Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Astrologi-revyen 10. september med Jane og Christian gir svaret….

Etter at forsøket på å redde verden i det siste 1.5 året ikke førte fram, vil jeg heller satse på så spre litt kunnskap, kjærlighet og latter med god hjelp av min kjære Jane.

Minkurs i astrologi med Christian og Jane

Christian og Jane gir en kort introduksjon til et minikurs i astrologi

I 1985 vendte jeg tilbake til min fødeby etter noen år i utlandet. For å følge med ble Stavanger Aftenblad panoramavinduet i min tilværelse med utsikt ut mot verdens små og store begivenheter. Sammen med de fleste av byens lesende innbyggere delte jeg dagens faste avisritual i godstolen sammen med ettermiddagskaffen etter endt arbeidsdag. Avisen var i storformat med behagelig duft av trykksverte. Rett fra postkassen levert av en av byens mange flittige avisbud.

Nye tider
I takt med resten av landets aviser gikk Aftenbladet over til tabloidformat fysisk og mentalt. Bildene ble større, overskriftene mer dominerende, mindre tekst og lavere nivå for å samle opp flere lesere. Over natten ble Aftenbladet til en morgenavis, uten at navnet ble endret. Avisbudene ble sagt opp. Ungdommer kunne ikke lenger tjene en ekstra slant eller oppleve gleden ved å være til nytte og yte til felleskapet. Budbiler erstattet syklene, tjenesten effektivisert og billigere arbeidskraft tok over. Avisritualet flyttet til morgenen.  

For avislesere kom nyhetene med 24 timers mellomrom og fri om søndagene. Med internett er nyhetsstrømmen kontinuerlig. Nyheter er blitt ferskvare med stadig kortere holdbarhet. Avisritualet ble forlatt sammen med hyggestunden i godstolen. Avisen ble lest sporadisk på nettet og druknet i den øvrige nyhetsstrømmen. 

Flittig skribent
Med ambisjoner om å bli profet i egen by ble jeg en entusiastisk bidragsyter med en jevn strøm av leserinnlegg over en lang rekke tema. Melk er for kalver, kast mikrobølgeovnen, vegetarmat er best for miljøet, russefeiring må fornyes, nynorsk utgått på dato, månelandingene er bløff, kristne forstår ikke sin egen religion, verden er ikke helt slik vi tror, – bare for å nevne noen. Etter 327 leserinnlegg laget Aftenbladet portrettintervjuet, – Verden står ikke til Paaske. Mange innlegg er blitt sendt siden, med en skjebne oftere i papirkurven enn på trykk. Takhøyden er betraktelig senket og mine synspunkter blir stadig mer upopulære blant tilskuerne til keiserens nye klær.  

Ingen offentlig debatt
Et langt kjærlighetsforhold er nå slutt. For første gang siden 1985 fornyer jeg ikke abonnementet. Grunnen er enkel. Etter Corona er Aftenbladet sammen med resten av aviser og nyhetskanaler blitt totalt irrelevant. Aviser og journalister har aldri sviktet sitt samfunnsoppdrag av kritisk journalistikk mer enn siden krigen. Den gang under tvang fra okkupasjonsmakten. Nå er det frivillig. Eller drevet av frykten for ikke å ule med ulvene, bli utstøtt av flokken og stå uten jobb? 

Pressen omtales i festtaler som Den fjerde statsmakt og garantisten for ytringsfrihet og demokrati. Nå er pressen den største pådriver for å avskaffe disse grunnverdiene i samfunnet. Mens de fleste demokratiske rettigheter som bevegelsesfrihet, reisefrihet, forsamlingsfrihet, frihet til å drive næringsvirksomhet og i stor grad ytringsfrihet er revet vekk, løfter pressen knapt på øyelokkene. I den største krisen siden 2.verdenskrig finnes det ingen offentlig debatt som går dypere enn å diskutere krusninger på overflaten.

