12 spørsmål til deg som følger med

1. Er du klar over at Smittvernloven gir anledning for tvungen legeundersøkelse og internering på ubestemt tid uten lov og dom? Vaksinepass vil fungere som indirekte tvangsvaksinering gjennom diskriminering, isolering og stigmatisering. 

§ 5-2: ««Før det blir gjort vedtak om tvungen legeundersøkelse eller kortvarig isolering, skal den smittede personen gis varsel slik at han eller hun får uttale seg om spørsmålet. Varsel kan sløyfes når det ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at undersøkelsen eller isoleringen ikke kan gjennomføres.»»

2. Er du klar over at dersom du har barn kan de bli tatt fra deg og isolert i egnede institusjoner på grunnlag av mistanke om smitte? Dr.Michael J. Ryan i WHO utrykker det slik: «Nå må vi gå inn i familien og finne dem som kan være syke og fjerne dem og isolere dem på en trygg og verdig måte.»

3. Er du klar over at på det tidspunktet pandemien ble erklært fantes det ingen dokumentasjon på at viruset SARS-CoV-2 var isolert og observert som er det vitenskapelige kriteriet å at det finnes? Det amerikanske helsedepartementet CDC skriver i en rapport fra 2020: «Ingen kvalifiserte prøver av 2019 coronavirus er på det nåværende tidspunkt tilgjengelig.»

4. Er du klar over at når forskerteamet som utviklet PCR-testen hadde ikke noe virus å ta utgangspunkt i? Christian Drosden et. al skriver i en vitenskapelig rapport: «Det pågående utbruddet av den nylig oppståtte coronaviruset utgjør en utfordring for offentlige helse-laboratorier fordi ingen isolerte virus er tilgjengelig.»

5. Er du klar over at heller ikke Pfeizer som utviklet en vaksine hadde ikke noen virus å ta utgangspunkt i. De skriver: «For å fremstille en mRNA vaksine trenger ikke forskere det aktuelle viruset.»

6. Er du klar over at WHO i 2009 endret definisjonen på en pandemi. Før det forutsatte en pandemi høy dødelighet. Nå er en pandemi definert ved at det «oppstår flere tilfeller av sykdommen enn normalt.» 

7. Er du klar over at det normalt tar 5-15 år å utvikle en vaksine?

8. Er du klar over at de eksperimentene som tidligere har vært utprøvde på denne type genetisk modifisering på dyr, resulterte i at de aller fleste forsøksdyrene døde?

9. Er du klar over dette ikke er en vaksine i tradisjonell forstand, men en varig endring av kroppens DNA/RNA struktur? 

10. Er du klar over at Bioteknologiloven i juli 2020 ble endret til å inkludere at GMO-baserte vaksiner nå skal defineres som vanlige vaksiner? GMO-vaksiner gjør det mulig å tilføre fremmed og syntetisk genetisk arvemateriale inn i kroppen.

11. Gjør disse kjensgjerningene inntrykk på deg?

12. Stoler du fortsatt på at dette er en trygg vaksine for deg selv, din familie og dine barn?

———-

Hvis krig kan startes på løgner, da kan fred skapes med sannhet.

Julian Assange

PCR-test, Nakstad og andre løgner

Nordmenns coronaskepsis kom i fokus i Debatten på NRK tirsdag 27.april. For å gi corona-skeptikere stemme falt ikke valget på dronningen på feltet Kari Jaquesson. Forståelig nok, fordi sannheten hun representerer og kan uttrykke uten filter ville sendt sjokkbølger større en myndighetene ville kunne håndtere. Den nest beste kandidaten ble derfor Svein Østvik alias Charter Svein i kraft av hans nylige inntreden i de corona-kritiskes rekker. For hans del var det særlig usikkerheten omkring PCR-testen som fikk hans varsellamper til å blinke. Med hans egne ord:

«Noen mener at det å bruke høy syklus gir meningsløse resultater. Det har jeg fra Rikshospitalet. Hva vi bruker i Norge ligger mellom 40 og 45 sykluser. Eksperter sier at for å få noen som helst resultat som kan brukes til noe i forhold til om du er syk eller ikke, så skal man bruke under 30.»

Innspillet ble sendt videre til Espen Rostrup Nakstad. Utenom å være fast inventar hos NRK er han assisterende direktør i Helsedepartementet. Han sa at Svein Østvik tok fullstendig feil fordi i Norge ligger snittet på omtrent 20 sykluser. Med hans egne ord:

«Er det under 30 runder som trengs, da vet man at det er mye virus til stede. Da kan man stole på at den pasienten faktisk har mye virus. Snittet i Norge ligger på et par og 20. Det er der man ligger. Kommer du over 30 er det mye mindre sannsynlig at du er smitteførende. Og nærmer du deg 40 er det usannsynlig at du er smitteførende. Og dette vet alle laboratoriene og det er sånn man bruker PCR-tester i hele verden.»

Østvik: «Så du sier at de bruker 23 i Norge?»

Nakstad: «Jeg sier at de fleste prøver, de fleste som tester positivt, de får et signal på cirka 20 runder av CT-verdier. Det vil si at det er veldig få prøver at du trenger kjøre så mange runder for å få et signal at du kommer opp i 30 til 40. Det er veldig få prøver. Og de er heftet med usikkerhet, og det tar man høyde for. Og da tar man en ny prøve eller så kjører man en ny test.»

