Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Maya ……..

Pigs

En gang ble Indra, gudenes konge, lei av å regjere i de himmelske sfærer og ville heller være en gris. Han tok bolig i en lykkelig grisemor med masse grisunger og glemte alt om at han egentlig var Indra. Dagen lang nøt grisen livet på gården, med masse grisemat, gjørme å velte seg i og nusselige små grisunger diende på hver av hennes mange patter fulle av grisemelk.

Dette vakte oppstandelse blant de andre gudene når de oppdaget hvor det var blitt av Indra. De bestemte seg derfor å drepe alle de små grisungene, i håp om at Indra ville våkne opp og forstå hvem han var. Til ingen nytte. Alt de oppnådde var at grisemoren ble fra seg av sorg.

Til slutt så de ingen annen utvei enn å drepe grisen. Det fikk Indra til å våkne og med en stor latter over at han kunne være så tåpelig og tro at han var en gris.

Indian_girl

Et brød er et objekt. Det kan deles i to og gir to halve brød. Et menneske kan ikke deles på denne måten. Et menneske uten armer, ben eller andre fysiske mangler er fortsatt et helt menneske. Grunnen er at mennesket har en subjektiv kvalitet i kraft av å være følende, tenkende og bevisst. Mennesket kan holdes ansvarlig for sine handlinger, det kan ikke en maskin. Et objekt har utstrekning, kan måles, veies, telles og eksisterer i tid og rom. Et subjekt har ingen fysisk lokalitet, det eksisterer ikke i tid og rom. Et subjekt har ingen begynnelse og ingen slutt, det har alltid eksistert og vil alltid eksistere. Subjektet kan ikke gjøres til et objekt. Subjektet kan ikke erfare eller observere seg selv. Det kan kun være seg selv. Subjektivitet og bevissthet er det samme. Subjektivitet kan ikke eksistere uten at det er bevisst.

Denne åpenbare iaktakelsen at det ikke er kroppen som gjør oss til mennesker, men bevisstheten og vår subjektivitet, har gått både vestlig vitenskap og filosofi hus forbi. Det tas for gitt at det finnes et subjekt som kan observere en objektiv verden, uten at det stilles spørsmål med hvem og hva dette subjektet som opplever er. Videre antas det at subjektet er et resultat av objektet, når materialistisk vitenskap tror at bevissthet er en effekt av hjernen.

Fysikeren Nassim Hamarein illustrerer subjektiv bevissthet med et uendelig kosmisk svømmebasseng hvor vannet står helt stille. Det ser ut som ingenting skjer og det kan virke som tomhet, men bassenget er fullt. I det øyeblikk det oppstår en liten hvirvel i vannet er det plutselig noe å oppleve. Hvirvelen har en bestemt form, varighet, kan måles og eksisterer i tid og rom. Et objekt i bevisstheten har oppstått. Hvirvlene er ikke årsak til svømmebassenget. Hvirvlene er tvert i mot avhengig av vannet for sin eksistens, mens vannet er uavhengig av hvirvlene. Verden er ikke årsak og bevisstheten en effekt. Bevissthet finnes ikke fordi den opplever verden. Det er omvendt. Verden finnes fordi bevissthet opplever den. Opplevelsene er avhengig av bevissthet, men bevissthet er fri fra opplevelsene.

Peeing

Det er fascinerende at det å tisse er en viljestyrt handling. I motsetning til hjertet som slår, lungene som puster, fordøyelsen som absorberer næring, håret som vokser og en rekke andre fysiologiske funksjoner som er utenfor viljens kontroll, lar det å tisse seg styre av tankene. Å tisse er en fysisk handling, like mye som det å løfte en arm, snakke eller sykle. Å tenke er en mental handling, og for de fleste oppfattes det å tilhøre et annet virkelighetsplan. Filosofen Descartes var tidlig ute med å innføre et skille mellom kropp og sjel, mellom det åndelige og det materielle. Like siden har vitenskapen befunnet seg i en schizofren tilstand ute av stand til å kunne forklare forholdet mellom dem, eller hvordan det er mulig å bestemme seg for å tisse, eller utsette det til toaletter blir ledig.