En massepsykose
Smittevernloven pålegger pressen i en krise å være et lydig og ukritisk mikrofonstativ for myndighetene. Slik gjeterhundene samler sauene er medias rolle å føre hele landets befolkning frivillig til vaksinekøene i et genetisk eksperiment ingen aner konsekvensene av. På tross av en helsetrussel som i Norge tar færre liv enn vanlig sesonginfluensa kan en befolkning med tilstrekkelig frykt overfor en ytre fare drives til hva som helst. Siden dødstallene i Norge er så lave må de hentes fra utlandet og eksperter og helsebyråkratenes bekymrede ansikter vises igjen og igjen. Det rapporteres hysterisk om smitte, mens det medisinske kriteriet for å være smittet er å være syk. Basert på diagnoser fra en PCR-test som selv Dr. Fauci sier er ubrukelig med sykluser høyere enn 35. I Norge brukes 45 sykluser. Det finnes ingen fornuft lenger. Massesuggesjon og propaganda har drevet samfunnet inn i en massepsykose, slik det har skjedd før i historien.

Undertrykkelse av informasjon
Avisen er irrelevant fordi den ikke rapporterer det som rent faktisk skjer. Den har for lengst avslørt seg av kun å servere det offisielle narrativet. Det fornektes at det finnes tusenvis av leger, fagfolk og noen av verdens fremste eksperter med et helt annet syn. Når de ikke slipper til og i tillegg blir omfattende sensurert på internett burde varsellampene for lengst blinke i de fleste avisredaksjoner og andre forsvarere av ytringsfrihet. Hvorfor skjer det ikke? Vaksinepass innføres og alle de politisk korrekte haterne av diskriminering, rasisme og apartheid er plutselig tause. Tvert i mot skal kritikere og den som benytter sin rett til at vaksinering er frivillig gjøres til livsfarlige fiender flertallet er i sin fulle moralske rett til å beskytte seg mot, angripe, arrestere, internere og fjerne.

Corona har sendt verden ut i en krise, stadig nærmere sammenbrudd og diktatur i en informasjonskrig drevet utelukkende av media. Det er en forbrytelse mot menneskeheten politikere og journalister i ettertid vil bli holdt ansvarlig for. Nürnbergdomstolen slo fast at det er ingen unnskyldning å følge ordre. Det gjelder også for journalister, – informasjonskrigens fotsoldater.

Å se sannheten i øynene
Utenom ikke å levere reelle nyheter, det enn så lenge er mulig å tilegne seg utenfor den etablerte mediestrømmen, opprettholder avisen illusjonen av at alt er tilnærmet normalt. Å tro at Corona er bare en midlertidig krise og straks alle er injisert vender samfunnet snart tilbake til det normale er en gigantisk løgn. Vår tids Titanic traff isfjellet 12.mars i fjor. Vannet fosser inn under dekk, mens media oppfordrer alle til å danse videre og oppføre seg som om ingenting her hendt. 

Aviser har alltid opprettholdt samfunnets livsløgner. De fleste foretrekker fortsatt løgnene, men for dem som våger å se sannheten i øynene og vil ha reelle fakta om hva som virkelig skjer, er Aftenbladet og resten av mediestrømmen ikke bare irrelevant, men høyforræderi mot folket de er ment å tjene. De er på feil side i en krig hvor vi kjemper for mer enn vår frihet, men for våre liv.

Før 12.mars 2020 var det meste greit i Margrethe Salvesens liv. Før det befant hun seg i et ordnet samfunn som fungerte. Det gjør det ikke lenger. Nå har hun utgitt bok om det. Koronarebellen, – I kamp mot lockdown for rettsstat og demokrati. 

Vant med å trene fem ganger i uken, drevet med kampsport og med erfaring fra flyktningehjelp, rusomsorg, aksjoner for saker hun brenner for og med bakgrunn som sykepleier er det en kriger som nå går på barrikadene og kaster en brannfakkel inn i samfunns-stormen. Boken er et konsentrert karatespark av den typen som knuser murstein. Den er et uttrykk for hennes utrettelige engasjement i sosiale medier, avisspaltene og demonstrasjoner med innlegg, intervjuer og appeller. En av de sterkeste motstemmene til korona-krisen tar til orde. Etter et år som fulltids korona-researcher med de fleste av døgnets timer foran dataskjermen og argusøyne på det meste i nyhetsbildet bringer hun til torgs krystallklare fakta, forskning, argumenter og slagkraftige skyts for en mest mulig realistisk situasjonsbeskrivelse. Uten filter, skylapper, frykt, konformitetspress og hva annet som holder de fleste fra å si hva de mener, men ikke tørr. Det koster å gå i utakt med flokken. En pris Margrethe Salvesen er villig til å betale for sannhet og frihet.