Østvik: «Jeg har hørt fra Rikshospitalet at der bruker de standard 45 sykluser.»

Nakstad: «Nei, det tror jeg ikke stemmer. Nå har vi en fra Oslo Universitetssykehus som kan svare på det, men det brukes ikke. Det kan jeg si.»

Her var Østviks taletid ute og han ble resolutt stanset av programlederen til å kommentere videre. Det måtte bli en annen gang. Østvik fikk likevel presset inn: «For det slår nemlig ikke ut på verken folk som er syke eller kan bli syke, har vært syke eller er smittebærere hvis man bruker høy syklus.»

Nå var overlege ved Mikrobiologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus Elisabeth Toverud Landaas på plass for å oppklare om det er 20 eller 45 sykluser som brukes på PCR-tester i Norge:

«Vi gjør et visst antall uansett. Hos oss er det for alle PCR’ene 45. Det betyr ikke at alt som dukker opp innen 45 kalles for en positiv reaksjon. Det betyr at det helt opp dit ser vi om det skjer noe. I et hvert svar som får en positiv reaksjon vil vi se på det signalet og se det i en kurve, og se om den kurven ser ut som den skal. Om den ser riktig ut for en positiv test.»

Programleder Fredrik Solvang spør deretter: «Etter hvor mange runder begynner dere å bli usikre?»

Landaas: «Fra og med 35 gjør vi alltid testen på nytt for å være sikker på at dette er noe vi påviser. Er vi da helt sikre og kurven ser fin ut, så vil vi gi den ut som positiv. Hvis det er noe som helst tvil så blir det gitt ut som et inkonklusivt svar, at vi ikke kan si om den er positiv eller negativ og at man anbefaler en ny prøve.»

Solvang: «Hvis det er over 35 og det er tvil om hva det viser, så hva vil vi si til det? Det er flere som mener at det som kan skje her er at mange friske folk blir sendt i karantene. Kan det skje?»

Nakstad: «Det kan skje fordi når du kommer opp i disse få tilfellene som man trenger mange runder med oppkopiering på, altså høye CT-verdier, da blir det mer usikkert og da kan det hende at noen kanskje var smitteførende i går og i forgårs og tar prøve i dag kanskje risikerer, nei, det er tvil her, kanskje må du i karantene. Det kan skje. Den usikkerheten var størst tidlig i pandemien for da visste man ikke hvor smittsomt dette viruset var, og det som da ofte skjedde var at man brukte PCR-tester til å friskmelde folk, og så tok man prøver kanskje en uke etter at de var friske, og så fant man virusrester med ganske høye CT-verdier. Så de ble kanskje seilende under et falsk flagg at dette var positivt. Det sluttet man med ganske fort når man skjønte at det ikke var smittsomhet da.»

Solvang henvendt til overlegen: «Den amerikanske smittevernsjefen, den fremste rådgiveren for den amerikanske regjeringen Dr. Anthony Fauci har sagt at hvis man kommer med en prøve med CT-verdier på over 36, da er det snakk om nukleoider og det er altså så små, innerste bestanddelene av arvestoffet vårt, med andre ord, du har ikke smitte, du har ikke viruset i kroppen. Og så sier du: Hos oss tester vi til 45. runde?»

Landaas: «Ja, igjen, for det første, vi er jo sikre på å påvise det vi ser etter. Det er nukleioder, det er det vi påviser, men det er nukleioder som er del av arvestoffet til et virus og han mener vel da at det er ikke annet enn rester på en måte. Hvis man da konkluderer med disse kontrollene som vi gjør at dette er en reell positiv prøve, hva er så betydningen når den er så veldig svak, da er det mange faktorer som spiller inn som vi ikke alltid har så god kjennskap til, som er før prøven kommer til laboratoriet. Det er viktig at man får tatt en god test, man må få komme ordentlig til, fått med slimhinner med virus i, og så kommer det an på prøvetaker, anatomi i nesen og så videre at man får gjort dette her. Så kommer det an på hvor man er i forløpet, hvis det er en som er helt tidlig i sykdomsforløpet så vil man kunne risikere å få en veldig svak prøve, men hos en person som kanskje om en dag eller to er veldig smitteførende og da har et mye høyere virusnivå enn det aktuelle.»

Så kommer programlederen med en oppsiktsvekkende opplysning: «Av 7000 prøver hos dere så fant dere bare 2,8 prosent som hadde en såkalt CT-verdi på over 35, så det er veldig få altså. Dette er veldig få. De aller fleste får lavere verdier enn det, og det er jo prøver ved retesting har bekreftet at de er positive.»

Nakstad får ordet og har fått tid til å tenke seg om. Hva han opprinnelig sa var 20 sykluser har nå plutselig blitt til 40. Selv om overlegen sa de brukte 45 sykluser, gjentar Nakstad dette som 35:

«PCR-testene er veldig pålitelige, hvis de analyseres som de skal, og så vil man på laboratoriene være forsiktige med å tolke funn hvis man må kjøre veldig mange runder i denne maskinen. Det er egentlig konklusjonen, og det er rutine på laboratoriene. Det at man kjører 40 runder er en rutine. Det er ikke fordi man mener at 40 er et positivt svar, men som du sier, man setter cut-off på 35 på ditt laboratorium, andre steder har man litt andre oppsett og det kan være lavere og litt høyere, men dette har man gode systemer på, nettopp for å unngå falske positive. 

Solvang: «Og det er ikke mye falske positive prøver.»

Nakstad: «Veldig lite.»

Landaas: «Veldig lite.»

Kommentar:

6 minutters taletid var alt corona-skeptikeren fikk tildelt i et program som skulle handle om nettopp nordmenns corona-skepsis. Etter det ble Svein Østvik bedt å om forlate studioet og overlate de resterende 36 minuttene av programmet til ekspertene for balansens skyld. 

Det norske folk var i øvrig også representert med Leif Einar Lothe også kjent som Lothepus. Lusekoftekledd på direkten fra Odda oppsummerte han pandemien nokså representativt for hvor dypt analysenivået stikker hos folk flest: «Vi er jo bare nødt til å bite oss fast. Alle må samle seg om samme tankegangen for å bli kvitt dette her. Vi må bruke munnbind og vi må få sprøyter. Så enket er det.»

Det meste alvorlige var likevel at landets ledende rådgiver på coronakrisen kan prestere ikke å vite antall sykluser på PCR-testen. Det er hinsides skandaløst. Selv etter å få det gjentatt insisterte han på at Østvik tok feil og at 20 sykluser er det korrekte. Det ble så opplyst av overlege Landaas like etter er 45 sykluser. Som Nakstad så senere i programmet nedjusterte til 35.

Nakstads økende selvmotsigelser og løgner må ha utløst en krise på bakrommet. Her sitter spinndoktorene klar til å gi programlederen instruksjoner i øret for å styre programmet. For hvordan i all verden kunne Solvang plutselig opplyse at av 7000 prøver har bare 2,8 prosent sykluser på over 35? Dette står aldeles ikke til troende. Hvis dette virkelig er tilfellet, hvorfor skulle Landaas si at det brukes 45 sykluser? Hvorfor ville hun ikke da presisere at det kun gjelder for et fåtall, og at for 97,2 prosent brukes kun 35 sykluser og lavere? 

En skulle tro Landaas som fagperson ville tatt til orde for å korrigere dette, men det ville være å undergrave Nakstads troverdighet, i prinsippet hennes sjef. Det ville hun neppe, og tilsluttet seg heller løgnen med sin taushet.

Ord blir fattige overfor en så skandaløs oppvisning av corona-propaganda. Den bedøvete delen av befolkningen svelger nok også denne kalkunen sammen med alle de andre løgnene. Nakstad og hans likesinnete kan hemningsløst bringe til torgs den ene løgnen etter den andre uten å bli holdt verken ansvarlig, korrigert, avskjediget eller politianmeldt. Forhåpentligvis fører programmer som dette til større rekrutering til de corona-skeptiske rekker. 

Programmet var langt fra utfyllende om PCR-testen som blant annet Kary B. Mullis som har oppfunnet den nådde å si innen han døde i 2019 at den er uegnet til å oppdage virus. «Gjør man det riktig kan den finne hva som helst i hvem som helst.» 

Det er også alarmerende at Christian Drosden et.al. som utviklet PCR-testen for covid-19 opplyser at det ble gjort uten å ha et faktisk virus å ta utgangspunkt i. Uten et virus som grunnlag for testen er det umulig å vite på hvilket antall sykluser som kan identifisere et virus som de ikke visste om overhodet eksisterte. Det er som å lete etter en enhjørning, uten å vite hvordan et slikt fabeldyr ser ut. Eller som å bruke temperaturmåling for å diagnostisere sykdom, uten å vite at 37 er normal kroppstemperatur. Så hinsides all fornuft er dette bedraget hvor Nakstad kun er en av mange løgnere i det største bedraget i menneskehetens historie. 

PS. For mer om PCR-testen: Pinnen som kontrollerer verden

Maktens språk

Det har vært overmaktens privilegium gjennom det meste av historien å bestemme hva andre skal hete. Mange land og byer har navn vanskelige å uttale på andre språk. For å slippe anstrengelsen av å si det korrekte navnet, er det jo mye lettere å gi det et nytt. Egentlig ganske uhøflig, en anelse krenkende og forutsetter oftest en overmakt som tar seg friheten til å definere språket slik det passer dem. Det finnes sikkert unntak, og enkelte navn kan være så vanskelige at det er deres egen skyld. 

Det er vel kun de andre skandinaviske landene som ennå sier Norge. På engelsk er det Norway, Norwegen på tysk og Norvegé på fransk. I Norge har vi til og med en intern slosskamp om definisjonsmakten til hva landet vårt skal hete. Nynorskfolket har lenge prøvd å påtvinge største delen av befolkningen det oppdiktede navnet, Noreg. Ordet brukes kun skriftlig fordi i dagligtale er det ingen som sier de bor i Noreg selv blant nynorskbrukere, dess mindre de tilhører ytterfløyen i Noregs Mållag. Intensjonen har vært en maktkamp de tapte, og nå fremstår kun latterlig å kalle et land med et ord ingen bruker.

