Feeds:
Innlegg
Kommentarer

earth-school

Alle samfunn er delt inn i fire hoved-grupper, klasser eller slik det i India kalles for kaster. Det er selvsagt forkastelig når dette er basert på arv og familietilhørighet og ikke medfødte kvalifikasjoner som er den opprinnelige forståelsen.

Livet består av tre krefter, sattva, rajas og tamas og deres ulike kombinasjoner. Lett forklart er sattva informasjon, rajas energi og tamas stoff. Vi er født med ulike disposisjoner i forhold til disse i deres respektive sammensetninger.

Personer med dominans av sattva har talent for ideer, kunnskap, kunst og kultur. De utgjør de intellektuelle, kunstnere, lærere, forskere, prester, leger, psykologer, journalister og andre som yter til samfunnet gjennom kreativitet, ideer og kunnskap.

Den neste gruppen er dominert av en kombinasjon av sattva og rajas. De blir ledere, politikere, advokater, ingeniører, arkitekter og andre med en oppgave av opprettholde og beskytte samfunnets lover og regler, sørge for riktige og strategiske beslutninger og tilby god planlegging. De bør ikke unngå konflikt.

Deretter følger handelsstanden dominert av rajas og tamas. Deres oppgave er å skape, opprettholde og distribuere velstanden i samfunnet.

Den siste gruppen er dominert av tamas. De fortrekker en jobb med minst mulig ansvar, hvor de slipper å tenke etter at de har stemplet ut for dagen og kan gå hjem og se på TV. De foretrekker å bli fortalt hva de skal gjøre, og har de ikke en jobb å gå til vet de ikke hva de skal gjøre med livet. Dette er arbeidere og store deler av serviceyrkene basert på mekanisk og manuelt arbeid. Dette kan høres sløvt ut – men dominans av tamas er sløvhet. Det finnes også god kvalitet tamas i form av utholdenhet og evne til å arbeide grundig og stabilt over lang tid. Det er dette som skaper de fysiske og økonomiske verdiene i samfunnet.

Dette kan selvsagt gi grunnlag for verdivurderinger, rangering, hieraki og at de høyere klassetrinnene er bedre enn de lavere. En er jo ikke noe dårligere menneske bare fordi en går i barnehagen og andre går på universitetet. Det må jo være noe å lære – ellers er det jo ikke en skikkelig skole?

grief_11

On Facebook I recently asked the question:
– What are you lacking right now to be happy? What is your excuse?

Many answered and responded. Some wrote they lacked nothing. Others missed more money, some love, others wanted better health and some world peace. Surprisingly many announced their happiness and contentment and lacked nothing.

Then came the answer I feared would come.
– The cancer is back. This time it has gone to far.
How do you expect me to be happy?

Is the question still valid, or is it put to her, just downright insensitive and cruel?

This is my answer
Eckhart Tolle once made a personal observation at the depths of a heavy, heavy depression. In a flash of inspiration he asked himself whether the one witnessing the depression also was depressed? He assumed that he could not be two different entities, so he was left with a choice. He chose to identify with the witness. The depression lifted and sent him to a state of bliss. After being in this state for a whole year, mostly sitting on a bench in a park feeding the pigeon, he then wrote several books and became a famous teacher. Happiness is perhaps not the right word. Contentment and freedom is more appropriate. We can all make this choice, even when life seems most dark and hopeless.

I am free
The freedom Eckhart Tolle and others are talking about, is freedom from experiences, in the sense that experiences cannot affect me. Whatever happens, I am always the same, unaffected and free. Life is full of experiences, mostly good, but sometimes bad things happen also to good people. From the perspective of the physical body life ends for all without exception, as the ultimate disaster and defeat, death. But is not death equally natural as being born?

All things must pass
What, should I not let myself be influenced by painful events? It is natural to react. It is natural to grieve. But sooner or later life has to go on. Sooner or later there must be a process of forgiveness and acceptance. Pain must be processed and each needs one’s own time. Grief, loss and pain do not pass before it is possible to let go. Some cling to such experiences for years, others with a greater degree of freedom process such events faster.

