Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Foredrag i Arendal 2. november 2022. Det gikk livlig for seg i diskusjonen med en sterk oppvisning i kognitiv dissonans.

Med riksadvokatens nylige innstilling på frifinnelse av Viggo Kristansen og den endelige opphevelsen av dommen mot fetteren til Birgitte Tengs har rettsvesenet vist en imponerende evne til selvkritikk. En mulig forestående granskning av Gjenopptakelseskommisjonen er ytterligere et tegn på å gjøre systemet bedre for å unngå flere justismord. Når rettsvesenet først er i gang med å fjerne skjeletter i skapene bør det kanskje også inkludere Arne Treholt?

Viggo Kristiansen satt minst 10 år i fengsel på overtid på grunn av Gjenopptakelseskommisjonens manglende vilje til å se realitetene i øynene. Eller var ikke tiden moden før stat og rettsvesen var klar til å takle prestisjetapet? Mange av de ansvarlige måtte kanskje pensjoneres først og yngre generasjoner av jurister innse nødvendigheten av å rette fortidens feiltakelser? Det krever mot og styrker tilliten til at vi fortsatt lever i en rettstat med evne til å være kritisk overfor egen ufeilbarlighet.

Både Banehei-saken og Birgitte Tengs-saken viser til fulle at når treenigheten av politi, påtalemakt og media utpeker den skyldige kan nærmest hvem som helst bli dømt for hva som helst i dette landet. Det virker for utrolig til å være sant, men i ettertidens lys er en slik konklusjon i enkelte saker ikke så langt unna sannheten.

Mordet på Birgitte Tengs var svært grovt og brutalt med fysisk kamp og stort blodtap. Når fetterens klær var uten det fjerneste av fysiske spor virker det ubegripelig at politiet likevel bestemte seg for at han måtte være morderen og alle andre spor fra det tidspunktet ble ikke fulgt opp. Eller som etterforskningslederen Ståle Finsdal uttrykte det i retten: «Når politiet mener å ha funnet en gjerningsmann og kan underbygge dette på en god måte, vil vi konsentrere oss på denne ene. De andre forsvinner i løse luften.»

Det faktum at Viggo Kristiansens mobiltelefon var utenfor dekningsområdet til åstedet i gjerningstidsrommet er et rent utelukkelsesalibi. Politiet burde stolt på Kripos første antakelse om kun en gjerningsmann, samt kriminalstatistikken fra USA hvor 98 prosent av denne type saker viser det samme. Dette feide retten, media og folkemeningen under teppet og i dommen ble mobilbeviset beskrevet som et merkelig og uforklarlig fenomen.

Det ble trumfet av DNA-beviset. «Med dette DNA-beviset knytter vi Kristiansen med hundre prosent sikkerhet til drapene», var kriminalsjef Arne Pedersens uttalelse. Dette tok Rettsmedisinsk institutt senere avstand fra. Det politiet hadde var DNA-funn som passet på mer enn halvparten av Norges mannlige befolkning. Dette unnlot politiet å fortelle, men tøyde heller grensen og økte denne feilmarginen til hundre prosent sikkerhet for å styrke saken. Hele DNA materialet knyttet til Kristiansen er i ettertid blitt forkastet av flere DNA eksperter og karakterisert som aldri å skulle bli brukt i en rettsak. For å unngå for mye støy og ydmykende innrømmelser av så grove feil betyr Riksadvokatens innstilling om frifinnelse at det neppe blir en ny gjennomgang av saken, men en rask frifinnende dom og en betydelig erstatning.

Mye tyder på at de samme mekanismene av forhåndsdømming, skråsikkerhet og mediestorm også trådte i kraft under Treholt-saken i 1984. Det ble aldri bevist at han hadde gitt opplysninger som var til skade for rikets sikkerhet. Politiet brukte store ressurser for å bygge en sak. Media gikk i den fullstendige blodtåken. Alt annet enn en fellende dom ville påført politi, påtalemakt og media så alvorlig skade og prestisjetap at utfallet var så godt som gitt på forhånd.