Mer hell til å definere andres navn har USA hatt særlig etter 2. verdenskrig. Da fikk tyggegummiknaskende amerikanske soldater fornøyelsen av å gi europeiske byer nye navn som passet bedre til deres tungemål etterhvert som de allierte vandret seirende gjennom Europa. Antakelig var begeistringen overfor frigjørerne så stor at italienere fleste ikke hadde noe i mot at Roma ble til Rome, Firenze til Florence, Napoli til Naples, Venecia til Venice eller Torino til Turin. I Tyskland, eller Deutchland som de som bor der kaller det, ble de språklige skadene langt mindre enn de fysiske. Kun enkelte byer fikk nye navn som München og Köln. Hamburg hadde jo amerikanere en viss trening i å uttale, og likedan Bonn og Berlin gled lett på tungen og forble derfor uendret. Danskene ser heller ikke ut til å slite med at København kalles Copenhagen av lignende makelighetshensyn.

I Norge synes nok de fleste at Norway klinger bedre på engelsk enn hvilke gurglelyder man kunne forvente om en engelsktalende eller japaner av høflighetshensyn ville gjøre seg anstrengelsen på korrekt uttale. Det underliggende mønsteret av språklig overmakt skinner likevel gjennom. Amerikanere flest kan stort sett kun sitt eget språk, fordi etter 2. verdenskrig ville noen gjøre forretninger med USA måtte de kunne deres språk. Derfor er befolkningen i små land ofte langt mer språkmektige og behersker flere språk fordi overmakten forventer at folk innordner seg og snakker deres språk. Så når Kina snart overtar verdensmakten må vi nok finne oss i å bo i Nor-vei.

Festtanker om kjærlighet

Jeg var nylig på en fødselsdagsfest. Det var ikke fullt så mange deltakere som hos Erna, men godt innenfor kommunens sikkerhetsnett ved slike anledninger. Den gode verten har en tradisjon av å presentere en setning festdeltakerne inviteres til å reflektere over og kommentere. På den lille gule papirlappen som gikk rundt bordet stod det: UTEN Å FORSTÅ KJÆRLIGHET, KAN EN IKKE FORSTÅ SEG SELV. 

Av vane og mest på grunn av min medfødte eksentriske legning inntok jeg den ueniges posisjon. Det er omvendt. For å forstå kjærlighet må en først forstå seg selv. Det stod over inngangsporten til akademiet i Athen: Erkjenn deg selv. Kjærlighet er noe kliss, med alt for vage og sentimentale assosiasjoner og drukner lett i en suppe av forelskelse, sex og andre former for beruselse. I tillegg er det flere former for kjærlighet, eros, philos og agape for eksempel. Den erotiske, vennskapelig og uselviske kjærligheten. 

Det er lettere å få spaden under hvem jeg selv er, før en går i kast med å forstå kjærlighet. Fra et ikke-dualistisk perspektiv hvor forestillingen om egoet og den personen jeg tror jeg er, oppheves som den illusjonen det er, er ikke kjærlighet en opplevelse, men min egen væren. Det gjør den jeg er og kjærlighet identisk. Utsagnet blir sant i begge ender og er nok ikke en motsetning, men et ja takk, til begge deler. 

Det ble en livlig og berikende samtale hvor alle bidro fra ulike vinkler, inntil kveldens øvrige samtaler gled inn i sitt eller gemyttlige feststemte landskap.

Etter å ha sovet på både festen og temaet demret det enkelte ekstra betraktninger.

Yoga definerer fire åndelige veier som er rimelige universelle i alle åndelige tradisjoner. De to viktigste er kunnskapens vei og kjærlighetens vei. Den siste, bhakti yoga, er kanskje den viktigste hvor det nettopp er gjennom å oppdage kjærlighet at en oppdager seg selv. I denne sammenhengen er det kjærlighet til Gud, hvordan en nå oppfatter det, og er essensen av de fleste religioner, kristendommen inkludert. 

Hengivelse og kjærlighet til det gudommelige oppløser egoet og åpner døren inn til min egen væren. Krishna sier det veldig frigjørende i Bhagavad Gita: «Alle bønner i sann hengivelse kommer til meg.» Det er ikke hva du tilber, men prosessen av hengivelse er det transformerende.

Kunnskapens vei er for de få, oftest med et intellekt som tiltrekkes av forståelse. Det er den mest direkte veien av å erkjenne seg selv først. Det er likevel en stor fare av å ende med bare en intellektuell forståelse. Derfor er hjertets vei så viktig hvor hodet og hjerte må spille på lag. Ensidighet i begge retninger er like ille, med et kaldt intellekt med et hode som en vannmelon og et hjerte som en valnøtt, eller med en låvedør av et hjerte og hodet under armen. Et hode uten hjerte er farlig, et hjerte uten hode er dumhet.

«Kjærlighet er havet hvor intellektet drukner.» Rumi

Kunstnere, – selskapshunder eller frihetskjempere?

