Er Alternativbevegelsen over?

Det er 50 år siden det som vagt kan defineres som Alternativbevegelsen hadde sin spede begynnelse. Det omfatter et bredt spekter av emner innen naturmedisin, selvutvikling og åndelighet. I all korthet – kropp, sinn og ånd. Det resulterte i tusenvis av alternative terapeuter, helsekostbutikker, omfattende kursvirksomhet, tidsskrift, bøker og alternativmesser og mye mer. 

Lenge Europas største alternativmesse på Lillestrøm er nå nedlagt. Bokklubben Energica som forsynte de tusen hjem med alternative bøker har satt kroken på døren. Mye av aktiviteten har flyttet over på nettet. 

Er Alternativbevegelsen i ferd med å være over? Inntar den nye former og er ikke lenger alternativ? Er Alternativbevegelsen i ferd med å tilhøre historien? Det er tid for et tilbakeblikk.

En brytningstid
Mange motstrømbevegelser så dagens lys i flodbølgen av nye kulturelle impulser som skyllet inn over den vestlige verden på 1960- og 70 tallet. Rock and roll var noe av det første. Elvis begynte å vrikke med hoftene, eggende rytmer tøt ut av radioapparatene og Beatles slo an tonen for frihet og kjærlighet. En hel ungdomsgenerasjon samlet seg om slagordet: All we need is love. Sideløpende oppstod mer aggressive impulser under et annet slagord: Power to the people. Det uttrykte en voldsom opprørtrang og førte til et aktivt politisk engasjement mot Vietnamkrigen, rasisme, kjønnsroller og det meste av foreldregenerasjonens verdier. Kennedybrødrene og Martin Luther King ble skutt i denne perioden, men det bestående gjenvant tilliten og ga håp om en spennende framtid med de første fotavtrykkene på månen og bildene av jorden sett fra verdensrommet. 

Da ABBAs bekymringsfrie gladpop avløste Beatles ved inngangen til 1970-tallet seilte kulturen inn i roligere farvann, mindre provoserende, mer selvopptatt og interessene i større grad spredd for alle vinder. Revolusjonsstemningen dabbet av som en fest på overtid. Mange fant veien inn i miljøbevegelsen for å redde naturen. Andre forlot bylivet til fordel for nedlagte gårdsbruk og enda flere lot seg inspirere av visesangeren Finn Kalvik om ‘å finne seg sjæl’. 

Alternativbevegelsen
I denne brytningstiden oppstod det som fikk betegnelsen alternativbevegelsen. Grovt inndelt i tre tema; kropp, sinn og ånd. I London grep de tidsånden hvor Body, Mind, Spirit festivalen ble en megasuksess allerede på midten av 1970-tallet. Her kom til syne en gryende underverden av naturmedisinere, massører, terapeuter, spåkoner, yogalærere, astrologer, healere, håndlesere, sjamaner og andre kremmere og aktører i et spektakulært sammensurium publikum tok til seg som vann i ørkenen. Det var startskuddet på det som senere ble til lignende arrangementer i det meste av den vestlige verden og her til lands med alternativmessene. Først i de største byene og senere også til småsteder og andre grisgrendte strøk. 

Det alternative er fortsatt en vag betegnelse. Det vil alltid være relativt i forhold til noe mer etablert. Det er langt fra en samlet bevegelse, men snarere en stor fargerik paraply for en lang rekke aktiviteter utenfor den jevne samfunnsstrømmen med nye tenkemåter, impulser og kunnskaper mange fant spennende og tiltrekkende og andre opplevde som provoserende, fremmed og skremmende.   

Det som var nytt og ukjent er nå blitt en del av samfunnet og kulturen. Yoga er ikke alternativt lenger. Heller ikke buddhafigurer, krystaller, røkelse, kosttilskudd, havsalt, naturris og mange former for naturmedisin. Det alternative sliter nå med identiteten fordi mye av mystikken og den eksotiske auraen har falmet i det kommersialisering og markedskreftene tar stadig mer over.  

Dypere røtter
En helt ny oppfinnelse er det alternative likevel ikke. Det har alltid har vært kloke koner, synske og naturhelbredere innen folkemedisinen. Mange har søkt utenfor kirkedørene etter mystiske og religiøse erfaringer. På 1950-tallet var Marcello Haugen landskjent og mange valfartet til Lillehammer for råd og helbredelse. På samme tid oppstod Frisksportbevegelsen hvor syke gjenvant helsen gjennom råkost og faste. Den antroposofiske bevegelsen var alternativ langt forut for sin tid. Allerede fra tidlig 1950-tallet var de i gang med økologisk jordbruk og en lang rekke aktiviteter etter Rudolf Steiners prinsipper innen skoler og barnehjem og med en imponerende foretaksomhet av å omsette alternative teorier ut i praksis. Det nye på 1970-tallet var at dette feltet vokste, fikk en større popularitet og gradvist påvirket stadig større deler av samfunnet.

Begynnelsen
Fødselen til alternativbevegelsen i Norge skjedde i 1976 med opprettelsen av et naturmedisinsk senter i Trondheim. Flere naturterapeuter gikk sammen og tilbød ulike behandlingsmetoder som homeopati, akupunktur, massasje, fotsoneterapi, urter, kosttilskudd og vegetarmat. Ekteparet Harald og Benedicte Thiis stod sentralt og fortjener å bli kalt far og mor til alternativbevegelsen. Aktivitetene vokste til kursvirksomhet med lærere fra inn og utland. Massasjekursene til Anne og Phillip Neess fra Nordlyscenteret i Danmark i deres regi  samlet mange. Her åpnet dører seg langt ut over kroppen, men til dypere åndelige innsikter både gjennom Phillip Neess sine synske evner og undervisning i esoterisk visdom. Selv var de elever av engelskmannen Bob Moore. Flere av dem som senere ble sentrale aktører fulgte etter og reiste i skytteltrafikk til Danmark for å gå i lære hos Bob Moore.

Harald og Benedicte Thiis forlot etterhvert Trondheim og slo seg ned i Gausdal i Gudbrandsdalen hvor de opprettet Bauker kursgård. Etter modell og inspirasjon fra andre kollektiv som vokste fram i Europa og særlig Findhorn kollektivet i Nord-England strømmet unge voksne til for å drive med  selvutvikling, meditere, spise sunt og leve kollektivt.

Indre splittelse, skrantende økonomi og andre omstendigheter førte etter noen år til senterets kollaps og oppløsning, men mange ble terapeuter, kursholdere og spredde hva de hadde lært videre. Øyvind Solum var blant dem. Han slo seg sammen med Roald Pettersen ferskt ute fra et lignende prosjekt i Sverige. I Oslo startet de i 1992 tidsskriftet Alternativt nettverk for å knytte alle de alternative aktivitetene sammen i et større fellesskap. Responsen var enorm. Året etter tok de initiativet til den første alternativmessen. Og så eksploderte det. 

Yoga og meditasjon
India tiltrakk mange i denne tiden. Det var eksotisk, mystisk, fargerikt og spennende. Beatles var blant de mange åndelige turistene som tok turen dit. Ved foten av Himalaya lærte Maharishi Mahesh Yogi dem å meditere. Med verdens pressekorps på slep ble det god reklame for meditasjon og salget av Maharishis hemmelige mantra ble en av Indias største eksportartikler. Et par millioner verden over innførte en ny daglig rutine av å sitte med lukkede øyne to ganger om dagen i 20 minutter og praktisere Transcendental Meditasjon eller TM. 

Senere for de spesielt interesserte kom fly-kurset. Her lærte deltakerne å levitere eller å hoppe en halv til en meter over bakken og faktisk fly. Det var spektakulært. Det ble senere  brukt som innslag i valgkampen ved Stortingsvalget i 1997 hvor Naturlovpartiet etter inspirasjon av Maharishi stilte til valg i flere europeiske land, uten å få nevneverdig gjennombrudd.

Mens TM stort sett foregår i det stille, var det langt mer drama rundt en annen indisk guru, Bhagwan Shree Rajneesh. Senere mer kjent som Osho eller Rolls Royce guruen i kraft av å ha 96 Rolls Royce i garasjen. Hans pakketilbud av kraftige meditasjoner, dynamisk psykoterapi og fri sex var en uslåelig kombinasjon. Bevegelsen samlet i sine velmaktsdager en kvart million oransjekledde disipler mest fra den vestlige verden, med bilde av guruen rundt halsen og med en persondyrkelse helt på nivå med de fremste av religiøse sekter rundt karismatiske ledere. Osho-imperiet var enormt.

