Åndelig identitetskrise eller pubertetsopprør?

Dialogprest Silje Trym Mathiassen gjør etter min mening både noe feil og riktig ved å utvide kirkerommet til det ugjenkjennelige. Nå sist ut med et arrangement i Petri Kirken, Prinsessen og sjamanen, med Prinsesse Märtha Louise og Shaman Durek. Som arrangør av Alternativmessen i Stavanger er jeg litt snurt over at hun snapper et slikt arrangement foran nesen på oss. Hører ikke dette mer naturlig hjemme på en alternativmesse enn i Petrikirken? Men for all del, vi er begge i underholdningsbransjen og konkurranse er sunt. Dersom grensene mellom kristendom og det alternative nå flyter over i hverandre ser vi det som en god mulighet. Vi arrangerer gjerne Alternativmessen i Domkirken til neste år.

Skal en lete etter vann bør en grave ett dypt hull fremfor mange små. Det samme gjelder i den åndelige verden. Det finnes mange åndelige veier. Det er klokest å samle seg om én fremfor alle. Denne ekspansjonen av å invitere stadig mer av fargerikdommen fra den nyreligiøse eller alternative åndelige verden inn i kirkerommet virker som et uttrykk for en manglende tillit til sin egen åndelige vei. Det er mulig et uttrykk for en åndelig krise i kristendommen selv, som etter min mening, mangler en dypere forståelse for den genuine åndelige kunnskapskilden som finnes i deres egen religion ofte gått tapt i bokstavelige tolkninger framfor symbolske.

Slik sett gjør Silje Trym Mathiassen noe viktig og riktig fordi hennes utvidelse av det åndelige området fører uunngåelig til en oppløsning av den monopolstillingen kirken gjennom århundrer har vært vant med og tatt som en selvfølge. Kirken kan ikke lenger klamre seg til stivnete dogmer, liturgier fra middelalderen, salmer fra det forrige århundre og oppleste og vedtatte sannheter, men må nullstille seg og møte de grunnleggende spørsmålene hva åndelighet egentlig er. Hva er hensikten med religion og tro? Hva er meningen og målet?

Dette er en sunn, men smertefull prosess av selverkjennelse og søke sannhet fremfor å tro hva en blir fortalt. At dette møter motstand og ikke alle i kirkemiljøet er like begeistret er forståelig. Silje Trym Mathiassen er like freidig som hun er modig. Hun står oppreist i stormen hvor hun er både elsket og hatet med sterke vinder i alle retninger.

Åndelig søken har flere faser. Den første er frigjøringen fra det gamle. Deretter kommer turistfasen hvor alt er nytt og spennende. Her samles alle tilbudene på det åndelige supermarkedet som i dag med vår utvidelse av landegrensene og kontakt med alle verdens kulturer er omfattende. Den siste fasen er å velge sin vei, tradisjon, lære og finne sin åndelige familie og hvor en hører hjemme. For noen er det kristendom, for andre er det buddhisme og mange andre større eller mindre åndelige tradisjoner og retninger. Alt er ikke gull som glimrer. Men i hjertet av de største og varige åndelige tradisjonene finnes det en skatt i enden av regnbuen for dem som søker. Når en har funnet sin vei er en ikke lenger en søker. En trenger ikke lenger åndelig underholdning, men har kommet hjem.

Hvordan virker astrologi ?

Astrologi er naturvitenskap og den opprinnelige vitenskapen av nettopp den grunn. Verden er matematisk. Astrologi er livets algebra. Slik de elektroniske signalene i en datamaskin i deres komplekse matematiske kombinasjoner genererer all grafikken på en dataskjerm, på lignende vis er de matematiske kombinasjonene mellom stjerner og planeter «dataspråket» i livets virtuelle virkelighet. Derfor står alt skrevet i stjernene. Den astrologiske praksis skraper imidlertid kun overflaten av universets egen iboende intelligens.

Dette er selvsagt umulig å forstå fra et mekanisk materialistisk perspektiv, til det er tenkemåten for fastfrosset og ute av stand til å forstå at livet er et bevissthetsfenomen. Verdensrommet har ingen slutt, – det kan ikke ha noen slutt fordi ikke-eksistens finnes ikke. Tid og rom er koordinatene i den illusjonen og drømmeverden vi kaller livet. Innenfor vår verden er tid og rom bestemt av stjernene og planetenes bevegelser. Få vitenskaper er mer essensielt til å gripe dette enn astrologi.