Det mest sannsynlige er at tanker og fysiske handlinger ikke er adskilt, men tilhører samme virkelighetsplan. Det vil si at enten er materielle fenomener tanker, eller at tanker er materielle fenomener. Felles for begge er at de eksisterer i tid og rom og krever energi for sin eksistens. En muskel består av celler, molekyler, atomer og en viss mengde informasjon som strukturerer dens fysiske form. En muskel er et fysisk objekt. En tanke oppstår i kraft av elektriske og kjemiske reaksjoner i nervecellene i hjernen og eksisterer i tid og rom på samme måte som et radioprogram gjennom eteren. Tanken lar seg måle i kraft av subtile endringer i hjerneaktivitet. En tanke er også et fysisk objekt. I prinsippet er det ingen forskjell på tanker og en muskel. De er begge fysiske objekter og kan derfor påvirke hverandre. Det er ikke mer mystisk enn å åpne for springen og så begynner vannet å renne.

Problemet er snarere at dette oppleves som en fri handling, mens det i realiteten er hjernen som tar styringen. Det er til og med vitenskapelig bevist. Det var først introdusert av franskmannen Benjamin Libet (1916-2007). Han viste at hjernen foretar en beslutning før sinnet får ideen. I et forsøk ved Max Planck instituttet viste de at beslutninger oppstår i sinnet flere sekunder før forsøkspersonene blir oppmerksom på dem. I studiet ble deltakerne bedt om å presse en knapp med enten høyre eller venstre hånd, og legge merke til når de bestemte seg for hvilken hånd de ville bruke. Ved hjelp av skanning av hjernen kunne forskerne forutsi hvilken hånd de valgte å bruke 7 sekunder før deltakerne opplevde at de bestemte seg. Så hvis du tror du er i kontroll over tanker, følelser og dine handlinger, så tenk om igjen.

Livet en drøm, slik internett og dataverdenen er det. De består begge av energi og en komplisert matematisk organisering av informasjon. Den som opplever drømmen er ikke den samme som den som bestemmer seg for å tisse. Den er bare et vitne, – mens verden passer seg selv. I en velorganisert og ordnet verden med kontroll på de minste detaljer, – selv det å tisse.

Meditation

Meditation

Time

«Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att det var livet.» Ordene til Stig Johanson griper tidens flyktige natur. Med glimt i øyet ironiserer han over hvor lite vi verdsetter de små øyeblikkene, hvor travelt vi har det og hvor vanskelig det er å være til stede og bare nyte livet. I livets tredemølle er det er som livet går oss hus forbi, og før vi vet ordet av det sitter vi der på gamlehjemmet og lurer på hvor tiden egentlig ble av?

Livet som et timeglass
I Østen sier de at tiden kommer, i Vesten sier vi at tiden går. I Østen ser de livet gjennom frontruten i en jevn strøm av nye opplevelser som kommer mot dem hele tiden. I Vesten ser vi livet passere gjennom bakruten med en trist følelse av at tiden stadig forsvinner. Livet er et timeglass hvor stadig mer sand renner ut, for til slutt å ende med døden og livet som vi elsker så høyt er plutselig over.

Dette er triste nyheter om jeg godtar denne måten å se verden på. Dette perspektivet er basert på en forestilling om kroppen som vilkåret for min eksistens. Kroppen eksisterer i en verden av tid og rom, og når kroppen går ut på dato og ikke virker lenger dør jeg og forsvinner. Mennesket er det eneste dyret som vet at det skal dø. Dette er en del av livets harde realiteter. Livets begrensing hviler konstant i bakhodet og derfor gjelder det om å få så mye ut av livet mens vi ennå kan.

Evig ung
Men tenk om dette ikke stemmer? Tenk om det er slik at det finnes ingen død? Tenk om tiden rett og slett ikke finnes? Har du lagt merke til at slik du opplever deg selv er alltid den samme? Du er den samme da du var liten, ungdom, voksen og den du er akkurat nå. Det er en slik tidløs dimensjon i oss, og det er den jeg er. Jeg er ikke kroppen, men jeg er bevisstheten som opplever kroppen. Jeg er ikke tankene, følelsene og alle opplevelsene, men bevisstheten som opplever dem. I et slikt perspektiv finnes ikke tid og rom, alt bare er. Dette er vanskelig å forstå, men dypt inne vekker det ofte en gjenkjennelse og en viten om at det er sant. Det er grunnen til selv om vi ser og vet at andre dør, tror vi likevel at dette ikke gjelder for meg. Det er grunnen til at selv om jeg ser at kroppen blir eldre, opplever jeg meg selv som fortsatt ung. De fleste voksne opplever seg selv et sted midt i trettiårene et sted, og slik fortsetter det livet i gjennom.