I betraktelig mindre format startet den entusiastiske danske yogalæreren, Swami Janakananda opp Skandinavisk Yoga og Meditasjonsskole i København i 1970 etter å ha kommet hjem fra et lenger opphold i India. Her hadde han fått et nytt eksotisk navn og nok karisma og energi til å tiltrekke seg ungdommer på leting etter en farsfigur og klar for intensiv og konfronterende trening i et autentisk klosterliv etter den indiske ashram-modellen. Utenom intensiv undervisning av avanserte meditasjonsteknikker i kurs og retreatsammeheng presenterte han en større del av yogasystemet, populariserte det og spredde yoga og meditasjon til fjern og nær i Skandinavia. Han utdannet en lang rekke yogalærere som senere opprettet egne skoler i de fleste største byer i Skandinavia. En av dem var Per Peo Olsen som startet opp i Oslo og siden utdannet flere norske yogalærere i regi av sin egen yogaskole. I Bergen rullet Bjarke Jørgensen ut yogamattene klar for nye elever. Etterhvert flyttet han aktiviteten til eget kurs og retreatsenter på Askøy utenfor byen.  

Swami Janakananda hadde stor innflytelse på den første yogabølgen fram til år tusenskiftet. Etter det eksploderte yoga med en verdensomspennende popularitet med flere yogaformer og stilarter og en strøm av dynamiske lærere. Yoga flyttet inn i helsestudioene, gymnastikksalene, på arbeidsplassene og er snart nesten like norsk som å gå på ski.

Bøker og tidsskrift
Her var mye å lære. Forlaget Hilt og Hansteen så tidlig behovet for bøker på norsk for å dekke kunnskapstørsten blant de alternative. De ble senere kjøpt av Cappelen Damm og ble til Bokklubben Energica. En rekke bøker fant veien til bokhyllene i de tusen hjem med ambisiøse utgivelser som Den tibetanske boken om livet og døden av Sogyal Rinpoche, Innvielsen av Elisabeth Haich og Et kurs i mirakler. Tungvektere som sier noe om at leserne den gang ikke lot seg skremme av avanserte bøker og som forleggere neppe ville tatt sjansen på i dag. Den åndelige klassikeren En yogis selvbiografi av Paramahansa Yogananda og kultbøkene til Carlos Castaneda tok danske forlag seg av. Mange lærte seg også astrologi i denne tiden og pløyet seg gjennom et lass av bøker i tillegg til å ta kurs, dra på konferanser og delta i foreninger.    

Når bokklubben Energica nylig faset ut og avgikk en stille død er det symptomatisk for at interessen for selvutviklingsbøker er langt fra hva den var. Det markerer et tidsskifte og markerer slutten på en epoke. Temaene vil leve videre, men i andre former hvor særlig internett og video i langt større grad har tatt over kunnskapsformidlingen.   

Det ukjente, var navnet på et alternativt tidsskrift som gikk inn, som det heter i tidsskiftbransjen, rett før alternativbølgen fikk moment. Alternativt Nettverk traff bølgen og seilte i lange tider i medvind. Etterhvert med navneskiftet til Visjon. Men også her ble det kroken på døren av lignende grunner som Energica. I tillegg til at nedstegningen som følge av Corona la en demper på kursaktiviteten og slo bunnen ut av annonsemarkedet som bladets økonomisk fundament. Ildsjelen var også et populært tidsskrift i samme ånd og med en lignende skjebne og med få utsikter til reinkarnasjon. Medium som startet opp i 2006 har imidlertid holdt skansen og er i dag det eneste gjenværende alternative magasinet. Med fotfeste i spådomsbransjen har det en sikker plass i en av redningsbåtene på Titanic fordi krisetider er høykonjunktur for spådom.  

Naturmedisin
Omfattende skoleringsvirksomhet skjedde også innenfor mange former for naturmedisin og behandling. Fremfor en kjedelig ni til fire jobb var et selvstendig yrke som alternativ terapeut for mange langt mer attraktivt. Når dette kunne oppnås uten ørkenvandringen gjennom et langt legestudium og Kvakksalverloven gir rom for å ta syke i kur på visse vilkår, spratt kurs og utdannelser opp som frisk sopp etter en regntung natt i skogen. Problemet med dette var at mange som solgte kurs og utdannelser mistet betalingsvillige elever om kravene ble for strenge. Slik kom helgekursterapeutene i gang og med like mange behandlingsmetoder som de hadde diplomer på veggene sine. Både myndighetene og terapeutene så problemet, men i fare for å utestenge naturtalenter som Snåsamannen og andre forble lovverket ikke for finmasket.

Mange tok seriøse utdannelser innen homeopati, akupunktur, urter, ernæring og andre fag. Andre ble kiropraktorer, osteopater, massører og flere andre fysikalske behandlingsmetoder. Tunsberg medisinske skole klekket ut elever og andre tok turen til Haugesund til Sirius naturterapeutiske skole. Terapeutene samlet seg også i Norges Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH) for kvalitetssikring, faglig oppdatering og ivaretakelse av både terapeutenes og pasienters rettigheter og interesser.

Undersøkelser viser at mer enn halvparten av den norske befolkning har oppsøkt en alternativ terapeut. Dette er snart ikke alternativt lenger. Salg av kosttilskudd og naturmedisiner omsetter for milliarder. Helsekosten er ikke lenger en eksotisk spesialbutikk, men finnes over alt, i kjøpesentre og varene er å finne i hyllene i dagligvarebutikken .

Kosthold 
Mat har vært under kraftig innflytelse fra det alternative. Vegetarisk kosthold var lenge like obligatorisk som sikkerhetsselene i en bil med en betydelig forbrukermakt. Det ses ikke lenger rart på ikke å spise kjøtt og stadig nye vegetariske alternativer dukker opp i butikkene. Særlig blant unge har mange gått over til plantebasert mat. Mest av hensyn til dyrene og i protest mot dyremishandlingen i industrielt dyrehold, og i mindre grad av helsemessige grunner som er motivasjonen blant de fleste innen det alternative.

Derfor ga mange avkall på prinsippene når Blodtypedietten ble lansert rundt årtusenskiftet. I hvert fall dem med blodtype 0 som fikk grønt lys for å spise kjøtt og til og med at de trenger det for sunnheten. Andre kostteorier fulgte hakk i hæl og forvandlet kosthold til en enda mer ufremkommelig jungel hvor det ene kjerringrådet slår det andre i hjel.

Mange stiftet bekjentskap med japansk inspirert yin-yang mat gjennom makrobiotikk som var selve flaggskipet for sunt kosthold på store deler av 1980 og -90 tallet. Bølgen av ayurvedisk mat var moderat, men nok til at mange lærte seg de tre kroppstypene vata, pitta og kapha og kjøpte krydder-teer tilpasset sin type. Det som i gamle dager ble kalt råkost skiftet navn til det anglofile, raw foods og ble for mange en tiltrengt avveksling når det ble vel mye kjøtt og animalsk fett på lavkarbo- og steinaldermenyen.

Åndelighet
Et nøkkelord i det alternative er helhetstenkning. På området av tro og livssyn så mange en rød tråd av selverkjennelse og frigjøring gjennom de fleste religioner og at de dypest sett går de ut på det samme. Derfor er det fullt mulig å samle litt nestekjærlighet fra kristendommen, tro på reinkarnasjon fra hinduismen, praktisere meditasjon fra buddhismen, gå i transe fra sjamantrommer og oppsøke guruer i India. Kristenfolket og kirken var knapt så begeistret og var raskt ute å klistre merkelappen nyreligiøst og New Age på fenomenet. Uten å forstå at religion alltid har vært i underholdningsbransjen og ha fått en konkurrent med et adskillig mer spennende tilbud enn harde kirkebenker, salmesang og tynn kirkekaffe.

Budskapet er fortsatt det samme av at det er noe grunnleggende feil med deg og gjennom spesielle metoder blir du ordnet, reparert og reddet. Det spiller ingen rolle om det er arvesynd eller en vanskelig barndom, et dysfunksjonelt parforhold eller et dårlig sexliv. Eller om metoden er å ta i mot Jesus eller kaste seg for føttene av en guru. Eller om målet kalles nirvana eller frelse. Det er fortsatt en egotripp basert på illusjonen av at personligheten kan forbedres og gjøres mer tilpasningsdyktig, mens det i realiteten kun er en ommøblering av den enkeltes personlige mentale fengselscelle.

