Vi trenger ikke tanke-politi

I en kort epistel i Aftenbladet 24.september tar Synnøve Virkesdal kampen mot fremmedfrykt, skepsis og negative holdninger til innvandrere og asylsøkere til helt nye høyder. I en skobutikk oppdaget hun nettopp en person med et blikk hvor disse holdningene lyste ut av øynene.

Fri oss fra denne form for selvoppnevnt moralsk borgervern og tanke-politi hvor folk blir arrestert for et feil blikk. Dersom blikk og antatt assosiert tankevirksomhet skal tilføyes straffeloven må vi belage oss på en helt ny definisjon av for eksempel voldtekt. I tillegg vil vi få et samfunn hvor borgerne ikke bare er redde for å si, mene eller gjøre noe feil, – selv å tenke feil kan være livsfarlig.

Slike samfunn finnes og noen er faktisk skeptiske til politisk-religiøse ideologier med slike mål. Synnøve Virkesdal sendte antakelig selv denne personen et blikk som ut fra hennes nye standard for forbrytelser, ville gjort henne til en morder.

Religion og nyåndelighet på ville veier

Dialogprest Silje Trym Mathiassen skrev nylig i Aftenbladet, 15. september, om åndelig lengsel. På tross av frafall blant kirkens medlemmer peker hun på at det generelt er en voksende lengsel etter en dypere mening med livet og mye av dette kommer til utrykk innen nyåndelighet innenfor det alternative. Hun skriver: «Subjektive erfaringer og en indre trang til mening erobrer terreng i forhold til religion basert på ytre autoriteter. Noe av kjernen i nyåndelighet er menneskets mulighet til å erfare det hellige direkte og å gjøre seg egne erkjennelser knyttet til dette.»

Et åndelig sirkus
Å søke etter åndelige erfaringer og opplevelser er ikke løsningen, men selve problemet. Nyåndelighet utkonkurrerer tradisjonell religion fordi det tilbyr mer underholdning. Hva er salmesang, orgelmusikk, bibelvers og moralsk formaning fra en svartkledd prest på en prekestol i forhold til krystaller, engler, flagrende gevanter, buddhafigurer, ekstatisk dans, sjamantrommer, tantrisk sex, karismatiske guruer, opplysning, nirvana eller kosmisk orgasme, – bare for å nevne litt av hva nyåndelighet har å tilby. I prinsippet er det liten forskjell på tradisjonell religion og nyåndelighet, det siste er kun mer fargerikt, eksotisk og variert. Dersom målet er opplevelse er det fortsatt en søken etter objekter og ikke forskjellig fra et godt måltid, en iskrem, en ny bil, en sydentur eller en eksotisk tur til India til føttene av en guru. Det er fortsatt materialisme, eller snarere åndelig materialisme.

Frigjøring
Alternativet til opplevelse er å søke kunnskap og forståelse. Åndelig lengsel er ikke en søken etter å oppleve mer enn det livet allerede kan tilby, men det er en søken etter mening. Det er å forstå livets grunnleggende spørsmål, hvem jeg er, meningen med livet og hvordan å handle i verden. Et alternativ til tro, filosofi og vitenskap er en logisk undersøkelse av vår egen erfaring av virkeligheten. Den jeg er, er ikke noe mystisk, langt borte og kun tilgjengelig i dyp meditasjon, men det er den helt åpenbare, selvfølgelige viten jeg har av at jeg finnes, eksisterer og er til. Ingen trenger å bli fortalt at de eksisterer, det er det eneste jeg med absolutt med sikkerhet kan vite. Å påstå at jeg ikke eksisterer er umulig. Ikke-eksistens finnes ikke.

Likevel fanges vi i en illusjon om oss selv fordi vi tror vi er kroppen, tankene, følelsene og den personen vi tror vi er, men som egentlig alt sammen er objekter i vår egen subjektive bevissthet. Denne manglende forståelsen av forskjellen mellom subjekt og objekt medfører at verden oppleves dualistisk hvor vi opplever oss selv som adskilt fra verden. Å oppheve denne adskiltheten gjennom forståelse er frigjøring og er hva vi egentlig søker. Ingen opplevelse vil kun løse dette mentale fangenskapet i livets matrix, kun kunnskap. Både religion og det aller meste av nyåndelighet leter dessverre etter svarene på feil sted ved å søke opplevelser istedenfor kunnskap. Eller som det så tankevekkende står i Bibelen; «Sannheten skal sette deg fri.»

Jeg er verdens lys
Det er sant som det lenge lyste over Breiavannet, Jesus er verdens lys i betydningen av at han visste hvem han var, nemlig bevissthet. De to eneste kategoriene i eksistensen av objekter og subjektet er alt som oppleves og bevisstheten som opplever det. Alle opplever kun objektene fordi bevisstheten kan ikke oppleve seg selv, like lite som et øye kan se seg selv. Bevisstheten er som havet, opplevelsene og fenomenene bølgene. De er begge ett, slik Jesus sa, jeg og Faderen er ett. Å ta feil av dette fører til lidelse som å være på kino og ikke forstå at det er en film. Å søke seg selv gjennom andre typer opplevelser er meningsløst, fordi alt jeg opplever er meg selv. Jeg er allerede bevissthet. Det kan ikke oppleves, kun forstås. Bevisstheten er lyset som gjør opplevelser mulig. Verden er en prosjeksjon av bevissthet, slik en film på et lerret er en projeksjon fra filmfremviserens lyskilde.

For å forstå dette må en dø fra sin gamle kunnskap, en må dø på korset av fornuft, fjerne den store steinen av uvitenhet og gjenoppstå med ny kunnskap. Dette er frigjøring og er alle åndelige veiers mål. Det er hva inskripsjonen over antikkens akademier betyr, erkjennn deg selv. Dessverre tolker de fleste korsfestelsen bokstavelig til en bloddryppende barbarisk offerhistorie, mens det egentlig er symbolske bilder på den universelle læreprosessen av å forstå seg selv og bli fri.

Kirkens framtid ligger ikke i å skape bedre underholdning, mer stemning og konkurrere med nyåndelighetens blomstrende sirkus, men å forstå den dypere meningen i sin egen kunnskapskilde.

Publisert i Stavanger Aftenblad 22.sepember 2016 – Tittel: Nyåndelighet på villspor.

Nytt kurs: Erkjenn deg selv

Maya ……..

En gang ble Indra, gudenes konge, lei av å regjere i de himmelske sfærer og ville heller være en gris. Han tok bolig i en lykkelig grisemor med masse grisunger og glemte alt om at han egentlig var Indra. Dagen lang nøt grisen livet på gården, med masse grisemat, gjørme å velte seg i og nusselige små grisunger diende på hver av hennes mange patter fulle av grisemelk.

Dette vakte oppstandelse blant de andre gudene når de oppdaget hvor det var blitt av Indra. De bestemte seg derfor å drepe alle de små grisungene, i håp om at Indra ville våkne opp og forstå hvem han var. Til ingen nytte. Alt de oppnådde var at grisemoren ble fra seg av sorg.

Til slutt så de ingen annen utvei enn å drepe grisen. Det fikk Indra til å våkne og med en stor latter over at han kunne være så tåpelig og tro at han var en gris.

Hva gjør deg til menneske?

Et brød er et objekt. Det kan deles i to og gir to halve brød. Et menneske kan ikke deles på denne måten. Et menneske uten armer, ben eller andre fysiske mangler er fortsatt et helt menneske. Grunnen er at mennesket har en subjektiv kvalitet i kraft av å være følende, tenkende og bevisst. Mennesket kan holdes ansvarlig for sine handlinger, det kan ikke en maskin. Et objekt har utstrekning, kan måles, veies, telles og eksisterer i tid og rom. Et subjekt har ingen fysisk lokalitet, det eksisterer ikke i tid og rom. Et subjekt har ingen begynnelse og ingen slutt, det har alltid eksistert og vil alltid eksistere. Subjektet kan ikke gjøres til et objekt. Subjektet kan ikke erfare eller observere seg selv. Det kan kun være seg selv. Subjektivitet og bevissthet er det samme. Subjektivitet kan ikke eksistere uten at det er bevisst.

