Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Self

jeg-mødteI møte med grensesprengende opplevelser og mystiske erfaringer kan det være fornuftig å undersøke nærmere sin egen referanseramme for opplevelse. For å forstå fenomener utenfor boksen, må en også være i stand til å tenke utenfor boksen.

Ved å følge tilfeldighetene eller høyere makters uransakelige veier er en dansk journalist på et reiseoppdrag i Spania. Av turistmessig og kulturell interesse overværer hun en gudstjeneste. Det hun er i ferd med å oppleve har ingenting i hennes fornuftige, danske oppvekst, utdannelse og moderne syn på tilværelsen forberedt henne på. Fra å observere kristne slik intellektuelle flest ser med medlidenhet på dyr i zoologisk have , er hun selv i ferd med å bli ett av dem. Den 47 år gamle Charlotte Rørth er inntil da normal. Snart inntrer opplevelser hvor grunnmuren smuldrer vekk under henne, sender henne på en indre reise og endevender det meste hun trodde om seg selv og den verden hun lever i.

Et åndelig ideal for vår tid
Det beste med boken er omslaget. Charlotte Rørth lyser og ser strålende ut. Et bilde sier mer enn de tusen ord. Er det slik man kommer til å se ut etter å ha møtt Jesus bør kanskje flere tenke på å gå mindre på helsestudioene og heller gå mer i kirken eller oppsøkte det indre tempelet av stillhet og meditasjon. Møte med Jesus var kjærlighetsfullt og det var det sporet hun fortsatte å følge i sin videre utforskning av den kristne tradisjonen og med særlig interesse for mange kristne mystikere med lignende erfaringer som hennes egne.

Yoga og østlige tradisjoner har for lengst oppdaget er seksualenergien er grunnlaget også for åndelig vekst. En vekkelse av livsenergi vitaliserer ofte hele mennesket. Det vekker energien i alle chakraene og forårsaker ikke bare åndelige opplevelser. Vekkelse også av erotiske følelser, økt sanselighet, livsappetitt og rikere livsutfoldelse blir derfor naturlig. Å bringe denne dimensjonen inn en religion som lenge har vært hysterisk i forhold til alt kroppslig med mest vekt på salmesang, bibellesning, bønnemøter og tynn kirkekaffe, bør være kjærkomment. Slik bringer Charlotte Rørth Jesus inn i vår tid som et ekte ideal, i en kultur som for lengst har skiftet sine idealer ut med filmstjerner, rockemusikere og sportsidioter.

Jesus som et levende ideal for medmenneskelighet, nestekjærlighet, ydmykhet, toleranse, rettferdighet, tilgivelse og det meste en forbinder med et godt menneske er viktig i vår tid hvor kulturen har gått åndelig konkurs. I en slik sammenheng er Charlotte Rørths bidrag en inspirasjon til levende og sunn religion, ikke bare kristendom, men til det universelle budskapet av grunnleggende menneskelige verdier.

Les anmeldelse av boken her: Jeg møtte Jesus_bokanmeldelse

 Ps. Charlotte Rørth kommer til Stavanger, St. Petri kirke,  3.april-  kl. 18 – 20

Mer info her

Kali_by_Raja_Ravi_Varma

Døden er den ultimate forvandling, alt dør med unntak av bevisstheten. Yogier mediterer på hodeskaller for å minnes livets forgjengelighet. De tilber gudinnen Kali som med sitt ildsprutende og skrekkinngytende vesen omgir seg med et langt halskjede av hodeskaller. Kali er ikke et symbol på døden, men på transformasjon og forvandling.

 

Problemet med reinkarnasjon er at det bør ikke tas for personlig. Jeg er ikke den samme personen i dette livet som jeg var i det forrige. Det er ingen kontinuitet i den personen jeg opplever meg selv å være. En person er fortsatt del av Maya og et tankeprogram, en mental konstruksjon bestående av minner, historikk, personlighet, vaner, karakter og slik jeg oppfatter meg selv som en person. De fleste tar dette veldig alvorlig. Frihet er å bli fri fra denne innbilte personen og heller identifisere meg med den jeg egentlig er, bevisstheten som opplever personen.

