Avspenning & Meditasjon – på Youtube

Instruksjoner i avspenning og meditasjon med Christian Paaske er nå tilgjengelig på Youtube:

Avspenning:
Energibalansering – 15 minutter
Selv-healing – 20 minutter
Yoga Nidra – 30 minutter

Meditasjon:
Meditasjon med pust og mantra – 30 minutter
Indre stillhet – 30 minutter

Besøk kanalen her:

Hva er forskjellen på adviata vedanta og buddhisme?

Slik jeg ser det er det få forskjeller mellom buddhisme og advaita vedanta. Det er bare ulik språkbruk for å beskrive det samme. For meg har vedanta hjulpet meg til å forstå buddhisme bedre, i den forstand at før vedanta sa buddhisme meg ikke så mye, men nå gir det langt mer mening. Blant annet fordi jeg ser den samme kunnskapen uttrykt på en annen måte. For meg er vedanta mer pedagogisk, og forklarer ikke-dualisme og bevissthet bedre, enn forklaringene jeg finner i buddhisme.

– Buddhismens forestilling om sunjata eller tomhet, kan virke forskjellig fra vedantas beskrivelse av bevisstheten som hel, full og komplett. Det går ut på det samme, og er bare ulike uttrykksmåter.

– Buddhisme har ikke noen forestillinger om Gud, hvor i vedanta er Gud eller Ishvara sterkt tilstede. Det er likevel det samme, hvor gudsbegrepet er et uttrykk for Maya og ikke en personlig gud.

– Buddhismens utelatelse av en sjel virker merkelig, når de samtidig legger stor vekt på reinkarnasjon eller gjenfødsel og følger mestere fra det ene livet til det neste. Denne «informasjonspakken av karma» som gjenfødes vil vedanta kalle en jiva og ikke sjel. Så igjen blir det kun tilsynelatende forskjeller.

– Hvor jeg finner den aller største forskjellen er i den buddhistiske praksis. Vektleggingen av sosial ansvarlighet for alle medskapninger vil en også finne i vedanta, men på ingen må så fremtredende. Medfølelse eller compassion som noe av det mest sentrale er tilsvarende inspirerende. Samt vektleggingen av praksis og meditasjon, og viktigst av alt at buddhisme først og fremst er hvordan du lever ditt liv. Buddhisme fremstår langt mer praktisk, og plasserer den abstrakte kunnskapen mer i bakgrunnen, og tilgjengelig for dem som er tilstrekkelig interessert.

– Tibetansk buddhisme er imponerende ved at en hel kultur og samfunn i et par tusen år har vært basert på denne kunnskapen. Det er helt unikt.

– Dog er buddhisme rimelig mannsdominert, hierarikisk og en voldsom bukking og skraping for mestere av høyere eller lavere rang. Men også dette kan en overse på høyere nivåer, og er et uttrykk for hvordan for mange gjør buddhisme til en religion hvilket det ikke er.

Buddhisme kommer fra vedanta, og er en avledning av den samme kunnskapen utviklet og praktisert i en annen retning. Ved å studere begge bidrar det til gjensidig økt forståelse og inspirasjon.

Self-confidence on the spiritual path

«Buddha would have been proud to teach you,
– also I am proud to teach you».

These words are from Lama Ole to a western audience. He is a Tibetan buddhist also known as Ole Nydahl. He is the leader of The Diamond Way Buddhism in the Karmapa linage. He has opened up more than 650 buddhist centers around the world, written books and is a dynamic teacher and spiritual master.

This and other buddhist movements have long been a steadily growing powerful spiritual force with the ability to transform, not only the many who practice, but also the whole world. It may take humanity to a new level of kindness, compassion and spiritual integration.

Yoga has made its way into the western world, but most of its spiritual essence have been lost in its adaption into main stream culture. Most who practise yoga do it to feel good, exercise their body and handle their daily stress. It has not been the spiritual side of yoga that have gained popularity in the West, but the physical. Buddhism on the other hand has nothing physical to offer, and is clear from the start that the practise and goal is purely spiritual. This is an advantage, and one of the reasons so many in the West now are responding and taking Buddhism to heart.