Den alternative åndeligheten er på mange måter en sunn reaksjon på kristendommens dogmatisme og manglende evne til å følge med i tiden. Det er en læreprosess med  muligheten for en syntese som tar den åndelige søken til et høyere nivå med en dypere kunnskap og for enkelte genuin selvrealisering.  

Slik Human-Etisk Forbund utfordret kirkens monopol på overgangsritualer som barnedåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser fulgte frontfigurer innen det alternative etter med opprettelsen av Holistisk forbund i 2002. Mens humanetikerne er en samlet menighet med en felles tro på vitenskapen er de alternative på trosområdet en langt mer uensartet gruppe. Forbundet har derfor langt fra fått det gjennomslaget stifterne kanskje så for seg, men lever fortsatt et stille liv og utenom medlemsbladet Holisten tilbyr tjenester og ritualer som navnedag, konfirmasjon og alternative begravelser.  

Sentrene og enkelte aktører 
Rundt kursvirksomhet i helse, selvutvikling, meditasjon og åndelighet oppstod en del sentre. Øivinn Øi og Lisbeth Lind, nå Shalini er tidlige elever av Bob Moore og har i mange år drevet Aruna senteret. Massasje og åndelig utvikling var lenge hovedtemaet, men har i senere år blitt mer engasjert i kvinnekraft og selvutviklingsmetoder inspirert av tantriske metoder for mer livsnytelse og bedre sex.

Audun Myskja kom også tidlig med i det alternative. Først gjennom aktivitetene til Harald og Benedicte Thiis i Trondheim hvor han studerte medisin og videre som elev av Bob Moore. I kraft av å være lege har han en autoritet som få andre innen det alternative. Han har skrevet en lang rekke helserelaterte bøker og særlig har hans doktorgrad og arbeid med musikk innen eldreomsorg nådd langt ut over egne rekker og med stor anerkjennelse fra fagmiljøet og hederspriser fra blant annet Legeforeningen. Audun Myskja balanserer i grenselandet mellom etablert og alternativ medisin med stor respekt i begge leirer. Sammen med sin kone Reidun og flere medarbeidere driver han Senter For Livshjelp og Myskjatunet kurs- og konferansesenter ved Mjøsa. Utdannelsen innen Enhetsterapi står sentralt og med flere hundre utdannende terapeuter i Norge og Skandinavia.

Sissel Tvedte ble kjent gjennom boken Pust. Hun drev lenge en beskjeden terapeutisk praksis ut fra prinsippet aldri å annonsere for sine tjenester. Etterhvert vokse Jupiter senteret fram i Son rundt henne og med hovedvekt på rebirthing, healing og selvutvikling. Sissel er ikke med oss lenger, men for mange som opplevde henne gjorde møtet et sterkt og varig inntrykk. 

Få har dog synliggjort og skapt mer blest rundt det alternative enn Engleskolen til prinsesse Märtha Louise. Med hennes kjendisstatus fikk det alternative så mye medieomtale at effekten også dryppet av på andre. Alliansen med sjaman Durek tar mediesirkuset til stadig nye høyder. Tabloidpressen venter i spenning på neste sensasjonsnyhet. Etter den nylige kongelige forlovelsen er nok mer i vente.

Det finnes også enkeltpersoner som samlet såpass aktivitet rundt seg at de fikk mye oppmerksomhet. Snåsamannen ble landskjent for sine helbredende evner. Han var en enkel mann og mer traust og jordnær enn de fleste man finner på en alternativmesse. Han kan likevel kalles alternativ da healing og håndspåleggelse fortsatt er godt utenfor anerkjente behandlingsmetoder innen helsevesenet, selv om holdningene er på glid og healere har i dag tilgang til å praktisere ved norske sykehus etter pasienters ønske.

Innen astrologi er Per Henrik Gullfoss blant veteranene og har i en årrekke drevet Den nordiske astrologiskolen i tillegg til et omfattende forfatterskap av astrologisk litteratur. Gisle Henden med Astrologiskolen Herkules utdanner også astrologer og fikk en del medieomtale og mange sure oppstøt fra de akademiske elfenbenstårnene da denne skolen fikk godkjennelse som offentlig høyskole.

Fra ukjent til akseptert
Mange har gitt små og store bidrag til det alternative. Et skille går mellom dem som kan leve av det alternative og gjerne inndelt i de tre mennesketypene: De som starter noe, de som ser på og de som spør hva som skjedde. Det er blitt konkurranse i denne bransjen som ellers hvor det er penger i omløp. Det krever sitt å kunne være terapeut på heltid eller å få endene til å møtes som kursholder, skribent, healer, sjaman eller å drive en helsekost. 

Det alternative er fortsatt et nisjemarked med enn så lenge, plass til små aktører innen de store kjedene tar over. Det har skjedd i helsekostbransjen og selgere og produsenter av kosttilskudd kjenner pusten i nakken fra farmasøytindustrien som ser sine enemerker truet og gjerne vil ta over dette markedet. I tillegg til politiske virkemidler når naturmidler blir så  effektive at de blir forbudt. 

Mye tyder på at det er alternative med sine snart 50 år er klar til å legge inn årene, eller innta andre former i overgangen av normalisering og stadig større aksept. Mange pionerer og stifinnere tråkket nye løyper for at andre kunne følge etter. De kjente ordene slo til igjen. Det nye og ukjente blir først latterliggjort, så aktivt bekjempet, for til å slutt å bli akseptert med den aller største selvfølge. Det alternative har gått gjennom en slik reise.   

Cowboyen fra Jæren med gifteplaner

NRK-serien Cowboyen & kongen gir innsyn i Arvid Mælands fargerike verden. En serie om kunsten å være seg selv. Utenom å hogge ut kongen i stein har han gifteplaner. Her ses nærmere på Arvid Mælands prosjekter og om den astrologiske krystallkulen kan gi svar på hva mange lurer på – får han Sigfrid til slutt?

Cowboy, helt eller skurk
På Jæren er Arvid Mæland for mange større enn Elvis. Han er kongen noen allerede har plassert på sokkel og laget statue av. Med majestetisk selvfølge hever han seg over lover og regler og lever etter sine egne. Han forakter smålighet, kommunebyråkrati og andre begrensninger på det frie menneskets rett til å tenke stort, følge sine drømmer og aldri gi opp. Han er et forbilde for andre til å leve sitt eget liv, våge å være seg selv og gi blaffen i andres meninger. Han er en opprører mot begrensningene fra formynderiet fra stat og kommune og har for lengst sendt Janteloven til kirkegården for evig begravelse og hvile. Han hjelper og inspirerer andre til å finne fram originalen i seg selv, slik at verken han eller andre dør som dårlige kopier.

En jevn strøm av elleville påfunn gjennom årene har gjort ham både berømt og beryktet på Jæren. Nå introduseres han til resten av det norske folk gjennom NRK-serien Cowboyen & kongen. I fem episoder får vi innsyn i Arvid Mælands verden og hans for tiden to viktigste prosjekter. Det ene er å hugge ut et kjempeportrett av kong Harald i en fjellvegg over gården sin i Lauperak ved Ørsdalsvannet i Bjerkreim kommune. Det andre er å gifte seg med Sigfrid.

Kongeportrettet som en norsk variant av Mount Rushmore i USA med 18 meter høye grafikkskulpturer av amerikanske presidenter har vakt begeistring og utfordringstrangen blant enkelte jærske entreprenører med store nok økonomiske muskler til å gjennomføre et slikt prosjekt. Det er derfor kanskje bare et tidsspørsmål til når drømmene fra en mann som har som motto aldri å gi opp, blir til virkelighet.

Bryllupsprosjektet planla han i en litt utradisjonell rekkefølge. Han valgte ut en dato, ba ordføreren om å stå for vielsen, bygget om løen til fest- og selskapslokale og inviterte et par hundre gjester til en storslagen bryllupsfest. Det eneste som manglet var bruden. Henne hadde han ikke funnet ennå. Datingsider på nettet ble løsningen og slik kom Sigfrid inn i hans liv. 