Livet slutter ikke med døden. Kroppen dør, men store deler av mentale funksjoner fortsetter. Utallige rapporter på nær døden-opplevelser bekrefter at selv om kroppen dør forsetter personen å oppleve. Den døde kroppen kan observeres fra utsiden, samtalene i rommet kan høres, og ofte inntrer clairvoyante evner hvor andres liv, aktiviteter, tanker og følelser oppleves selv om de geografisk er helt andre steder enn hvor døden inntreffer. Ulike stadier av dødsprosessen er kartlagt gjennom omfattende undersøkelser av personer med nær døden-opplevelser og med mange felles mønstre. Passasjen gjennom en lysende tunnel, en følelse av tidløshet hvor all tid er komprimert i et stort uendelig øyeblikk, total fred og møte med engler, lysvesener og tidligere slektninger er typisk. Sjeldent oppleves frykt, men tvert imot er den gjennomgående og dominerende delen av opplevelsen en totalt overveldende, grensesprengende følelse av kjærlighet, så stor og ufattelig at det er umulig å sette ord på.

Sjelen er den delen av personen som husker og følger en person liv etter liv. Det omtales gjerne som den enkeltes høyere selv og utgjør et dypere hukommelsesplan sjeldent tilgjengelig for opplevelse. Reinkarnasjon er som å skifte gamle klær med nye. Gamle klær kastes og nye klær bør ikke tillegges særlig betydning. Det skaper kun forfengelighet slik egoet selvsagt elsker ideen om å ha vært noe stort og flott i tidligere liv. Vi spiller kun roller på livets scene. Slik skuespillerne går hjem for kvelden og ikke tenker mer på rollen sin og er seg selv, bør vi også være i forhold det livet vi lever nå og eventuelle tidligere roller vi har spilt i andre tilværelser.

Reinkarnasjon kan ha terapeutisk relevans i enkelte tilfeller hvor traumer, fobier og sjokk fra tidligere liv påvirker og forstyrrer dette. Den omfattende dokumentasjonen på tilfeller av reinkarnasjon og nær døden-opplevelser kan også ha en viktig pedagogisk funksjon overfor materialister som trenger å komme på andre tanker. Generelt bør reinkarnasjon tillegges mindre personlig betydning og heller gjenfødsel i en større sammenheng, – av alle formers syklus av forvandling.

reinkarnation

Tilværelsen er en kontinuerlig prosess av bevegelse og forvandling, fra det umanifesterte til det manifestere og tilbake til det umanifesterte. Det er livets formel. En tanke oppstår i sinnet, for et øyeblikks oppmerksomhet, for så å forsvinne. En drøm viser seg i søvne, oppleves og er forsvunnet neste morgen. En blomst vokser opp om våren, spirer, gror og blomstrer, for så å visne og dø om høsten. En dag begynner om morgenen, utfolder seg og glir over i nattens søvn. Et liv består av fødsel, livsutfoldelse og død. En begrenset hvirvel oppstår i tid og rom i det ubegrensete havet utenfor tid og rom.

Alt reinkarnerer. Ingenting oppstår og blir manifestet uten en viss mengde underliggende informasjon. En tanke har en årsak, et frø har hukommelse for hvordan å bli en blomst. En dag utfolder seg på bakgrunn av ubevisste tankemønstre fra foregående dager. Et menneske kommer inn i verden med en viss mengde karma, opplagret informasjon, medfødte talenter, interesser, utfordringer og egenskaper, i tillegg til den biologiske programmeringen til å bli et menneske og ikke en hund, katt eller en hest.

Reinkarnasjon omfatter også planeter, stjerner, solsystemer, galakser og universet. Det kalles en Kalpa når universet går inn og ut av fysisk form i en syklus med milliarder av års mellomrom for hver kosmisk tidsalder. For hver ny tidsalder lagres informasjonen fra den foregående og skaper livsutfoldelse med en uendelighet av kreativitet, variasjon og kompleksitet. I Et Drömspel beskrev August Strindberg det på denne måten:

«Alt kan skje, alt er mulig og sannsynlig.
Tid og rom eksisterer ikke.
På et ubetydelig virkelighetsgrunnlag
spinner fantasien nye former og vever nye mønstre»

Memory

En fascinerende egenskap ved tilværelsen er hukommelse. På samme måte som en datamaskin ikke kan fungere uten internminne gjelder det også for naturen. Alt fra de minste atomer til de ytterste galakser, fra bakterier til urskog og fra amøber til mennesker, er basert på lagring av informasjon. Slik en datamaskin er tilknyttet en harddisk for lagring av større informasjonsmengder og ytterligere koblet på internett med tilgang på en kollektiv databank, inngår naturen også i mer komplekse systemer for hukommelse.

