Feeds:
Innlegg
Kommentarer

eternity

1. Tanke-øvelse
De fleste når de tenker på evighet eller uendelighet – forestiller seg dette i tid.
Evighet er som om tiden fortsetter i det uendelige.
Det er en feil oppfattelse.
Det finnes ingen tid i evighet, evighet bare ER.
Evighet ER eksistens.

2. Tanke-øvelse
Evighet er mye nærmere enn de fleste tror, fordi akkurat nå er evig.
Eksistens er evig.
Eksistens er evig fordi det har ingen begynnelse eller slutt.
Ikke-eksistens finnes ikke.
Det er som å spørre hvor verdensrommet begynner eller slutter.
Hva er da utenfor?

3. Tanke-øvelse
Det eneste jeg med sikkerhet kan vite er at jeg eksisterer.
Jeg kan ikke benekte min egen eksistens og si at jeg ikke eksisterer.
Det er som å snakke uten tunge.
Med andre ord, – jeg ER eksistens.
Og dersom jeg er eksistens er jeg med andre ord evig.
Jeg har ikke hatt noen begynnelse, og har ingen slutt.
Jo, kroppen, personligheten, alle tanker og følelser kommer og går, men ikke eksistens, den jeg egentlig er.

4. Tanke-øvelse
Øyeblikket eller nå er også en feil forestilling, fordi det er reletart i forhold til tid.
Øyeblikket eller akkurat nå, er et tenkt punkt mellom fortid og fremtid.
Fortiden og fremtiden er kun en idé, noe du tror har skjedd eller kommer til å skje.
Akkurat nå eller øyeblikket har ingen begynnelse eller slutt, det bare ER, det ER eksistens.
Det er evig.

5. Tanke-øvelse
Å være tilstede i øyeblikket er bare tull.
Fordi jeg i betydningen eksistens er alltid tilstede.
Det finnes ingen tid, eller sted hvor det ikke er eksistens.
Jeg ER.

6. Tanke-øvelse
Så hva er tid?
Tid er en illusjon.
Av uforklarlige grunner oppstår det bevegelse i evigheten.
Disse bevegelsene kalles for opplevelser.
Tid er avstanden mellom disse opplevelsene.
En drøm om natten er for eksempel tankebølger som oppstår og skaper en illusjon.
Eller elektriske signaler i en datamaskin skaper en hel drømmeverden på dataskjermen.

7. Tanke-øvelse
Verden er en lignende skapelse bare at det er Gud, Isvara, kosmisk intelligens, Brahman som drømmer.
Det skaper en tilsynelatende objektiv verden i tid og rom og hvor tiden tilsvarende blir fast og objektiv og gjelder for alle. Dette kan vi kalle for objektiv tid.
Denne verden kalles Maya eller dualisme
En verden av tilsynelatende adskilthet.
Men så utrolig godt laget at alle går fem på og tror det er virkelig.
Å bryte denne illusjonen er nesten umulig…..
Det er så massivt, så overbevisende at man heller  bør godta det og være med på leken.

8. Tanke-øvelse
Alle må forholde seg til objektiv felles tid når vi skal rekke et fly eller nå butikken før de stenger. Men i den enkeltes liv finnes også subjektiv tid. Slik jeg opplever tiden.

Det er hvordan jeg organiserer avstanden mellom opplevelsene jeg har gjennom en dag, en uke eller gjennom livet. Her varierer tidsopplevelsen dramatisk om jeg venter på et forsinket buss eller sitter i stolen hos tannlegen. Når jeg er engasjert i en spennende samtale ser tiden ut til å fly, og andre dager når det monotone arbeidet aldri ser ut til å ta slutt går tiden langsomt.

9. Tanke-øvelse
På det personlige plan er det ikke noen tid, – det er kun opplevelser som kommer og går, mens min eksistens, den jeg egentlig er, forblir uendret, upåvirket og er den samme både før og etter en opplevelse. Jeg er fri fra opplevelsen.

10. Tanke-øvelse
For Guds del er det på samme måte, men her er det langt flere opplevelser å forholde seg til, fra hvert øye som ser, fra hver eneste organisme som opplever, fra hver eneste bevegelse i kosmos. Det er en fascinerende drøm.

Du har god tid….
Dette er noe å tenke på neste gang du mediterer……
Reflekter på evighet, og vit at det er ikke noe tid, dette øyeblikket akkurat nå er uendelig.
Ingen grunn til å stresse – du har god tid…….

kino

Nyter du livets kino – eller er du fanget i livets drama? Knekk livets kode, bli fri, slapp av og kos deg. Sjekk din uvitenhet her.