Aldri har vi hatt mer bruk for kunst og kultur enn i denne krisetiden vi nå utsettes for. Vi trenger kunst for å motvirke den ekstreme umenneskeliggjøringen av samfunnet. Kunsten rolle er å vise oss selv. Det er å sette ord på eller uttrykke alle aspekter av vår menneskelighet. Kunst skal bidra til vekst, inspirasjon og åpne dører til perspektiver, drømmer, lengsler og visjoner. Kunst uten å kunne berike oss med en opplevelse som gjør oss mer levende er ikke kunst, men skadelig på nivå med junk-food eller usunn mat. Dessverre faller mye av dagens kunst i en slik kategori.

Kunstnere flest ser ikke ut til å oppfatte at selve vår menneskelighet er under angrep. Alle demokratiske rettigheter er fjernet. Store begrensinger legges på våre privatliv med kaotiske smitteverntiltak uten vitenskapelig grunnlag eller noen form for beregning av skadeomfang og øvrige samfunnsmessige konsekvenser. Med asosial distansering, pleksiglassvegger, ansiktsmasker, isolering, karantene og andre begrensinger er vi ferd med å desinfisere oss vi vekk fra livet og hverandre. 

Med begrensning av møte- og forsamlingsfrihet rammer restriksjonene kulturlivet særlig hardt. Konserter, festivaler, teater, uteliv, sport, trening, fritidsaktiviteter og det meste som samler folk er satt på langtidsparkering. Det rammer også kirker og trossamfunn og krenker deres frihet til å praktisere sin tro, hvor gudstjenester, vielser og begravelser er nervesystemet i det religiøse liv. Russen blir snytt for feiring også i år. Flaggene skal nok vaie i vinden 17.mai, men det blir uten folk i gatene. Slik Henrik Wergeland blåste liv i 17.mai, slik Arnulf Øverland ba folk om å våkne, skulle en forvente at kunstnere og intellektuelle ville være de første til å forsvare verdiene all kunst er basert på, nemlig friheten til å kunne uttrykke seg. Men den gang ei. De svelger dugnadspakken med hud og hår. Pandemiløgnen kjøper de like villig som de fleste med sine bedøvete hoder så langt inne i TV-boksen at skremselspropagandaen blokkerer enhver evne til å tenke. 

Isteden for å protestere og komme med en tydelig stemme bidrar de heller til å sukkersøte restriksjonene og tiltakene. Komikere kritiserer ikke lenger makthaverne, men latterliggjør og håner de få modige stemmene som gjør, med Svein Østvik alias Charter-Svein som ferskt eksempel. Videre legitimerer kunstnere tiltakene og «den nye normalen» ved å flytte kulturscenen over på internett og ta til takke med syntetiske online-bidrag som aldri kan erstatte menneskelig kontakt, nærhet og virkelig liv. Videre kommer kunstnere neppe til å protestere mot vaksine-pass, hvis guleroten blir at folk da kan gå på konserter og festivalene kommer tilbake til prisen av apartheid. Et delt samfunn hvor dem som står opp for retten til å bestemme over sin egen kropp og ikke vil være forsøksdyr i et verdensomspennende eksperiment er de nye jødene. Tvert i mot vil kunstnere flest ønske dette velkommen for å komme i rampelyset igjen med sine avpolitiserte, virkelighetsfjerne og tannløse bidrag.

Til nå har kunstnere, forfattere, musikere, kjendiser og andre med en stemme og stor påvirkningskraft hatt en form selvpålagt taushetsplikt. De er like bedøvet som resten av folket som drømmer om hva de skal gjøre etter pandemien når samfunnet kommer tilbake på skinnene igjen etter en noe uheldig avsporing. Det kommer ikke til å skje. Det som må skje er et folk flest og kunstnere spesielt, våkner opp og tar vår menneskelighet tilbake. Det er kunstens viktigste rolle. Online-opptredener og annet som erstatning for autentiske opplevelser bør boikottes. Og enda viktigere å boikotte alle arrangementer som krever vaksinepass. Men vil kunstnere forstå dette, eller vil de fortsette å være lydige puddelhunder for ikke å provosere unødvendig makten som gir dem mat?

PCR-testen, Nakstad og andre løgner

Nordmenns coronaskepsis kom i fokus i Debatten på NRK tirsdag 27.april. For å gi corona-skeptikere stemme falt ikke valget på dronningen på feltet Kari Jaquesson. Forståelig nok, fordi sannheten hun representerer og kan uttrykke uten filter ville sendt sjokkbølger større en myndighetene ville kunne håndtere. Den nest beste kandidaten ble derfor Svein Østvik alias Charter Svein i kraft av hans nylige inntreden i de corona-kritiskes rekker. For hans del var det særlig usikkerheten omkring PCR-testen som fikk hans varsellamper til å blinke.

Når våknet du?

Da John f. Kennedy ble skutt i 1963 påvirket politikk mitt liv for første gang. Et av ukens TV-høydepunkter, Detektimen ble dermed avlyst. 9 år gammel betød fraværet av Perry Mason den kvelden mer. Noen år senere flagget de på halv stang på skolen når Robert Kennedy ble skutt. Da Sovjet invaderte Tsjekkoslovakia i 1968 så jeg mitt første demonstrasjonstog. Fraværet av 17.maitogenes muntre stemning signaliserte at noe var galt ute i verden. I min verden betød politikk lite og ingenting.