Treholt ble imidlertid benådet av helsemessige grunner etter åtte år i fengsel. Det er vanskelig å tolke dette på andre måter enn en innrømmelse av at dommen på 21 år i fengsel var en overreaksjon, uten å påføre maktapparatet det ubehagelige faktum at Arne Treholt antakelig aldri var en spion.

Han var snarere en privatpraktiserende diplomat som kjedet seg med byråkratiet i Utenriksdepartementet, søkte spenning og innledet samtaler med sentrale personer bak jernteppet midt under den kalde krigen. Hans største feil var at han oppførte seg som en spion, og ble følgelig behandlet som en. Hadde han orientert sine overordnede og søkt godkjennelse for sin virksomhet ville det tatt litt av spenningen, men aldri blitt Norgeshistoriens største spionsak og heller ikke enda et av rettssystemets trolige justismord.

Arne Treholt vil i desember bli 80 år gammel. Fire ganger har saken blitt avslått av Gjenopptakelseskommisjonen. Tiden er kanskje moden for å tåle at det trolig ble begått en feil i et høyspent klima av kommunistfrykt og kald krig mellom stormaktene den gangen. Det vil være rettsapparatet og staten til ære hvis Treholt-saken i ettertidens historie vil bli husket som en overreaksjon i en dramatisk tid. Treholt fortjener det. Norge trenger det for å etterlate historien med en rettsskandale mindre og at sannheten kan seire til slutt.

Det var store forventninger knyttet rettsmøtet 11.oktober. Det resulterte i forlenget fengsling og med et nytt rettsmøte satt til 15.november. Det er lettet på soningsforholdene og det er nå anledning til å motta besøk.

Vi kan kun spekulere i hvorfor Sigmund fortsatt sitter fengslet. Ingen kan eller bør trekke faste konklusjoner. Tilhengerne virker imidlertid sikre og fremstiller saken svært ensidig for å styrke sin versjon. De mener det er oppbremsningen på motorveien som er grunnlaget, og danske myndigheter etter påtrykk fra norsk politi holder ham fengslet fordi han har vært en aktiv Corona kritiker. Det gjør Sigmund til en helt i manges øyne som kjemper mot systemet og ikke lar seg bukke under av presset. Saken forenkles som en kamp for eller i mot systemet, med lite rom for nyanser.

Ensidigheten kommer til uttrykk når det sjeldent nevnes at Sigmund nekter å stille for en dansk domstol med begrunnelse av han ikke anerkjenner dansk lov, men anser seg kun ansvarlig overfor såkalt Common Law. Dette skjedde i det første rettsmøtet kort etter arrestasjonen, og det vil være relevant å vite om dette gjentok seg nå 11. oktober.

Tove Løken som for eksempel hadde et langt innlegg om denne saken samme dag på steigan.no, nevner overhodet ikke denne svært viktige siden ved saken. Heller ikke Kent Nielsen som rapporterer fra Danmark eller lederen for den såkalte Frihetsbevegelsen Lars. K. Kristiansen nevner oftest heller ikke dette i sine fremstillinger.

Det virker usannsynlig å bli sittende så lenge i fengsel for en trafikk-forseelse og Corona-kritikere er det mange av. Sannsynligheten virker langt større for at danske myndigheter finner det provoserende med besøkende som ikke vil innrette seg etter danske lover. Det er muligens blitt en prestisjesak hvor danske myndigheter vil statuere et eksempel og krever respekt for sine lover. Tilsvarende setter antakelig Sigmund hardt mot hardt og krever respekt for Common Law.

Common Law får her prøvd seg i praksis og saken bør være kaldt vann i hodet på dem som tror de kan melde seg ut av samfunnet og at loven dermed ikke gjelder for dem. Det er all grunn til å være kritisk mot samfunnet, men denne måten å gjøre det på mangler fullstendig bakkekontakt. Saken er derfor ingen politisk frihetskamp, men snare en personlig tragedie. Det er på tide at både Sigmund og tilhengerne hans begynner å kjenne sin besøkelsestid, slik at han i det minste kan komme hjem til jul.

Sigmund-saken tas til stadig nye høyder. Takket være den såkalte Frihetsbevegelsens bjellesau, Lars K. Kristiansens jevnlige oppdateringer på YouTube får vi anledning til å følge saken.

Det siste nye i video fra 8.oktober er at Sigmund er arrestert og fengslet i Danmark på oppfordring fra norsk politi. Denne noe konspiratoriske påstanden hvor norsk politi i all hemmelighet skal ha trukket i trådene bak kulissene serveres helt uten dokumentasjon, men er noe Lars K. Kristiansen forsikrer oss at han har.

Bakgrunnen er at Sigmund har markert seg i sin hjemkommune som en aktiv varsler om farene knyttet til vaksinen. Han har sendt brev til samtlige ordførere og stortingspolitikere om saken og av en slik karakter at en bekymringsmelding om hans mentale tilregnelighet førte til at politiet inndro hans våpentillatelse,– antakeligvis med god grunn.

Kommentarfeltet er skrudd av i de fleste av disse nyhetssendingene. Dette er dermed rene monologer uten plass til kommentarer, tilbakemeldinger eller kritikk. Med et unntak og til en lettere kritisk kommentar svarte Lars K. Kristiansen: «Anerkjenn budskapet, eller forlat diskusjonen.» Et noe autoritært trekk fra denne frihetsbevegelsen hvor ytringsfrihet ikke ser ut til å være dens sterke side. Kritikk vil de tydeligvis ha seg frabedt.

Videre er det å bemerke at Lars K. Kristiansens fremstiller denne saken svært ensidig. Han unnlater for eksempel å nevne at politiet i Danmark ga Sigmund tre tydelige advarsler som han ikke etterfulgte, og deretter gjorde politiet som de sa, knuste ruten og tok dem ut av bilen med makt. Han har riktignok nevnt at Sigmund nekter å stille opp for den danske domstolen, men i andre presentasjoner av saken er dette nokså vesentlige poenget i historien utelatt. Lars K. Kristiansen hevder også at det er bilens kraftige automatiske oppbremsning som er årsaken til at Sigmund sitter i fengsel. Han har orientert Elon Musk og håper at han på vegne av Tesla kan oppklare dette for dansk politi. Det mer sannsynlige at danske myndigheter har antakeligvis større problemer med turister med hjemmelagde pass og bilskilt, omtales ikke som mulig årsak. Lars. K. Kristiansen sier også at politiet brøt seg inn og stjal våpenet til Sigmund, men i samtalen med politiet som avspilles i videoen 8. oktober var det eks-konen som ga politiet nøkkelen til våpenskapet. Så hvorfor fremstille dette som innbrudd og tyveri?

Jeg engasjerer meg i denne saken fordi jeg er en tilhenger av sannhet og redelighet. Jeg liker ikke når myndighetene lyver, men heller ikke når kritikere av systemet gjør det. I tillegg misliker jeg så absurde forestillinger at en kan drite i et lands lover og regler og ikke tro at det får konsekvenser. Jeg har også aversjon med alt som smaker av menigheter med fanatiske og autoritære trekk og som misbruker ordet frihet og forfører andre inn i deres hodeløse protest mot alt som er galt i verden.

Jeg er blitt kritisert for mine innvendinger og blitt bedt om å tie stille, vel og merke på min egen FB vegg. Ingen av disse kritikerne er i stand til å argumentere for sitt syn, annet enn å henvise til linker til andre som forklarer noe de selv ikke forstår. Lars K. Kristiansen og andre er med på å opprettholde denne mystikken og fungerer som en farlig bjellesau det er all grunn til å være kritisk til, selv om han ikke liker det.

Jeg bare spør, mens jeg ennå har fornuften i behold, og priser meg lykkelig hver morgen jeg våkner og konstaterer at jeg fortsatt er ved mine fulle fem. En del diskusjoner på sosiale medier i det siste hvor kommentarene nærmest overgår hverandre i idioti har gjort det tydelig at sunn fornuft er langt fra noen selvfølge. Det begynner å bli en like stor mangel som blod og sæd fra uvaksinerte, – og en kan begynne å lure på om det er en sammenheng?