Uvitenhet
Forestill deg at du er på kino for aller første gang i ditt liv.
Du har ingen idé om hvordan en kino virker og vil tro at det som skjer på filmlerret er virkelig. Små barn eller folk rett fra jungelen opplever film slik.
For dem vil det som skjer i filmen lett kunne fortone seg som et mareritt.
Vill bilkjøring, krigsscener, forbrytere, skyting og alt det dramatiske som utspiller seg på film er ikke like festlig dersom du rent fysisk skulle befinne deg der hvor handlingene utspiller seg.

Kunnskap
En vennlig sjel forklarer deg så hvordan film virker. Du forstår plutselig at det som skjer på lerretet er ikke farlig likevel. Du kan slappe av og nyte filmen. Det er plutselig kjekt og underholdene å gå på kino fordi denne kunnskapen og viten er etablert. Det er hva alle kinogjengere vet, at det bare en illusjon – alt er jo bare en film.

Ingen vei tilbake
Når denne forståelsen er ervervet er det ikke mulig å gå tilbake igjen og se filmen som om den var virkelig. Når illusjonen om film først er fjernet sitter kunnskapen om hvordan film virker permanent. Når du for eksempel lager ost, er det ikke mulig å få tilbake melken når det først er blitt ost. Når du har forstått svaret på en gåte, er det ikke mulig å gå tilbake til å bli uvitende igjen.

Livets kino
I prinsippet er det ingen forskjell på livet og slik en film virker. Problemet med livets kino er at de færreste forstår hvordan livets film virker. De fleste tror at det de opplever i livet er virkelig, mens det egentlig er en projeksjon av bevissthet, men så godt laget at de færreste klarer å gjennomskue illusjonen. Hvis du tror at livet er virkelig vil mange av livets hendelser raskt fortone seg som et mareritt, selv om på det jevne er livet godt å leve. Men bak hver sving lurer døden, katastrofene, sykdommene og alle vet at en vakker dag er det slutt. De fleste trenger en vennlig sjel til å forklare at det egentlig bare er en film.

Havet og bølgene
Livet eksisterer, det er bare ikke virkelig. For at noe skal være virkelig må det være varig, noe som aldri forandrer seg. Verden slik vi opplever den er alltid i forandring, og er ingenting annet enn forandring. Akkurat slik som bildene i filmfremviser hele tiden beveger seg og skaper liv og røre på kinolerretet. Det som er virkelig er bevissthet, eksistens, ren væren, min egen viten av at jeg fins og at jeg er jeg. Bevissthet er som havet og alle opplevelsene er som bølgene. De kommer og går, mens havet er alltid det samme.

Frihet
Slik virker livets kino: Alle fenomener, alt du opplever, er bølger i bevissthetens hav. Du er fri fra opplevelsene, på samme måte som du er fri fra det du opplever på kinolerretet. Når du forstår hvordan livet kino virker er du fri. Når du virkelig forstår dette og kunnskapen er etablert, kan du ikke gå tilbake igjen til din uvitenhet og se livet som en illusjon. Du vet hvordan livets kino virker og er fri.

head-change1

En lærer hvor logikk og sunn fornuft ikke gjelder er ingen lærer, men en farlig forfører. Dem som gir sin hengivelse, tillit og underkastelse til en person som plasserer seg i en opphøyd posisjon, inntar rollen som en mester og ber sine tilbedere om å slutte å tenke, fortjener å bli lurt. Hvordan er det mulig å kontrollere et evangelium som predikerer at fornuft og logikk ikke gjelder? Denne metoden av forførelse kalles Crazy Wisdom. Her ses det litt nærmere på fenomenet og tilfellet Vasant Swaha.

Crazy Wisdom
I magasinet Visjon nr 1. 2017 bringer Line Nyborg en begeistret artikkel om hennes opplevelse på zen-retreat på Dharma Mountain i Hedalen i Valdres. Der oppholdt hun seg sammen med et hundretalls andre fordypet i snø, vakkert vinterlandskap og stillhet under veiledning av angivelig en ekte mester, den opprinnelige bergenseren, nå alias Vasant Swaha. Han har tidligere vært sikkerhetsvakt for den indiske guruen Osho. En såkalt Crazy Wisdom guru, en karakteristikk han deler med blant annet Chögyam Trungpa, Da Free John, Gurdieff, Aleister Crowley og en del andre.

Crazy Wisdom er en form for sjokk-pedagogikk hvor ekstreme opplevelser, irrasjonelle uttalelser, selvmotsigelser og paradokser er ment å kortslutte logikk og fornuft for å oppnå frigjøring ved å overkomme egoet og intellektets begrensninger. En guru eller lærer i en slik posisjon blir immun overfor kritikk. Uansett hva de foretar seg av absurde, perverse og kriminelle handlinger er alt sammen i tjeneste av det godes sak.