Boken er en kalddusj for alle som trenger å våkne. For tiden gjelder det den aller største delen av befolkningen. De er fortsatt i en bedøvet tilstand, adrenalinavhengige av frykt og hypnotisert av et mediekjør 24/7 vi aldri har sett maken til. Det er en Davids kamp mot Goliat å overdøve denne mediestormen som for lengst har opphørt å være journalistikk, men er degenerert til ren propaganda. Media og lydige journalister er regjeringens fremste våpen for tilsidesettelse av Grunnloven, innførelse av unntakstilstand og opphevelse av de fleste demokratiske rettigheter. Over natten ble landet til et diktatur i et statskupp under påskudd av et livsfarlig angrep fra et mystisk virus fra flaggermus i Kina. 

Dette er mer alvorlig enn de fleste makter å ta inn over seg. Det er som å være ombord på Titanic. Alle hørte det skremmende smellet da vi traff «isfjellet» 12. mars i fjor da landet stengte ned og tiltak ble satt i verk. Kapteinen og mannskapet sier unisont at dette går bra. Alt er under kontroll.  Det var bare en liten smell på et skip som ikke kan synke. Det blir litt restriksjoner framover for passasjerenes egen trygghet, men underholdningen fortsetter, kos dere og dans videre. Margrethe Salvesen har gått under dekk og ser at vannet fosser inn. Hun slår alarm, men blir oppfattet som en usolidarisk, festbrems og gledesdreper. Som varslere flest opplever hun at det er lettere å angripe henne, enn å gjøre noe med problemet hun gjør oppmerksom på. Dette er bokens styrke, ved å vekke dem klar for å vite at verken kapteinen på broen eller mannskapet forteller sannheten.

Margrethe Salvesen roper høyt, kraftig og tydelig. Hun er så forbanna som en olm okse at hun mister perspektiv og overblikk. Hun foretar en grundig sykdoms-beskrivelse, men mangler å stille en diagnose som går til årsakene. Hun kritiserer regjeringen for en totalt feilet pandemi-håndtering styrt av politikere og byråkrater uten å ta hensyn til den medisinske ekspertisen, – for ikke å glemme all sunn fornuft. Hun dokumenterer til fulle at skadevirkningene av alle restriksjonene er langt større enn de få livene de er ment å redde.  

Kun på ett eneste sted i boken stiller hun spørsmålet om regjeringen styres av et «‘script’ de er pålagt å følge fordi hensikten med tiltakene er noe annet.» (Side 157.) Det er synd at hun ikke følger dette sporet videre. Det begrenser boken fordi det svarer ikke på spørsmålet om hvorfor dette skjer. Ikke bare i Norge, men over hele verden. Det er åpenbart en koordinert politikk styrt fra WHO, World Economic Forum og et maktapparat de færreste forstår eller har innsyn i. Uten et større perspektiv gir pandemien ingen mening. Restriksjonene er ekstreme og totalt ute av proporsjoner i forhold til sykdomsfaren. Hvis det overhodet er noen fare, men kun sesonginfluensa gitt et annet navn og en falsk PCR-test med 100 prosent feil resultater hvor friske blir erklært syke uten å ha symptomer! 

En kan bli konspirasjonsteoretiker av mindre. Men det er mulig Margrethe Salvesen har foretatt en kostnadsvurdering ved å havne i denne kategorien og funnet det mest taktisk å holde slike tanker for seg selv. Selv om konspirasjonen er aldri så sann og reell, vil det ekskludere henne fra å bli tatt seriøst i det offentlige ordskiftet hvor såkalt konspirasjonsteoretikere behandles med ildtang og tar per definisjon alltid tar feil. Argumenter er unødvendig, med boomerang-effekten at offentlige forklaringer dermed alltid er sanne. 

