Seksualfiksert nyhetskavalkade

Selv om vi er en nasjon er vi på et dypere primitivt plan fortsatt en stamme. Så når datteren til høvdingen forelsker seg i en medisinmann fra en annen kant av jungelen blir det opprør i stammen. En ekte norskfødt prinsesse er nemlig et lite stykke norsk territorium det ikke uten videre gis enerettigheter til.

Prinsesse Märtha Louise + Sjaman Durek = Sant, står skrevet for tiden på avisenes førstesider. Før denne nyheten gikk samarbeidet med sjaman Durek forholdsvis upåaktet hen. Det var med skifte i sosial status fra samarbeidspartnere til kjærester at saken eksploderte i media og kom på alles lepper. Hvem prinsessen deler seng med er åpenbart ikke så likegyldig som de fleste vil ha det til.

Dem som hadde fordøyelsesproblemer med Ari Behn må nok belage seg på enda større plager med sjaman Durek. Så primitive er vi dessverre.

Astrologi – vitenskap eller bare tull?

En astrologiskole har fått offentlig godkjenning. Avgjørelsen har rystet den akademiske borgen i sine grunnvoller. Vitenskapens riddere har tatt på seg rustningene, funnet fram de største lansene og ridd til nærmeste TV-studio og avisredaksjon for å bekjempe vranglære og andre okkulte levninger fra middelalderen. Grunnen er enkel. I deres hode er astrologi tull og tøys. Stjerner og planeter kan umulig ha noen innflytelse på livet slik astrologi hevder. Det er aldri blitt bevist. Astrologi er like tilfeldig som å kaste terninger.

Feil, – det finnes vitenskapelig forskning på sammenhenger mellom planetposisjoner og fysiske fenomener. Uvitenheten til vitenskapens fanebærere er like kunnskapsløs som til astrologi forøvrig. De har aldri undersøkt astrologi på egenhånd, men gjentar kun dogmer og fordommer.

Gauquelin-studiene
De mest omfattende statistiske studiene av astrologiske korrelasjoner kommer fra Michel Gauquelin, spesialist i statistikk. Fra 1949 til 1988 undersøkte han over 30 000 fødselshoroskoper. Særlig signifikant var overrepresentasjon av Mars på en bestemt plassering i horoskopet hos idrettsutøvere. Det samme mønsteret ble funnet for Saturn i forhold til vitenskapsmenn og månen i forhold til forfattere.

Ingen kan overbevises mot sin vilje. Uansett hvor mye dokumentasjon hjelper det ingenting dersom viljen til å endre oppfatning mangler. Derfor nektet datidens vitenskapsmenn å tro sine egne øyne da Galilei slapp kuler fra det skjeve tårn i Pisa for å vise at en tung og lett kule falt til jorden samtidig, stikk i strid med datidens fysikk.

Overfor Gauquelin-studiene aktiveres disse fortregningsmekanismene vitenskapshistorien har rikelig med eksempler på. Vitenskapen er kun rasjonell innenfor et begrenset område. Når grunnforutsetninger trues er det ikke fornuft og logikk som bringer fram ny kunnskap, men makt, posisjoner og prestisje innenfor vitenskapsmiljøet. Ja, kunnskap er makt, men makten til å definere kunnskap er større.

Hvordan virker astrologi?
Det finnes ingen entydige svar å hvordan astrologi virker. Det finnes ulike forslag. Fysisk ved at planetene antas å ha en energimessig påvirkning, uten at dette er målt eller dokumentert. Eller symbolsk gjennom en form for korresponderende holografisk speiling mellom makro- og mikrokosmos reflektert gjennom de astrologiske symbolene ut fra prinsippet, «som der oppe, så her nede». Fra et vitenskapelig synspunkt er dette lite overbevisende, men heller argumenter for å avvise astrologi som overtroisk, okkult eller mystisk.

Astrologi og vitenskap tilhører imidlertid to forskjellige virkelighetsoppfatninger. Vitenskapen har et materialistisk grunnsyn og en overbevisning om at vi lever i en fysisk virkelig verden. Til tross for at fysikk konstaterer at fast stoff er en illusjon. Verdens byggeklosser av molekyler og atomer oppløses i pre-atomære partikler, energi, tomrom og til slutt ingenting. Hva Arthur Eddington kalte; «something unknown, is doing we don’t know what.»