Skandalene i kjølvannet av denne type guruer er omfattende. Trungpa for eksempel kjent for høyt alkoholkonsum, fargerikt sexliv og ville fester, lykkes å smitte flere av sine tilhengere innen han selv døde av Aids. Osho endte opp som narkoman og gissel av sekretæren sin. Hun leverte hans daglige fiks og styrte ham som en marionettdukke hvor han ble et offer for maktapparatet han selv hadde bygd opp. Boken ‘Promise of Paradise’ av Satya Bharti Franklin anbefales for dokumentasjon og studie av Osho-bevegelsen sett fra innsiden. Aleister Crowley drev flere av sine nærmeste til sinnssykdom gjennom narkotikabruk, tantriske sexritualer og sort magi. Dog i noe mer beskjeden stil fører den norske Vasant Swaha denne guru-tradisjonen videre.

Mester eller ikke mester?
Line Nyborg nøler ikke med å kalle Vasant Swaha for en mester gjennomgående i intervjuet, men om denne karakteristikken sier han selv:

«Du kan kalle meg hva du vil. Men jeg ser ikke på meg selv som en zen-mester, ikke en gang i Norge. Jeg er bare en fri mann.»

BORTSETT FRA at denne uttalelsen viser at Vasant Swaha ikke vet hva det vil si å være fri, er dette underordnet i denne sammenhengen. Å være fri er den fulle forståelsen av at jeg er bevissthet. Bevissthet har ikke noe kjønn. Det er ikke personen, det være seg en mann eller kvinne som blir fri, men jeg i betydningen av bevissthet, oppmerksomhet, vitne, eksistens, blir fri fra den personen jeg tror jeg er. Allerede her diskvalifiserer Vasant Swaha seg som en mester. Det er jo derfor flott at han tar avstand fra en slik karakteristikk.

Det blir likevel forvirrende og en logisk kortslutning når han litt lenger ut i samtalen gjør det tydelig at han likevel oppfatter seg selv som en mester. På spørsmål om betydningen av å ha en mester svarer han slik:

«For hvordan skal du kunne lære noe uten en mester? Til og med for å spille gitar, trenger du en lærer. For ikke å snakke om dette !» Og i neste åndedrett. » Jesus sa: Kom og følg meg. Krishna sa, gi slipp på religionen din og kom til meg, jeg skal frigjøre deg. Slipp alt, stol på meg, har alle mestere sagt. Hengi deg til meg og jeg skal sette deg fri.»

BORTSETT FRA at dette er nettopp det Krishna ikke sier i Bhagavad Gita er dette også underordnet i denne sammenhengen. Men for ordens skyld sier Krishna at du nettopp ikke skal gi slipp på religionen din, fordi «Uansett hvordan folk tilber meg, velsigner jeg dem ut fra deres egen tilbedelse. Alle bønner kommer til meg. Alle veier fører til meg, Arjuna. Min vei kan følges på mange måter» (Bhagavad Gita kap 4, 11. ) Krishna leverer nettopp det frigjørende konseptet at du kan tilbe Gud i hvilken form du vil, bare det skjer med kjærlighet og hengivelse.

Krishna sier heller ikke at han skal frigjøre den som hengir seg til ham. Krishna sier at du er fri allerede, og det er ingenting du kan gjøre for å bli fri. Ingen andre kan frigjøre deg, heller ikke en mester. En lærer kan gjøre deg oppmerksom på din uvitenhet om din sanne natur som er frihet. Eleven må gjøre jobben selv. Mesteren er kun en lærer og gir kunnskap.

Krishna er ingen guru for Arjuna, men en venn. Arjuna som er hærfører har Krishna som sin veileder og kusk for stridsvognen på slagmarken hvor den berømte dialogen mellom Krishna og Arjuna finner sted. Krishna underviser i en tradisjon basert på vennskap og likeverdighet, og ikke en oven i fra og ned guru modell. I en ikke-dualistisk forståelse hvor alt er bevissthet blir hierarki, status og opphøyde posisjoner meningsløst. Men ikke i Vasant Swahas dualistiske verden hvor han melker gurumodellen av mester og underdanige elever for alt det er verdt.

Sannhet med modifikasjoner

«De henrettet Sokrates, de korsfestet Jesus og forgiftet Buddha», sier han videre for å poengtere at «Sannheten er alltid skremmende for dem som lever i løgn. Sannheten er en brann. Ingenting har forandret seg i så måte siden de korsfestet Jesus. De forsto han ikke, eller de forsto han bare med egoets måte å forstå på, og da ble han en trussel. For egoet virker de opplyste veldig arrogante.»

