Hva gikk galt med kvinnefrigjøringen?

De siste 100 års kamp for kvinners likestilling, rettigheter og selvstendighet vil mange slå seg på brystene og hylle som en suksess. Fasaden av sterke kvinner som nå styrer landet og menn som arbeider i barnehager har en skyggeside som er alt annet enn frigjøring. Kjønnsrollene er ikke opphevet, de er bare reversert.

Kvinner skal nå vise muskler og overta mannens tidligere plass i samfunnet til et nivå av selvstendighet hvor menn er blitt overflødige. Følgelig oppdras nå de fleste barn av alenemødre. Familien som en gang var fundamentet i samfunnet er i oppløsning og stadig flere av familiens funksjoner overtas av staten.

Derfor begynner barn nå i barnehager i et halvt års alderen. Førskolelærere og fritidspedagoger har overtatt barneoppdragelsen for at mødrene kan vie seg til jobb og karriere og mennene kan gå i pride tog. Den ellers neste skansen av å nedbryte de siste rester av kjønnsmessig normalitet og naturlighet. Under slagord av å hylle mangfold og frihet er det neste stadiet den totale kjønnsmessige forvirring hvor kjønn til slutt mister mening, kan avskaffes og forbys.

Allerede ses det tilløp i språklige påfunn hvor ‘han’ og ‘hun’ skal fases ut og i verste fall anses kjønnsdiskriminerende og kriminelt. Lovverket følger også etter hvor ny bioteknologilov omdefinerer barn og familie for å åpne for surrogati, sædbanker, prøverør, kloning og menneskeavl i laboratorier. Avskaffelse av familien og kjønn er viktige trinn i en styrt utvikling mot en ny verdensorden befolket av kjønnsløse slaver kontrollert, programmert og styrt av staten fra kuvøse til massegrav.

Ta kjønnsrollen tilbake
For å motvirke denne utviklingen må vi ta kjønnsrollene tilbake. Menns rolle er å vise styrke. Kvinnes styrke er hennes følelser. Kvinner har behov for å hengi seg til en mann, men utvikler kun forakt dersom mannen ikke kan innfri slike forventninger. Isteden ender det med at kvinnen kontrollerer mannen, gjør begge ulykkelige, går fra hverandre og foretrekker å leve alene. I kraft av økende individualisering er den enkeltes personlighet, interresser og preferanser blitt så spesielle at parforhold er blitt så komplisert at mange gir opp før de har begynt.

Menn og kvinner er skapt sammen. De utfyller hverandre. Menn blir svake uten en kvinne til å gi dem den mykheten, omsorgen, varmen og hengivelsen som menn mangler. Kvinner blir harde, kalde og frustrerte dersom de selv må beskytte sine følelser og mangler tryggheten og vernet av familie, hjem og barn mannen skal gi dem.

Både menn og kvinner har ansvar og forpliktelser overfor livet. Kjønnsmessig identitet kan ikke velges etter eget forgodtbefinnende. Naturen har en plan og fjerner vi oss for langt vekk fra naturens orden er det ikke naturen som lider, men vi.

Et kjønnsmessig eksperiment
Kvinnefrigjøring kom skeivt ut over hoppkanten fordi det verken forstod eller styrket kvinnens feminine kraft. Tvert i mot svekket det kvinnens identitet ved å fjerne henne stadig lenger vekk fra sin natur. Forsøket på å bekjempe mannen, konkurrere med dem, overta deres domener ble en kamp om rettigheter og territorier på mannssamfunnets premisser. Resultatet er et land nå styrt av menn av begge kjønn.

Menn manglet styrke til å stå i mot presset, forstod ikke hva som foregikk og ble akterutseilt i det kvinnen stormet fram og mangel på evne til å definere sin egen maskulinitet annet enn i tradisjonelle rollemønstre. Verken kvinner eller menn forstår hverandre fordi de ikke forstår seg selv og den eneste identiteten tilbake er kjønnsnøytralitet og et felles intetkjønn.

Dette er ikke frigjøring, men et sørgelig kapittel av individuell og samfunnsmessig degenerering. Konkret gir dette seg utslag i negativ befolkningsvekst som er realitetene i de samfunnene hvor kvinnefrigjøringen har vært mest vellykket. Dette kjønnsmessige eksperimentet var kjekt så lenge det varte, men er et samfunn uten framtid.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

s , av kjønnsrollene hvor kvinner skal vise muskler og menn vise følelser Medaljen har også en bakside og resultatet er alt annet enn frigjøring. Kvinner har ikke bare mistet sin frihet, men også seg selv.

 

og såkalt frigjøring har vært en katastrofe.

Rose Tremain – My favorite writer

I just love Rose Tremain’s writing ! Many have written so excellent about her, so it is hard to come up with something new. I intend to read every letter she has typed, and am about half way.

What I like is her unique language, the way she is able to say so much, we so few words, – often in original, funny and surprising ways. But most importantly is the depth of her knowledge into the human condition in all its facets, and the deep well of wisdom and knowledge she draws from. There is so much to learn form her writing, – much more than I expect from a modern writer as most reflect our continuous superficial and shallow culture, – where we seem to know everything, but understand nothing. Rose Tremain is a wonderful exception.