Forelskelsen blomstret. Den siste brikken var på plass i det puslespillet som skulle bli en moderne versjon av Brudeferden i Hardanger. Han hadde funnet en sprudlende flott kvinne, men med nok bein i nesen til å forvente en større rolle enn å være en brikke i Arvid Mælands puslespill. Med råd og moralsk støtte fra vennen Ivan Storm Juliussen utkledd som indianerhøvding for anledningen, måtte bryllupsplanene legges på is i påvente av varmere tider. Serien sluttet derfor med et anti-frieri hvor Sigfrid ga sitt ja, til ikke å gifte seg med Arvid Mæland.  

Nå venter vi i spenning på en mulig oppfølgende sesong av serien for å få svar på om de vil få hverandre, og om kong Harald havner i fjellveggen og tilfører Rogaland en ny turistattraksjon i sterk konkurranse med Prekestolen og Trollpikken.

Konge på haugen
Kan innsyn i den astrologiske krystallkulen i form av Arvid og Sigfrids horoskoper gi innblikk i hvordan dette vil gå? Er det en himmelsk match, passer de sammen, har de god kjemi eller er det slik at forelskelse gjør blind og ekteskapet gir synet tilbake?

Skinnet bedrar når det gjelder Arvid Mæland. Bak den indianske frynsejakken, den store hatten, cowboystøvlene og et sølvfat av en beltespenne gjemmer det seg noe stillferdig, traust, arbeidsomt og jordnært. Det er typisk for det jærske lynne, men like typisk for Tyrens tegn som med hele tre planeter i dette tegnet setter sitt tydelige preg på hans væremåte, livsstil og personlighet. 

Tyren er sanselig, elsker å være tett på naturen, ta for seg av livets goder, liker å ha det vakkert og harmonisk rundt seg, i tillegg til å sette seg store mål og jobbe hardt og stødig for å nå dem. Det passer godt å være bonde i dette stjernetegnet med kvaliteter som tålmodighet, evne til å planlegge langsiktig, praktisk sans og en ryggmargsrefleks av å gjøre ting helt, ikke stykkevis og delt. Tyren liker å skape trygge rammer rundt seg og sine, men skal passe seg for ikke å bli for kontrollerende og dominert av eietrang. Stahet og egenrådighet er deres svake punkt. De trenger å kunne lytte til andre og ikke bare til seg selv.

Denne evnen er tydelig tilstede hos Arvid Mæland. Med Månen i Tvillingens tegn slår hans sosiale talenter ut i full blomst med et sterkt formidlingsbehov og som den fødte underholder og entertainer alltid på jakt etter et lydhørt publikum. Dette er spilloppmakeren, festmennesket, klassens klovn og den utadvendte siden av personligheten som må balanseres med den innadvendte. 

Forsterkende på den innadvendte siden er Ascendanten i Krepsen. Det gjør ham omsorgsfull, familievennlig, hjemmekjær, glad i dyr og alltid klar til med en beskyttende vinge til dem i hans nærhet som måtte trenge det.

Fra disse tre stjernetegnene Tyren, Tvillingene og Krepsen kan hentes tre stikkord for å beskrive Arvid Mæland; jordnær, sosialt engasjert og omsorgsfull. I tillegg kommer en god dose energi, initiativ, handlekraft og tiltakslyst fra de tre planetene i de to ildtegnene, Væren og Løven. Lykkeplaneten Jupiter som viser talentene i livet og hvor vi skinner på livet scene har han i Løvens tegn. Det gjør ham til det naturlige midtpunkt i enhver kjedelig forsamling og ellers med solsystemet i ryggen til å være konge på haugen.  

Arvid + Sigfrid = Sant 
Når Sigfrids kjærlighetsplanet Venus er på Arvids Jupiter elsker hun denne siden ved ham. Hun overgår selv Arvid i hva ildfullt temperament angår med hele fire planeter i ildtegn. Gjennom engasjement, initiativ, entusiasme og begeistring gjør de livene til hverandre til en livlig flamenco-dans full av lidenskap, kraft, varme, svette og feminine og maskuline hormoner brusende gjennom blodårene. Med Arvids Venus på Sigfrids Mars slår dette forholdet gnister, til felles gleder med en sterk fysisk tiltrekning mellom dem. 

Jevnt over er Sigfrid vant med et høyt tempo og henger meg i svingene på det meste Arvid setter i gang. Fraværet av jord i horoskopet vil dog gjøre det til en utfordring å forholde seg til den mer trauste og jordbundne siden av Arvid. Like mye som det er en utfordring for ham å venne seg til hennes store frihetsbehov og aversjon mot begrensninger. Hun trenger luft under vingene, har reise- og oppdagelseslyst og trenger en mann med visjoner og som ser like stort på livet som henne selv.

Sigfrids Sol er helt i slutten av Tvillingenes tegn og i overgangen til Krepsen. Begge tegnene må derfor tas i betraktning og bidrar til å skape et harmonisk forhold til Arvids Sol i Tyren. Følelsene kan dermed gi næring til forholdet slik vann i naturen får jorden til å blomstre. Også hennes Sol i Tvillingene er på bølgelengde med Arvids Måne i samme tegn. Det gjør at de vil kunne forstå hverandre, ha god kommunikasjon og aldri gå tom for samtaleemner.  

Når to så selvstendige personer skal finne sammen krever det justeringer fra begge parter. Begge trenger stort armslag. Det er viktig å skape rammer som gir luft, plass og ikke lager form mange regler som hemmer. Å holde avstand og finne nærhet med  respekt for hverandres frihet gjelder i de fleste forhold, også dette. 

Dette virker lovende. Kanskje blir det bryllupsfest likevel, – fortsettelse følger i neste sesong.  

Artikkel publisert i Medium nr 6 – 2022.

Når flat jord modellen slår sprekker

Nye oppdagelser skjer ofte i møte med fenomener som ikke lar seg forklare innenfor eksisterende modell. Det har skjedd med den heliosentriske modellen og introduserer stadig flere til at jorden er flat. Det er utvilsomt en mer korrekt virkelighetsbeskrivelse, men er likevel en forenkling. Også her finnes fenomener som ikke kan forklares ut fra nåværende forståelse:

– Solens størrelse og avstand. Den er for liten til å kunne lyse opp halve jorden.
– Stjernehimmelen roterer motsatt vei nord og sør for ekvator.
– Vannvirvler beveger seg motsatt nord og sør for ekvator i identiske eksperimenter.

Disse fenomenene kan forklares ut fra elektro-magnetisme hvor verden er et torusfelt med en magnetisk nordpol og sydpol. Jorden befinner seg i ‘planet av stillstand’ som finnes i ethvert magnetisk felt i overgangen mellom positiv og negativ ladning.

Sett fra siden er jorden i begge sirklene fordi torusplanet er en sirkel på 360 grader som en smultring. En må se dette for seg i tre dimensjoner. Nordpolen er i midten i feltets kjerne og Antarktis er ytterkanten av feltet mot sør.

‘Livets tre’ er feltets indre kjerne av en konstant energetisk strøm av solen, månen, planetene og stjernenes bevegelser. Dette er ikke synlig for oss, men hva vi ser er en speiling eller en form for holografisk projeksjon inn i vår verden.

Til sammenligning med en datamaskin er vår verden det vi kan oppleve på skjermen, mens dataspråket og de matematiske kombinasjonene i de digitale prosessene i elektronikken kan vi ikke se. Tilsvarende er feltets kjerne de matematiske kombinasjonene mellom stjerner og planeter og muligens dataspråket i vår virtuelle verden. Illustrert med det klassiske bildet av astrologen og mystikeren som stikker hodet ut gjennom yttergrensen og skuer inn i livets skjulte astronomiske og matematiske koder.

Denne projeksjons-modellen er i stor grad i overensstemmelse med slik tidligere kulturer har fremstilt verden i sine myter. Særlig i egyptiske, norrøne, jødiske og indiske.

Vitenskapen er vår tids mytologiske språk. Datateknologien spesielt er et glimrende pedagogisk hjelpemiddel til å forstå dette perspektivet. Så langt er dette kun en begynnelse av å trekke opp et annet perspektiv og neste stadie av flat jord forståelse.

Jorden er flat – Våkn opp fra livets matrix
Ny revidert utgave.

Unngå å gå deg vill i din åndelige søken

Drevet av en indre lengsel av at livet må romme noe mer, blir mange åndelige søkere. Slik begynner jakten på gullkrukken av åndelig opplysning i enden av regnbuen. Det er mange gjørmehull, hengemyrer, fallgruver og andre farer i dette terrenget. Forvirring og uklarhet råder og mange går seg vill. Et kart og en guide underveis gjør underverker. Her ses nærmere på en slik veiviser og håndbok for åndelige søkere som har tålt tiden tann, – den berømte klassiske indiske teksten, Bhagavad Gita.