BORTSETT FRA at det var Sokrates som ble forgiftet og Buddha ikke ble henrettet er det underordnet, men det viktige her er at Vasant Swaha opererer med to former for logikk. Egoets sannhet for vanlige folk, og så en spesiell sannhet som vanlige folk ikke forstår, men en sannhet som kun er tilgjengelig for opplyste eller slike som ham. Slik uttrykker han det allerede i begynnelsen av samtalen:

«Jeg skal svare på spørsmålene dine, fordi du er her. Og vi kan ha det litt gøy med det. Men ikke tro at folk virkelig vil forstå. Du begynner kanskje å forstå, men du er én av ti tusen. Du kan skrive bøker om det, men det er bare hode. For å forstå zen må du komme tilbake til deg selv. Du må bli intim, komme nær sannheten. Ellers vil det bare kjennes som galskap, noe helt vilt.»

BORTSETT FRA at uttrykket, å komme tilbake til seg selv, viser null forståelse for hva bevissthet er, la det være underordnet også her. Du er alltid deg selv. Du har aldri vært noe annet enn deg selv. Du kan ikke komme hjem til deg selv når du alltid er hjemme. Å komme hjem til seg selv er en åndelig floskel basert på uvitenhet. Poenget her er introduksjonen til denne form for eksklusiv sannhet som kun den opplyste har tilgang på, og som ingen kan kontrollere fordi da er du bare i hodet. Det er Crazy Wisdom i et nøtteskall.

Mange kjøper denne form for kvasi-logikk i uttalelser som ikke lytt til hodet, men til hjertet. Det høres vakkert ut, men det er fortsatt et mentalt utsagn basert på intellektet. Det er en selvmotsigelse av typen;
– «Jeg skal si deg en ting; gjør som meg, ikke snakk med munnen.»
Følelser er bra for all del, men i siste instans er det alltid intellektet som danner grunnlag for våre valg. Intellektet overstyrer følelsene, pluss at alle følelser er et resultat av tanker. Følelser, ego og intellekt utgjør en helhet og funger alltid sammen, og bør følgelig også forstås samlet og ikke isolert. Det ene utelukker ikke det andre, men intellektet står hos et sunt menneske over følelsene.

Sinnet består av inntrykkene fra de fem sansene, følelser, ego og intellekt. Dette er våre instrumenter for alt vi opplever. Det går ikke an å oppleve noe ut over det, like lite som vi kan se infrarødt lys eller høre ultralyder. Det går ikke an å tenke, resonere eller forstå på noen andre måter ut over intellektet. Å påstå at det finnes andre områder for sannhet som kun opplyste har tilgang på, gjør disse såkalt opplyste totalt uangripelige for kritikk. De henviser bare til at de opererer innenfor et annet logisk univers hvor vanlige folks logikk dessverre ikke gjelder.

«Mesterne snakker ikke til hodet ditt. Det er ikke rasjonelt det det de sier.»

Slik ordlegger Vasant Swaha seg. Det en mester til enhver tid sier og gjør er den levende sannheten. Eller med hans egne ord:

«Det er derfor zen er så vakkert, fordi det mesteren sier, det er læren. Fordi de vet at nå er dette mesteren, det er han som er levende. Det er den direkte veien. Du blir bare varm ved å sitte ved bålet, ikke ved å se bildene av bålet. »

 Det krever ikke mye fantasi til å forstå ut fra denne sammenhengen at bålet det her er snakk om er ingen ringere enn, Vasant Swaha.

Verden vil bedras
Å selge stillhet er som å selge luft. Det deltakerne kjøper er disiplin og forholdene Vasant Swaha legger til rette for. Den spesielle atmosfæren skapt av troen på å være i nærværet av en mester, dager fulle av meditasjon, god mat og sosialt fellesskap med hengivne likesinnede i vakre omgivelser gir utvilsomt gode opplevelser. Det er nok et fint avbrekk til et ellers hektisk liv. For mange er det sikkert befriende å slippe å tenke og vite at andre gjør all tenkningen for deg. Alt du trenger er å nyte stillheten, vite at du er blant de utvalgte og heldige som får oppleve en ekte mester og de velsignelsene noe slik kan føre med seg i dragsuget. Er hengivelsen til ham sterk nok, har han til og med lovet at han vil frigjøre deg. Det er sikkert en flott opplevelse, men beklager, det har ingenting å gjøre med frigjøring.

Beklager videre for å være en slik lyseslukker og festbrems. Mitt problem er åpenbart, – jeg er jo bare i hodet. Men hvordan er det mulig å kontrollere noen som påstår de er en mester, på andre måter enn å undersøke sannhetsinnholdet i det de rent faktisk sier? Tror du at noen er en mester bare fordi de eller andre sier det, uten å undersøke det selv, uten å stille kritiske spørsmål, er du naiv.