I do not think Lama Ole is trying to flatter his audience. He says western people are ready for Buddhism because of our high standard of living, high education and relative freedom. I thought that was our disadvantage, being totally spoiled growing up in the baby boomers generation with everything served on a silver platter. I like that statement. It gives hope, encouragement and a little more self-confidence on the spiritual path. We can all need that.

Angrepet av homo sapiens?

Etter at Adam og Eva spiste av Kunnskapens tre sa Gud: «Bare han nå ikke strekker ut sin hånd og tar også av Livets tre, og eter og lever evig.» Deretter satte han en kjerubene eller engel med et sverd foran porten til Eden hage «for å vokte veien til livets tre.»

Det var to forbudte trær i Eden hage. Livets tre eller Kabalah er kunnskapen om verdens indre lovmessigheter. Når det første spaltingen av atomet ble brukt til var en bombe er det tydelig at Guds bekymring var ikke uten grunn. Når moral ikke holder følge med den teknologiske utviklingen er konsekvensene destruktive. Vår sivilisasjon har en vitenskap uten ansvar, politikere uten vilje og en befolkning uten evne til å tenke ut over egne private behov. Konsekvensene på naturen, dyrearter og miljøet er åpenbar.

Det er som jorden er angrept av kreft, og vi er kreftcellene. Kreft er en sykdom hvor kreftceller nekter å kommunikere og innordne seg den organismen de er en del av. De vil vokse, hemningsløst og egoistisk slik det passer dem. Det er som å sage av greienen en sitter på. Fordi når vertsorganismen dør av kreft, dør også kreftcellene. Kreft er både en ufattelig lidelse som rammer stadig flere, men også et bilde på vår tid og vår totale desorientering og ute av kontakt med våre naturlige omgivelser. Diagnosen er åpenbar. Likevel fortsetter vi i tro på en lysende framtid. Hvor naive går det an å være?

To planeter møttes en gang ute i verdensrommet.
– Hvordan går det med deg?, spør den ene.
– Nei ikke så bra, svarer den andre, jeg har fått homo sapiens.
– Ta det med ro, det går raskt over……

Hva elsker jeg?

Det sies at når vi forlater kroppen og livet på jorden våkner vi opp i en lysere, lettere verden fylt av ubeskrivelig kjærlighet og godhet. Livet slik vi levde det står krystallklart for oss ned til hver minste detalj. Det er som hele livet er der på en gang. Samtidig vevd sammen med rekken av alle tidligere liv. Vi ser tydelig hva vi skulle lære, hva vi forstod og hva vi fortsatt må arbeide videre med. Slektninger og lysende åndsvesener kommer oss i møte. Et av de første spørsmålene vi blir stilt er dette: Hva elsket du virkelig i livet?

Elske er slikt et stort ord. Mer forenklet betyr det hva jeg retter min oppmerksomhet mot. Det inneholder likevel noe mer. Det må også være et emosjonelt engasjement av virkelig å bry seg, ta livet på alvor og føle dypt i sitt hjerte ønsket om forening og nærvær.

Livet er en konstant strøm av forandring. Ingenting er varig i denne verden. Forandring, tap og død er uunngåelig del av livet. Tilknytning og avhengighet gir smerte, fordi før eller senere vil det vi er glad i bli tatt fra oss.

Vi kan unngå denne smerten ved å avstå fra å engasjere oss, distansere oss fra livet og ikke la andre komme oss for nær. Det vil frata oss vår menneskelighet. Det vil kun etterlate oss følelsesløse, kyniske og kalde. Det var som mannen som ikke ville ha hund fordi det er så smertefullt når den dør. Han hadde hatt hund før. Sorgen han opplevde da den døde ville han ikke oppleve en gang til.