En idealistisk forståelse er at verden ikke er virkelig. Verden finnes, men det gjør også en drøm om natten, en film eller internett. Det er ikke virkelig i betydningen av noe varig og uforanderlig. Alle fenomener er en kontant strøm av forandring. En dans mellom motsatte krefter som kun eksisterer så lenge det er energi i bevegelse. Dersom alle datamaskinene som opprettholder internett skrus av, er alle dataverdens syntetiske opplevelser borte. Fra et idealistisk perspektiv er verden en drøm, en sinnstilstand eller bevissthet i fysisk form.

Verden kan sammenlignes med bildene på en dataskjerm, skapt av matematiske kombinasjoner av digitale signaler i et komplekst elektronisk dataspråk. Verden er muligens en lignende virtuell virkelighet hvor de matematiske kombinasjonene av elektromagnetiske impulser fra de innbyrdes bevegelsene av stjerner og planeter i solsystemet er verdens indre urverk og iboende intelligens som projiserer opplevelsene på livets scene. Alt står skrevet i stjernene, sies det. Kanskje derfor har astrologi og astronomi vært av sentral betydning og den opprinnelige vitenskapen i mange sivilisasjoner, inklusivt vår egen?

En idealistisk filosofisk posisjon er ikke astrologi alene om, men finnes i mytologier, religioner, hos Platon eller i moderne varianter som Matrix filmene. Det vitenskapen i dag serverer som en udiskutabel virkelighet er kun en annen modell ut fra en materialistisk virkelighetsoppfatning basert på trosforutsetninger som alle andre.

Et annet paradigme
Vitenskapsteoretikeren Thomas S. Kuhn introduserte begrepet om paradigmer og vitenskapelige revolusjoner. I følge Kuhn er ikke kunnskap jevnt voksende, men en sprangvis prosess hvor en virkelighetsoppfatning eller kunnskapsmodell skiftes ut med en annen.

Kunnskap fra et paradigme er ikke overførbart til et annet, og som regel kun gyldig innenfor eget paradigme. Dem som kategorisk avviser astrologi kan med fordel kjenne sin besøkelsestid og forstå meningsløsheten i å kritisere kunnskap tilhørende et annet paradigme. Astrologi må forstås og respekteres på egne premisser og innenfor den kunnskapsmessige referanserammen og virkelighetsoppfatningen den tilhører.

Et nytt paradigme gjør oss nødvendigvis ikke klokere, men det er et annet perspektiv. Studier av astrologi er en invitasjon til å se verden gjennom andre briller og få kunnskap ellers ikke tilgjengelig fra et materialistisk syn. Det kan være en berikelse overfor mange av livets hemmeligheter. Det bør fylle oss med undring, – uansett paradigme.

PS. Se også: Er astrologi vitenskapelig

Er du tilfreds?

Begjær er årsak til all lidelse, sa Buddha. Så sant, så sant, – men noen typer begjær er bedre enn andre. Noen gir mer lidelse enn andre. Noen typer begjær fører til helvete, andre til himmelen. Hva foretrekker du?

Tilfredsstillelse gir smerte
Begjær er alt hva egoet har behov for, lengter etter, lyster, ønsker, vil ha, eie og oppleve. Alt fra iskrem til å vinne i Lotto. Fra likes på Facebook til ekstatisk sex. Fra en varm dusj til penger i banken. Fra et vennlig smil til gode karakterer. Fra jetsetliv til skogens dype stillhet.

Begjær er behovet etter tilfredsstillelse. Lidelse oppstår fordi tilfredstillelse går alltid over. Det varer en liten stund og etterlater savnet, smerten og lengselen etter å oppleve det en gang til. Det er den omvendte lykkeformelen, – tilfredsstillelsen er omvendt proporsjonal med savnet.

Begjær er av tre typer; tamasisk, rajasisk og sattvisk. Det sløve, aktive og opplyste.