Mer info her:

Hva er bevissthet? – Kort fortalt……

Få steder får de evige spørsmålene, hvem er jeg, hva er livet og hva er meningen, bedre besvart enn i vedanta. Det finnes kun én virkelighet og jeg er denne virkeligheten. Det er ingen steder utenfor denne virkeligheten som kan observere virkeligheten. Vedanta beskriver den ikke-dualistiske virkeligheten hvor i alle fenomener oppstår.

Foredrag Oslo 31. mars 2019

 

Mat og drikke på ville veier

Det er synd på restaurant-næringen i Norge. Mest synd på grunn av manglende evne til å tjene og forstå sitt publikum. Et restaurantbesøk i Norge er så dyrt at folk flest foretrekker å spise hjemme. Vi går ut for å unne oss litt luksus i helgene, ved spesielle anledninger eller hvis jobben betaler. Restauranter i Norge er ikke et sted folk møtes til daglig. Det er ikke oaser av liv som trekker folk vekk fra TV’en og ut av stuene. Vi har en restaurant-kultur hvor det å gå ut å spise er ekslusivt og oftest urimelig dyrt.

Restaurant-næringen har ingen hemninger med å eksponere sin prispolitikk når noen centimenter med rødvin koster minst det femdobbelte av prisen i butikken. Øl er billigere. I butikken koster en halvliter 27 kroner. Serveres den samme ølen på en restaurant koster den tett på hundrelappen. Altså en firedobling av en vare som fra restaurantens side krever minimalt med arbeid annet enn å kunne åpne et kjøleskap eller dra i en ølkran. Å spise og drikke på en restaurant i Norge koster raskt vekk tusen kroner. I tillegg vil de ha tips.

Det er vanskelig å drive restaurant i Norge. Få bransjer oppsøkes mer av konkursspøkelset enn denne. Mye skyldes skatter, avgifter, alkoholpolitikk, lønninger og et regelverk som tvinger restaurantene inn i en ond sirkel av ekslusivitet og jevnt over skyhøye priser. Å snu denne trenden for å skape en annen restaurant-kultur er derfor ikke bare restaurantenes ansvar, men en samfunnsutfordring og spørsmål om hva slags restaurant-kultur vil vi ha.

Takket være velstandsbølgen som har skyllet inn over landet de siste tiårene har vi hatt råd til å spise og drikke dyrt. På restaurantene har pengene sittet løst, men straks økonomiske nedgangstider melder seg blir restaurantbesøk det første de fleste velger vekk. Mye tyder på at vi går tider i møte hvor livremmen må strammes inn. Mange vil ikke har råd til å gå ut. Liv vil forsvinne fra gatene, utestedene og hvor folk møtes. De fleste vil sitte hjemme i tider hvor vi burde søke fellesskap og være sammen. Vi trenger en helt ny restaurant-politikk. Nye måter å tenke på i forhold til å servere mat og drikke. Dessverre er det fortsatt slik at det skal koste dyrt å ha det godt i Norge. Få steder rammer det hardere enn i restaurantnæringen. I utlandet får de det til, men hvorfor ikke i Norge?

Bibelens skjulte kunnskap

Bibelen inneholder perler av visdom oversett i bokstavelige tolkninger i motsetning til symbolske. Jesu korsfestelse for eksempel. Døde han virkelig på korset, eller er det en symbolsk historie om å dø fra sin gamle identitet og få ny kunnskap i transformasjon av Jesus til Kristus? Er dette snarere et universelt budskap i alle religioner og åndelige tradisjoner av selverkjennelse og frigjøring?

Foredrag på Alternativmessen – Sunn Livsstil – Bergen Mars 2019

https://youtu.be/5w2d1F5eowQ

Boken kan kjøpes her:

Trenger vi en ny religionskritikk?

Et av våre grunnleggende trygghetsbehov er å vite og forstå. Derfor må vi ha en virkelighetsoppfatning for å kunne fungere. Livet må ha mening. Om forklaringen stemmer med virkeligheten er underordnet, det viktigste er å ha en forklaring. Slik oppstod mytologier og religioner. Det har vi levd med alltid. Vår tid er ikke noe unntak. I løpet av de siste par hundre år har vi med vitenskapen og teknologisk utvikling gjennomgått en revolusjon hvor en virkelighetsoppfatning er skiftet ut med en annen. Vitenskap er ikke noe vi tror på, det er sannhet og fakta. Men er det?