Uten hukommelse ville jeg huske noen ting. Jeg ville ikke ha språk, fordi det forutsetter at jeg kan huske hva ordene betyr. Jeg ville heller ikke ha noen fornemmelse av tid. Det ville ikke være mulig å huske når jeg stod opp om morgenen eller hvilken dag det er. Jeg ville ikke kunne ha glede av å se en film fordi jeg ville ikke huske handlingen. Partner, kjæreste, barn, foreldre, slekt og venner kan jeg også bare glemme, fordi jeg ville jo huske hvem de var. Hukommelse er essensielt og foreløpig langt utenfor vitenskapens rekkevidde. DNA molekylenes biologiske minnepinner er kun en fraksjon av hukommelsens kompleksitet og omfang.

Det-er-godt-å-leve

knudAv og til kommer en over bøker hvor leseopplevelsen er så mektig, dyptgående, hypnotiserende og berikende at en gruer seg til fortellingen er slutt. Når det omsider skjer oppstår en følelse av metthet, tilfredshet og en undrende takknemmelighet av å ha opplevd noe stort. Kunstens engel har lydløst glidd gjennom rommet og etterlatt stjernestøv av visdom, innsikt og vist vei inn til hjertet av medfølelse. Forfatteren har også tilbudt sitt vennskap og tilstedeværelse i form av en hudløs åpenhet, ærlighet og iaktakelsesevne av de sjeldne. Det føles som å forlate en god venn etter å ha lest boken ferdig og bekrefter at med god litteratur er en aldri ensom.

«Knud den store» er en biografisk roman om den danske forfatteren Knud Holst skrevet av hans datter Hanne-Vibeke Holst. Knud Holst ble født i 1936 i fattige og enkle kår på et småsted i Jylland. Skolelærere så tidlig at dette var et uvanlig og begavet barn. De hjalp ham fram og til å forlate den opptrådte landeveien av forfedrenes og generasjoners dype fotspor av kroppsarbeid og dyrking av den danske landjorden. Knud Holst fikk anledning til å dyrke sine egne indre marker og få sine talenter til å vokse. Han skulle bli til noe stort. I følge ham selv er en kunstner og forfatter ikke noe en blir, det er noe en er.

I 1962 debuterte han med diktsamlingen Dementi. Han ble umiddelbart anerkjent som en stor forfatter. Begeistret ble han ønsket velkommen inn i ordkunstnernes innerste sirkler og fikk naturlig innpass i de intellektuelles andedam. Han kom med en ny, frisk stemme og ble hyllet som en modernistisk forfatter med grep på tidsånden bedre enn de fleste.

Det sier noe om litteraturens rolle på 1960 tallet at det var mulig å bryte gjennom anerkjennelsens lydmur bare med poesi. Det ville neppe vært mulig i dag. Debuten ble fulgt opp med flere diktsamlinger og tre novellesamlinger. Han var ellers aktiv i litteraturmiljøet og bidro med en jevn strøm av artikler, kommentarer, anmeldelser, tidsskriftvirksomhet, manuskripter for radio og TV, men det kom aldri noen roman.

Hans eget liv var romanstoff mer enn godt nok, men andre måtte se det og bruke det, og i dette tilfellet hans datter. Knud Holst er fortellingen om fattiggutten som med de berømte to tomme hender gjør formidabel suksess, vinner kongsdatteren og det halve kongeriket, når til toppen for så å begynne nedturen, gjennom skilsmisse, alkoholisme og en nedagående spiral så langt ned i avgrunnen og fornedrelsen det var menneskelig mulig å komme. En sann tragedie.

Hanne-Vibeke Holst løfter fortellingen til kunstneriske høyder med uimotståelig vakre og sterke bilder, stødig, dynamisk og kreativt fortalt uten ett eneste dødpunkt i tekstens nærmere 600 sider. Hennes far ville nok vært stolt etter å ha kommet seg over sjokket, forargelsen og raseriet av å ha blitt til de grader avkledd, utlevert og personlig og mentalt obdusert. Kunst er å gjøre det personlige almenmenneskelig på en måte som vekker identifikasjon, gjenkjennelse, forståelse og medfølelse for hvordan det er naturlig å reagere i møte med voldsomme indre krefter noen må sloss med mer enn andre.

Hanne-Vibeke Holst:
Knud den store
Gyldendal 2014
576 sider

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 938 andre følgere