Eller er det chemtrails, kjemikaliene som blir sprøytet ut i luften, som har gjort folk så ufattelig dumme? Er det søppelmaten vi blir foret med, full av giftstoffer og frarøvet naturlige vitalstoffer, vitaminer og mineraler? Er det strålingen fra mobiltelefoner, dataskjermer, TV-apparater og smartmålere? Er det medisiner og vaksiner? Er det forurensingen av miljøet, rengjøringsmidler, hårsjampo, plastikk, malingen på veggene og syntetiske klær? Er det massemedia, underholdningsindustrien og musikkbransjen? Er det skoleverket, og utdanningssystemet og vitenskapen som tror de kan alt, men forstår ingenting?

Noe må det være som har gjort oss så ufattelig bedøvet og satt alminnelig sunn fornuft for svært mange helt ut av funksjon? Snarere er det den såkalte cocktail-effekten hvor summen av negative påvirkninger bidrar til en generell fysisk, mental og åndelig degenerering av homo sapiens versjon 2022.

Mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves, sies det. Det er ikke helt sant fordi visse former for dumhet kan forbedres. Det kalles læring, og man lever så lenge man lærer. Når du slutter å lære dør du mentalt og tar følge med de som dør når de er 40 og begraves når de er 80.

Evnen til å tenke og trekke logiske slutninger er som en muskel. Slappe muskler kan trenes. Det kalles ikke sunn fornuft for ingenting. I motsetning til syk fornuft, fordi å tenke rasjonelt er et uttrykk for helse, og jo sykere folk er jo, sykere blir tenkningen, noe vi nå ser alvorlige utslag av i dag på alle samfunnsnivåer.

Er du blant de dumme er du som en sløv kniv. Her mitt beste råd: Skjerp deg !

Sigmund av slekta Myklebust fra Uskedalen sitter nå på fjerde uken i dansk fengsel. Tilsynelatende er han fengslet uten lov og dom hvilket er et brudd på et av rettsstatens mest grunnleggende prinsipper. Danske myndigheter vil gjerne stille ham foran en domstol, men han nekter fordi han anerkjenner ikke dette rettssystemet. Han mener at det juridiske systemet i Danmark, Norge og de fleste andre land er uten legitimitet ved å være basert på en kontrakt han ikke har gitt sitt samtykke til. Følgelig gjelder ikke danske lover for ham, fordi han tilslutter seg rettsprinsippene i Common Law, mener han og andre. I korthet går det ut på at en kan gjøre hva en vil, så lenge en ikke volder andre skade.

Spørsmålet noen stiller seg er om Danmark har fått en politisk fange på samvittigheten hvor han holdes fengslet på grunn av sin overbevisning. Eller er han en martyr som velger å sitte i fengsel fremfor å underkaste seg overmakten og gi avkall på sine prinsipper? Andre mener det er brudd på trafikkreglene som har sendt ham i fengsel, selv om det virker lite trolig å sitte så lenge i fengsel av slike grunner. Det er ikke godt å vite, hva danske myndigheter tenker i saken.

Danskene har i andre sammenhenger utvist toleranse. For eksempel har Fristaden Christiania i et halvt århundre blitt tolerert som et sosialt eksperiment det er vanskelig å se for seg ville blitt tolerert i Norge. I denne saken setter imidlertid myndighetene hardt mot hardt og ser ikke ut til slippe Sigmund ut av fengsel med det første.

Overskriften: Norsk politisk fange i dansk fengsel, burde kvalifisere for en mediesak, men foreløpig ser dette ikke ut til å fange medienes oppmerksomhet. Antakelig fordi grunnlaget neppe kvalifiserer for en slik status. Snarere oppfattes det som en forvillet person som kun har seg selv å takke ved å besøke et land og nekte å akseptere landets lover og regler.

På sosiale medier og utenfor rettslokalet i Danmark har dette samlet støttespillere og sympatisører. For dem er Sigmund en helt som kjemper mot systemet. Flere deler denne forestillingen at en kan melde seg ut av samfunnet, og følgelig fritas fra landets lover. Utvilsomt er det svært mye galt med det politiske systemet vi lever under, men denne framgangsmåten er skadelig fordi det virker splittende og undergraver troverdigheten til andre som generelt er kritiske. Følgelig kan temaet omkring Common Law mistenkes for å være en psyop, det vil si en strategi av å oppnå akkurat det, selv om det trolig er å tillegge dette temaet større betydning enn det egentlig har.