I India hvor de har levd med guruer i tusenvis av år er det obligatorisk å teste guruer for deres troverdighet. I Bhagavad gita og flere andre steder beskrives kriteriene for frigjøring i detalj. «De som ser seg selv i alle, og alle i dem og er fri fra begjær. De lever i visdom. Upåvirket av sorg eller søken etter nytelse, lever de fri fra frykt og sinne med stødig visdom. En person med slik skjelneevne er uten tilknytning til utfallet av enhver situasjon. De triumferer ikke over gode resultater, og blir heller ikke nedtrykt over dårlige. De er like komfortable under behagelige og ubehagelige omstendigheter.» (Bhagavad gita 2. kap. 55.)

Dette kan høres tilforlatelig ut, men hvor mange er fri fra begjær, frykt, sinne, preferanser og like lykkelige om de er innenfor eller langt utenfor komfortsonen? Hvor går grensene for din komfortsone? Guruer skal testes. Vestlig kultur er lite forberedt på guruer. Her er det fritt fram for det meste. Guruer svelges med hud og hår og gurubransjen er sikrere enn begravelsesbransjen.

Blir du lurt?
Som Crazy Wisdom guru har Vasant Swaha gått i en god skole hos Osho som brukte samme framgangsmåte. Ingen av hans 250 000 tilhengere i sine velmaktsdager på 1980 tallet reagerte kritisk på en bilpark med 94 Rolls Royce, en større personlig garderobe enn Ludvig den 14. og en persondyrkelse som overgikk Hitler. Selv ikke nazistene gikk med bilde av sitt forbilde rundt halsen slik alle Osho-tilhengerne gjorde. Den indiske filosofiprofessoren tok først navnet, Bhagwan Shree Rajneesh, senere ble det til Osho, men for det meste kalte de ham Bhagwan som til orientering betyr Gud.

Dette kan virke som en festlig lek og dekke et behov for eksotiske opplevelser, hverdagsmystikk og kan fylle et ellers tomt liv med mening. Personer som stiller seg opp på pidestallen gjør seg til objekt for andres projeksjoner av lengsler, behov av å tilbe noe opphøyd og erstatning for en ellers manglende farsfigur. Graden av å idealisere andre er ofte omvendt proporsjonal med selvforakt. Derfor dyrker personer med lav selvfølelse kjendiser, kongelige og popstjerner og holder liv i den kulørte sladderpressen. Religionene har selvsagt alltid livnært seg på disse psykologiske mekanismene og den alternative verden er ikke noe unntak. Også her flokker hærskarer seg rundt ledere, guruer og andre med karisma ut over gjennomsnittet klar for sin personlige avgudsdyrkelse.

Dette er mer enn ansvarsfraskrivelse og gi fra seg makt over eget liv, – det er en form for ondskap. Fordi det i likhet med religion krever blind tro og underkastelse av en autoritet utenfor en selv. En lære eller tro som ikke står ansvarlig overfor logikk er ondskap fordi det legitimerer å handle irrasjonelt. Hva religioner får til av absurditeter og grusomheter med henvisning til Guds ord er omfattende. Heksebrenning, omskjæring, kvinneundertrykkelse, barneekteskap, diskriminering på grunn av kaster, dyremishandling og kriger er bare begynnelsen på en lang liste. Det er umenneskelighet fordi vår menneskelighet er basert på at vi handler rasjonelt overfor hverandre. Personer som hever seg ut over slike grunnleggende sosiale normer er i beste fall naive klovner og i verste fall farlige narsissistiske maktmennesker.

Sekten rundt Vasant Swaha er beskjeden og gjør ikke større skade enn å påføre ham selv og andre et massivt selvbedrag, selv om de psykologiske, sosiale og karmiske konsekvensene sikkert er ille nok. Dharma Mountain blir neppe noe nytt Jonestown hvor sektlederen Jim Jones hadde innflytelse nok til å få sektens 900 medlemmer til å ta cyanid og begå kollektivt selvmord. De massepsykologiske mekanismene bak slike hendelser er likevel de samme som får mennesker til å gi fra seg makt, stole på andre og godta oppfordringen om å slutte å tenke. Oppskriften holder karismatiske menigheter sammen, holder liv i religionene, sørger for jevn rekrutering av selvmordsbombere og holder hjulene i gang i gurubransjen.

Kritikken skal ikke bare rettes mot dem som spiller hovedrollen på denne scenen og setter seg i guru-stolen, men retter seg vel så mye mot publikum som overgir seg, tilber og underkaster seg. Å lete etter sannhet hører til menneskets grunnleggende nysgjerrighet og iboende lengsel etter frihet. Men det er umulig å finne sannhet uten å diskriminere og være kritisk. Slutter du å tenke og overlater til andre å tenke for deg, fortjener du å bli lurt.