Åndelig kaos
Ingen er vel flinkere til å hoppe over bekken etter vann enn åndelig søkere. Få steder er misforståelsene større enn i den åndelige verden. For tiden dominert av amatører, blinde som leder de blinde og som bortskjemte barn vil finne ut alt selv. Noen har sett sprekker av lys og fått inspirerende innsikter de gjerne vil dele med andre. Deretter snekrer de sine egne evangelier og stiger ned fra fjellet som en annen Moses med sine hjemmelagde åndelige lover de forventer oss andre å følge – vel og merke etter å trukket kredittkortet på nærmeste online-kurs. 

Er det ikke snart på tide å lese kartet på livets landevei og lære av dem som har gått der før? Å vende tilbake til autentiske visdomstradisjoner er veien å gå for å bringe den åndelige søken til opphør, og bli forankret i en åndelig praksis som fører til livets ultimate mål av frigjøring. Livet er for komplisert til å navigere på egenhånd. De fleste av oss trenger en bruksanvisning.

Gå til visdomskildene
For å lære å spille piano går du til en pianolærer. Skal du bli flink til noe som helst bør du lære av dem som har studert dette før. I den moderne åndelige verden ser dette ikke ut til å gjelde. Der er alle svarene inne i deg selv. Lukk øynene, sett på litt vakker musikk, åpn hjertet og la inspirasjonen strømme inn. Skaff deg et mantra, lær yoga og mediter like stabilt som en togtabell. Etter 30 år å ha fulgt et slikt spor og oppdage fortsatt å være den samme tullballen som da jeg begynte, var det på tide å skifte spor.

Dette sporskiftet bestod i å oppdage at det finnes kilder av åndelig visdom som har bestått i flere tusen år, er gjennomtestet på kryss og tvers, har frigjort utallige og utgjør grunnfjellet i all åndelig søken. Bruksanvisningen over livet finnes. Den eldste og mest autentiske versjonen ble allerede lastet ned for 3000 år siden og finnes i de gamle indiske vedaskriftene. 

Den delen av vedaene som omhandler riktig levevis og frigjøring kalles Vedanta, skriftlig uttrykt gjennom Upanishadene. En av de mest berømte av dem er Bhagavad Gita. Et kort skrift bestående av 18 kapitler og 700 korte vers, komprimert for at mye kan læres utenat. Det er en levende tekst full av perler av visdom alltid klar til å inspirere, gi klarhet og stadig dypere innsikt.

Vedanta er ikke den eneste visdomskilden. Andre har også knekt livets kode og levert brukerveiledning for livet, men skriftene i Vedanta  utgjør en gullstandard all åndelig visdom, gammel som ny, med fordel kan vurderes i forhold til. Fordelen med Vedanta er at her finnes en unik kunnskap om virkelighetens natur, hvem jeg er og meningen med livet – tydelig, forståelig og praktisk. Klar til å anvendes her og nå. 

Vedanta – Østens vitenskap
Verken Vedanta eller Bhagavad Gita er religion. Det er ingenting å tro på her, men en metode til å undersøke din egen erfaring av virkeligheten. Det skjer ved å følge en systematisk prosess av læring, selvrefleksjon og meditativ fordypelse og oppdagelse av virkelighetens natur.  

I Vesten førte dette behovet av å utforske og forstå verden til vitenskap. Oppmerksomheten ble rettet utover. Det ble tatt for gitt at det finnes en ytre virkelighet og vitenskapens oppgave er å forstå hvordan den virker. 

I Østen tenkte de annerledes. Det ser ut som virkeligheten er et ytre fenomen, men verden foregår jo egentlig inne i vårt eget sinn av slik vi opplever den. Vi befinner oss i en virtuell virkelighet hvor vi erfarer gjennom brillene av de fem sansene, mens alt egentlig foregår på sinnets indre dataskjerm. I tillegg til kroppens fysiske funksjoner som gjør oss interaktive kan påvirke omgivelsene. Dette bevisshetsspillet eller livets matrix har så høy oppløsning, god grafikk og super rask nedlastning at vi tror det er virkelig.  

Det er heller ingen selvfølge at observatøren kan være en flue på veggen i virkelighetens laboratorium og dermed være adskilt og stille seg utenfor det som blir observert. Spørsmålet er snarere hvordan jeg kan vite noe om verden, hvis jeg ikke vet hvem jeg er som observerer den? Oppmerksomheten ble dermed rettet innover for å besvare dette først. Hvis denne formen for selvoppdagelse kan kalles for yoga, så er yoga Østens vitenskap, og vitenskapen Vestens yoga. 

Er livet en drøm?
I prinsippet går begge perspektivene ut på det samme av å utforske virkelighetens natur fra motsatte synsvinkler. Vestens vitenskap studerer objekter. Østens vitenskap studerer subjektet som erfarer objektene. Interessant nok nærmer perspektivene seg hverandre og flere moderne fysikere har for lengst oppgitt en materialistisk modell med en verden av mekaniske objekter, men innser at vi befinner oss i en ikke-dualistisk virkelighet. Det finnes ingen adskilthet i en tilsynelatende materiell verden, men er dypest sett et bevissthetsfenomen. 

I drømme er det ingen adskilthet mellom drømmene og drømmeren. Drømmene veves ut av drømmerens bevissthet. På lignende vis er bevissthet den store drømmemakeren, og vi er som Shakespeare uttrykte det, skuespillere på en scene laget av det som skaper drømmer. Eller med hans egne ord «All the world’s a stage, and all the men and women merely players.» «We are such stuff as dreams are made on.» 

August Strindberg hadde lignende tanker i skuespillet Ett drömspel:

«Alt kan skje, alt er mulig og sannsynlig. 
Tid og rom eksisterer ikke. 
På et ubetydelig virkelighetsgrunnlag spinner
fantasien nye former og vever nye mønstre»

Det grunnleggende problemet
Grunnen til at vi blir åndelig søkere er fordi vi stanger hodet mot veggen i møte med noen av livets begrensninger. Dersom livet går på skinner og alt fungerer knirkefritt er det ingen grunn til å bevege seg lenger utenfor komfortsonen enn høyst nødvendig. De fleste forblir der inntil de møter problemer. Det gjør dem til søkere etter løsninger, og når løsningene ikke finnes i den materielle verden er tiden inne til å påkalle den åndelige. 

Det er også mulig å bli motivert av nysgjerrighet, men også det er drevet av et visst ubehag og mangelfølelse overfor hverdagens trivialiteter og behov for å oppleve noe nytt og spennende. Denne indre rastløsheten, medfødte nysgjerrigheten og umettelige oppdagelsestrangen er i dyreriket nokså særegent for mennesket og skyldes at vi har hjerner som kjeder seg uten en jevnlig strøm av problemer og utfordringer. Det har fått mennesker til å forlate familie og barn for å dra på polarekspedisjoner, klatre de bratteste fjellvegger, gå på line over store fossefall, oppfinne en strøm av teknologiske små og store vidundere, gå på glødene kull, lære fremmede språk, skrike seg hese på en fotballkamp, prøve nye oppskrifter på kjøkkenet eller i sengen utvide repertoaret ut over misjonærstillingen.

Det største problemet er likevel dette: Vi kan ikke alltid få det vi vil ha. Det er universelt og kjernen i alle problemer. Alle som sitter på venterommet på et legekontor har det til felles. Alle som oppsøker en astrolog, terapeut, rådgiver, ringer en spåtjeneste eller melder seg på et yogakurs har det samme problemet. Det er livssmerten: Livet er aldri bra nok. 

Men det er et enda dypere problem: Manglende aksept av meg selv. Kroppen, utseende og personligheten kan være vanskelig nok å akseptere, men ingenting i forhold til å akseptere min egen væren – den jeg egentlig er bak alle masker, tanker og følelser. Det er som øyeblikket aldri er riktig bra nok. Kun i sjeldne små øyeblikk er det tilstrekkelig bare å hvile i meg selv helt uten ønsker, lyster, begjær eller den minste anelse av frykt. Selv i den dypeste meditasjon eller i armene til den elskede etter en vidunderlig natt, spøker likevel disse onde kreftene i dypet av sinnet fjernt i bakgrunnen og går aldri helt vekk. En tilstand med det totale fravær av begjær og frykt er virkelig fred. Det er den åndelige søkens ultimate mål av bringe all rastløshet til opphør i en tidløs tilstand av ren væren. Det er frihet.

