «De glade 20 årene». Det spørs om ettertiden kommer til å si det samme om de 20 årene vi nå innleder. Kanskje er det kun pessimisten som vil bli lykkelig over planetkonstellasjonene for året som kommer, mens vi andre må se lyst på framtiden med fantasiens hjelp?

Artikkel: 2020 – året det ble så bratt

En ekte påskehistorie

«Hva skjedde egentlig påskemorgen?» spurte jeg min venninne.
Det var en av påskens stille dager. Vi satt og drakk te sammen omsluttet av den vakre utsikten fra leilighetens hennes ut over havnen i Sirevåg.
«Var det Maria Magdalena som var den første til å oppdage at Jesus?», spurte hun.
«Vel, la oss sjekke skriften. Finn fram Bibelen og la oss se hva det rent faktisk står.» kommenterte jeg.
Hun ga meg en rød Bibel som hun hadde ervervet seg på et loppemarked. Godt lest, men ikke av henne.
«Alltid greit å ha en Bibel, i tilfellet du går tom for sigarettpapir», kommenterte jeg.
Så med Bibelen mellom hendene slo jeg opp på et helt tilfeldig sted. Vel vitende at det var i Det nye testamente vi måte lete, holdt jeg meg noenlunde i det området, og lot øyne feste seg på den første setningen som dukket opp i synsfeltet:
«Jesu oppstandelse…….»
Det var jo passende! Bibelen har tydeligvis gått over til selvbetjening. Her var det bare å forsyne seg av teksten og lese hva Johannes mente skjedde påskemorgen.
Jo, det var Maria Magdalena som var den første til graven. Der så hun at den store steinen var borte og inne i steingrotten møtte hun to engler og mellom dem stod Jesus og han snakket til henne. Deretter gikk hun ut og fortalte en del av de andre disiplene om hva som hadde skjedd.
«Interessant, godt å vite, men hva mon Lukas mener om saken?» Kommenterte jeg.
Igjen med Bibelen mellom hendene og på ny slår jeg opp på et tilfeldig sted, noenlunde hvor jeg tror Lukas gjemmer seg mellom Bibelens 1288 sider.
Den første setningen som når netthinnen min er denne:
«Jesu oppstandelse…….»

Første gang var imponerende og er hva skeptikere kaller en ren tilfeldighet. Andre gang begynner sannsynligheten å overgå forstanden og nærmer seg fenomener med rimelig høy mirakel-faktor, – et av Bibelens mange spesialområder. Tydeligvis også denne dagen.

Her kunne vi lese en litt annen vri på historien, hvor Maria Magdalena finner graven tom og englene forteller henne av Jesus har stått opp fra de døde, og senere viser han seg på en øde landevei for disiplene.

Slik ble vi oppdatert på Påskemorgen og vil huske hva som skjedde. Men kanskje enda sterkere vil vi huske hvordan Bibelen snakket til oss den dagen. Miraklenes tid er ikke forbi og Bibelen er tydeligvis ikke til å spøke med.
Det er som det står skrevet. Den som ber skal få svar. Let så skal dere finne. Bank på så skal det lukkes opp ! (Matt 7 :7.)

De fire Corona-sauene – hvem er du?

Den hvite
Corona er en helt tilfeldig virus oppstått fra flaggermus i Kina. Det går snart over bare vi deltar i dugnaden. Vasker vi hender, holder 2 meter avstand, sitter hjemme, laster ned appen og følger myndighetenes anbefalinger vender samfunnet snart tilbake til normalen. Alt vil bli som før. Erna Solberg er en dyktig statsleder. Alle begrensninger av demokratiske friheter er et nødvendig onde og bare midlertidig. Konspirasjonsteorier er ondsinnete, forvirrete, skadelige og alltid feil. Media leverer nyheter til å stole på. Dette går bra. Vi sitter i livbåten nå og hjelpen er på vei. Snart kommer vaksinen og da er vi reddet. Liker ikke svarte sauer. De er alt for negative og dessuten er deres skrekkscenarier så usannsynlige at de faller på sin egen urimelighet.

