
Det er 50 år siden det som vagt kan defineres som Alternativbevegelsen hadde sin spede begynnelse. Det omfatter et bredt spekter av emner innen naturmedisin, selvutvikling og åndelighet. I all korthet – kropp, sinn og ånd. Det resulterte i tusenvis av alternative terapeuter, helsekostbutikker, omfattende kursvirksomhet, tidsskrift, bøker og alternativmesser og mye mer.
Lenge Europas største alternativmesse på Lillestrøm er nå nedlagt. Bokklubben Energica som forsynte de tusen hjem med alternative bøker har satt kroken på døren. Mye av aktiviteten har flyttet over på nettet.
Er Alternativbevegelsen i ferd med å være over? Inntar den nye former og er ikke lenger alternativ? Er Alternativbevegelsen i ferd med å tilhøre historien? Det er tid for et tilbakeblikk.
En brytningstid
Mange motstrømbevegelser så dagens lys i flodbølgen av nye kulturelle impulser som skyllet inn over den vestlige verden på 1960- og 70 tallet. Rock and roll var noe av det første. Elvis begynte å vrikke med hoftene, eggende rytmer tøt ut av radioapparatene og Beatles slo an tonen for frihet og kjærlighet. En hel ungdomsgenerasjon samlet seg om slagordet: All we need is love. Sideløpende oppstod mer aggressive impulser under et annet slagord: Power to the people. Det uttrykte en voldsom opprørtrang og førte til et aktivt politisk engasjement mot Vietnamkrigen, rasisme, kjønnsroller og det meste av foreldregenerasjonens verdier. Kennedybrødrene og Martin Luther King ble skutt i denne perioden, men det bestående gjenvant tilliten og ga håp om en spennende framtid med de første fotavtrykkene på månen og bildene av jorden sett fra verdensrommet.
Da ABBAs bekymringsfrie gladpop avløste Beatles ved inngangen til 1970-tallet seilte kulturen inn i roligere farvann, mindre provoserende, mer selvopptatt og interessene i større grad spredd for alle vinder. Revolusjonsstemningen dabbet av som en fest på overtid. Mange fant veien inn i miljøbevegelsen for å redde naturen. Andre forlot bylivet til fordel for nedlagte gårdsbruk og enda flere lot seg inspirere av visesangeren Finn Kalvik om ‘å finne seg sjæl’.
Alternativbevegelsen
I denne brytningstiden oppstod det som fikk betegnelsen alternativbevegelsen. Grovt inndelt i tre tema; kropp, sinn og ånd. I London grep de tidsånden hvor Body, Mind, Spirit festivalen ble en megasuksess allerede på midten av 1970-tallet. Her kom til syne en gryende underverden av naturmedisinere, massører, terapeuter, spåkoner, yogalærere, astrologer, healere, håndlesere, sjamaner og andre kremmere og aktører i et spektakulært sammensurium publikum tok til seg som vann i ørkenen. Det var startskuddet på det som senere ble til lignende arrangementer i det meste av den vestlige verden og her til lands med alternativmessene. Først i de største byene og senere også til småsteder og andre grisgrendte strøk.
Det alternative er fortsatt en vag betegnelse. Det vil alltid være relativt i forhold til noe mer etablert. Det er langt fra en samlet bevegelse, men snarere en stor fargerik paraply for en lang rekke aktiviteter utenfor den jevne samfunnsstrømmen med nye tenkemåter, impulser og kunnskaper mange fant spennende og tiltrekkende og andre opplevde som provoserende, fremmed og skremmende.
Det som var nytt og ukjent er nå blitt en del av samfunnet og kulturen. Yoga er ikke alternativt lenger. Heller ikke buddhafigurer, krystaller, røkelse, kosttilskudd, havsalt, naturris og mange former for naturmedisin. Det alternative sliter nå med identiteten fordi mye av mystikken og den eksotiske auraen har falmet i det kommersialisering og markedskreftene tar stadig mer over.
Dypere røtter
En helt ny oppfinnelse er det alternative likevel ikke. Det har alltid har vært kloke koner, synske og naturhelbredere innen folkemedisinen. Mange har søkt utenfor kirkedørene etter mystiske og religiøse erfaringer. På 1950-tallet var Marcello Haugen landskjent og mange valfartet til Lillehammer for råd og helbredelse. På samme tid oppstod Frisksportbevegelsen hvor syke gjenvant helsen gjennom råkost og faste. Den antroposofiske bevegelsen var alternativ langt forut for sin tid. Allerede fra tidlig 1950-tallet var de i gang med økologisk jordbruk og en lang rekke aktiviteter etter Rudolf Steiners prinsipper innen skoler og barnehjem og med en imponerende foretaksomhet av å omsette alternative teorier ut i praksis. Det nye på 1970-tallet var at dette feltet vokste, fikk en større popularitet og gradvist påvirket stadig større deler av samfunnet.
Begynnelsen
Fødselen til alternativbevegelsen i Norge skjedde i 1976 med opprettelsen av et naturmedisinsk senter i Trondheim. Flere naturterapeuter gikk sammen og tilbød ulike behandlingsmetoder som homeopati, akupunktur, massasje, fotsoneterapi, urter, kosttilskudd og vegetarmat. Ekteparet Harald og Benedicte Thiis stod sentralt og fortjener å bli kalt far og mor til alternativbevegelsen. Aktivitetene vokste til kursvirksomhet med lærere fra inn og utland. Massasjekursene til Anne og Phillip Neess fra Nordlyscenteret i Danmark i deres regi samlet mange. Her åpnet dører seg langt ut over kroppen, men til dypere åndelige innsikter både gjennom Phillip Neess sine synske evner og undervisning i esoterisk visdom. Selv var de elever av engelskmannen Bob Moore. Flere av dem som senere ble sentrale aktører fulgte etter og reiste i skytteltrafikk til Danmark for å gå i lære hos Bob Moore.
Harald og Benedicte Thiis forlot etterhvert Trondheim og slo seg ned i Gausdal i Gudbrandsdalen hvor de opprettet Bauker kursgård. Etter modell og inspirasjon fra andre kollektiv som vokste fram i Europa og særlig Findhorn kollektivet i Nord-England strømmet unge voksne til for å drive med selvutvikling, meditere, spise sunt og leve kollektivt.
Indre splittelse, skrantende økonomi og andre omstendigheter førte etter noen år til senterets kollaps og oppløsning, men mange ble terapeuter, kursholdere og spredde hva de hadde lært videre. Øyvind Solum var blant dem. Han slo seg sammen med Roald Pettersen ferskt ute fra et lignende prosjekt i Sverige. I Oslo startet de i 1992 tidsskriftet Alternativt nettverk for å knytte alle de alternative aktivitetene sammen i et større fellesskap. Responsen var enorm. Året etter tok de initiativet til den første alternativmessen. Og så eksploderte det.
Yoga og meditasjon
India tiltrakk mange i denne tiden. Det var eksotisk, mystisk, fargerikt og spennende. Beatles var blant de mange åndelige turistene som tok turen dit. Ved foten av Himalaya lærte Maharishi Mahesh Yogi dem å meditere. Med verdens pressekorps på slep ble det god reklame for meditasjon og salget av Maharishis hemmelige mantra ble en av Indias største eksportartikler. Et par millioner verden over innførte en ny daglig rutine av å sitte med lukkede øyne to ganger om dagen i 20 minutter og praktisere Transcendental Meditasjon eller TM.
Senere for de spesielt interesserte kom fly-kurset. Her lærte deltakerne å levitere eller å hoppe en halv til en meter over bakken og faktisk fly. Det var spektakulært. Det ble senere brukt som innslag i valgkampen ved Stortingsvalget i 1997 hvor Naturlovpartiet etter inspirasjon av Maharishi stilte til valg i flere europeiske land, uten å få nevneverdig gjennombrudd.
Mens TM stort sett foregår i det stille, var det langt mer drama rundt en annen indisk guru, Bhagwan Shree Rajneesh. Senere mer kjent som Osho eller Rolls Royce guruen i kraft av å ha 96 Rolls Royce i garasjen. Hans pakketilbud av kraftige meditasjoner, dynamisk psykoterapi og fri sex var en uslåelig kombinasjon. Bevegelsen samlet i sine velmaktsdager en kvart million oransjekledde disipler mest fra den vestlige verden, med bilde av guruen rundt halsen og med en persondyrkelse helt på nivå med de fremste av religiøse sekter rundt karismatiske ledere. Osho-imperiet var enormt.