Tamasisk begjær

Det er egoets mest direkte behov for sansemessig nytelse, makt og anerkjennelse. Det fører til størst mulig smerte fordi det skaper avhengighet, forsterker adskilthet, mangel og følelsen av aldri å få eller ha nok. Aversjon mot det en vil unngå er frykt og begjær med omvendt fortegn.

Å dekke tamasiske begjær er som å helle bensin på et bål. Tilfredsstillelsen varer en stund, men kommer forsterket tilbake i et hamsterhjul av begjær, tilfredstillelse og smerte. Jo, mer en forsøker å vinne over systemet og oppnå varig tilfredshet, jo mer forsterker det følelsen av mangel i en runddans dømt til å bli dets offer.

Tamasisk begjær er egoets behov for tilfredstillelse snarest mulig med minst mulig forsakelse, avkall, disiplin eller hensyntaking til andre enn seg selv. I sin verste form er det grådighet, eiesyke, dominans, maktsyke, stormannsgalskap, forfengelighet, sjalusi, misunnelse, frykt og hat.

Rajasisk begjær

Rajasisk begjær er kalkulerende, manipulerende og forførende for å oppnå sansemessig nytelse, makt og anerkjennelse i forkledning av å hjelpe andre. Det involverer ofte kjøpslåing av typen dersom du klør min rygg, skal jeg klø din. Eller gaver hvor det forventes ytelser tilbake. Rajasisk begjær innebærer forsakelse, avkall og disiplin for å oppnå tilfredstillelsen ved å oppnå et mål. Rajasisk begjær er konkurrerende, selvhevdende og selvforherligende. Det kan være destruktivt ved å søke makt, prestisje, kontroll og dominans ut fra egoets følelse av mangelfullhet og utilstrekkelighet. Det søkes makt fordi egoet føler seg maktesløs. Det søkes rikdom fordi egoet føler seg fattig. Det søkes anerkjennelse og kjærlighet i fravær av egoets verdsettelse av seg selv. Rajasisk begjær kan være konstruktiv ved å konkurrere i sport og idrett, kjempe for et ideal, sette seg høye mål eller forsvare andres interesser ut over egne behov.

Sattvisk begjær

Sattvisk begjær er å frigjøre seg fra egoets begrensete fengsel gjennom opplevelser som transformerer tilfredstillelse til tilfredshet. Det krever igjen forsakelse, avkall og disiplin av å tilsidesette tamasiske og rajasiske begjær til fordel for høyere mål. Det er ikke uselvisk fordi alle handlinger er motivert ut fra selviske motiver. Sattviske begjær er å søke etter høyere og mer sublime former for tilfredstillelse. Til forskjell fra umiddelbar behovstilfredsstillelse som går fort over har tilfredsstillelsen av å nå et langsiktig mål og virkeliggjøre noe stort lenger varighet. For eksempel å spille fiolin det meste av livet og fremføre Beethovens fiolinkonsert til perfeksjon foran et stort publikum må gi en tilfredstillelse nok til å vare livet ut. Ved å overkomme en dårlig vane som å røyke gir en varig tilfredshet av å ha overkommet avhengighet og kroppens skrikende behov for nikotin. Sattvisk begjær er dypest sett lengselen etter å bli fri. Da venter en varig tilfredshet av fred og lykke ved å være forent med min egen væren.

Vil du bli fri?
Vi er dyrene overlegne ved at vi har fri vilje og kan foreta valg. Dyr følger blindt sine instinkter og behov og kan ikke klandres for at de oppfører seg som dyr. Mennesket har muligheten til å søke høyere former for tilfredsstillelse til varig tilfredshet. Jo, nærmere mennesket lever sin dyriske natur, jo mer primitivt, lite utviklet, formørket og jo mer lider det under tyranniet og slaveriet av sine begjær. Å bryte ut av egoets fangenskap er menneskets mål av å overkomme sin lavere dyriske natur og virkeliggjøre sin gudommelige natur og bli fri.

Frihet

Frihet er total likegyldighet overfor preferanser, – hva jeg liker eller misliker. Basert på en forståelse av at alle opplevelser kommer og går. De kan ikke fastholdes, har ingen realitet og går alltid over. Ved å analysere en opplevelse er den alltid i bevegelse. Synet av noe vakkert, en god smak, en god følelse. Det varer en litens stund for så å forsvinne. Opplevelser er som sukkerspinn, uten substans, kun med kortvarig søtsmak og når spist borte for alltid.