There is no death
This may sound strange, but death is only theoretical. It’s something I think might happen. But I’m not dead now, and this question is about what prevents me from being happy right now. Not tomorrow, in a year or 20 years from now, but right now. Besides, there is no death, because if I were to die, I would have to be there to experience it, and then I cannot be dead. And should death be the ultimate black hole without existence, then there is nothing to experience, so nothing to worry about. Yes, the body dies, for sure. But I, as consciousness, existence, subject and this witness, cannot die. It cannot die because it was never born. Consciousness is like space, it has no beginning. When I understand that this is who I really am, this can open up for freedom. And the realization that right now, I am whole and complete, nothing is missing, and a sense of peace and contentment arises naturally with this knowledge.

What about pain?
With physical pain it’s difficult to be happy. The witness is still free and unaffected. Establishing this identity and perspective can create a distance and a more relaxed attitude to pain. The pain does not disappear – it still hurts, but the pain can be reduced as a more relaxed mind more easily can pull away from the senses. This happens when we go to sleep, it is a natural painkiller when the mind relaxes and lets go of the sense impressions coming from the outside world. Pain is something we all want to be free from, doing everything we can to avoid both in ourselves and in others. Sometimes the only relief is time.

Life is now
We are all going to die. Some push that day into a distant future, as far as it virtually disappears and becomes invisible. In our culture, death is always happening to someone else. Others may get a diagnosis and wake up to the fact that this day is within weeks, months or years. The question is still how I feel right now. Tomorrow does not exist – nor the day after tomorrow or the future. With the exception of pain, there really is no excuse for being happy right now. Even as the body wears out, and one day our earthly existence is over, life is still happening right now. Life can only be appreciated in the moment – because life exists nowhere else.

PS. I hope these words are helpful, and not just words and salt in open wounds. I try not to give advice, but I try to explain that this question has validity even in difficult and painful situations in life.

fooled-youFra tid til annen dukker den «sensasjonelle» nyheten opp at alle stjernetegnene er feil. NASA, astrofysikere og andre akademiske tungvektere kan fortelle at i løpet av de siste 2000 år har jorden forflyttet seg i forhold til stjernebildene. I praksis betyr dette at alle stjernetegnene må skrus et tegn bakover. Har du trodd at du er Tyr er du egentlig Vær. Har du alltid lest om Skytten i ukebladshoroskopene skulle du egentlig lest om Skorpionen. Og trodde du at du var gift med originalt tenkende Vannmann, er fakta at du egentlig er sammen med en grinete gammel Steinbukk. Skal vi tro media, har astrologer lurt seg selv og en hel verden i årevis.
Klar for fakta?
Dette er tull fra ende til annen. Her skal det forklares hvorfor, slik at selv journalister og vitenskapsmenn kan forstå det. Se om du kan forstå denne setningen: STJERNEBILDENE og STJERNETEGNENE er IKKE det samme. Ja, jorden har forflyttet seg i forhold til stjernebildene, det er helt riktig, men de 12 stjernetegnene i vestlig astrologi har like lite med stjernebildene på himmelen å gjøre, som et turistkart over Jotunheimen har med bussrutene i Mongolia. Det er to FORSKJELLIGE systemer. Å blande dem sammen, slik journalister gjør, når de skriver slike artikler er nødt til å føre galt avsted. Det er som å kjøre i feil retning på motorveien. Ikke særlig lurt.

snu-skilt

Hva er stjernetegnene?
De 12 stjernetegnene anvendt i vestlig astrologi er en inndeling av sirkelen på 360 grader i 12 like store deler, med 30 grader i hvert stjernetegn. Sirkelen det tas utgangspunkt i er ekliptikken, altså jordens bane rundt solen. Dette systemet ble valgt for minst 2000 år siden og har vært brukt uforandret i vestlig astrologi like siden. Dette betyr at zodiaken, eller de 12 stjernetegnene, anvendt i vestlig astrologi er SYMBOLSKE, og har ingenting med de FYSISKE stjernebildene bestående av fiksstjerner på himmelen å gjøre. Den symbolske zodiaken kalles den tropiske. Den fysiske zodiaken kalles den sideriske.

Forskjellige typer astrologi
Det finnes to typer astrologi, slik det i ulike deler av verden kjøres på høyre eller venstre side av veien. Vestlig astrologi bruker den tropiske zodiaken, og indisk astrologi for eksempel og enkelte andre, bruker den sideriske. Ingen er selvsagt så dumme at de blander disse systemene sammen. Det skulle være som engelskmenn i utlandet fortsetter med venstrekjøring. Journalister presterer likevel dette. Godt gjort !