I betraktelig mindre format startet den entusiastiske danske yogalæreren, Swami Janakananda opp Skandinavisk Yoga og Meditasjonsskole i København i 1970 etter å ha kommet hjem fra et lenger opphold i India. Her hadde han fått et nytt eksotisk navn og nok karisma og energi til å tiltrekke seg ungdommer på leting etter en farsfigur og klar for intensiv og konfronterende trening i et autentisk klosterliv etter den indiske ashram-modellen. Utenom intensiv undervisning av avanserte meditasjonsteknikker i kurs og retreatsammeheng presenterte han en større del av yogasystemet, populariserte det og spredde yoga og meditasjon til fjern og nær i Skandinavia. Han utdannet en lang rekke yogalærere som senere opprettet egne skoler i de fleste største byer i Skandinavia. En av dem var Per Peo Olsen som startet opp i Oslo og siden utdannet flere norske yogalærere i regi av sin egen yogaskole. I Bergen rullet Bjarke Jørgensen ut yogamattene klar for nye elever. Etterhvert flyttet han aktiviteten til eget kurs og retreatsenter på Askøy utenfor byen.
Swami Janakananda hadde stor innflytelse på den første yogabølgen fram til år tusenskiftet. Etter det eksploderte yoga med en verdensomspennende popularitet med flere yogaformer og stilarter og en strøm av dynamiske lærere. Yoga flyttet inn i helsestudioene, gymnastikksalene, på arbeidsplassene og er snart nesten like norsk som å gå på ski.
Bøker og tidsskrift
Her var mye å lære. Forlaget Hilt og Hansteen så tidlig behovet for bøker på norsk for å dekke kunnskapstørsten blant de alternative. De ble senere kjøpt av Cappelen Damm og ble til Bokklubben Energica. En rekke bøker fant veien til bokhyllene i de tusen hjem med ambisiøse utgivelser som Den tibetanske boken om livet og døden av Sogyal Rinpoche, Innvielsen av Elisabeth Haich og Et kurs i mirakler. Tungvektere som sier noe om at leserne den gang ikke lot seg skremme av avanserte bøker og som forleggere neppe ville tatt sjansen på i dag. Den åndelige klassikeren En yogis selvbiografi av Paramahansa Yogananda og kultbøkene til Carlos Castaneda tok danske forlag seg av. Mange lærte seg også astrologi i denne tiden og pløyet seg gjennom et lass av bøker i tillegg til å ta kurs, dra på konferanser og delta i foreninger.
Når bokklubben Energica nylig faset ut og avgikk en stille død er det symptomatisk for at interessen for selvutviklingsbøker er langt fra hva den var. Det markerer et tidsskifte og markerer slutten på en epoke. Temaene vil leve videre, men i andre former hvor særlig internett og video i langt større grad har tatt over kunnskapsformidlingen.
Det ukjente, var navnet på et alternativt tidsskrift som gikk inn, som det heter i tidsskiftbransjen, rett før alternativbølgen fikk moment. Alternativt Nettverk traff bølgen og seilte i lange tider i medvind. Etterhvert med navneskiftet til Visjon. Men også her ble det kroken på døren av lignende grunner som Energica. I tillegg til at nedstegningen som følge av Corona la en demper på kursaktiviteten og slo bunnen ut av annonsemarkedet som bladets økonomisk fundament. Ildsjelen var også et populært tidsskrift i samme ånd og med en lignende skjebne og med få utsikter til reinkarnasjon. Medium som startet opp i 2006 har imidlertid holdt skansen og er i dag det eneste gjenværende alternative magasinet. Med fotfeste i spådomsbransjen har det en sikker plass i en av redningsbåtene på Titanic fordi krisetider er høykonjunktur for spådom.
Naturmedisin
Omfattende skoleringsvirksomhet skjedde også innenfor mange former for naturmedisin og behandling. Fremfor en kjedelig ni til fire jobb var et selvstendig yrke som alternativ terapeut for mange langt mer attraktivt. Når dette kunne oppnås uten ørkenvandringen gjennom et langt legestudium og Kvakksalverloven gir rom for å ta syke i kur på visse vilkår, spratt kurs og utdannelser opp som frisk sopp etter en regntung natt i skogen. Problemet med dette var at mange som solgte kurs og utdannelser mistet betalingsvillige elever om kravene ble for strenge. Slik kom helgekursterapeutene i gang og med like mange behandlingsmetoder som de hadde diplomer på veggene sine. Både myndighetene og terapeutene så problemet, men i fare for å utestenge naturtalenter som Snåsamannen og andre forble lovverket ikke for finmasket.
Mange tok seriøse utdannelser innen homeopati, akupunktur, urter, ernæring og andre fag. Andre ble kiropraktorer, osteopater, massører og flere andre fysikalske behandlingsmetoder. Tunsberg medisinske skole klekket ut elever og andre tok turen til Haugesund til Sirius naturterapeutiske skole. Terapeutene samlet seg også i Norges Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH) for kvalitetssikring, faglig oppdatering og ivaretakelse av både terapeutenes og pasienters rettigheter og interesser.