To perspektiver
«Å leve i verden, men ikke å være av verden», sa Jesus. Kunsten er å bevare begge disse perspektivene og være i stand til å forstå dem i forhold til hverandre. På den ene siden lever jeg i en kropp begrenset av tid og rom, og på den andre siden er jeg tidløs og erfarer livet som en strøm av hendelser. Det ene perspektivet skaper frykt for døden og en desperat jakt etter stadig flere opplevelser styrt av det vi liker og misliker, det vi begjærer og det vi frykter. Det andre perspektivet gir frihet. Jeg vet jeg har all den tid jeg trenger, for det finnes ingen tid. Livet er egentlig ikke virkelig, men en drømmeverden hvor ingen opplevelser kan påvirke meg, for uansett hva som skjer er jeg likevel alltid den samme. Livet blir som en film på kino. Det er avslappende og underholdende fordi jeg vet det bare er en film. For dem som tror at livet er virkelig kan det noen ganger fortone seg som et rent mareritt når det vises filmer som de ikke liker.

Livet er en drøm
For all del, livet eksisterer, men det er bare ikke virkelig. Akkurat som en drøm, den finnes og oppleves virkelig når den står på, men neste morgen er du klar over at det bare var en drøm. Ingen går til politistasjonen for å anmelde seg selv etter et mord de utførte i drømme. For eksempel dagen i går, hvor ble den av? Eller alle dagene, ukene, månedene og årene du har opplevd fram til i dag, hvor er de nå? Dersom de var virkelige, skulle en tro at en kunne hente dem fram igjen, se på en bestemt dato og oppleve den tiden om igjen. Slik er det ikke, og derfor finnes ikke tiden, men har kun en tilsynelatende eksistens. Det er derfor livet er så flyktig. Øyeblikket kan aldri fanges, for i det øyeblikket vi prøver å fastholde det, er det allerede forbi og forsvunnet. Det er derfor vi føler oss så maktesløse overfor tiden hvis vi tror den er virkelig, fordi den forsvinner hele tiden, den er ikke håndgripelig, alt er i en kontinuerlig strøm av bevegelse.

Livet er en film
Vi lever i denne verden, vi har en kropp, tid og rom eksisterer og utgjør koordinatsystemene i den fysiske verden. Neste gang vi skal ut og fly, ta et tog eller nå et viktig møte virker tiden som en høyst realistisk størrelse vi gjør klokt i å forholde oss til. Det nytter ikke å komme et par dager for sent til flyet og hevde at tiden ikke eksisterer. De fleste har et armbåndsur som kontinuerlig minner oss om tidens eksistens, eller kalendere som vi sjekker daglig for å se hva som er på timeplanen framover.

Å vite at tiden ikke er virkelig er kun en kunnskap, på samme måte som når vi går på kino og vet vi at det bare er en film. Denne forståelsen gjør at vi kan leve livet med større frihet, avslappet og alltid tilfreds. Det løser det eksistensielle dilemmaet av å vite at jeg er ubegrenset og fri, men samtidig lever i en verden begrenset av tid og rom.

Død betyr forandring
Alle skapninger har sin egen livssyklus. Alt fødes, vokser opp, når livets høydepunkt, blir gamle, og dør. Det gjelder ikke bare et menneskeliv, men også dagen i dag. En dag oppstår, når sitt høydepunkt, kvelden kommer og avløses av natten og forsvinner og åpner for en ny dag. En tanke oppstår, er en liten stund, for så å forsvinne igjen. Alt som fødes dør. Døden er ikke annet enn forandring. Så hva er det å sørge over, sier Krishna i Bhagavad Gita.

Det tre livsfasene
I vår verden er det planetene som holder styr på tiden. Solen regulerer natt og dag, Månen tok en gang hånd om månedene, og Jordens bevegelse rundt Solen bestemmer årstider og årets syklus. Men det er større sykluser enn dette og for et menneskeliv er særlig planeten Saturn med sin 29 årige syklus interessant. Saturn er den ytterste planeten i solsystemet, inntil de moderne planetene, Uranus, Neptun og Pluto, ødela den vakre orden av syv planeter. Saturn er tidens vokter, den utgjør dørvakten ut mot det tidløse og symboliser det som setter grenser, liv og død, men gir også oppgaver, utfordringer, vanskeligheter og det vi skal lære i livet.