PS. Artikkelen ble refusert i magsinet Visjon. Begrunnelsen er at innlegget er for langt, og at dette ikke vil føre til en konstruktiv debatt. Redaksjonen var villig til å gjengi innlegget i sterkt forkortet utgave.

earth-school

Alle samfunn er delt inn i fire hoved-grupper, klasser eller slik det i India kalles for kaster. Det er selvsagt forkastelig når dette er basert på arv og familietilhørighet og ikke medfødte kvalifikasjoner som er den opprinnelige forståelsen.

Livet består av tre krefter, sattva, rajas og tamas og deres ulike kombinasjoner. Lett forklart er sattva informasjon, rajas energi og tamas stoff. Vi er født med ulike disposisjoner i forhold til disse i deres respektive sammensetninger.

Personer med dominans av sattva har talent for ideer, kunnskap, kunst og kultur. De utgjør de intellektuelle, kunstnere, lærere, forskere, prester, leger, psykologer, journalister og andre som yter til samfunnet gjennom kreativitet, ideer og kunnskap.

Den neste gruppen er dominert av en kombinasjon av sattva og rajas. De blir ledere, politikere, advokater, ingeniører, arkitekter og andre med en oppgave av opprettholde og beskytte samfunnets lover og regler, sørge for riktige og strategiske beslutninger og tilby god planlegging. De bør ikke unngå konflikt.

Deretter følger handelsstanden dominert av rajas og tamas. Deres oppgave er å skape, opprettholde og distribuere velstanden i samfunnet.

Den siste gruppen er dominert av tamas. De fortrekker en jobb med minst mulig ansvar, hvor de slipper å tenke etter at de har stemplet ut for dagen og kan gå hjem og se på TV. De foretrekker å bli fortalt hva de skal gjøre, og har de ikke en jobb å gå til vet de ikke hva de skal gjøre med livet. Dette er arbeidere og store deler av serviceyrkene basert på mekanisk og manuelt arbeid. Dette kan høres sløvt ut – men dominans av tamas er sløvhet. Det finnes også god kvalitet tamas i form av utholdenhet og evne til å arbeide grundig og stabilt over lang tid. Det er dette som skaper de fysiske og økonomiske verdiene i samfunnet.

Dette kan selvsagt gi grunnlag for verdivurderinger, rangering, hieraki og at de høyere klassetrinnene er bedre enn de lavere. En er jo ikke noe dårligere menneske bare fordi en går i barnehagen og andre går på universitetet. Det må jo være noe å lære – ellers er det jo ikke en skikkelig skole?

grief_11

On Facebook I recently asked the question:
– What are you lacking right now to be happy? What is your excuse?

Many answered and responded. Some wrote they lacked nothing. Others missed more money, some love, others wanted better health and some world peace. Surprisingly many announced their happiness and contentment and lacked nothing.

Then came the answer I feared would come.
– The cancer is back. This time it has gone to far.
How do you expect me to be happy?

Is the question still valid, or is it put to her, just downright insensitive and cruel?

This is my answer
Eckhart Tolle once made a personal observation at the depths of a heavy, heavy depression. In a flash of inspiration he asked himself whether the one witnessing the depression also was depressed? He assumed that he could not be two different entities, so he was left with a choice. He chose to identify with the witness. The depression lifted and sent him to a state of bliss. After being in this state for a whole year, mostly sitting on a bench in a park feeding the pigeon, he then wrote several books and became a famous teacher. Happiness is perhaps not the right word. Contentment and freedom is more appropriate. We can all make this choice, even when life seems most dark and hopeless.

I am free
The freedom Eckhart Tolle and others are talking about, is freedom from experiences, in the sense that experiences cannot affect me. Whatever happens, I am always the same, unaffected and free. Life is full of experiences, mostly good, but sometimes bad things happen also to good people. From the perspective of the physical body life ends for all without exception, as the ultimate disaster and defeat, death. But is not death equally natural as being born?

All things must pass
What, should I not let myself be influenced by painful events? It is natural to react. It is natural to grieve. But sooner or later life has to go on. Sooner or later there must be a process of forgiveness and acceptance. Pain must be processed and each needs one’s own time. Grief, loss and pain do not pass before it is possible to let go. Some cling to such experiences for years, others with a greater degree of freedom process such events faster.

There is no death
This may sound strange, but death is only theoretical. It’s something I think might happen. But I’m not dead now, and this question is about what prevents me from being happy right now. Not tomorrow, in a year or 20 years from now, but right now. Besides, there is no death, because if I were to die, I would have to be there to experience it, and then I cannot be dead. And should death be the ultimate black hole without existence, then there is nothing to experience, so nothing to worry about. Yes, the body dies, for sure. But I, as consciousness, existence, subject and this witness, cannot die. It cannot die because it was never born. Consciousness is like space, it has no beginning. When I understand that this is who I really am, this can open up for freedom. And the realization that right now, I am whole and complete, nothing is missing, and a sense of peace and contentment arises naturally with this knowledge.