Undersøkelser viser at mer enn halvparten av den norske befolkning har oppsøkt en alternativ terapeut. Dette er snart ikke alternativt lenger. Salg av kosttilskudd og naturmedisiner omsetter for milliarder. Helsekosten er ikke lenger en eksotisk spesialbutikk, men finnes over alt, i kjøpesentre og varene er å finne i hyllene i dagligvarebutikken .
Kosthold
Mat har vært under kraftig innflytelse fra det alternative. Vegetarisk kosthold var lenge like obligatorisk som sikkerhetsselene i en bil med en betydelig forbrukermakt. Det ses ikke lenger rart på ikke å spise kjøtt og stadig nye vegetariske alternativer dukker opp i butikkene. Særlig blant unge har mange gått over til plantebasert mat. Mest av hensyn til dyrene og i protest mot dyremishandlingen i industrielt dyrehold, og i mindre grad av helsemessige grunner som er motivasjonen blant de fleste innen det alternative.
Derfor ga mange avkall på prinsippene når Blodtypedietten ble lansert rundt årtusenskiftet. I hvert fall dem med blodtype 0 som fikk grønt lys for å spise kjøtt og til og med at de trenger det for sunnheten. Andre kostteorier fulgte hakk i hæl og forvandlet kosthold til en enda mer ufremkommelig jungel hvor det ene kjerringrådet slår det andre i hjel.
Mange stiftet bekjentskap med japansk inspirert yin-yang mat gjennom makrobiotikk som var selve flaggskipet for sunt kosthold på store deler av 1980 og -90 tallet. Bølgen av ayurvedisk mat var moderat, men nok til at mange lærte seg de tre kroppstypene vata, pitta og kapha og kjøpte krydder-teer tilpasset sin type. Det som i gamle dager ble kalt råkost skiftet navn til det anglofile, raw foods og ble for mange en tiltrengt avveksling når det ble vel mye kjøtt og animalsk fett på lavkarbo- og steinaldermenyen.
Åndelighet
Et nøkkelord i det alternative er helhetstenkning. På området av tro og livssyn så mange en rød tråd av selverkjennelse og frigjøring gjennom de fleste religioner og at de dypest sett går de ut på det samme. Derfor er det fullt mulig å samle litt nestekjærlighet fra kristendommen, tro på reinkarnasjon fra hinduismen, praktisere meditasjon fra buddhismen, gå i transe fra sjamantrommer og oppsøke guruer i India. Kristenfolket og kirken var knapt så begeistret og var raskt ute å klistre merkelappen nyreligiøst og New Age på fenomenet. Uten å forstå at religion alltid har vært i underholdningsbransjen og ha fått en konkurrent med et adskillig mer spennende tilbud enn harde kirkebenker, salmesang og tynn kirkekaffe.
Budskapet er fortsatt det samme av at det er noe grunnleggende feil med deg og gjennom spesielle metoder blir du ordnet, reparert og reddet. Det spiller ingen rolle om det er arvesynd eller en vanskelig barndom, et dysfunksjonelt parforhold eller et dårlig sexliv. Eller om metoden er å ta i mot Jesus eller kaste seg for føttene av en guru. Eller om målet kalles nirvana eller frelse. Det er fortsatt en egotripp basert på illusjonen av at personligheten kan forbedres og gjøres mer tilpasningsdyktig, mens det i realiteten kun er en ommøblering av den enkeltes personlige mentale fengselscelle.
Den alternative åndeligheten er på mange måter en sunn reaksjon på kristendommens dogmatisme og manglende evne til å følge med i tiden. Det er en læreprosess med muligheten for en syntese som tar den åndelige søken til et høyere nivå med en dypere kunnskap og for enkelte genuin selvrealisering.
Slik Human-Etisk Forbund utfordret kirkens monopol på overgangsritualer som barnedåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser fulgte frontfigurer innen det alternative etter med opprettelsen av Holistisk forbund i 2002. Mens humanetikerne er en samlet menighet med en felles tro på vitenskapen er de alternative på trosområdet en langt mer uensartet gruppe. Forbundet har derfor langt fra fått det gjennomslaget stifterne kanskje så for seg, men lever fortsatt et stille liv og utenom medlemsbladet Holisten tilbyr tjenester og ritualer som navnedag, konfirmasjon og alternative begravelser.