Strengt definert er naturvitenskap å bekrefte eller avkrefte teorier gjennom observasjoner og eksperimenter. Når en forlater denne definisjonen er det ikke lenger vitenskap, men teorier og spekulasjoner uten empirisk grunnlag. Ingen har for eksempel sett et atom. Det vi ser er en modell av slik vi tror et atom kan se ut basert på matematiske beregninger. Ingen har heller sett jordens indre. Det lengste det har vært mulig å borre i jordskorpen er 12,2 km. Likevel presenteres vi for bilder av jorden som en kule med ulike geologiske lag og til slutt en magnetisk kjerne av glødene lava, selv om alle beviser tyder på at jern mister magnetisk kraft i høye temperaturer. Dette er bare begynnelsen på vitenskapelige spekulasjoner som i dag presenteres som udiskutable fakta og inngår i vår tids virkelighetsoppfatning.

Når vitenskapen går ut over sitt opprinnelig grunnlag og blir en virkelighetsoppfatning er det ikke lenger vitenskap. Moderne forklaringer på verdens opprinnelse, menneskets utvikling og kosmologisk forståelse skiller seg i prinsippet ikke fra andre former for mytologi, religion og trossystemer. Vi har fått et nytt trossystem med like sterke forsvarsverker mot kjetteri og vranglære som det alltid har vært. Kjettere blir ikke lenger brent på bålet eller sendt til nærmeste torturkammer, men blir stigmatisert, latterliggjort, utstøtt eller mister jobben om de utfordrer de oppleste og vedtatte sannhetene.

Nå tror vi ikke lenger at verden ble skapt av en stor allmektig person på syv dager. Vi tror ikke på engler, djevler og demoner. Eller at en jomfru fødte en sønn som gjorde vann til vin, vekket opp de døde eller fløy opp til himmelen etter sin død. Det ble for fantastisk og utrolig. Nå har vi fått en ny forklaring på hvordan alt henger sammen. Verden er skapt gjennom en gigantisk eksplosjon for 13,8 milliarder år siden. Ut av kaos har naturen gjennom prøving og feiling i milliarder av år blitt til en verden med en ufattelig harmoni, matematisk orden og fysiske lover. Jorden er en kule som spinner med en overflatehastighet på 1500 km/t, beveger seg rundt solen i 10 600 km/t, solsystemet beveger seg rundt galaksen i 800 000 km/t og med en omløpstid på 240 millioner år. Melkeveigalaksen er ikke den eneste, det er millioner eller kanskje milliarder av dem der ute. Videre finnes det gravitasjon. En kraft som holder verdenshavene på plass og får vann til å forme seg som en kule rundt jorden. Gravitasjon gjør også at enorme objekter som månen og planeter går i baner rundt jorden og solen. Den internasjonale romstasjonen som veier et halvt tonn kan dermed skytes opp i en høyde på 408 km og gå i bane rundt jorden i en hastighet på 27.400 km/t hvilket den har gjort med kun bagatellmessige tekniske problemer siden 1998. Til sammenligning med Bibelen må en lure på hvilken forklaringsmodell som er mest fantastisk?

Å reise slike spørsmål er moderne religionskritikk. En kritikk vi trenger fordi den moderne virkelighetsoppfatningen som mytologi og kvasi-religion er destruktiv. Den fjerner effektivt forestillingen om Gud eller en intelligent skapelse. Livet fratas all mening. Mennesket reduseres til et betydningsløst støvkorn i universet. Livet er bare tilfeldigheter og kaos. Mening er opp til hver enkelt. Denne form for verdi-relativisme gjør mennesket selvsentrert, egoistisk og frarøvet å oppdage naturens åpenbare orden og dypere mening. Å kunne definere virkeligheten og livets mening er den ypperste og høyeste makt. Denne form for ideologisk kontroll har vært religionenes fremste oppgave fra fordums tider til dags dato.

Ingen av vitenskapens grunnforutsetninger er empirisk bevist. Det er kun spekulasjoner og tro, men fremstår som udiskutable sannheter. Disse er Big Bang, evolusjon, gravitasjon og heliosentrisme. Ingen stiller spørsmål ved disse ustraffet. Vi er like religiøse som vi alltid har vært. Men vi har fått en langt farligere og mer forførende religion fordi den utgir seg ikke for å være en tro, men sannhet. Men for all del, – undersøk det selv. Det er den vitenskapelige holdningen. Det er å være kritisk.

Bygdetulling tror jorden er flat

I 2014 dukket et nytt fenomen opp på internett. Enkelte You-tube videoer påstod at jorden er flat! De flestes reagerte med vanntro, hoderysting og blank avvisning av en slik utrolig påstand. Jeg var blant dem.