To andre problemer
Utenom at jeg ikke alltid kan få det jeg vil ha, finnes det to andre begrensninger. Den ene er at jeg skal dø og det andre at jeg lever et liv jeg ikke forstår. 

Denne tidsbegrensningen på livet som et banklån med ukjent forfallsdato har fordeler og ulemper. Fordelen er at alternativet er mye verre. Dersom vi ikke skulle dø og leve evig ville det etter noen hundre år bli som et fengsel vi ikke slipper ut av. Dessuten ville jorden raskt bli overbefolket. Og dersom kunstnere som Leonardo da Vinci, Beethoven, Picasso og andre genier ikke skulle bli stanset av døden ville det bli nesten umulig for nye kunstnere å slippe til. Døden er en velsignelse når vi er gamle og mette av dage. Det er også sympatisk at det finnes en nødutgang dersom deltakelsen i livets matrix blir for dramatisk, selv om vi helst bør stå løpet ut inntil skiltet «game over» lyser av seg selv.

Av de 30 000 dagene vi gjennomsnittlig har til rådighet i et liv gis likevel den ene dagen da vi skal dø overdrevent stor oppmerksomhet. I en kultur som fremstiller døden som det aller verste som kan skje og livets ultimate nederlag vekker døden bekymring. Ingenting skremmer oss mer.  

Frykten for døden henger sammen med den andre begrensingen og gjør at for mange virker døden så uforståelig og meningsløs. Særlig når barn, unge og dem vi elsker dør kan det virke slik. Å se dypere og forstå oss selv bedre kan gjøre det lettere å akseptere alle aspekter av livet, selv døden. 

Mangel på forståelse er også drevet av vårt trygghetsbehov. Det er utrygt ikke å vite om raslingen vi hører i skogen kommer fra vinden eller en bjørn. Eller om bankelydene fra underetasjen er naboen som snekrer eller om tyver forsøker å bryte seg inn i leiligheten. Utryggheten overfor det ukjente får oss til å søke etter forståelse og kunnskap.

To veier til frigjøring
Disse tre av livets begrensinger bidrar Bhagavad Gita til å løse. Den første gjennom direkte kunnskap ved å forklare hvem jeg er, hva livet er og hvordan det virker. Problemet med dette er at de færreste er i stand til å forstå det. Hovedsakelig på grunn av hva Buddha kalte De fire feilene:
– Det er for tett på for å bli gjenkjent.
– Det er for dypt og omfattende å begripe.
– Det er for lett og vanskelig å tro at det er så enkelt.
– Det er for vidunderlig for oss å romme.

For å forstå og realisere kunnskapen direkte må sinnet være så krystallklart, innadvendt og fri fra forstyrrelser at det kan fatte det. I våre moderne liv er vi alt for utadvendte i malstrømmen av informasjon og inntrykk til å nå slike nivåer av sinnsro. Derfor introduserer Bhagavad Gita en indirekte vei for å gjøre den søkende kvalifisert for den direkte veien. De mest sentrale kvalifikasjonene er ikke skade, sannferdighet, ydmykhet, konsentrasjon og disiplin. Samt likegyldighet overfor preferanser, fravær av egoisme og et brennende behov for frigjøring. En åndelig praksis er av virkeliggjøre og perfeksjonere slike idealer og bli kvalifisert for den direkte veien av kunnskap. 

Veien av handling 
Alle ens handlinger kan gjøres til en åndelig praksis ved å avstå fra av å være drevet av egoistiske motiver hvilket de vanligvis er. Det er den indirekte metoden og veien av handling. Det er uunngåelig å handle. Vi er engasjert i gjøremål fra morgen til kveld konstant motivert ut fra å få det så godt som mulig til enhver tid. Problemet med dette er at resultatene av våre handlinger er ikke opp til oss. Hadde de vært det ville vi hatt alt vi ønsket oss allerede. Derfor kan vi like godt overgi oss, akseptere at krefter vi ikke råder over bestemmer og gjøre det som til enhver tid er nødvendig og ikke bare det som tjener meg selv. Denne praksisen kalles karma yoga eller handlingens yoga. Det er en transformerende metode av å gjøre sinnet modent og kvalifisert for frigjøring.

Bhagavad Gita introduserer også kjærligheten og hengivelsens vei, gir instruksjoner i meditasjon, veiledning til den døende av hvordan å forlate kroppen og innsikt i de tre stadiene av våken, drøm og dyp søvn. Essensen av Bhagavad Gita er den direkte og indirekte veien til frigjøring. Det er obligatorisk kunnskap for enhver yogapraktiserende interessert i den åndelige delen av yoga. Det er en uvurderlig gave for alle åndelige søkere. For hva er vel mer nyttig enn en bruksanvisning når en skal finne ut noe så komplisert som hvem jeg er, hva livet egentlig går ut på og hva er egentlig meningen?

Bhagavad Gita finnes oversatt til norsk
med et etterord av Christian Paaske.

152 sider, 300 kr,
porto kommer i tillegg.

Bestill boken her.

Jorden er flat – Ny revidert utgave

Stadig flere våkner opp til erkjennelsen av at den heliosentriske modellen vi lærte på skolen er grunnleggende feil. Flat jord modellen til erstatning er foreløpig det beste alternativet, men også den er bare en modell og langt fra fullkommen. Den er en forenkling med flere feil og fenomener hvor kartet ikke stemmer med terrenget, oversett blant de fleste flat jord tilhengere, men påpekt av enkelte kritikere. Flat jord er derfor ikke det endelige svaret på hvordan verden ser ut og fungerer, men bare begynnelsen på et nytt verdensbilde med en minst like stor overgang som fra en rund til en flat jord.  

Vi må innta et helt annet perspektiv. Enda flere inngrodde forestillinger må forlates. Nye kvantesprang venter i det døren åpnes til et nytt paradigme. Verden er snarere et elektro-magnetisk fenomen. Går vi enda lenger ned i kaninhullet er verden et bevissthetsfenomen og livet en sinnstilstand. 

Forestillingen om at vi bor på en spinnende kule svevende i et uendelig verdensrom er vår tids moderne myte. Det har programmert menneskeheten inn i en falsk virkelighetsoppfatning med en grunnleggende fremmedgjøring overfor naturen.  

Det har ført til en desorientering som dypest sett gjør at vi mister kontakt med oss selv, hvem vi er, hvor vi hører hjemme og fjerner enhver mening med livet.  

Ved å bli holdt i uvitenhet, villedet og tilbakeholde kunnskap blir vi lette å manipulere, kontrollere og styre. Det er essensen av flat jord og hvorfor dette temaet er viktig.

Denne boken gir en enkel innføring i temaet. Den henvender seg til de nysgjerrige som innser at det er mer til dette temaet enn at det er forbeholdt idioter.  Boken tar for seg hva dem som hevder at jorden er flat egentlig mener. Den gir et kvalifisert grunnlag for å vurdere og tenke selv.

Flat jord går ikke vekk. Hadde jorden virkelig vært en kule ville det vært den letteste sak i verden å bevist.  Vi har blitt løyet til alt for lenge. Det er på tide å våkne opp. Katten er ute av sekken.

158 sider
Pris: 400 kr – Gratis frakt

PS. Ny revidert utgave betraktelig utvidet med 46 nye sider, 147 illustrasjoner og 42 QR koder for rask henvisning til referanser og mer informasjon.

Se innhold og introduksjon

Bestilling

Livets matrix – verden som et elektro-magnetisk fenomen

Flat jord modellen er langt fra fullkommen. Den er en forenkling med flere feil og fenomener hvor kartet ikke stemmer med terrenget, oversett blant de fleste flat jord tilhengere, men påpekt av enkelte kritikere. Flat jord er derfor ikke det endelige svaret på hvordan verden ser ut og fungerer, men bare begynnelsen på et nytt verdensbilde med en minst like stor overgang som fra en rund til en flat jord.  

Vi må innta et helt annet perspektiv. Enda flere inngrodde forestillinger må forlates. Nye kvantesprang venter i det døren åpnes til et nytt paradigme. Verden er snarere et elektro-magnetisk fenomen. Går vi enda lenger ned i kaninhullet er verden et bevissthetsfenomen og livet en sinnstilstand. 

Tidssoner avslører globe-løgnen

– Hvordan kan det ha seg at det er 24 tidssoner nord for ekvator, mens i sør er det 32? Det er altså 8 tidssoner flere sør for ekvator enn i nord. Burde ikke dette være det samme over hele jorden dersom jorden er en kule?

Problemet er at på et flat jord kart er landområdene nord for ekvator svært mye mindre enn i sør. Se selv. Når kartmakerne skulle overføre denne fysiske realiteten til en kule fikk de et problem, fordi på en kule bør disse geografiske områdene være like store. Det ble løst ved å gjøre områdene i nord visuelt større og områdene i sør mindre. Denne manipulerte forstørrelsen og komprimeringen av verdenskartet er gjort over øde og lite befolkete områder og dermed ikke så lett å oppdage. Tidssonene er imidlertid langt mer avslørende.

Flere steder på jorden slår dette systemet sprekker. Et av dem er ved å sammenligne USA og Australia. På en globus har disse landene noenlunde samme bredde, og samme avstand nord og sør for ekvator. USA har 4 tidssoner, mens Australia har bare 3. En av disse er bare på 1/2 time og i praksis bruker Australia bare 2 tidssoner.

Det mest betente området hvor disse uoverensstemmelsene er vanskeligst å skjule er Beringstredet mellom Russland og Alaska. Klokken 3 om morgen i Alaska er nemlig klokken 12 midnatt 83 km over fjorden i Russland. Det er 3 timers tidsforskjell i et område som ligger på samme lengdegrad.

Dette er et problem og nok en spiker i kisten på at jorden er en kule, og at flat jord kartet er i langt større grad i overensstemmelse med realitetene.

—————-

Dette og 25 andre bevis i boken: Jorden er flat – Våkn opp fra livets matrix

PS. Ny revidert utgave betraktelig utvidet med 46 nye sider, 147 illustrasjoner og 42 QR koder for rask henvisning til referanser og mer informasjon. Tidligere kjøpere som vil oppdatere: 200 kr – gratis frakt.

Vil du ha den rød eller blå pillen?

Matrixfilmene er en moderne fabel med dype sannheter om virkelighetens natur. De fleste er under bedøvelsen av den blå pillen indoktrinert og programmert av skole, vitenskap, religion, media, politikk og den generelle virkelighetsoppfatningen. Det er databrillene de fleste opplever livets virtuelle virkelighet gjennom.

Det krever en anstrengelse å ta dem av og se verden fra et annet perspektiv. Motstanden mot å bevege seg utenfor komfortsonen er stor blant de fleste. Ofte kjemper de aktivt for å forsvare den når den blir truet. I tillegg til systemets mange agenter som kontrollerer tankelivet og slår hardt ned på avvikere og andre svarte får i saueflokken.

Den rød pillen får deg til å våkne og gjennomskue hvor mange løgner vi egentlig blir utsatt for. En av de større er at jorden er en spinnende kule med vann omkring og som flyr gjennom verdensrommet i millioner av kilometer i timen. Etter å ha satt seg inn i argumentene og de fysiske motbevisene innser stadig flere at jorden er slik vi opplever den. Den står stille, er flat og solen, månen, planetene og stjernene beveger seg. De lærer en viktig leksjon i å tenke selv, stole på sin egen fornuft og ikke overlate den slags til autoritetene og ekspertene slik systemet vil.

Det er frigjørende å gjenopprette en mer naturlig virkelighetsoppfatning i en ordnet verden hvor naturen er et levende uttrykk for en skapende intelligens og livet har mening og hensikt. Flat jord modellen er kun en begynnelse for et mer korrekt perspektiv. Det er en forenklet modell og det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål.

Vi må se dypere og innse at vi er som i Matrix-filmene deltakere i et dataspill i en virtuell virkelighet med så god grafikk og gjengivelse at vi tror det er virkelig. I dag finnes dataspill hvor vi ved hjelp av databriller opplever tredimensjonale landskaper og scener med så realistisk gjengivelse at vi blir totalt absorbert i en kunstig skapt fiktiv verden. Om spenningen og dramaet blir for intenst kan vi alltid komme ut av illusjonen ved å ta av brillene og puste lettet ut.

I prinsippet er vår verden nokså lik. Brillene vi opplever verden gjennom er de fem sansene. Den eneste forskjellen til et dataspill er at vi kan ikke ta av brillene. Den eneste måten å forlate spillet er enten å sovne som vi gjør hver natt for å få en pause, eller for den litt lenger hvilepausen vi kaller døden eller i dataspillenes verden, game over – do you want another game?

En annen nødutgang er gjennom kunnskap, når en forstår at livet er en sinnstilstand. Det er ingen virkelighet der ute, men alt skjer i sinnet. Denne forståelsen når den er realisert, er frihet, livets ultimate mål og den røde tråden gjennom de fleste åndelige tradisjoner.

Det er vanskelig å argumenteres mot dette fordi sansene er den eneste tilgangen vi har på omverden og sanseopplevelsene skjer i sinnet. Slik et dataspill krever rask nedlastning for å fungere gjelder det også i vår verden. Nedlastingen må være umiddelbar for at vi kan være interaktive og dele en felles virkelighet som gir inntrykk av at verden er et ytre fenomen, mens det egentlig er et bevisshetsfenomen i en indre kollektiv drømmeverden med mange spillere på livets scene.

Slik et dataspill har sin egen teknologi gjelder det også for vår verden. Fysikken gjør det klart at fast stoff ikke finnes. Atomene er energi i bevegelse med opphav i hva enkelte fysikere kaller ubegrenset potensialitet ut over tid og rom. Verden er snarere et elektromagnetisk fenomen med en teknologi lignende slik et fjernsyn projiserer bilder på en skjerm. Flat jord modellen må integreres i et slik perspektiv for å gi en dypere forklaring på de fysiske fenomenene som gjør livet mulig.

Verden er snarere en projeksjon slik som vi setter på en film, og så er verden der. Og den forsvinner straks filmen er slutt. Det gir svar på hvem som var mor til den første kvinnen, eller hva som kom først, hønen eller egget. Svaret er at de kom samtidig. Det er ingen evolusjon, men en projeksjon og ulike verdener på forskjellige eksistensplan.

Mange av oppfinnelse som har revolusjonert vår sivilisasjon som radio, fjernsyn, data og internett er pedagogiske virkemidler til å forstå verden vi lever i og oss selv. Kunnskap bringer oss nærmere de vises sten, livets skjulte hemmeligheter og selverkjennelse. Dypest sett er livet et mysterium, men behovet for å forstå kan bringe oss stadig nærmere livets sannhet.

Slutt å tro på den blå kulen. Ta heller ta den rød pillen. Søk kunnskap, våkn opp og bli fri fra livets illusjon. Livet blir lettere da. Slik en film kan bli et mareritt om du tror filmen er virkelig, blir det god underholdning når du vet at det er en film, en illusjon og et spennende dataspill hvor ingen dør, fordi jeg som bevissthet er udødelig.

Krishna utrykker dette perspektivet tydelig i Bhagavad Gita:

Den kloke sørger verken for de levende eller for de døde.

Det har aldri vært en tid hvor jeg ikke var, heller ikke du og disse krigerne. Ei heller vil vi aldri opphøre å være.

Slik sjelen vandrer gjennom barndom, ungdom, alderdom og død og vandrer inn i en ny kropp igjen, ser den vise ingen grunn til å sørge.

Sansenes kontakt med objekter som forårsaker varme og kulde, nytelse og smerte har en begynnelse og en slutt. De er forgjengelige – uthold dem med mot.

De fremste blant mennesker, upåvirket av disse forandringene, til hvem nytelse og smerte er det samme, er modne for realiseringen av Selvets udødelighet.

Det uvirkelige har ingen væren. Det er ingen ikke-væren for det virkelige.

Kjenn det som ikke kan ødelegges og som gjennomtrenger alt. Ingen kan ødelegge det uforgjengelige.

Kroppene Selvet tar bolig i har en slutt. Selvet er evig, kan ikke ødelegges og kan ikke gripes med fornuft. Derfor kjemp.

Den som tror han dreper og den som tror han blir drept, er begge uvitende. Selvet verken dreper eller bli drept.