Det 13. stjernebildet
Ja, blant stjernebildene er det 13 bilder og ikke bare 12. Mellom og bak Skorpionen og Skytten finnes Slangebæreren. Dette bildet er ikke blitt neglisjert eller glemt av vestlig astrologi, av den enkle grunn at det har ingen relevans. Men blandes disse to systemene sammen så kan det trekkes en slik feilaktig konklusjon.

Kun for fagastrologer
Da den tropiske zodiaken ble etablert for ca. 2.500 år siden sammenfalt vårjevndøgn og det første stjernetegnet Væren med stjernebildet Væren. Denne sammenhengen at Værens tegn alltid begynner ved vårjevndøgn ønsker vestlige astrologer fortsatt å opprettholde. På grunn av jordens presesjonsbevegelse og andre faktorer flyttes dette punktet stadig lenger bakover i forhold til stjernebildene. I løpet av 72 år utgjør det en grad, og i løpet av ca. 2.500 år 30 grader og et helt stjernetegn. Dette visste de allerede den gangen og beregnet dette som ulike tidsaldre på flere tusen års varighet. Vi er nå for eksempel i Vannmannens tidsalder. Dette medfører en ørliten årlig justering av den tropiske zodiaken i forhold til den sideriske. Dette er tekniske detaljer hvor det er en liten sammenheng mellom de to systemene og har kun relevans for fagastrologer. Det essensielle er at dette er to grunnleggende forskjellige systemer, og det vet alle med den minste befatning med seriøs astrologi.

Er du fortsatt en idiot?
Høyre- og venstrekjøring fungerer utmerket hver for seg. Å blande dem sammen blir uunngåelig rot og kaos. Slik også når en blander de to ulike astrologiske systemene, eller blander astronomi med astrologi. Den neste som hevder at stjernetegnene er feil avslører kun sin egen uvitenhet og er en idiot.

konsultasjon

PS. Christian Paaske er fagastrolog og astrologisk fagredaktør i magasinet Medium.

shankara

There seem to me, to be three stages of Vedanta studies; the beginner, intermediate and advanced. And the ones’ who graduate, – all doubts are gone, the knowledge is firm, operating 24/7 and are free.

I am a nicer guy now
The beginning stage I found easy, exhilarant and inspiring. What a relief to find knowledge where finally nothing is missing and to discover Self-inquiry as a sharp sword of discrimination, after doing time for almost 40 years of spiritual searching. For me basically yoga, years of ashram life, more years as a yoga teacher and firmly believing in the dualistic model of spiritual mountain climbing up the Himalayas of enlightenment. Well, I had not reached the top yet, but I was beyond basecamp. There were still a lot of figures I could look up to in the spiritual hierarchy, but many more I could look down on. Although I was modest about it, secretly I felt superior. I was a mini-guru and a spiritual snob. To let go of this by getting to grips with non-duality is a relief. I am a nicer guy now.

When the rubber hits the road
In over two years I have been listening regularly to James Swartz many videos, reading his books and following his advice that Vedanta is not just a read through, but require that I immerse myself. I have entered the intermediate stage. This is where the rubber hits the road and maybe where most Vedanta students find themselves and for the longest period of time. The beginner stage is demanding intellectually, but now the demands goes much deeper, realizing I have entered a one way road, and there is no turning back to the old ways of the world. As a beginner it was possible to have both worlds, but as ignorance gets removed less of the old world remains. When the full impact of that there is no joy in objects hits me, it does have consequences for a lot of choices, values and priorities. It can actually feel a bit lonely, and I have to go, as deep into this aloneness until I realize that I am not alone and empty, but full, whole and complete. To get there I will have to give up my old ways of thinking about myself, the world and everyone in it. It is a crisis. Dark night of the soul, sounds cool, but for me exaggerated, but still a small crisis. The intermediate stage is when I cannot avoid taking Vedanta seriously, not just intellectually, but existentially, wholeheartedly, fully and completely. Immersion, – is the word.