Et eksplosivt tema
Dette er fire år siden. I mellomtiden har temaet eksplodert. Nye videoer publiseres hver eneste dag. De fleste for, en god del i mot. Det utføres eksperimenter. Det dannes grupper. To internasjonale konferanser er blitt holdt. Flere berømte personer har gitt sin støtte til saken. Det publiseres artikler. Det lille som finnes av bifall og applaus i kommentarfeltene drukner i latterliggjøring, forargelse, raseri og sjikane.

Media holder seg foreløpig på behørig avstand. I det lille som er blitt publisert er vinklingen overbærende, ensidig og plassert i kategorien av fantasifulle konspirasjonsteorier. Enkelte utenlandske større mediekanaler har begynt å ta fenomenet på alvor med presentasjoner som lever opp til den journalistiske gullstandarden av å presentere en sak fra begge sider, hvor argumentene for hvorfor noen mener at jorden er flat rent faktisk kommer til uttrykk. Her er et eksempel fra The Guardian. Dette stadiet i behandling av fenomenet har vi enda til gode å oppleve i norske medier.

Bygdetullingen
Selv ble jeg ufrivillig sugd inn i denne malstrømmen. Da denne nyheten nådde meg for to år siden vekket det min nysgjerrighet. Hvordan noen i fullt alvor kunne mene noe så hinsides absurd fortjente å bli undersøkt. Jeg ville vite hvilke argumenter som kunne få ellers oppegående personer til å trekke en slik konklusjon.

Det ble et møte med enkle, opplagte og ugjendrivelige bevis på at jorden er flat. I sterk kontrast til den heliosentriske modellens manglende konsistens og på flere punkter logiske sammenbrudd. Jeg trodde jorden var rund fordi jeg var blitt det fortalt og utallige ganger blitt eksponert for bilder av jorden som en kule. Det hadde aldri vært nødvendig å begrunne et slikt syn. Når jeg nå prøvde kom jeg til kort. Vi har også sett bilder av julenissen utallige ganger, – men det betyr ikke at han finnes annet enn en fantasi.

Min nye oppdagelse resulterte i et blogg-innlegg med over natten 2000 treff. Et av dem var TV-Vest. Dagen etter var jeg på TV. Senere havnet jeg blant på nyhetene på NRK og ble også nevnt i Aftenbladet som mannen som mener jorden er flat. En kjent lokalpolitiker skammet seg over å bo i en by med en slik «vitenskapsfornekter» som meg. Denne nye statusen som nasjonal og lokal bygdetulling kan jeg godt vært foruten. Dersom jorden er en kule ville vært en fordel. Da kan jeg få en del venner tilbake, unngå splid i familien og ta mindre hensyn i min næringsvirksomhet.

Et ekstremt ubehagelig emne
Det som gjør flat jord vanskelig er ikke logikken, men konsekvensene. Det er lettere å lure en hel verden, enn å overbevise dem at de er blitt lurt. Ingen kan overbevises mot sin vilje. Uansett hvor mye bevis som legges for dagen hjelper det ingenting hvis viljen til å skifte mening mangler. Fortregningsmekanismene og forsvarsverkene mot ubehagelige kjennsgjerninger er så sterke at de fleste vil nekte å tro sine egne øyne.

For de fleste er flat jord et ekstremt ubehagelig emne fordi det fullstendig pulveriserer den rådende virkelighetsoppfatningen til den største delen av menneskeheten. De fleste har et avhengighetsforhold til sin virkelighetsoppfatning. Å få det truet representerer en stor utrygghet og de fleste vil aktivt kjempe i mot en slik forandring. Personer som truer denne trygghet blir raskt en folkefiende.

Tenk selv
Vi vil nok aldri få vite sannheten fordi makt er kunnskap. Det er makten som bestemmer hva som til enhver tid er den vedtatte sannhet. Dersom media, vitenskap, utdanningsinstusjoner og politikere fortsetter å oppretteholde idéen om at jorden er en kule vil denne virkelighetsoppfatningen bestå. Den eneste muligheten er at hver enkelt må gjøre seg opp sin egen mening. Sannhet avgjøres ikke ved folkeavsteming, kan ikke kjøpes eller dikteres. Det eneste en kan gjøre er å undersøke det selv. Dersom jorden virkelig er flat burde det ha en viss nyhetsverdi, – også for media?

PS. For begynnere: Flat Earth in 5 minutes.