Hvem er jeg?

Denne teksten skrevet spontant som en kommentar på Facebook av Anne Elisabeth Lien er inspirerende, oppløftende og dynamisk. Den kan kun være skrevet fra et dypt sted av visdom og opplevelse. Den gjengis her med tillatelse.

Når kroppene våre forvitrer er vi fortsatt. Vi endrer bare form som alt annet endres i livet. Alt fødes og dør hele tiden. En helt ukomplisert affære for universet. Alt utvider seg og trekker seg sammen. Men på grunn av vår frykt for endring og dermed død og identifikasjon med kroppen blir vi værende og fanget i denne illusjonen.

Vi, – den som er i denne kroppen er bare toppen av isberget av den vi egentlig er. Og inntil tankestrømmen og egoets behov stilner, kan ikke mennesker oppleve denne intimiteten av hvem de egentlig er. Det er for enkelt for mennesker å fatte. For alle fluktruter må stoppe. Mentale, fysiske og emosjonelle. Når alle disse stopper trer bevisstheten frem. Og egoet blir impotent i møtet med Selvet. Det har ingenting å stille opp med. Og bare ydmykt forstår at det er Selvet som er mesteren og at tankene bare er tjeneren.

Det er da man kan være som alt annet i naturen, fri for illusjoner og ikke lenger drevet av frykt og kontroll som gjør at mennesker skaper fantasier om virkeligheten i stedet for å leve den. Det er ingenting som er rett eller galt, men vår frykt for smerte og deretter vårt behov for kontroll ødelegger synet på dette.

Sannheten er at uten smerte, er det ikke nok lengsel i mennesket til å søke Gud, Universet, Brahman eller Selvet, for å forstå hvem og hva det er. Smerte bringer ofte den største velsignelsen, – hvis man følger den til enden.

Namaste – Peace

50 år siden månelandingen på TV

I en opprørstid hvor slagordet «Power to the People» dominerte tidsånden trengte vår tids religion et mirakel for å demonstrere sin makt. Månelandingen på TV var teknokratiets og det vitenskapelige evangeliets triumf over folkelig makt. Det var en demonstrasjon og test av moderne massemedias påvirkningskraft og nok en gang oppvisning av demagogiens første lov: En løgn gjentatt mange nok ganger blir en sannhet.

Månelandingene fant aldri sted andre steder enn i et filmstudio. Bare illustrasjonsbildet «Earthrise» viser dette med all tydelighet. Om dette bildet skule vært tatt fra månen burde jorden være mye større da jorden angivelig er fire ganger større enn månen. Og hvor er stjernene? Og skulle en lete etter flere bevis står de i kø. Denne forbrytelsen mot menneskeheten er ikke noe å feire, – vi burde skamme oss i vår godtroenhet og naivitet.

20 grunner til at jorden er flat

Kunne ikke motstå fristelsen av å lage en video om flat jord. Denne med 2 års pondus og erfaring som «flatjording».

Noe av det viktigste jeg har lært av dette er at ingen kan overbevises mot sin VILJE. Derfor nektet datidens vitenskapsmenn å tro sine egen øyne da Galilei slapp kuler ut fra det skjeve tårn i Pisa for å bevise at en tung og lett kule falt til jorden samtidig, stikk i strid med datidens fysikk. Derfor nektet de medisinske autoritetene å tro på Dr. Semmelweis da han introduserte hygiene og fjernet barselfeber. Never underestimate the power of denial.

Derfor kan ingen overbevises om at jorden er flat, hvis viljen til å respektere et slikt syn ikke er tilstede. Da er der er det ingen vits å gi dette så mye som en tanke eller se denne videoen. (Og heller ikke kommentere med fjollete og forutsigbare innvendinger.)

Har du tid et øyeblikk – hva er egentlig tid?

«Alle dessa dagar som kom och gick, inte visste jag at det var livet.»
Stig Johansson

Vi sier at tiden går, mens i Østen sier de at tiden kommer? Hvis tiden kommer og går, hvor går den hen? Hvor blir tiden av? Finnes det overhodet tid? Her kan du lese om tiden, – hvis du har tid…..

Artikkel i visjon nr 3 – 2019  Les artikkelen her

Hva er kjærlighet? – Om den lille og store kjærligheten

«Jeg elsker menneskeheten. Det er personer jeg har problemer med.»
Baltus i Knøttene.

Det sies at når vi dør passérer livet i revy. Kanskje når vi forlater kroppen og den fysiske verden venter det en annen? Kanskje går vi gjennom en tunnel og på den andre siden møter vi lyset? Skal vi tro dem som har vært der, er det kun én ting sjelen blir avkrevd regnskap for: Hva elsket du?

Før vi havner dit kan det være godt å være forberedt. Hva vil det si å være glad i noen? Hva vil det si å elske? Hva er kjærlighet?

Artikkel i Visjon nr 2- 2019 – Les hele artikkelen her.