Dette er et av livets paradokser. Vi må elske og engasjere oss, selv om livet er forgjengelig og blir tatt fra oss. Det er nå vi lever. Vi må våge å elske, selv om det fører til smerte. En hver fødsel innebærer en død. Når et barn fødes, vil det også en dag dø. Når et kjærlighetsforhold begynner, vil også dagen komme for adskillelse og slutt.

Kjærlighet blir ofte blandet og forvekslet med tilknytning, avhengighet og eiertrang. Vi må se dypere. Kjærlighet er det jeg retter engasjert oppmerksomhet mot. Det jeg verdsetter, setter pris på, vil være sammen med, nyter og vil være ett med. Jeg er oppmerksomhet. Jeg elsker hele tiden. Dypest sett elsker jeg oppmerksomheten i seg selv. Mitt eget nærvær av bare å være til.

Å elske og være i denne verden er fortsatt et paradoks. Hva jeg virkelig elsker fortjener å bli reflektert over. Da kan jeg kanskje gi et godt svar når det skal holdes sjelelig regnskap om livet jeg fikk i gave ble levd godt?

Slik uttrykker den vietnamesiske buddhistmunken Titch Nat Hahn det i slutten av det kjente diktet, Please call me by my true names.

My joy is like Spring, so warm
it makes flowers bloom all over the Earth.
My pain is like a river of tears,
so vast it fills the four oceans.

Please call me by my true names,
so I can hear all my cries and laughter at once,
so I can see that my joy and pain are one.

Please call me by my true names,
so I can wake up
and so the door of my heart can be left open,
the door of compassion.

Er det farlig å meditere? Jeg har hørt at en kan bli besatt av onde ånder?

Meditasjon på grunn av røtter i hinduisme og buddhisme har lenge vakt frykt i kristne kretser. I tradisjoner hvor de er vant med å skremme folk med å brenne i helvete kan de selvsagt også skremme med at meditasjon kan føre til demonbesettelse. Resonnementet er at gjennom meditasjon åpnes det eteriske energifeltet og den mediterende er ubeskyttet mot negative krefter fra astralplanet som kan henge seg på, suge energi og føre til store mentale forstyrrelser.

Det er et snev av sannhet i dette fordi demonbesettelse forekommer. Det er blant annet en grunn til at meditasjon bør starte med en intensjon eller bønn. Begge gir en slik beskyttelse.

Likt tiltrekker seg likt. For å slippe demoner og negative astrale krefter inn i auraen må personen komme på samme negative frekvens og fremkalle ekstremt negative, destruktive og hatefulle sinnstilstander. Mulighetene for at det kan skje i meditasjon er minimale. Farene er langt større i visse former for utagerende psykoterapi, heavy-metal konserter, rave parties, sexorgier rusmisbruk, spiritistiske seanser eller bare ved å se film som i dag har eskalert til en infam og grenseløs eksponering av vold, bestialiteter og menneskelig fornedring.

I film- og musikkbransjen har demonene for lengst tatt kontrollen og sender ut en stadig mer demonisk og satanisk strøm av negativitet. Demonbesettelse blant enkeltmennesker er sjeldent. Nå er hele kultur besatt og det påvirker alle.

Hvorfor kvinner er sterkere enn menn

Kvinner er ofte flinkere til å leve alene enn menn. De viser en indre styrke og selvstendighet i det som så feilaktig kalles for det svake kjønn.

Menn uten en jobb å gå til og uten en kvinne i huset blir ofte hjelpeløse. De faller fra hverandre, ser film og TV til langt på natt, står seint opp, spiser frokost tre ganger om dagen og har vanskelig for å ha disiplin og rutiner i hverdagen. Det er kanskje ikke så rart. Når de flytter ut fra mor, forbarmer ofte en annen kvinne seg over dem og fortsetter der mor slapp. Hvordan skal de ellers få i seg mat, komme seg opp om morgenen, få vasket klær, få matpakke med på jobben, få slått gressplenen eller få skrudd av TV’en og komme seg i seng om kvelden?

Kvinner er biologisk sterkere enn menn. De lever lenger. Det er mindre barnedødelighet blant jenter enn gutter. Dersom det var menn som fødte barn og ikke kvinner, ville alle fødsler vært med full narkose.