Saken sender et ekko fra den gang de kritiske til pandemien ble splittet av dem som så Donald Trump som den store verdensfrelser som skulle rydde opp, en opprydding som foreløpig ser ut til å utebli. Det samme religiøse klimaet ser ut til å leve videre hvor kritikere til Common Law og Sigmunds frihetsprosjekt blir møtt med at er de på feil side, er for diktatur og følgelig støtter systemet. Forsøk på å forklare at verden er ikke fullt så svart hvitt, og det er ikke et spørsmål om himmel eller helvete, ser ut til å falle på steingrunn når en forsøker å frata de troende deres martyr.

Bortsett fra det, er det kun å ønske at Sigmund snart kan reise hjem igjen og at neste gang han besøker Danmark er blitt litt klokere.

Sigmund av slekten Myklebust fra Uskedalen og kjæresten var nylig på biltur i Danmark. Der fikk de et nokså ublidt møte med ordensmakten. Kort etter ankomst blir de stanset på motorveien. Etter ikke å etterfølge tre advarsler om å gå ut av bilen knuser politiet ruten, drar dem ut med makt, påfører dem håndjern og sender dem til nærmeste glattcelle. Kjæresten slipper ut etter noen timer, men Sigmund sitter fortsatt i fengsel på tredje uken.

Det virker uklart hvilken forbrytelse han har begått. Det kan være fordi han bremset litt for kraftig under pågripelsen, motsatte seg å følge politiets ordre eller at det var kniver i bilen. En annen mulig grunn kan være at Sigmund og kjæresten reiser med pass og bilskilt utstedt av en hjemmeside på internett som kaller seg Common Law. De har med andre ord ikke legitimasjon anerkjent av offentlige myndigheter. Sannsynligheten er stor for at dette er den juridiske utfordringen som volder danske myndigheter problemer. Det gjør heller ikke saken bedre at Sigmund ikke anerkjenner det danske rettssystemet og nekter å stille opp foran en domstol.

Et titalls demonstranter har samlet seg utenfor rettsbygningen. En kvinne vaier et stort norsk flagg. Andre bærer plakater med slagord som: «FREE SIGMUND», «SIGMUND LEVENDE MAND», «LEVENDE MAND ER IKKE EN JURIDISK PERSON», og kanskje den mest slagkraftige, «COMMON LAW OVER DANISH LAW.» Hva det norske flagget gjør i den sammenhengen virker noe malplassert tatt i betraktning at alt dette flagget symboliser er hva Sigmund og hans meningsfeller tar avstand fra.

Det virker vanskelig å forstå hva som er så mye bedre med Common Law enn det lovverket vi allerede har. Det er betryggende at banken forlanger legitimasjon dersom jeg vil ta penger ut av min bankkonto, slik at andre ikke har gjort det før meg. For å kunne leve i samfunn sammen må vi ha lover og regler. Kriminalitet forsvinner ikke ved å innføre Common Law. Vi vil fortsatt ha bruk for politi og fengsler. Millioner av flyktninger og innvandrere presser på for å slippe inn i Europa. Det må fortsatt være et system for å regulere denne strømmen. Generelt står vi overfor store samfunnsproblemer som lovverket er den eneste garantisten for håndteres noenlunde rettferdighet.

Det virker som en totalt misforstått frihetskamp og protest mot systemet å avvise vedtatte lover og regler og kjempe for et nytt juridisk system det vil være svært komplekst å kunne erstatte med det vi allerede har. Vi får det samfunnet vi fortjener ut fra vårt moralske nivå. Landets lover speiler dette nivået. Common Law vil ikke gjøre folk mer lovlydige, senke kriminalitet og regulere samfunnet på en bedre måte.

For Sigmund og kjæresten er det på tide å respektere dansk lov, samarbeide med myndighetene og gjøre som gjester flest når en er på besøk, å følge husets regler og ikke sine egne.