Oppdagelsen av at myndighetene ikke alltid er til å stole på kom senere. For de fleste er det et viktig vendepunkt. Mange oppdager dette kanskje aldri, mens andre kan spore dette tilbake til et bestemt tidspunkt da tilliten til den generelt aksepterte virkelighetsoppfatningen fikk sitt første skudd for baugen.

For mange av min generasjon var Vietnamkrigen et vendepunkt som introduserte en svært fremmed tanke, nemlig at USA kunne ta feil. For mange ble det et vendepunkt, mest fordi det introduserte muligheten av at det gikk an å ha et annet syn enn foreldrene, media og den generelle folkemeningen hvor USA etter krigen var det nærmeste man kunne komme himmelen. Min avskjed med politisk korrekthet kan jeg mest takke Jens Bjørneboe for. Særlig hans samfunnskritiske artikkelsamlinger som jeg og en venn leste og diskuterte flittig i det tenårene sang på siste verset.

Så fulgte radikaliseringen som skyllet inn over universiteter og høyskoler på 1970-tallet. Store deler av studentgenerasjonen ble hypnotisert inn i en massepsykose hvor grensene mellom en politisk og religiøs vekkelsesbevegelse fløt over i hverandre. Da den kommunistiske revolusjonen uteble fløt den store elven av glødende samfunnsengasjement gradvist ut i små sideelver i mange ulike retninger. Noen fant veien inn i miljøbevegelsen. Andre flyttet på landet og overtok nedlagte gårdsbruk. Ruskulturen og hippiebevegelsen blomstret og en mer avpolitisert og søtladet musikk som ABBA inntok musikkscenen. Finne-seg-selv-bølgen skjøt fart og sendte meg og andre inn i yoga, meditasjon, terapi, helsekost, naturmedisin, astrologi og østlig mystikk med liten interesse for samfunnsmessig engasjement.

11.september 2001 ble en stein i skoen som ikke ville gå vekk. Selv feide jeg den inn under teppet i flere år inntil en helsides kronikk i en av landets ledende aviser snek seg inn under radaren og presenterte alt som gikk galt den dagen. Den offisielle forklaringen ble revet ned og pulverisert like dramatisk som bygningene selv. Det ble ilddåpen inn i konspirasjonenes verden.

Etter det skulle en tro at etter det er det ingen vei tilbake. Men ettersom normalitetens uutholdelige letthet sniker seg tilbake kan selv de mest grensesprengende hendelser skyves stille i bakgrunnen i det livet går rolig videre.

Så kom oppdagelsen av at jorden er flat. En glimrende test på din personlige hjernevask. Tror du fortsatt at du bor på en spinnende kule, at vann ikke er vannrett og solen står stille og er 149 millioner km vekke, er det tid for en realitetssjekk. Men også dette kunne passere. Fordi livet går videre i og med at ingen faller utfor kanten siden det er en 30 m høy isvegg rundt Antarktis, og ingen blåser av kulen som spinner i 1500 km/t timen eller får vind i håret.

Inntil Corona kunne det mest av konspirasjoner settes på langtidsparkering fordi påvirkningene på mitt liv spilte ikke den helt store rollen fra eller til. Med Corona står vi overfor hva J. Edgar Hoover med rette kalte en konspirasjon så monster-aktig at individet er sterkt handikappet fordi det kan ikke tro det er sant. Der er de fleste når det kommer til Corona. En kan legge så mye fakta en vil på bordet og alt en vil få tilbake er hoderysting og noen som holder seg desperat for øyne og ører. Eller overgår selv strutsen i å stikke hodet i sandet.

For dem som enda ikke har våknet og er totalt fremmed for at myndighetene ikke alltid er til å stole på vil fortsette som før. For andre som har skjønt at det er noe alvorlig galt, er tiden inne for denne oppvåkningen mange har gjort for mange år siden. De har en bratt læringskurve foran seg, men de kan fortsatt våkne.

Så når våknet du eller sover du fortsatt?

Hva skjedde med ytringsfriheten?

Det er ikke ytringsfrihet når konsekvensene av å si sin mening er at venner tar offentlig avstand fra deg. Videre økonomisk boikott, yrkesforbud og andre straffetiltak som nå kan ramme Svein Østvik, også kjent som Charter-Svein. Han er et kjent medie-ansikt som nå setter sin karriere på spill fordi han synes corona-tiltakene er for strenge, inklusivt overdreven bruk av munnbind. En kritikk han er langt fra alene om og støttes av et bredt spekter av fagfolk.

Han blir også rammet av diskriminering ved assosiering. Fordømt ikke bare av hva han sa og gjorde, men hvem han var sammen med. Med merkelappen, «konspirasjonsteoretiker», «vaksineskritiker» eller «corona-fornekter» blir argumenter unødvendige. De tilhører nemlig en gruppe eller «miljø» som per definisjon tar feil, er farlige og en potensiell trussel av ro og orden. Slike kaoskrefter skal holdes utenfor offentlig debatt og helst kastes på nærmeste heksebål. Det er stemningen vi er i ferd med å få under presset av corona-hysteriet. Når staten presser folket angriper de ikke overmakten, men hverandre. Derfor er det i krisetid alltid viktig å skille ut grupper som frustrasjonen, hatet og aggresjonen kan rettes mot. I nazitiden var det jødene. Under den kalde krigen kommunistene, – i vår tid dem som brenner ansiktsmasker foran Stortinget eller nekter å gå med dem. Ansiktet ditt er blitt den nye jødestjernen.