Sadhana
Vedanta sadhana for me becomes important. That is checking up on the qualifications, cultivating a karma yoga attitude and refining the gunas making rajasic choices over tamas, and sattvic over rajas. And then there are all the vasanas, which I think particularly japa and different moderate pranayamas and meditations, chanting and devotion are tools to clean up the hard-drive on a subconscious level and overall cleanup of all aspects of my life, including lifestyle, food, exercise and other (bad) habits.

Burning desire for liberation
When I first read and heard about a burning desire for liberation I thought it did not apply to me. And at least not when it was compared to a drowning man’s need for air or a fish out of water. That sounds as for the advanced stage? Although I could not recognize it at first I realize when I see through the back mirror, I have since my late teens desperately been looking for existential answers to the questions of what is really going on? It got me into years of philosophy studies, later yoga and if there were any new spiritual direction, teacher or method I did not try, it was only because I had not heard about them. I definitely do have a burning desire for liberation, but the fire has been slow, but with Vedanta it grows as the knowledge kindles it.

Enjoy the Ride
The Vedanta landscape seems to me having its ups and down, small crisis under way, but on the whole a gentle ride, which takes me to the destination in its own time. Except that I already am the destination, – I still enjoy the ride.

PS. More information about Vedanta: www.shiningworld.com

grief_11

På Facebook stilte jeg nylig spørsmålet:
– Hva mangler du akkurat nå for å være lykkelig? Hva er din unnskyldning?
Det kom mange svar. Noen skrev at de manglet ingenting. Andre savnet mer penger, noen kjærlighet, andre ønsket seg bedre helse og noen fred i verden.

Så kom det svaret jeg fryktet ville komme.
– Hvordan kan jeg være lykkelig med en alvorlig sykdom?

På en slik bakgrunn virker det nesten ufølsomt og hensynløst å stille et slikt spørsmål, – men er det?

Hvem er jeg?
Eckart Tolle gjorde i sin tid en personlig observasjon på dypet av en tung, tung depresjon. Hans spurte seg selv om den som opplever depresjonen også var deprimert? Han oppdaget at dette vitnet ikke var deprimert, men alltid lykkelig og upåvirket. Han foretok da et valg, er jeg den personen som er deprimert, eller er jeg vitnet til den personen som er deprimert. Han valgte å identifisere seg med vitnet. Siden har han skrevet flere bøker og er i dag en berømt lærer. Lykke er kanskje ikke helt det rette ordet, men tilfredshet og frihet er kanskje mer dekkende for denne erkjennelsen. Vi kan alle foreta et slikt valg, selv når livet ser aller mest mørkt og håpløst ut.

Jeg er fri
Friheten Eckart Tolle og andre snakker om, er friheten fra opplevelser, i den forstand at opplevelser ikke kan påvirke meg. Uansett hva som skjer, er jeg alltid den samme, upåvirket og fri. Livet er fylt av opplevelser, for det meste gode, men noen ganger skjer vonde, grusomme og for jævlige ting, og i dette perspektivet slutter for alle uten unntak livet med den ultimate katastrofen og nederlaget, døden. Men er ikke døden like naturlig som å bli født?

Hva, skal jeg ikke la meg påvirke av vonde hendelser? Det er naturlig å reagere. Det er naturlig å sørge. Men før eller senere må livet gå videre. Før eller senere må det oppstå en prosess av tilgivelse og aksept. Smerte må bearbeides og hver enkelt trenger sin egen tid i en slik prosess. Sorg, tap og smerte går ikke over før det er mulig å gi slipp. Noen henger fast i slike opplevelser i årevis og kommer ikke videre, andre med større grad av frihet kan bearbeide slike hendelser raskere.

Det finnes ingen død
Dette kan høres rart ut, men døden er kun teoretisk. Det er noe jeg tror kan skje. Men jeg er jo ikke død nå, og dette spørsmålet handler om hva er det som forhindrer meg å være lykkelig akkurat nå, ikke i morgen, om et år eller om 20 år, men akkurat nå. Dessuten er det ingen død, fordi dersom jeg skulle oppleve å dø, må jeg jo være der for å oppleve det, og da kan jeg jo ikke være død. Og skulle døden være det ultimate sorte hull uten eksistens, så er det jo ikke noe å oppleve og heller ikke noe å bekymre seg for.