Et liv på 87 år er inndelt i tre Saturnsykluser og markerer tre ulike faser i livet. Barndom, oppvekst og utdannelse fram til en er 29 år. Voksent liv, familie, karriere og bidrag til samfunn og fellesskap fra 29 – 58 år. Og til slutt Den tredje alder, som det kalles på fransk, Troisième Age, av alderdom, pensjonstilværelse og tilbaketrekning fra 58 år og fram til 87 års alderen. Saturnsyklusen er 29,42 år, men stort sett regner en noen år pluss minus i de ulike livsfasene.

Spesielt er overgangene mellom de ulike fasene ofte kritiske tider hvor en mer en vanlig reflekterer over meningen med livet, føler behov for å stake ut en kurs og finne sinn plass i tilværelsen. Særlig slutten av 20 årene handler om å velge jobb og karriere, stifte familie og bestemme sitt voksne liv. Når en har levd en stund vil en også observere at interesser, orientering og modenhet forandrer seg, og de fleste tilpasser seg denne naturlige rytmen i livet. I ungdommen er alt nytt og spennende, alt skal prøves og utforskes, men etter som årene går oppstår en større ro, mer tålmodighet og livsvisdom vokser som regel ut av de flestes liv.

En timeplan for livet
Hver Saturnsyklus lar seg ytterlige inndele i fire 7 års perioder og er ulike vekstperioder med karakteristiske trekk. De første syv leveårene utgjør barndommen. 7 årsalderen er det naturlige tidspunktet å begynne på skolen fordi barnet våkner til å rette blikket utover, møte nye utfordringer og for alvor bli møtt med krav, timeplan og det første møte med samfunnet. Med puberitetsalder og kjønnsmodning utløser den biologiske klokken en ny fase hvor identitet og finne et mer modent jeg, presser seg på. 21 års alderen er også en kritisk fase hvor de fleste må velge utdannelse og videre forberedelser til det voksne liv.

De neste 7 års periodene er sjeldent så dramatiske som de fire første, men er likevel gjentakelser hvor de samme utfordringene møtes oftest i mildere form. Saturns 7 års perioder er faser verdt å følge med på. I retrospekt vil en ofte oppdage at de marker viktige skift i livet, hvor nye faser innledes og livet tar andre vendinger enn planlagt. En kan også forberede seg på 7 års syklusene, være bevisst på overgangene og vite at det er perioder hvor omstillinger kan være i vente.

Det er en tid for alt
Tiden er organisk, en naturlig del av livet, knyttet til naturens sykluser og solsystemets sykliske bevegelser. Vi har alle vår tilmålte tid i tilværelsen, vi er alle her en kort stund. Dersom vi identifiserer oss med å være kroppen, kan vi sørge over at det snart er slutt og bli frustrerte over at ingenting er varig og alt opphører og forsvinner. På den annen side kan vi se at alt er en flyktig strøm av opplevelser, men jeg, bevisstheten hvor i alt dette skjer er den samme. Jeg er uforanderlig, evig og verken tid eller opplevelser påvirker meg, så hva er problemet? Fortid eksisterer kun som minner, fremtiden kun som tanker om noe vi tror kan skje. Det eneste som er virkelig er det du opplever akkurat nå. Nyt livet, og ta den tiden du trenger til å forstå at du er fri og ubegrenset av tid. I vår dualistiske verden av tid og rom har universet en plan, og alt er i rute.

Liv Plakaten

«The joy that you are looking for, you got in abundance without doing anything.
Simply by the knowledge of who I am. It gives me all the peace, joy, power, pleasure and satisfaction that you can ever imagine. It is a constant flow of satisfaction, and peace, joy and power and confidence, simply by understanding who I am.
Where as if you are chasing all this stuff in the world you are only going to get small nickels and dimes and small pieces of happiness here and there.
– What is the point?
– Why go out for beer and hamburgers, when you have filet mignon and champagne in the fridge? Why?
– It means you are an idiot.
– Chasing all this little petty stuff instead of the big treasure – when you are the big treasure.
– Anything you want is locked up right here in yourself. It is all right here. It is all available, at any time, and you are running around chasing stuff.
– What is wrong with your brain?
– Drink the champagne, man, and eat the filet.»