Det er ikke ytringsfrihet når det å ha en annen oppfatning enn myndighetene oppfattes som forræderi. Ytringsfrihet er å tillate en åpen debatt og ikke bringe kritiske røster til taushet fordi de går på tvers av flertallet. Det er hele poenget med ytringsfrihet og et fritt samfunn. Kritikk av makten er det eneste som sikrer at den ikke blir misbrukt, slik den blir nå.

Så godt som ingen kjente personer, intellektuelle og forfattere som eller pleier å mene noe om det meste, har sagt så mye som et pip om den største krisen landet har opplevd siden 2. verdenskrig. Tausheten er rystende. Og enda mer rystende at ingen kjendiser i solidaritet våger å slå ring om en kollega som bruker sin demokratiske rett til å ha en mening. Så feige er kjendiser flest at de våger ikke å slå hånden av dem som gir dem mat. Derfor er de tause om at Svein Østvik nå fryses ut, stigmatiseres og kanskje er utestengt for framtidige oppdrag som er hans levevei.

All respekt og ære til Svein Østvik som har betalt en pris for å protestere langt høyere enn de fleste. Nå er tiden for flere til å komme fram og gi ham støtte. Ytringsfrihet er å snakke makten midt i mot uten å risikere å bli satt i gapestokk eller korsfestet, – alt annet er diktatur.

Konspirasjoner på høylys dag

Var det ugler i mosen når landets mest kjente konspirasjonsteoretiker nylig døde? Mange trodde det. De fleste med bare et snev av konspiratorisk sinnelag gikk straks på uglejakt, – meg selv inkludert. For hvem elsker ikke en spennende historie på tampen av krimsesongen?

Falske ugler
Når en ikke ser ugler, hva med at en tror en ser noen? To av dem kom til syne i kommentarfeltene på Facebook. Den ene var at politiet hadde straks etter meldingen om dødsfallet tatt beslag i datamaskinen hans. Den andre at noen hadde snakket med ham dagen før og da hadde han vært helt frisk.

Pårørende og nære venner av avkreftet det siste. Han hadde vært syk i en uke innen og ble stadig verre. Tatt i betraktning at han hadde hatt et arrangement på låven sin med et ukjent antall personer som utløste en smittejakt på såkalt villsmitte kan myndighetene hatt en viss legitim grunn til å se nærmere på nettverket hans. En datamaskin antakelig så godt beskyttet av passord, brannmurer og andre krypteringer at det nok overstiger kapasiteten på det lokale lensmannskontoret.

Den raske oppklaringen
Et karakteristisk mønster for kjente konspirasjoner som Kennedymordet, 9/11, 22.juli og andre er super rask oppklaring. I Dallas visste media at Lee Harvey Oswald var morderen, før han fikk vite det selv. 11. september hadde støvet knapt lagt seg før de 19 arabiske terroristene var på avisenes førstesider verden over. Eller når den tredje skyskraperen gikk i bakken noen timer senere annonserte BBC det 20 minutter FØR det skjedde ! Nærmest umiddelbart har media den fulle historien. Saken er oppklart. Ingen grunn til å stille spørsmål.

Dette var også tilfellet her. Tatt i betraktning at det nylig ble oppdaget en avdød mann i en leilighet etter 9 år, var det ikke litt mistenkelig at når en enslig person på landsbygden på Hadeland dør, så er det en landsdekkende nyhetssak allerede dagen etter? Dette scenariet hoppet jeg på, inntil nærmere undersøkelser bekreftet at han inntil det siste hadde tett oppfølging av venner og familie. Her var det bare å vendte tomhent hjem fra uglejakten.

Hva hvis…?
Konspirasjoner skjer utvilsomt, men det er også lett å overfortolke og miste det realistiske gangsynet. Særlig i begynnelsen når nyheter, rykter og feilinformasjon gjør situasjonen uklar og uoversiktelig.

På den annen side kan en konspirasjon aldri helt utelukkes. CIA kan ha forgiftet brønnen hans. Huset hans kan ha vært bestrålt over lang tid. Pluss et utall andre hemmelige våpen makthaverne har til rådighet for fjerne brysomme personer. I dette tilfellet reiser det spørsmålet om motiv.

Det ene mulige motivet kan ha vært at han visste for mye, var en farlig stemme og det trengte å bli gitt et signal til likesinnede at konspirasjonsteorier er en farlig lek om det drives for langt. I så tilfellet burde det har vært etterlatt spor tydelige nok til at beskjeden kunne bli oppfattet.

Det andre mulige motivet var at en som sier at pandemien er en løgn og dør av sykdommen han forfekter ikke eksisterer, er et godt tilskudd til pandemipropagandaen. En historie media ikke gikk glipp av å fortelle, i en tid hvor lite skjer når det meste av samfunnslivet er stengt ned.

Selv anså jeg det siste motivet for det meste sannsynlige. Det var derfor en lettelse å oppdage at konspirasjonsspekulasjonene i dette tilfellet var ute av fokus og litt for langt ute på de hadelandske jorder.