Stadig flere har likevel oppdaget at noe alvorlig skurrer. Hosting, harking og surmuling er unngåelig med så dramatiske samfunnsendringer. Mange våger å heve stemmen, selv om jobb, karriere, venner og familieforhold står på spill. Charter-Svein alias Svein Østvik er nå for eksempel helt uten jobboppdrag og blir neppe å se på TV-ruten med det første. Det er nok derfor boken med få unntak, utelukkende referer til fagfolk, leger, psykologer, professorer og andre innenfor det etablerte kunnskaps-hierarkiet hvor sykepleiere så vidt slipper inn. Dersom prosjektet hennes er førstehjelp i samfunnsoppvåkning er dette mulig en god framgangsmåte for å bli hørt og nå bredt ut til publikum hvor titler, status og posisjon ofte betyr mer enn innhold. 

Problemet er bare at vi er i krig. Vi kan ikke snakke eller skrive oss ut av dette gjennom en høflig og saklig debatt og så vil regjeringen ta til fornuft, lytte til faglige råd og den normale demokratiske samfunnsorden bli gjenopprettet. Vi må forstå hvilken fare vi står overfor. Vi må forstå fienden, dens motivasjon og agenda. Vi må forstå at dette aldri har handlet om et virus på avveier, men er en skremsels-kampanje for å få hele verden genmanipulert. I første omgang frivillig. Etter det, «haben wir anderen Metoden»

Vi står overfor en samfunnskontroll så skremmende og monsteraktig at de fleste er handikappet ved ikke å tro det er sant. ‘Scriptet’ Margrethe Salvesen etterlyser følger oppskriften fra Goebbels om at det gjelder om å gjøre løgnen stor nok, og gjenta den så mange ganger at folk til slutt vil tro det. En av de mange løgnene vi presenteres er at regjeringen og våre politiske ledere er der for å beskytte oss. Sannheten er at ‘scriptet’ deres er å utrydde oss.

Dette er en styrt avvikling av vår sivilisasjon for innførelse av en ny verdensorden. Dette er ingen hemmelighet, men åpent beskrevet i makthavernes egne offentlig tilgjengelige dokumenter og uttalte politikk. Det eneste som kan stanse dette er dersom nok våkner opp og mobiliserer til aktiv motstand. Dette er en kamp for menneskehetens fortsatte eksistens og framtid. Det har aldri vært en større krig. Alle monner drar i denne kampen. Margrethe Salvesens bok et viktig bidrag. Om flere blir like modige og kampklare som henne vil vi seire!

En sjeldent vakker yogabok har sett dagens lys. Bjarke Jørgensen er en av veteranene i yogamiljøet. Han begynte med yoga allerede på 1970-tallet, den gang yoga var nytt, spennende og eksotisk. Forbeholdt dem som våget seg utenfor allfarvei for å utforske nye muligheter som store deler av ungdomsgenerasjonen gjorde på den tiden. Mange flippet ut, lot håret gro og humla suse. Andre «flippet inn» gjennom disiplin, askese, trening og tilbaketrekning for å oppdage yogaens dypere hemmeligheter. Ikke i bøker og teori, men gjennom konkrete levende erfaringer i direkte kontakt med den opprinnelige indiske yogatradisjonen. 

Etter flere år med en slik intens trening og utdannelse åpnet Bjarke i 1983, blant trange smau og hvitmalte trehus i en av Bergens beskjedne bakgater, denne byens første yogasenter. Senere sammen med sin partner utvidet de til Ask kurssenter på Askøy utenfor Bergen. Her har tusener av elever gjennom årene erfart dyptgående og intensiv yogatrening kun mulig i tilbaketrukne omgivelser tilrettelagt for formålet og under veiledning av modne lærere. 40 års kontinuerlig yogaundervisning gir en slik kvalifikasjon som få andre yogalærere har. Chakra – Esoterisk yoga, er essensen av denne undervisningen, komprimert mellom to tykke permer og 168 fargerike sider i mellom. 

Bjarke er opprinnelig billedkunstner. Det var ønsket om å utvide sin kreativitet og gå dypere i kunsten som førte ham til yoga. I 1976 møtte han den danske yogien Swami Janakananda også med kunstnerisk bakgrunn innen han viet seg til yogalivet. Fremfor å fokusere på kunst, er hans poeng at yoga kanskje er en ennå større kunst fordi det gir redskaper til å øke evnen til å oppleve. I tillegg til en balansert kropp, et rolig sinn, skarp konsentrasjon og et rikere liv. Boken viser tydelig at Bjarke utenom å være fulltids yogalærer har holdt kunsten vedlike. Mange av hans malerier gjengitt i boken viser en meditativ dybde, intensitet og klarhet og gjør hele boken til en estetisk reise og meditasjon i seg selv.