Sentrene og enkelte aktører
Rundt kursvirksomhet i helse, selvutvikling, meditasjon og åndelighet oppstod en del sentre. Øivinn Øi og Lisbeth Lind, nå Shalini er tidlige elever av Bob Moore og har i mange år drevet Aruna senteret. Massasje og åndelig utvikling var lenge hovedtemaet, men har i senere år blitt mer engasjert i kvinnekraft og selvutviklingsmetoder inspirert av tantriske metoder for mer livsnytelse og bedre sex.
Audun Myskja kom også tidlig med i det alternative. Først gjennom aktivitetene til Harald og Benedicte Thiis i Trondheim hvor han studerte medisin og videre som elev av Bob Moore. I kraft av å være lege har han en autoritet som få andre innen det alternative. Han har skrevet en lang rekke helserelaterte bøker og særlig har hans doktorgrad og arbeid med musikk innen eldreomsorg nådd langt ut over egne rekker og med stor anerkjennelse fra fagmiljøet og hederspriser fra blant annet Legeforeningen. Audun Myskja balanserer i grenselandet mellom etablert og alternativ medisin med stor respekt i begge leirer. Sammen med sin kone Reidun og flere medarbeidere driver han Senter For Livshjelp og Myskjatunet kurs- og konferansesenter ved Mjøsa. Utdannelsen innen Enhetsterapi står sentralt og med flere hundre utdannende terapeuter i Norge og Skandinavia.
Sissel Tvedte ble kjent gjennom boken Pust. Hun drev lenge en beskjeden terapeutisk praksis ut fra prinsippet aldri å annonsere for sine tjenester. Etterhvert vokse Jupiter senteret fram i Son rundt henne og med hovedvekt på rebirthing, healing og selvutvikling. Sissel er ikke med oss lenger, men for mange som opplevde henne gjorde møtet et sterkt og varig inntrykk.
Få har dog synliggjort og skapt mer blest rundt det alternative enn Engleskolen til prinsesse Märtha Louise. Med hennes kjendisstatus fikk det alternative så mye medieomtale at effekten også dryppet av på andre. Alliansen med sjaman Durek tar mediesirkuset til stadig nye høyder. Tabloidpressen venter i spenning på neste sensasjonsnyhet. Etter den nylige kongelige forlovelsen er nok mer i vente.
Det finnes også enkeltpersoner som samlet såpass aktivitet rundt seg at de fikk mye oppmerksomhet. Snåsamannen ble landskjent for sine helbredende evner. Han var en enkel mann og mer traust og jordnær enn de fleste man finner på en alternativmesse. Han kan likevel kalles alternativ da healing og håndspåleggelse fortsatt er godt utenfor anerkjente behandlingsmetoder innen helsevesenet, selv om holdningene er på glid og healere har i dag tilgang til å praktisere ved norske sykehus etter pasienters ønske.
Innen astrologi er Per Henrik Gullfoss blant veteranene og har i en årrekke drevet Den nordiske astrologiskolen i tillegg til et omfattende forfatterskap av astrologisk litteratur. Gisle Henden med Astrologiskolen Herkules utdanner også astrologer og fikk en del medieomtale og mange sure oppstøt fra de akademiske elfenbenstårnene da denne skolen fikk godkjennelse som offentlig høyskole.
Fra ukjent til akseptert
Mange har gitt små og store bidrag til det alternative. Et skille går mellom dem som kan leve av det alternative og gjerne inndelt i de tre mennesketypene: De som starter noe, de som ser på og de som spør hva som skjedde. Det er blitt konkurranse i denne bransjen som ellers hvor det er penger i omløp. Det krever sitt å kunne være terapeut på heltid eller å få endene til å møtes som kursholder, skribent, healer, sjaman eller å drive en helsekost.
Det alternative er fortsatt et nisjemarked med enn så lenge, plass til små aktører innen de store kjedene tar over. Det har skjedd i helsekostbransjen og selgere og produsenter av kosttilskudd kjenner pusten i nakken fra farmasøytindustrien som ser sine enemerker truet og gjerne vil ta over dette markedet. I tillegg til politiske virkemidler når naturmidler blir så effektive at de blir forbudt.
Mye tyder på at det er alternative med sine snart 50 år er klar til å legge inn årene, eller innta andre former i overgangen av normalisering og stadig større aksept. Mange pionerer og stifinnere tråkket nye løyper for at andre kunne følge etter. De kjente ordene slo til igjen. Det nye og ukjente blir først latterliggjort, så aktivt bekjempet, for til å slutt å bli akseptert med den aller største selvfølge. Det alternative har gått gjennom en slik reise.