James Swartz, On Bhagavad Gita, Tiruvanamalai 2012.
Illustrasjon: «Liv» Leif Madsen.

 

 

Adolf-og-Gro_horoskop

Forvirringen råder for personer født mellom to stjernetegn. Hitler og Gro Harlem Brundtland er aktuelle kandidater med bursdag samme dag, men tilhørende forskjellige stjernetegn. Hvordan henger det sammen?

Enkel forklaring
Er du født på grensen mellom to stjernetegn deler du skjebne med både Hitler og Gro Harlem Brundtland. Uten sammenligning forøvrig, – begge har fødselsdag på samme dag, 20 april. Det er 50 års aldersforskjell mellom dem fra 1889 til 1939. En annen viktig forskjell fra en astrologisk synsvinkel er at Hitler er født i Tyrens tegn og Gro i Væren. Dette og lignende eksempler har vakt en del hodebry, men forklaringen er enkel.

Å være født i et stjernetegn betyr at Solen stod i det stjernetegnet på det tidspunktet da du ble født. Vår tidsregning stemmer ikke helt med solsystemet. Jordens omløpstid rundt solen er egentlig 365,25 dager. Derfor legger vi til hvert fjerde år en ekstra skuddsårdag 29.februar for å holde tritt med solsystemet. Dette slingringsmonnet gjør at Solens ankomst i de forskjellige stjernetegnene kan variere fra år til år med en dag pluss eller minus. Løsningen er å regne ut horoskopet. Ukebladshoroskopenes angivelse av de ulike periodene for stjernetegnene er med andre ord kun omtrentlige, eller gjelder kun for det aktuelle året. Så er du i tvil om hvilket stjernetegn du tilhører, så regn ut horoskopet. Enten ved hjelp av en astrolog, eller på internett hvor ditt personlige horoskop kun er få tastetrykk unna. En slik tjeneste tilbys gratis på for eksempel http://www.astro.com.

Overgangstyper mellom to tegn
Å være født mellom to stjernetegn reiser problemet om hvor et stjernetegn slutter og et annet begynner. Meningene er delte blant astrologer. Noen mener at en dag eller to inn i hvert stjernetegn er overgangstyper. Da tar en preg av begge stjernetegnene, er ikke typiske for noen av dem, men en blanding slik mennesker blir ved blanding av ulike raser. Andre mener at grensen mellom to tegn er like markante som grensen mellom Norge og Sverige. En skal ikke kjøre langt over Svinesundsbroen før omgivelsene skifter markant, andre trafikkskilt, annet språk og et annet land. Overgangen mellom to tegn kan dermed reduseres til et ingenmannsland bare på et par timer, og med et markert skift fra et tegn til det neste.

Andre astrologer tillegger også 0 grader av et stjernetegn stor betydning. Særlig gjelder det kardinaltegnene Væren, Krepsen, Vekten og Steinbukken. Med en slik plassering av Solen helt i begynnelsen av tegnet betyr at tegnet kommer ekstra tydelig fram. Det gir personen ofte et ekstra uttrykksbehov og markerer seg sterkt på livets scene.

Astrologi er et kart hvor terrenget er viktigere enn kartet. Derfor er ofte den praktiske løsningen på personer født mellom to stjernetegn å undersøke gjennom samtale og tilbakemeldinger på hvordan de to aktuelle tegnene uttrykker seg i deres liv. Både for Hitler og Gro Harlem Brundtland vil man kunne finne rikelige argumenter for begge stjernetegnene av både Væren og Tyren i deres karakter og væremåte. Det vil først være den personlige og dyptgående samtalen som ville kunne avdekke hvordan de kosmiske energiene har satt sitt preg på disse to historiske personene på godt og ondt.

Stjernetegnene er feil
Innvendingen kommer gjerne fra skeptikere med en viss kjennskap til astronomi. De tror de har slått inn den siste spikeren i kisten på astrologien når de hevder at alle dagens stjernetegn er feil. For 3000 år siden da astrologien begynte i de tidlige egyptiske og babylonske kulturer stemte stjernetegnene slik at vårjevndøgn sammenfalt med at Solen sett fra jorden stod i stjernebildet Væren. På grunn av den såkalte presesjonsbevegelsen, en rotasjon av jordaksen, forflytter vårjevndøgn seg stadig lenger bakover i zodiaken. I dag har denne forskjellen blitt til 23 grader. I praksis betyr dette at dersom en er født i 12 grader Skytten, er en egentlig født 19 grader Skorpionen. 72 prosent av verdens befolkning kan følgelig skru stjernetegnet sitt tilbake til det foregående tegnet.