Nyttige idioter
Tvert i mot tror jeg makthaverne ønsker konspirasjonsteoretikere velkommen og har en funksjon som nyttige idioter. 9/11 var for eksempel så dårlig laget at det nok var meningen at det skulle gjennomskues. For å sende et signal om å frykte myndighetene, og røyke kritikere og selvstendig tenkende ut av hulene. Konspirasjonsteoretikeres funger på denne måten som bjellesauer for de sorte fårene i flokken, slik at myndighetene vet hvem de er.

Flere sentrale konspirasjonsteoretikere er også plantet av myndighetene selv som kontrollert opposisjon, ut fra Lenins oppskrift at den beste måten å styre opposisjonen er å lede den. Det fremste eksempelet på en slik «shill» er Alex Jones i Infowars. Han bringer til torgs en masse korrekt informasjon, pluss en god del feilinformasjon for å styre miljøet, og samtidig fremtrer han rabiat og så forskrudd for å skape bildet av at konspirasjonsteoretikere flest er like skrullete som ham.

De mer utsatte
En påstand i konspirasjonslitteraturen for flere år siden hevdet at biologer var den yrkesgruppen med høyest dødelighet. De forsøkte å hoppe av når de forstod at de arbeidet for krigsindustrien i utviklingen av stadig mer avanserte biologiske våpen. De nådde ikke en gang å varsle, men døde jevnt over av naturlige årsaker som sykdom, trafikkulykker og overfall. På dette nivået kun en spekulasjon. Sannhetsforskere som virkelig gjør hjemmeleksene undersøker om dette virkelig stemmer eller om dette bare var et løst rykte. Antakelig er personer med høye posisjoner i systemet med faglig autoritet og tyngde en langt mer utsatt og potensiell sikkerhetsrisiko om de skulle få moralske betenkeligheter eller på andre måter kommer i konflikt med systemet.

Konklusjon
Konspirasjonsteoretikere eller kritisk samfunnsforskere finnes i mange utgaver. Fra dem som virkelig driver seriøst og dyptgående forskning og skiller klart fakta fra løse rykter. Og til en nærmest motebølge av å være i opposisjon til myndighetene i en blanding av frustrasjon, maktesløshet og innestengt aggresjon med en ofte alt for lav terskel av å se ugler i mosen hvor det kanskje ikke finnes. Det er viktig å være kritisk, – men også å pusse sine egne konspiratoriske brilleglass fra tid til annen og være selvkritisk når det trengs.

RIP
La oss ikke tape av syne at en mann som brant for rettferdighet og sannhet er død. Han gjorde en stor innsats for kunnskap og frihet og påvirket manges liv. Familien er i sorg og har behov for ro. Trø derfor varsomt og vit at alt er ikke konspirasjoner. Noen ganger er livet faktisk helt normalt. Fred lyse over Hans Kristian Gaarders minne.

Hans Kristian Gaarder har vandret videre

Han var en ledende kritisk samfunnsanalytiker, – herskerteknisk kalt konspirasjonsteoretiker. Nå er han død 60 år gammel. Han sa pandemien er en løgn. Nå er han død av den. Media har allerede spunnet en god historie i en blanding av medlidenhet og advarsel om hvor galt det kan gå når noen engasjerer seg for mye i konspirasjonsteorier.

Folk flest svelger selvsagt en slik historie rått. Det styrker tilliten til media og myndigheter. Det bekrefter hvor farlig og lumsk pandemien er. I tillegg til enda kraftigere hoderysting over hvordan noen i sin villeste fantasi kan tro noe annet. Saken er avsluttet. Det er ikke mer å snakke om. Eller er det?

Når en høyt profilert konspirasjonsteoretiker dør blir spekulasjonene om dødsfallet var en konspirasjon uunngåelige. Uansett dødsårsak. Dødsfallet har derfor skapt uro blant meningsfeller. Visste han for mye? Var han en for farlig stemme? Bekreftet han sine egne teorier ved å utfordre den skjulte samfunnsmakten? Er det et varsko til likesinnede at det er farlig å leke med ild? Slik går spekulasjonene.

Hans Kristian Gaarder ble ikke testet for covid mens han levde. Det skjedde post-mortem gjennom en positiv PCR-test. Han hadde uken innen et sykdomsforløp mange rapporterte covidtilfeller har til felles med influensalignende symptomer og kraftige pusteproblemer. Det er mulig for tidlig å konkludere om han døde av eller med covid.

Basert på uttalelser fra pårørende var det en eskalerende sykdom uken innen som endte med en naturlig død og alle andre spekulasjoner er grunnløse. Slik media og folk flest ser på pandemien er det nok ikke annet å forvente at det er blitt gjort et poeng ut av han ikke trodde på pandemien, og at han nå ble et offer for den.

Å være konspirasjonsteoretiker har ikke spesielt høy status. Det overskygger mange av hans andre sterke sider. Han hadde en solid økonomisk utdannelse, var en dyktig slalomkjører, habil sjakkspiller på konkurransenivå og sprek nok til å stå på «vannski» på nesen av to delfiner. Han var en modig stemme. Han tråkket opp stier andre ikke våget å gå. Han var en autoritet i sitt felt og en kriger som sloss for rettferdighet, godhet og sannhet.

Fred lyse over hans minne.