Den grå
Det er noe som ikke stemmer. Dette virker helt ute av proporsjoner. Det er en overreaksjon å stenge ned hele verden på grunn av en virus som knapt tar menneskeliv i forhold til vanlig influensa. Mange sier også virus ikke smitter gjennom luft eller overflater, men kun gjennom væsker som blod, spytt, og vaksiner. Kanskje er det et forsøk på å selge vaksiner? Det er uansett alvorlig bekymringsfullt, men best ikke å tenke for mye på det. Det er så mange rare konspirasjonsteorier der ute. Det er farlig å tro på dem. Dette går nok over hvis vi holder oss i ro.

Den nyklipte
Dette er en opprydning og utrensning av all korrupsjonen og maktmisbruket i verden. Trump og kretsen rundt ham er i ferd med å ordne opp. «Deep State» skal fjernes og Q-bevegelsen vil skape en ny, fri og fantastisk verden med Trump som verdensfrelser. Dr. Shiva Ayyadurai og andre gode krefter arbeider innenfor det politiske systemet. Bill Gates, Dr. Fauci og andre vil bli avsatt. Folk vil gjøre opprør og den diktatoriske maktovertakelsen av verden vil mislykkes.

Den svarte
Corona er biologisk krigføring mot menneskeheten. Det er første trinn i implementering av en ny verdensorden, New World Order. Dette inkluderer en dramatisk reduksjon av verdens befolkning. Første stadie er å skape nok frykt i befolkningen til frivillig la seg vaksinere når vaksinen snart kommer. Samt legitimere tvungen vaksinering for dem som ikke vil. Samtidig opprettes 5 G. Befolkningen tvinges vekk fra hytter og utkantstrøk og inn i byer og tettsteder. En vaksinert befolkning i kombinasjon med 5 G er et biologisk våpen hvor folk vil dø i millioner, – antakelig milliarder. Dødeligheten vil bli forklart med at Corona-viruset har mutert til en mer aggressiv form. Det vil ikke være noen «vitenskapelig påvist sammenheng» mellom vaksine, 5 G og dødelighet. Et perfekt våpen. På tide å våkne opp, helst før sauetransporten når slaktehuset.

NB ! Mer info:

Se intervju med Dr. Rashid Buttar. Det ble fjernet fra Youtube etter 9 millioner visninger. Finnes fortsatt på Bitchute:

https://www.bitchute.com/video/hEJo0N8693RL/

 

 

Hva mente Ibsen om Corona?

Ibsen behandlet sannhet i to skuespill: Villanden og En folkefiende. I begge stykkene er det en lege: Dr. Relling i Villanden og Dr. Stockmann i En folkefiende. De har hver deres behandling for sannhet. Dr. Relling: «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra ham med det samme.» I Villanden viser Ibsen det destruktive i å fortelle sannheten. Sannhetsapostelen, konspirasjonsteoretikeren og fanatikeren Gregers Verle må på død og liv fortelle lille Hedvig at hun er et uekte barn og Hjalmar hun elsker over alt på jord, egentlig ikke er hennes far. Det knuste familien, Hedvig skjøt ikke Villanden, men seg selv. En sann tragedie.

Det fører også til ulykke i turistbyen når Dr. Stockmann oppdager at badevannet er forgiftet. Han trodde han kom med en god nyhet og at problemet kunne løses. Behandlingen Dr. Stockmann foreskriver er sannhet, – en sannhet ingen vil ha. Så han blir problemet, og ikke problemet han gjør oppmerksom på. Få har beskrevet varsler-rollen bedre. Dr. Stockmann: » Minoriteten har alltid rett. Den sterkeste er den som står alene.»

Corona: Hvilken doktor har den rette medisinen: Relling eller Stockmann ???