De fleste Værene kan slutte å slå seg på brystet over sin handlekraft, initiativrikdom og sprudlende energi. De må heller justere selvbildet til å være en følsom, intuitiv og poetisk Fisk skuende ut over havet på jakt etter livets dypere mening. Tvillinger kan stanse talestrømmen, rastløsheten og innstille seg på at de har ikke kvikksølv i baken likevel. Egentlig er de tålmodige tyrer, drøvtyggende på det minste problem, med høy trivselsfaktor i hengekøyen og med en uendelighet av tid i alle retninger. Skorpioner kan tørke tårene, komme ut av gjemmestedene sine og slutte med alt maset om sex. De kan gå på kunstutstillinger, fordype seg i intelligente samtaler og bli fredsmeklere og ikke intrigemakere, for egentlig er de Vekter.

Med en overgang til indisk astrologi er en slik justering faktisk reel. Der spiller imidlertid ikke Soltegnet samme rolle som i vestlig astrologi. Ascendanten kommer på førsteplass, så Månen og så Solen. I vestlig astrologi er denne rekkefølgen omvendt. Mens vestlig astrologi er mer personlighetsorientert og psykologisk er indisk astrologi mer åndelig. Det vil si at personligheten ses i lys av dypere sjelelige mønstre og medfødte karmiske disposisjoner.

To typer zodiak
Både indisk og vestlig astrologi virker, men på ulike premisser. Det finnes nemlig to typer zodiak. Den ene kalles den sideriske zodiaken. Det er et belte av stjernebilder som omgir solsystemet. Det befinner seg noenlunde i ekliptikkplanet, det vil si jordens og planetens bane rundt Solen. Disse stjernebildene kommer fra oldtidens astronomer som skapte bilder mellom fiksstjerne, slik vi ser Karlsvognen, Storebjørn og andre. På denne måten er den sideriske zodiaken fysisk og finnes som et belte som omgir vårt solsystem. Indisk astrologi og enkelte andre astrologiske systemer bruker denne zodiaken.

Vestlig astrologi bruker imidlertid en annen type zodiak. Den kalles den tropiske zodiaken. Dette er snarere en symbolsk zodiak. Den ble innført allerede av astrologen og astronomen Ptolemaios i det andre århundre etter vår tidsregning. Det består i å inndele ekliptikken, altså jordens bane rundt Solen, i 12 like deler, og slik oppstår stjernetegnene.

Kritikken mot at astrologien bruker feil stjernetegn faller på steingrunn. Den avslører kun kritikernes egen kunnskapsløshet om astrologi. Sist ut var den norske astrofysikeren Eirik Newth. I NRK-programmet Folkeopplysningen fikk han luftet sin uvitenhet. Forsøk på dementering har vist seg umulig, både fra ham og NRK.

Det trettende stjernetegnet
Den tropiske zodiaken deler sirkelen på 360 grader inn i 12 pene kakestykker på hver 30 grader. Alle stjernetegnene er dermed like store. Med den sideriske zodiaken følger det med en andre problemer. Stjernetegnene er av ulik fysisk størrelse, og dessuten er det ikke bare 12 stjernetegn, men 13. Dette tegnet kalles Slangebæreren eller Serpentarius. Det er klemt inn mellom Skorpionen og Skytten og befinner seg i den tropiske zodiaken mellom 15 grader Skorpionen og 3 grader Skytten. Dette tegnet har kun relevans innenfor et siderisk system hvor enkelte astrologer innlemmer det i zodiaken. Innenfor vestlig astrologi har dette tegnet ingen betydning. Fra tid til annen dukker dette tegnet opp når en eller annen idiot uten forstand på astrologi som tror de har funnet på noe smart.

Adolf Hitler, 20 april 1889, kl. 18.30, Braunau, Østerrike
Gro Harlem Brundtland, 20.april 1939, kl. 2.00, Oslo

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 945 andre følgere