Ja, kroppen dør, ingen tvil om det. Men jeg, altså min identitet som bevissthet, eksistens, subjekt og dette vitnet kan ikke dø. Det kan ikke dø fordi det ble aldri født. Bevissthet er som verdensrommet, det har ingen begynnelse. Når jeg forstår at dette er den jeg egentlig er, kan dette åpne opp for den friheten og erkjennelsen at akkurat nå, mangler jeg ingenting, men er hel og komplett.

Hva med smerter?
Med fysiske smerter er det vanskelig å være lykkelig. Vitnet til smertene er likevel fri og upåvirket. Å legge identiteten der kan skape en distanse og et mer avslappet forhold til smerter, – men de forsvinner ikke av den grunn – det gjør fortsatt vondt, men smerten kan reduseres ved at sinnet trekker seg vekk fra sansene. Smerter er noe vi alle ønsker å være fri fra, gjør alt vi kan for å unngå både hos oss selv og hos andre. Noen ganger er det ingeting som hjelper annet enn tid.

Livet finnes nå
Vi skal alle dø. Noen kan skyve denne dagen foran seg inn i ubestemt framtid, ja så langt at døden nærmest forsvinner og blir usynlig. Det er vel slik det er i vår kultur, døden er alltid noe som skjer med andre. Andre kan få en diagnose og få vite at denne dagen nærmer seg innenfor uker, måneder eller år. Nå er det ikke lenger de andre, men meg. Spørsmålet er fortsatt hvordan jeg har det akkurat nå. I morgen eksisterer ikke, – heller ikke overimorgen eller fremtiden for noen. Med unntak av smerter, skulle det ikke være noen unnskyldning for å være lykkelig akkurat nå. Å erkjenne at kroppen slites ut, og en dag er det slutt på vår jordiske tilværelse for alle, er en sannhet alle har godt av å leve med – for enda større verdsettelse av livet akkurat nå – fordi livet finnes ingen andre steder.

PS. Kanskje er dette ord til hjelp, eller bare ord og salt i allerede åpne sår. Jeg prøver ikke å gi råd, men prøver å forklare at dette spørsmålet nok også har gyldighet selv i vanskelige og smertefulle situasjoner i livet.

God jul

virgin

Sliter du med logikken i at Jesus ble født av en jomfru, så slapp av.
–  Det er kun symbolsk.
Jesus eller Kristus i Det nye testamente, i likhet med Krishna i Bhagavad Gita er en symbolsk representasjon av Selvet eller bevissthet.

Slik verdensrommet eller eksistens ikke har noen begynnelse eller slutt har bevissthet det heller ikke. Bevissthet ble aldri født fordi det har ingen begynnelse. Derfor symbolet av jomfrufødsel…. Det som aldri ble født.

At tre ukjente menn dukker opp ved fødselen og hvor moren hevder at det er ingen far, er jo mistenkelig, men igjen er fortellingen symbolsk. De tre vise menn symboliserer tre krefter som skaper alt, sattva, rajas og tamas eller informasjon, energi og stoff. Men det er en annen historie.

God jul, forrresten… !

frihet

Når det gjelder hijab-saken på Blidensol sykehjem i Stavanger kan det til orientering nevnes at selv i Pakistan får kvinner i politiet ikke lov å bruke hijab. Det var den profilerte norsk-pakistaneren Aslam Ahsan som i sin tid gjorde oss oppmerksom på dette. Eller med hans egne ord: «Norge må ikke bli mer pakistansk enn Pakistan, eller mer muslimsk enn muslimske land. Da tror jeg vi er på ville veier.»

Vi kaster våre egne kulturelle verdier på båten i vår iver etter å være snille, tolerante og livredde for å såre andre. Det er feigt. Hvis vi virkelig respekterer andre er vi heller ikke redde for å fortelle at i vår kultur er kjønnsmessig likestilling en hardt tilkjempet og sentral verdi. Kvinneundertrykkende skikker som hijab er ikke bare uønsket i vårt samfunn, men en direkte provokasjon av de idealene av frihet, likhet og solidaritet som vårt land og grunnlov er bygget på. Hvis vi ikke tørr stå opp for disse verdiene i møte med kulturer som er grunnleggende anti-demokratiske, fortjener vi heller ikke å ha dem.