Denne åpenbare iaktakelsen at det ikke er kroppen som gjør oss til mennesker, men bevisstheten og vår subjektivitet, har gått både vestlig vitenskap og filosofi hus forbi. Det tas for gitt at det finnes et subjekt som kan observere en objektiv verden, uten at det stilles spørsmål med hvem og hva dette subjektet som opplever er. Videre antas det at subjektet er et resultat av objektet, når materialistisk vitenskap tror at bevissthet er en effekt av hjernen.

Fysikeren Nassim Hamarein illustrerer subjektiv bevissthet med et uendelig kosmisk svømmebasseng hvor vannet står helt stille. Det ser ut som ingenting skjer og det kan virke som tomhet, men bassenget er fullt. I det øyeblikk det oppstår en liten hvirvel i vannet er det plutselig noe å oppleve. Hvirvelen har en bestemt form, varighet, kan måles og eksisterer i tid og rom. Et objekt i bevisstheten har oppstått. Hvirvlene er ikke årsak til svømmebassenget. Hvirvlene er tvert i mot avhengig av vannet for sin eksistens, mens vannet er uavhengig av hvirvlene. Verden er ikke årsak og bevisstheten en effekt. Bevissthet finnes ikke fordi den opplever verden. Det er omvendt. Verden finnes fordi bevissthet opplever den. Opplevelsene er avhengig av bevissthet, men bevissthet er fri fra opplevelsene.

Kunsten å tisse….

Det er fascinerende at det å tisse er en viljestyrt handling. I motsetning til hjertet som slår, lungene som puster, fordøyelsen som absorberer næring, håret som vokser og en rekke andre fysiologiske funksjoner som er utenfor viljens kontroll, lar det å tisse seg styre av tankene. Å tisse er en fysisk handling, like mye som det å løfte en arm, snakke eller sykle. Å tenke er en mental handling, og for de fleste oppfattes det å tilhøre et annet virkelighetsplan. Filosofen Descartes var tidlig ute med å innføre et skille mellom kropp og sjel, mellom det åndelige og det materielle. Like siden har vitenskapen befunnet seg i en schizofren tilstand ute av stand til å kunne forklare forholdet mellom dem, eller hvordan det er mulig å bestemme seg for å tisse, eller utsette det til toaletter blir ledig.

Det mest sannsynlige er at tanker og fysiske handlinger ikke er adskilt, men tilhører samme virkelighetsplan. Det vil si at enten er materielle fenomener tanker, eller at tanker er materielle fenomener. Felles for begge er at de eksisterer i tid og rom og krever energi for sin eksistens. En muskel består av celler, molekyler, atomer og en viss mengde informasjon som strukturerer dens fysiske form. En muskel er et fysisk objekt. En tanke oppstår i kraft av elektriske og kjemiske reaksjoner i nervecellene i hjernen og eksisterer i tid og rom på samme måte som et radioprogram gjennom eteren. Tanken lar seg måle i kraft av subtile endringer i hjerneaktivitet. En tanke er også et fysisk objekt. I prinsippet er det ingen forskjell på tanker og en muskel. De er begge fysiske objekter og kan derfor påvirke hverandre. Det er ikke mer mystisk enn å åpne for springen og så begynner vannet å renne.

Problemet er snarere at dette oppleves som en fri handling, mens det i realiteten er hjernen som tar styringen. Det er til og med vitenskapelig bevist. Det var først introdusert av franskmannen Benjamin Libet (1916-2007). Han viste at hjernen foretar en beslutning før sinnet får ideen. I et forsøk ved Max Planck instituttet viste de at beslutninger oppstår i sinnet flere sekunder før forsøkspersonene blir oppmerksom på dem. I studiet ble deltakerne bedt om å presse en knapp med enten høyre eller venstre hånd, og legge merke til når de bestemte seg for hvilken hånd de ville bruke. Ved hjelp av skanning av hjernen kunne forskerne forutsi hvilken hånd de valgte å bruke 7 sekunder før deltakerne opplevde at de bestemte seg. Så hvis du tror du er i kontroll over tanker, følelser og dine handlinger, så tenk om igjen.

Livet en drøm, slik internett og dataverdenen er det. De består begge av energi og en komplisert matematisk organisering av informasjon. Den som opplever drømmen er ikke den samme som den som bestemmer seg for å tisse. Den er bare et vitne, – mens verden passer seg selv. I en velorganisert og ordnet verden med kontroll på de minste detaljer, – selv det å tisse.

Meditation