Boken innleder med å gjøre det klart at yoga handler om å være deg selv. Det er ikke som i religion og i selvutviklingsmiljøet generelt at du får vite at det er noe galt med deg, og her får du metoder til å bli kvitt din skyldfølelse, smålighet og begrensning og bli et nytt og bedre menneske. Du er jo allerede deg selv, så hvordan kan du bli noe du allerede er? Yoga er derfor ikke å gjøre deg til noe annet enn det du dypest sett er, men å hjelpe deg å «huske» og avlære alt du feilaktig har trodd om deg selv og oppdage din egen naturlighet.  

  Her slutter også teorien, og nøyer seg med denne oppsummeringen av yoga i et nøtteskall. Resten er din egen indre reise og oppdagelse og hvor yogaens arsenal av teknikker er for å vekke klarhet og gradvis fjerne slørene av uvitenhet. Det kan oppstå en indre veiledning som ofte tar hånd om seg selv ved å ha tillitt og oppmerksomt gi seg hen til prosessen av selvoppdagelse. Boken er derfor først og fremst praktisk med et vell av teknikker, i tillegg til QR-koder til lyd- og videoinstruksjoner på en rekke ulike internettplattformer. Teknikkene omfatter alle de kjente klassiske trinnene i yoga i en integrert helhet av fysiske stillinger, pusteøvelser, avspenning, konsentrasjon og meditasjon.

 Bokens røde tråd er de syv chakraene. Det finnes en esoterisk anatomi i det som omtales som kroppens eteriske eller energi-legeme. Gjennom dette energifeltet styres og reguleres mentale og fysiske prosesser og hvor chakraene er syv sentrale energipunkter. Spesielt den tantriske greinen av yoga har tilført denne kunnskapen. Her finnes en rekke teknikker for å aktivere og utforske chakraene og åpne syv magiske porter i en indre reise av bevissthetsutvidelse og selvoppdagelse. Boken viser vei og gir «nøkler» til disse portene. Hvordan å åpne dem forsiktig og i ditt eget tempo. Boken avstår fra å beskrive eller å røpe hva du kan forvente å oppleve på innsiden av flere grunner. Sinnet er mest åpent uten forutinntatte forestillinger og forventninger, og kanskje enda viktigere og klokelig ikke å frata eleven gleden ved å oppdage det selv.

Dette er en moden yogabok. Den har vært 40 år underveis. Som en moden frukt kan den nå plukkes. Det er en gave til enhver som er klar til å spise fruktene av yogaens mangegreinete, frodige og livgivende tre. Dette er frukter fra en slik grein av klassisk yoga fra en erfaren yogalærer som nå sjenerøst deler sine kunnskaper og mangeårige erfaringer. Når eleven er klar, kommer læreren, sies det. Kanskje dette er boken for deg som vil videre, selv om du er perfekt allerede, – for alt yoga vil vise deg er akkurat det.

Chakra – Esoterisk yoga
Bjarke Jørgensen

Bindu forlag
http://www.bindu.no
168 sider

Ja, nå har også jeg fått Vaksinepass. Riktignok ugyldig, men likevel kjekt å ha. Som kjent sier bilder mer en tusen ord. Det er sparsomt med bilder på dette kortet, men de to enkle bildene taler likevel sitt tydelige språk. Alt som finnes er en liten stjerne etter navnet og et stort kryss. 

En femkantet stjerne er et symbol på mennesket. Den oppadvendte vinkelen er hodet, de to vannrette er armene og de to resterende benene. Symbolikken settes i relieff når en omvendt femkantet stjerne er det fremste symbolet på satanisme. Det er ellers en satanistisk spesialitet å fordreie eller reversere symboler for å gi det en omvendt magisk effekt. Dette er unngått her. Stjernen er riktig plassert, enda ikke blitt tuklet med og viser at dette er navnet på et bestemt menneske.