Likevel vil vi ha disse korte øyeblikkene av tilfredstillelse tilbake. Men å søke etter tilfredstillelse i objekter, mennesker eller opplevelser fører uunngåelig til smerte fordi det etterlater savnet etter å oppleve det en gang til. Det gir ingen varig tilfredshet, kun midlertidig tilfredsstillelse.

Livet byr på fantastiske opplevelser. Det er ingenting galt i å strebe etter dem, oppsøke dem eller bli tilfredsstilt av dem. Problemet er å bli avhengig dem og tro at de er kilden til lykke. Den egentlige lykken finnes i å være fri fra lyster, behov og begjær, isteden for slave av disse kaotiske kreftene i sinnet. Det finnes en varig tilfredshet i min egen væren, – uavhengig av opplevelser. Det er tilfredshet. Den går aldri over, fordi det er den jeg er.

Sentrert i min egen væren er jeg fri og kan jeg gjøre hva jeg vil. Det er ikke mine lyster, drifter og begjær som bestemmer hva jeg til enhver tid skal gjøre, men jeg velger det som er riktig, nødvendig og situasjonen krever. Ubehaget ved forsakelse og avkall spiller ingen rolle fordi det er kun en opplevelse som alle andre, og går alltid over. Jeg lever ikke lenger ut fra egoets behov, begjær og ville lyster, men ut fra en større visjon av å tjene livet, bidra med det som er nødvendig og avså fra det som er unødvendig.

Frihet er villigheten til å konsekvensene av mine beslutninger. Den praktiseres ved å sette meg mål med de forsakelser og den disiplin det medfører. Frihet er den totale aksept av hva livet byr på. Å handle ikke ut fra hva jeg krever av livet, men hva livet krever av meg.

YOGA-filosofi

Mer info: Yoga-filosofi med Christian Paaske

 

Medfølelse

Mange er opptatt av å redde verden og gjøre en forskjell. Ofte blinde overfor sine egne problemer. Hva med heller prøve å hjelpe seg selv, rydde opp i sitt eget liv og mestre det først, før en går i gang med verden?

I behovet for å være snill, god og hjelpe andre skjuler det seg ofte en følelse av mangel, utilstrekkelighet, skyldfølelse og dårlig samvittighet for ikke å leve opp til egne krav og forventninger. Ved å gjøre gode gjerninger letter det smerten over egen følelse av utilstrekkelighet. Å hjelpe ut fra en slik ubevisst motivasjon er bedre enn ingenting, men det er fortsatt en flukt fra seg selv. Burde ikke egen lidelse være det første å adressere?

Kirken var selvsagt tidlig ute med å preke skyld, skam og arvesynd og masseproduserte en strøm av hjelpende hyklere til følge. Noen ble misjonærer og blandet skyldfølelsen med like doser selvgodhet, selvrettferdighet og arroganse over å tilhøre den eneste rette religionen og kulturen. Slik la den vestlige verden under seg det meste av jordens folk og kulturer. Dem de ikke lykkes å omvende ble overlatt til soldatene og utryddet. Er det noen vi burde har medfølelse med og prøve å hjelpe må det være vår egen kultur.

Det er forskjell på å synes synd på og ha medfølelse. Å synes synd på er ofte er forsvar mot å ta inn over seg andres lidelse med en skjult lettelse over at andres smerte ikke rammer en selv. Å stakkarliggjøre andre skaper en ubalanse med mangel på respekt ofte uttrykt i ønske om å hjelpe eller gi råd. Jeg vil gjerne at andre skal være på en annen måte. Når lidelsen ikke kan fjernes er det vanskelig å akseptere og være med vår egen maktesløshet overfor andre lidelse.