Selvet er ikke født, og vil aldri vil dø. Selvet opphører aldri å være, er evig, uforanderlig og tidløs. Selvet blir ikke drept, når kroppen blir drept.

Den som vet at Selvet ikke kan ødelegges, er evig, ufødt og utømmelig, hvordan kan han drepe, eller forårsake andre å bli drept?

Slik et menneske skifter ut gamle klær og tar på nye, slik kaster Selvet fra seg sine utslitte kropper og går inn i nye.

Våpen kan ikke ødelegge det, ild kan ikke brenne det, vann kan ikke gjøre det vått og vinden kan ikke tørke det.

Selvet kan ikke bli såret eller brent, gjøres fuktig eller tørke opp. Det er evig, alt gjennomtrengende, varig, fast og urørlig.

Bhagavad Gita Kap 2 – 11-24.

Den nye kjønnsideologien angår oss alle

Påskelitteraturen har for mitt vedkommende levd opp til det beste av krim og spenning. To bøker fra virkelighetens verden – begge om krigen om kjønn. Det planlegges nemlig et mord. Ikke bare på en kvinne, men på alle kvinner. Også på menn for den saks skyld, men kvinner er foreløpig mest truet.

Kjønnsideologien som nå rulles ut over verden gjennom vitenskap, skole, utdanning, media og fra tenketanker med mye penger, skal kjønn avskaffes. Allerede i 2018 endret WHO definisjonen av ‘anatomisk kjønn’ til ’tildelt kjønn’. Kjønn skal i følge denne ideologien ikke lenger være basert på X og Y kromosomer og biologi, men på egenopplevelse. Transpersoner hvor en mann oppfører seg som en kvinne, eller en kvinne som oppfører seg som en mann, er ikke lenger godt nok. En mann som føler seg som en kvinne, ER en kvinne, i følge den nye ideologien. Og tilsvarende for kvinner med lignende følelser.

Ikke alle biologiske kvinner liker å se peniser i offentlige damegarderober. Kvinner i sport og idrett synes det er urettferdig å konkurrere med slike nye deltakere med langt kraftigere muskler, benbygning og mer testosteron i blodårene enn en gorilla. I California hvor voldtektsforbrytere som nå erklærer seg som kvinner overføres til kvinnefengsler, har kvinnene der all grunn til å føle seg truet.

Kjønnsdysfori hvor en person opplever å være i feil kropp er imidlertid et reelt fenomen. Det oppstår i de alle fleste tilfellene blant gutter og oppdages ofte så tidlig som i 2-4 års alderen. I 70 prosent av tilfellene vokser de det av seg uten medisinsk behandling. Andre skifter kjønn gjennom hormonbehandling og operasjoner.

Mens dette skjer i under 0,1 promille av barn, altså mindre enn en ut av 10 000, har det nå skjedd en eksplosjon av tenåringsjenter som vil skifte kjønn. Rikshospitalet som foretar kjønnsregulerende behandling har siden 2012 hatt en 100 prosent økning av slike henvisninger hvert eneste år. I USA er tilstandene det mangedobbelte. I enkelte stater vil så mange som 30 prosent av tenåringsjenter skifte kjønn. Flere av dem er under medisinsk behandling for å oppnå dette. Sosiale medier, YouTube, TikTok og andre bidrar aktivt til å spre gruppepresset.

Vi står snarere over en epidemi med en sosial smitteeffekt som når brer seg i store deler av den vestlige verden. Rikshospitalet er bekymret. De konstaterer at i 60 prosent av tilfellene har de unge jentene alvorlige tilleggsdiagnoser som angst, depresjon, spiseforstyrrelser, selvskading og selvmordsforsøk.

Aktivistene og den mest toneangivende delen av fagmiljøet i USA mener at kjønnsdysfori nettopp er årsaken til disse problemene og kjønnsregulerende behandling er ofte den beste løsningen. Behandlingen bør derfor startes raskt for å unngå særlig selvmord hevdes det, uten at det finnes vitenskapelig dokumentasjon bak en slik påstand. Protesterende foreldre bringes dermed effektivt til taushet i en slik brutal form for emosjonell utpressing. Tvert imot øker kjønnsskifte blant tenåringer selvmordsfaren i følge professor og overlege Agnes Wold ved universitetssykehuset i Gøteborg. Hun viser til at blant dem som har fått kjønnsregulering er det 2,5 ganger større sjanse for å forsøke å ta sitt eget liv enn blant andre jevnaldrende.

Dette er et tema mange foreldre har all grunn til å frykte og trenger å oppdatere seg på. Kritiske røster har begynt å reise seg. Påskelitteraturen for mitt vedkommende er begge sterkt omdiskuterte bøker og en god begynnelse til å sette seg inn i tematikken.

Det er mer enn tenåringsjentenes framtid som her står på spill, men opphevelse av kjønn og som et fritt valg etter forgodtbefinnende truer all sunn fornuft. Selve vår menneskelighet er i fare overfor framtidens agenda av kjønnsideologi og transhumanisme. I en prosess av psykologisk krigføring og demoralisering mister vi fullstendig grepet på virkeligheten når vi ikke lenger vet den åpenbare forskjellen på mann og kvinne.

Irrereversible Damage. Abigaile Shrier. 2021

What is Woman? Matt Walsh. 2022

Flat jord – moderne religionskritikk

Ingen trodde på Gud, djevel, engler og demoner i middelalderen. Det var en realitet. Når myter ikke lenger er en tro, men oppfattes som virkeligheten har religionen oppnådd sitt ultimate mål. Indoktrineringen i datidens myte og samfunnsideologi er komplett.

I ettertid er det lett å se tilbake på slike tider med overbærenhet og tro at vi vet bedre. Ser vi etter, – er vi ikke akkurat like blinde overfor våre egne myter i dag? Vi kaller det bare ikke myter. Fordi våre myter er også blitt en realitet.

Vår moderne myte er det vitenskapelige verdensbildet. Det erstattet det bibelske. Verden er ikke lenger skapt på syv dager, men oppstod gjennom The Big Bang. Deretter lærte Darwin oss om evolusjon og milliarder av år av biologisk utvikling. Astronomene oppdaget vår plass i solsystemet hvor planetene holdes sammen av gravitasjonskraften og jorden er en planet sammen med de øvrige planetene. Dette er ikke noe vi tror på – det er en realitet vi aksepterer med den aller største selvfølge. Myten er blitt til virkelighet.

Big Bang, evolusjon, gravitasjon og at jorden er rund er de fire søylene vitenskapens virkelighetsoppfatning står på. Ingen av dem lar seg vitenskapelige bevise gjennom observasjon eller lar seg reprodusere i eksperimenter. Følgelig er det ikke vitenskap, men spekulasjon, en tro, myte og vår tids moderne religion.

En religion som definerer meningen med livet, og i dette tilfellet at det er ingen. Det er ingen gud eller skaper, men alt er tilfeldig og oppstått av kaos. I et univers med milliarder av galakser er mennesket redusert til et betydningssløst støvkorn. Det er ingen verdier, ingen moral og ingen retning. Religionene i historien var ille, men det vitenskapelige verdensbildet er mye verre i sin totale destruksjon av vår menneskelighet.

Disse fire udiskutable sannhetene er helt på høyde med dogmene i en hvilken som helst annen religion. Kritikk av dem behandles slik religioner gjør overfor vranglære, kjetteri og blasfemi med utstøtelse, bannlysning og om nødvendig undertrykkelse og sensur.

Å stille spørsmål ved alle disse fire dogmene, og om jorden er rund spesielt, undergraver det vitenskapelige verdensbildet. Reaksjonene er derfor ikke rasjonelle, men moralske. Flat jord er derfor ingen fornuftig debatt, men er slik religioner flest reagerer på kritikk.

Flat jord er derfor vår tid religionskritikk. Målet er som religionskritikk alltid har vært, å forlate myter, tro og dogmer og ta tilbake friheten til å tenke selv, stole på vår egen fornuft og fjerne undertrykkelsen som skjer ved å fastholde menneskeheten inn i en falsk forestilling om verden som ikke stemmer med naturen og realitetene.

Det er en viktig kritikk fordi det handler om å ta tilbake vår menneskelighet og forestå vår plass i en ordnet, harmonisk verden med mening, tilstedeværelse, delaktighet og medfølelse overfor alt liv.

PS. Flat jord – hva hvis det er sant? Boken er i salg nå.

300 kr – fri frakt. Send mail eller Vipps 452 14 757