What about pain?
With physical pain it’s difficult to be happy. The witness is still free and unaffected. Establishing this identity and perspective can create a distance and a more relaxed attitude to pain. The pain does not disappear – it still hurts, but the pain can be reduced as a more relaxed mind more easily can pull away from the senses. This happens when we go to sleep, it is a natural painkiller when the mind relaxes and lets go of the sense impressions coming from the outside world. Pain is something we all want to be free from, doing everything we can to avoid both in ourselves and in others. Sometimes the only relief is time.

Life is now
We are all going to die. Some push that day into a distant future, as far as it virtually disappears and becomes invisible. In our culture, death is always happening to someone else. Others may get a diagnosis and wake up to the fact that this day is within weeks, months or years. The question is still how I feel right now. Tomorrow does not exist – nor the day after tomorrow or the future. With the exception of pain, there really is no excuse for being happy right now. Even as the body wears out, and one day our earthly existence is over, life is still happening right now. Life can only be appreciated in the moment – because life exists nowhere else.

PS. I hope these words are helpful, and not just words and salt in open wounds. I try not to give advice, but I try to explain that this question has validity even in difficult and painful situations in life.

fooled-youFra tid til annen dukker den «sensasjonelle» nyheten opp at alle stjernetegnene er feil. NASA, astrofysikere og andre akademiske tungvektere kan fortelle at i løpet av de siste 2000 år har jorden forflyttet seg i forhold til stjernebildene. I praksis betyr dette at alle stjernetegnene må skrus et tegn bakover. Har du trodd at du er Tyr er du egentlig Vær. Har du alltid lest om Skytten i ukebladshoroskopene skulle du egentlig lest om Skorpionen. Og trodde du at du var gift med originalt tenkende Vannmann, er fakta at du egentlig er sammen med en grinete gammel Steinbukk. Skal vi tro media, har astrologer lurt seg selv og en hel verden i årevis.
Klar for fakta?
Dette er tull fra ende til annen. Her skal det forklares hvorfor, slik at selv journalister og vitenskapsmenn kan forstå det. Se om du kan forstå denne setningen: STJERNEBILDENE og STJERNETEGNENE er IKKE det samme. Ja, jorden har forflyttet seg i forhold til stjernebildene, det er helt riktig, men de 12 stjernetegnene i vestlig astrologi har like lite med stjernebildene på himmelen å gjøre, som et turistkart over Jotunheimen har med bussrutene i Mongolia. Det er to FORSKJELLIGE systemer. Å blande dem sammen, slik journalister gjør, når de skriver slike artikler er nødt til å føre galt avsted. Det er som å kjøre i feil retning på motorveien. Ikke særlig lurt.

snu-skilt

Hva er stjernetegnene?
De 12 stjernetegnene anvendt i vestlig astrologi er en inndeling av sirkelen på 360 grader i 12 like store deler, med 30 grader i hvert stjernetegn. Sirkelen det tas utgangspunkt i er ekliptikken, altså jordens bane rundt solen. Dette systemet ble valgt for minst 2000 år siden og har vært brukt uforandret i vestlig astrologi like siden. Dette betyr at zodiaken, eller de 12 stjernetegnene, anvendt i vestlig astrologi er SYMBOLSKE, og har ingenting med de FYSISKE stjernebildene bestående av fiksstjerner på himmelen å gjøre. Den symbolske zodiaken kalles den tropiske. Den fysiske zodiaken kalles den sideriske.

Forskjellige typer astrologi
Det finnes to typer astrologi, slik det i ulike deler av verden kjøres på høyre eller venstre side av veien. Vestlig astrologi bruker den tropiske zodiaken, og indisk astrologi for eksempel og enkelte andre, bruker den sideriske. Ingen er selvsagt så dumme at de blander disse systemene sammen. Det skulle være som engelskmenn i utlandet fortsetter med venstrekjøring. Journalister presterer likevel dette. Godt gjort !

Det 13. stjernebildet
Ja, blant stjernebildene er det 13 bilder og ikke bare 12. Mellom og bak Skorpionen og Skytten finnes Slangebæreren. Dette bildet er ikke blitt neglisjert eller glemt av vestlig astrologi, av den enkle grunn at det har ingen relevans. Men blandes disse to systemene sammen så kan det trekkes en slik feilaktig konklusjon.