Det andre bildet av et stort kryss er mer foruroligende. Dette er et kryss vi har sett svært mange ganger og benytter stort sett på daglig basis. Er ikke det til forveksling likt det lille krysset du ser hver gang du skal fjerne en side eller vindu på dataskjermen eller mobiltelefonen? Er ikke dette nettopp symbolet på eliminering og noe du ved hjelp av et enkelt klikk fjerner og får til å forsvinne? 

Hva med den brunrøde bakgrunnsfargen? Vekker ikke det assosiasjoner til størknet blod, som når blod levrer seg, former blodpropper og av hva annet som skjer når blod stivner? Har vi ikke lest litt om slikt i avisene i det siste?

Dette korset, igjen uten å være forskjøvet, er også et velkjent symbol på helsehjelp. Røde kors bruker det, det står på medisinskap og førstehjelpskrin. Når dette symbolet blir fordreid, betyr det at det er ingen medisinsk hjelp å få? Har noen vridd nøkkelen rundt på medisinskapet?

En annen kjent vridning av et tusenårig symbol er hva nazistene gjorde med solkorset. Det er et åndelig symbol brukt i tusenvis av år og som Hitler demoniserte ved å forskyve det og dermed okkult reversere dets betydning. Det skal ikke mer enn fire små haker til på dette korset for å oppnå det samme. 

X, betyr også en ukjent faktor. Det er den mystiske signaturen til noen som vil være hemmelige og anonyme. Det er også siste bokstaven i et tre-bokstavers ord som lett fanger oppmerksomheten, og kanskje et lite samleie i miniatyr. Det er også logoen til Norsk Tipping. Så kanskje vi deltar i et lotteri hvor de fleste taper og de store gevinstene er forbeholdt de få?

Alt dette er selvsagt for dem med litt for livlig fantasi og som ser konspirasjoner på høylys dag. Men kanskje likevel noe å tenke på neste gang du klikker på dette symbolet og fjerner noe du finner uønsket og vil at skal forsvinne?

Et gyldig vaksinepass slår an en helt annen tone. Da er fargen en optimistisk vårgrønn farge, og krysset er skiftet ut med en hake, for å signalisere godkjent, i orden og OK. Ja, vaksinering er valgfritt har vi fått høre, men det er liten tvil om hva slags valg som er rett eller galt her…. om noen skulle være i tvil.

Mens Pride kampanjen går sin skeive gang er det til å undre seg over hvorfor det originale Pride-flagget er blitt vingeklippet fra 8 farger til bare 6? Opprinnelig bestod Pride-flagget av regnbuens 7 naturlige farger, med et tillegg av pink eller rosa. Et sjarmerende symbol for å illustrere det romantiske og roserøde lille ekstra til naturens orden. Nå er både den rosa og fiolette fargen fjernet. Wikipedia opplyser at det er vanskelig å trykke så mange farger.

Regnbuen er et viktig symbol blant annet ved å representere menneskets syv stadier av bevissthet fra det primitive og instinktive røde til det åndelige opplyste fiolette. Å fjerne den fiolette fargen er en symbolsk fjerning av den åndelige dimensjonen. Videre er pink nettopp en frisk farge for å symbolisere de mer eksentriske og frodige outsiderne i kjærlighetens fargerike landskap.

Pride-flagget med sine 6 farger er en forstyrret regnbue. Til forveksling lik det regnbuelignende symbolet for en nært forestående ny verdensorden. Det skal bare elimineres store deler av menneskeheten først. Pride er en distraksjon, blendverk og grotesk løgn av å hylle en illusorisk kjærlighet og frihet, mens samfunnet er alt annet. 

Alle demokratiske rettigheter er fjernet. Vi er på vei inn i et medisinsk diktatur og ren fascisme. Den våkne delen av befolkningen er maktesløse tilskuere til samfunnets undergang og utryddelse. Alle de andre hyller Pride og andre lykkepiller og føler verden aldri har vært bedre. Som sauer på en solfylt mark tygger de fredfullt videre intetanende om hva de har i vente. Det er kanskje best slik. Bortsett fra det, er Pride et hån mot å se de åpenbare realitetene i øynene.