Kvinnens selvstendighet kommer fra at hun er mer fornøyd med bare å være seg selv. Menn må strebe, konkurrere, bygge, skape og markere seg i den ytre verden for å få bekreftelse og føle seg verdsatt. Kvinnen er mer knyttet til naturen, fordi hun føler mer, er mer intuitiv og vet at hun verdsettes fordi hun er som naturen,–  vakker, frodig, har myke former, gir vern og beskyttelse, er fruktbar og gir liv. Derfor heter det Moder jord fordi naturen er selve kilden til feminin kraft. Kvinner er nærmere denne kilden enn menn. De har valgt å satse på en usynlig mann i himmelen og henter sin kraft derfra.

Det feminine er sterkere enn det maskuline. Den indirekte, passive og skjulte innflytelsen oppnår mer enn den direkte, aktive og åpne. Det var som Ibsen skrev; «Han var for sterk, – det stod kvinner bak ham.» Innenfor husets fire vegger er fysisk vold ille, men psykisk vold dreper fler. Fysisk vold skader og dreper raskt, psykisk terror dreper langsomt. Det er den jevnlige kritikken, surmulingen, ydmykelsen, tausheten, følelseskulden, den drepende emosjonelle stemningen og den seksuelle avvisningen som tar livet av mange menn.

I frykt for kvinnens overlegne kraft har menn derfor gått i allianse med andre menn. De har brukt sin fysiske overlegenhet til å skape egne mannssamfunn med egne regler som favoriserer menn og systematisk undertrykker kvinner. Den viktigste funksjonen er å sikre menn fri tilgang på sex. Derfor er i patriakalske kulturer sex kun lovlig innenfor ekteskapet. Det er en dobbelstandard for før-ekteskapelig sex og utroskap. For menn ses det gjennom fingrene, for kvinner er døden knapt strengt nok. Videre følger bibelvers som kvinnen skal følge mannen, hun skal tie i forsamlinger og mannen er kvinnens hode. Juridisk er hun i flere patriakalske samfunn mannens eiendom og blir  utdannings- og jobbmessig ofte diskriminert med lavere lønn og færre muligheter. Mannens svakhet viser seg på mange måter.

Mannens svakhet i forhold til kvinner kompenseres ofte med å være morsom. Millioner av år med utvikling har lært menn at dersom han ikke kan få en kvinne til å le vil han aldri få ført sine gener videre. Kvinner liker nemlig å le. Det får dem til å slappe av, i det de legger hodet bakover, åpner munnen og hengir seg til latteren. Det minner mye det han egentlig vil, så han fortsetter å fortelle vitser, gjøre ablegøyer og skape oppmerksomhet i håp om å lykkes til slutt. Om det ikke lykkes er det likevel ikke helt forgjeves. Denne nedarvede egenskapen har tross alt gjort menn morsommere enn kvinner. Kvinner trenger ikke være morsomme, de får nok oppmerksomhet uten.

Det er likevel ingen spøk verken å være morsom eller mann. Det er nemlig de tøffeste soldatene som dør først i krig, mens de feige og forsiktige lever lenger. Det er de største trærne som knekker i stormen, mens gresset føyer seg etter vinden. Vann er hardere enn fjell, – havet vasker vekk fjellet etter lang nok tid. Et barn er mykt og svakt ved fødselen, men har livet foran seg. En olding er stiv og skrøpelig og har foten i graven. Det harde og kraftige er alliert med døden. Derfor er det bedre å være myk og svak fordi det er alliert med livet. (Fritt etter Tao Te King)

Kvinnens styrke er undervurdert. Det feminine er i det lange løp sterkere enn det maskuline. De trenger likevel hverandre. De er skapt for hverandre. Det skal to til å danse i livets dans. Det feminine og maskuline er livets krefter. Helheten er større enn summen av delene. De styrker hverandre når de forstår, respekter og elsker hverandre. Skal vi prøve det?