Kun for fagastrologer
Da den tropiske zodiaken ble etablert for ca. 2.500 år siden sammenfalt vårjevndøgn og det første stjernetegnet Væren med stjernebildet Væren. Denne sammenhengen at Værens tegn alltid begynner ved vårjevndøgn ønsker vestlige astrologer fortsatt å opprettholde. På grunn av jordens presesjonsbevegelse og andre faktorer flyttes dette punktet stadig lenger bakover i forhold til stjernebildene. I løpet av 72 år utgjør det en grad, og i løpet av ca. 2.500 år 30 grader og et helt stjernetegn. Dette visste de allerede den gangen og beregnet dette som ulike tidsaldre på flere tusen års varighet. Vi er nå for eksempel i Vannmannens tidsalder. Dette medfører en ørliten årlig justering av den tropiske zodiaken i forhold til den sideriske. Dette er tekniske detaljer hvor det er en liten sammenheng mellom de to systemene og har kun relevans for fagastrologer. Det essensielle er at dette er to grunnleggende forskjellige systemer, og det vet alle med den minste befatning med seriøs astrologi.

Er du fortsatt en idiot?
Høyre- og venstrekjøring fungerer utmerket hver for seg. Å blande dem sammen blir uunngåelig rot og kaos. Slik også når en blander de to ulike astrologiske systemene, eller blander astronomi med astrologi. Den neste som hevder at stjernetegnene er feil avslører kun sin egen uvitenhet og er en idiot.

konsultasjon

PS. Christian Paaske er fagastrolog og astrologisk fagredaktør i magasinet Medium.

shankara

There seem to me, to be three stages of Vedanta studies; the beginner, intermediate and advanced. And the ones’ who graduate, – all doubts are gone, the knowledge is firm, operating 24/7 and are free.

I am a nicer guy now
The beginning stage I found easy, exhilarant and inspiring. What a relief to find knowledge where finally nothing is missing and to discover Self-inquiry as a sharp sword of discrimination, after doing time for almost 40 years of spiritual searching. For me basically yoga, years of ashram life, more years as a yoga teacher and firmly believing in the dualistic model of spiritual mountain climbing up the Himalayas of enlightenment. Well, I had not reached the top yet, but I was beyond basecamp. There were still a lot of figures I could look up to in the spiritual hierarchy, but many more I could look down on. Although I was modest about it, secretly I felt superior. I was a mini-guru and a spiritual snob. To let go of this by getting to grips with non-duality is a relief. I am a nicer guy now.

When the rubber hits the road
In over two years I have been listening regularly to James Swartz many videos, reading his books and following his advice that Vedanta is not just a read through, but require that I immerse myself. I have entered the intermediate stage. This is where the rubber hits the road and maybe where most Vedanta students find themselves and for the longest period of time. The beginner stage is demanding intellectually, but now the demands goes much deeper, realizing I have entered a one way road, and there is no turning back to the old ways of the world. As a beginner it was possible to have both worlds, but as ignorance gets removed less of the old world remains. When the full impact of that there is no joy in objects hits me, it does have consequences for a lot of choices, values and priorities. It can actually feel a bit lonely, and I have to go, as deep into this aloneness until I realize that I am not alone and empty, but full, whole and complete. To get there I will have to give up my old ways of thinking about myself, the world and everyone in it. It is a crisis. Dark night of the soul, sounds cool, but for me exaggerated, but still a small crisis. The intermediate stage is when I cannot avoid taking Vedanta seriously, not just intellectually, but existentially, wholeheartedly, fully and completely. Immersion, – is the word.

Sadhana
Vedanta sadhana for me becomes important. That is checking up on the qualifications, cultivating a karma yoga attitude and refining the gunas making rajasic choices over tamas, and sattvic over rajas. And then there are all the vasanas, which I think particularly japa and different moderate pranayamas and meditations, chanting and devotion are tools to clean up the hard-drive on a subconscious level and overall cleanup of all aspects of my life, including lifestyle, food, exercise and other (bad) habits.

Burning desire for liberation
When I first read and heard about a burning desire for liberation I thought it did not apply to me. And at least not when it was compared to a drowning man’s need for air or a fish out of water. That sounds as for the advanced stage? Although I could not recognize it at first I realize when I see through the back mirror, I have since my late teens desperately been looking for existential answers to the questions of what is really going on? It got me into years of philosophy studies, later yoga and if there were any new spiritual direction, teacher or method I did not try, it was only because I had not heard about them. I definitely do have a burning desire for liberation, but the fire has been slow, but with Vedanta it grows as the knowledge kindles it.

Enjoy the Ride
The Vedanta landscape seems to me having its ups and down, small crisis under way, but on the whole a gentle ride, which takes me to the destination in its own time. Except that I already am the destination, – I still enjoy the ride.

PS. More information about Vedanta: www.shiningworld.com