Medfølelse er et forsøk på å komme mer i øyenhøyde med andres lidelse. Dette er ikke lett fordi egoets behov for selvbeskyttelse står ofte i veien. Medfølelse er en invitasjon til å bryte ned min uvitenheten om hvem jeg er. Når jeg identifiserer meg med å være kroppen, følelsene, personligheten og den personen jeg tror jeg er, er jeg isolert fra omverdenen og opplever meg som en adskilt person opptatt av min lille private verden. Dette er en form for mentalt fengsel skapt av egoets feil identifikasjonen av å tro at jeg er denne lille begrensete personen. Ser jeg dypere og lytter til kunnskapen i de fleste genuine religioner og åndelige veier vil jeg forstå og til slutt oppleve at jeg er ett med alt. Jeg er alt. Jeg er eksistens, bevissthet og væren. Andres lidelse er derfor min lidelse. Dette er ikke lett å forstå, og enda vanskelige å realisere og virkeliggjøre.

Medfølelse er derfor en praksis av å reflektere dypere, åpne hjertet og øyne og prøve å gå i andres sko. Det er vanskelig å hjelpe, og særlig å hjelpe godt.

Åndelig identitetskrise eller pubertetsopprør?

Dialogprest Silje Trym Mathiassen gjør etter min mening både noe feil og riktig ved å utvide kirkerommet til det ugjenkjennelige. Nå sist ut med et arrangement i Petri Kirken, Prinsessen og sjamanen, med Prinsesse Märtha Louise og Shaman Durek. Som arrangør av Alternativmessen i Stavanger er jeg litt snurt over at hun snapper et slikt arrangement foran nesen på oss. Hører ikke dette mer naturlig hjemme på en alternativmesse enn i Petrikirken? Men for all del, vi er begge i underholdningsbransjen og konkurranse er sunt. Dersom grensene mellom kristendom og det alternative nå flyter over i hverandre ser vi det som en god mulighet. Vi arrangerer gjerne Alternativmessen i Domkirken til neste år.

Skal en lete etter vann bør en grave ett dypt hull fremfor mange små. Det samme gjelder i den åndelige verden. Det finnes mange åndelige veier. Det er klokest å samle seg om én fremfor alle. Denne ekspansjonen av å invitere stadig mer av fargerikdommen fra den nyreligiøse eller alternative åndelige verden inn i kirkerommet virker som et uttrykk for en manglende tillit til sin egen åndelige vei. Det er mulig et uttrykk for en åndelig krise i kristendommen selv, som etter min mening, mangler en dypere forståelse for den genuine åndelige kunnskapskilden som finnes i deres egen religion ofte gått tapt i bokstavelige tolkninger framfor symbolske.

Slik sett gjør Silje Trym Mathiassen noe viktig og riktig fordi hennes utvidelse av det åndelige området fører uunngåelig til en oppløsning av den monopolstillingen kirken gjennom århundrer har vært vant med og tatt som en selvfølge. Kirken kan ikke lenger klamre seg til stivnete dogmer, liturgier fra middelalderen, salmer fra det forrige århundre og oppleste og vedtatte sannheter, men må nullstille seg og møte de grunnleggende spørsmålene hva åndelighet egentlig er. Hva er hensikten med religion og tro? Hva er meningen og målet?

Dette er en sunn, men smertefull prosess av selverkjennelse og søke sannhet fremfor å tro hva en blir fortalt. At dette møter motstand og ikke alle i kirkemiljøet er like begeistret er forståelig. Silje Trym Mathiassen er like freidig som hun er modig. Hun står oppreist i stormen hvor hun er både elsket og hatet med sterke vinder i alle retninger.

Åndelig søken har flere faser. Den første er frigjøringen fra det gamle. Deretter kommer turistfasen hvor alt er nytt og spennende. Her samles alle tilbudene på det åndelige supermarkedet som i dag med vår utvidelse av landegrensene og kontakt med alle verdens kulturer er omfattende. Den siste fasen er å velge sin vei, tradisjon, lære og finne sin åndelige familie og hvor en hører hjemme. For noen er det kristendom, for andre er det buddhisme og mange andre større eller mindre åndelige tradisjoner og retninger. Alt er ikke gull som glimrer. Men i hjertet av de største og varige åndelige tradisjonene finnes det en skatt i enden av regnbuen for dem som søker. Når en har funnet sin vei er en ikke lenger en søker. En trenger ikke lenger åndelig underholdning, men har kommet hjem.