Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Krigslysten våre ledende folkevalgte legger for dagen i deres så godt som unisone støtte til å sende stadig mer norske våpen til Ukraina er skremmende. Nylig vist til skue i Debatten på NRK hvor aggresjonen nærmest lyste ut av øynene. Selv venstresidens bjellesau Audun Lysbakken snakket seg varm om hvor enig han er med de øvrige partipampene langt ute på høyresiden, i en debatt hvor talegavene oftest overgår forstanden. Fredsaktivisten Marielle Leerand holdt imidlertid hodet kaldt. Hun siterte den ukrainske forsvarsministeren at dette i realiteten er NATOs krig mot Russland, og videre en rådgiver til tre amerikanske presidenter som kaller dette opptakten til tredje verdenskrig.

Fra et slikt perspektiv er det uhyre nærsynt å tro at å gjøre seg til fiende med den russiske bjørnen ikke kommer til å få konsekvenser for Norge. Det militære materiellet vi nå sender østover kan snart komme tidobbelt tilbake. Videre debattprogrammer kan komme til å bli sendt fra en underjordisk bunker og hvor de samme politikerne bedyrer sin uskyld – de ville jo bare ha krig for å skape fred.

Sitasjonen sender et ekko fra 1939 da Tyskland invaderte Polen og trakk verden med i annen verdenskrig. Slik Hitler var den store syndebukken den gangen, er Putin i dag tildelt den samme rollen for å piske opp krigsstemningen og skremme folk fra sans og samling. Igjen fyres det opp under propagandaens forenklede løgner at historien drives av enkeltpersoner, og når de går amok må verden ta grep for å redde fred og demokrati.

Den gang ble verdens satt i brann og hvor USAs avsluttende brannslokking gjorde USA til verdens ledende supermakt. Ser en dypere og følger pengene vil en oppdage at krigsmaskinene fra Tyskland, Russland og Europa ble finansiert fra samme kilde og som gjennom det meste av historiens har spesialisert seg på å finansiere begge sidene i en krig. Dem rådende over disse nå ubegrensete økonomiske midlene er den egentlige makten i verden.

Verdens maktsentrum har historisk alltid flyttet vestover, fra Asia til Midt-Østen, til Europa og til Amerika. Den videre veien vestover går til Kina. Etter at den vestlige verden har bekjempet hverandre kan Kina bli den nye stormakten i framtidens nye verdensorden. Det er det langsiktige målet og konflikten i Ukraina kan være begynnelsen slik skuddene i Sarajevo var det i 1914 og invasjonen i Polen i 1939.

Bevisst eller ubevisst er våre politikere brikker i denne prosessen av aldri å ta lærdom av historien. De fortsetter å gjøre de samme feilene fordi den skjulte makten som trekker i trådene i det politiske dukketeateret og som de mottar sine ordrer fra, er det fortsatt tabu å avsløre. Nok en gang fører media og propaganda folket bak lyset og styrer verden som en saueflokk på vei utfor stupet fordi de følger bjellesauene som igjen roper at krig er veien til fred.

Hva er humor?

I Vesten førte behovet av å utforske og forstå verden til vitenskap. Oppmerksomheten ble rettet utover. Det ble tatt for gitt at det finnes en ytre virkelighet og vitenskapens oppgave er å forstå hvordan den virker og kontrollere den gjennom teknologi. 

I Østen tenkte de annerledes. De godtok ikke at det finnes en ytre virkeligheten. Det ser slik ut, men verden foregår jo egentlig inne i vårt eget sinn av slik vi opplever den. Det er snarere en virtuell verden vi erfarer gjennom brillene av de fem sansene, syn, hørsel, lukt, smak og følelse? I tillegg til at kroppens fysiske funksjoner gjør oss interaktive og kan påvirke omgivelsene i et bevisshetsspill eller livets matrix, med så fenomenal høy oppløsning, rask nedlastning og god grafikk at vi tror det er virkelig. 

Det er heller ingen selvfølge at observatøren kan være en flue på veggen i virkelighetens laboratorium og dermed være adskilt og stille seg utenfor det som blir observert. Spørsmålet er snarere hvordan jeg kan vite noe om verden, hvis jeg ikke vet hvem jeg er som observerer den? Oppmerksomheten ble dermed rettet innover for å besvare dette først. Hvis denne formen for selvoppdagelse kan kalles for yoga, så er yoga Østens vitenskap, og vitenskapen Vestens yoga. 

I prinsippet går begge perspektivene ut på det samme av å utforske virkelighetens natur fra motsatte synsvinkler. Vestens vitenskap studerer objekter. Østens vitenskap studerer subjektet som erfarer objektene. Interessant nok nærmer perspektivene seg hverandre og flere moderne fysikere har for lengst oppgitt en materialistisk modell med en verden av mekaniske objekter, men innser at vi befinner oss i en ikke-dualistisk virkelighet. Det finnes ingen adskilthet i en tilsynelatende materiell verden, men er dypest sett et bevissthetsfenomen. 

I drømme er det ingen adskilthet mellom drømmene og drømmeren. Drømmene veves ut av drømmerens bevissthet. På lignende vis er bevissthet kanskje den store drømmemakeren, og vi er som Shakespeare uttrykte det, skuespillere på en scene og laget av det som skaper drømmer. Eller med hans egne ord «All the world’s a stage, and all the men and women merely players.» «We are such stuff as dreams are made on.» 

August Strindberg hadde lignende tanker i skuespillet Ett drömspel:

«Alt kan skje, alt er mulig og sannsynlig. 
Tid og rom eksisterer ikke. 
På et ubetydelig virkelighetsgrunnlag spinner
fantasien nye former og vever nye mønstre»

Mat som medisin

Når verdens første atombomber ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945 fikk verden se hvilke krefter atomenergi er, samtidig som det ble gjort erfaringer om skadevirkningene av radioaktiv stråling. Største delen av disse byene ble lagt i ruiner og flere hundre tusen døde momentant. 

   Blant de overlevende var det imidlertid stor variasjon i hvem som kunne motstå slike massive strålingsdoser. Særlig bemerkelsesverdig er historien til den japanske legen Dr. Tatsuichiro Akizuki (1916-2005) som arbeidet på et sykehus i Nagasaki kun 1,5 kilometer fra bombens nedslag. 

   Alle i dette området døde av stråling unntatt Dr. Akizuki, hans stab og hans pasienter. I et område som amerikanerne advarte mot å oppholde seg i de neste 75 årene gikk de rundt i sandaler, uten verneutstyr og hjalp mange av ofrene i ruinene. Dr. Akizuki viet resten av sitt liv til å forske på hvorfor dette fenomenet kunne oppstå. Han fikk selv ingen bivirkninger av de massive stråledosene, levde et langt og produktivt liv og døde 89 år gammel. 

I sin bok, Documentary of A-bombed Nagasaki, beskriver han sine opplevelser. Han mener det først og fremst var maten han og sykehuspersonalet spiste som reddet deres liv. De spiste enkel tradisjonell japansk kost bestående av misosuppe, upolert ris, enkle grønnsaker og tang.     

PS. Denne type kosthold er beskrevet i Mat som medisin, samt mer om betydningen av et mineralrikt kosthold for å motvirke den stadig økende graden av stråling vi utsettes for. 

Les mer om Dr. Akizuki og kosthold og stråling på Dr. Bjørn Øverbys – Helsebloggen: