Hvem er jeg?

Alle vet hvem de er. Det er det mest opplagte av alt. Alle vet de eksisterer og er bevisst. Eksistens og bevissthet har ingen begynnelse eller slutt, det bare er. Jeg er denne væren. Jeg er subjektet og alt annet er objekter. Jeg er det som aldri forandrer seg i en alltid forandrende verden.

Feielaktig tror det fleste likevel at de er kroppen og den bestemte personen med et navn, alder, kjønn, personlighet, stjernetegn, utdannelse, jobb, relasjoner, nasjonalitet, personummer og et sted og bo. Denne sammenblandingen mellom subjekt og objekt er uvitenhet og dualisme.

Det er ingenting jeg kan gjøre for å fjerne uvitenhet, den kan kun fjernes gjennom kunnskap av å forstå at verden er ikke-dualistisk. Det er den høyeste kunnskap å forstå at jeg er det.

I en ikke-dualistisk verden er det ingen adskilhet. Det finnes ikke en virkelighet utenfor denne hvor denne virkeligheten kan observeres. Jeg er denne virkeligheten. Når jeg forstår det blir jeg ingenting, men samtidig alt. Og det er alt.

A Room with a View

Jeg er verdens lys….

Når jeg er lyset i livets filmprosjektor er jeg alle skuespillerne i filmen. Lyset i seg selv kan ikke oppleves, kun dets projeksjon. Verden er Selvet i manifestasjon. Hvis jeg vil oppleve meg selv – se på verden, den er hvem jeg er.

Betal skatt med glede

All land er mafia styrte. Det kan nesten ikke være på annen måte. I Norge betaler vi beskyttelsespenger i form av skatt til staten for å få beskyttelse mot noen av livets største trusler: Sult, arbeidsledighet, sykdom, alderdom, ulykker, lovløshet, kriminalitet, vold og krig.

Norge, et land på størrelse med en middels storby, har kun er symbolsk militært forsvar helt ute av stand til å beskytte oss mot Russland eller Kina om de fikk lyst å overta våre vakre fjorder, nordsjøoljen og landets mange vinmonopol. Derfor betaler vi kontingent til verdens største krigsmakt USA for at den sterkeste gutten i gaten beskytter oss mot andre bøller i nabolaget. Å stå på god for med USA handler ikke bare om penger, kjøpe deres jagerfly og ødsle Oljefondet på amerikanske tapsprosjekter, men å hoppe når USA sier hopp. Det er vi blitt ganske flinke til etterhvert og blir raskt straffet ved å gå i utakt.

Slik har verden vært siden Babylon, Romertiden og lenge før det.  – så betal dine beskyttelsespenger med glede. Så lenge verden styres av tyranner, despoter og psykopater kan vi ikke ha et annet system. Vi får det systemet vi fortjener når milliardene har gitt fra seg makten til en ekslusiv elite som skyr ingen midler for å herske over massene. Vi må bare være glad for at det ikke er verre, – i hvert fall ikke hos oss.

Leter du etter lykken feil sted?

Det finnes to former for lykke. Den ene når du får det du vil ha. Den andre når du forstår at du er like lykkelig uten…….

Selv om nøkkelen til lykken er mistet en helt annen plass, foretrekker de fleste å lete under lyktestolpen hvor det er mest lys. Kanskje leter du også etter lykken på feil sted?

Vi søker lykke fordi vi føler oss mangelfulle. Følelsen av mangel oppstår fordi jeg tror jeg er kroppen og den personen med et navn, kjønn, alder, nasjonalitet, personlighet, utdanning, jobb, familie, relasjoner og et sted å bo. Denne personen er mangelfull, begrenset, isolert fra alt og alle. Egentlig er denne personen kun et tomt skall, en illusjon, en oppdiktet person og eksisterer kun som en mental forestilling om hvem jeg tror jeg er. Med en slik identitet er alltid noen penere, smartere, rikere og mer vellykket. Dessuten er kroppen begrenset. Den går ut på dato, kan bli syk og til slutt dør. Men dette er ikke hvem jeg er. Jeg er bevisstheten som vet om denne personen.

Denne uvitenheten og misforståelsen av hvem jeg er, gjør at jeg søker lykke utenfor meg selv i objekter i form av opplevelser og ting. Årsaken til alle mine problemer skyldes at jeg ikke får det jeg vil ha. Jeg prøver konstant, men resultatene av mine handlinger er ikke opp til meg. Om det var ville jeg hatt alt jeg ønsker meg.

Når drømmepartneren dukker opp blir jeg lykkelig. Det ser ut som lykken kommer fra partneren, fordi før var jeg ulykkelig og skulle partneren forlate meg blir jeg garantert ulykkelig igjen. Slik virker lykkeformelen: Når jeg får det jeg vil ha forsvinner begjæret, savnet, lengselen og følelsen av mangel. Derfor blir jeg lykkelig. Lykken har vært der hele tiden slik solen alltid skinner bak skyene. Lykken er ikke i objektet, men i meg. Jeg leter bare etter lykken feil sted.

Denne lykken gir tilfredsstillelse. Den er kortvarig og går alltid over. Tilbake er savnet etter å oppleve det en gang til. Ofte er smerten er proporsjonal med tilfredstillelsen. Slik blir livet et løpehjul av å oppnå mest mulig lykke og minst mulig ulykke. Det etterlater oss frustrerte fordi den underliggende følelsen av mangel forblir uendret. Denne lykken gir kortvarig tilfredsstillelse, men ingen varig tilfredshet.

Den andre formen for lykke oppstår ved å forstå at jeg er kilden til min egen lykke. Samtidig at jeg er ikke kroppen, tankene eller følelsene, men bevisstheten, eksistens og væren som vet om disse opplevelsene. Opplevelser er objekter som oppstår i meg slik en film på kino. Det kjekke med å se film er at jeg vet at det er en illusjon og er derfor fri og upåvirket av dramaet. Når jeg forstår at livets kino er på samme måte er jeg tilsvarende fri og upåvirket av opplevelser og kan nyte livet med glede, ro og trygghet.

Livet er en kontinuerlig strøm av forandring, men jeg er alltid den samme. Den jeg var da jeg var liten, ungdom, eldre og akkurat nå. All forandring kan kun skje i forhold til et fast punkt. Jeg er dette faste punktet uten begynnelse eller slutt, men bare ER.

Jeg er den samme før og etter en opplevelse. Det er ikke opplevelsen som gjør meg lykkelig selv om det ser slik ut. Lykke er min natur. Jeg kan ikke gjøre noe for å bli lykkelig. Alt jeg kan gjøre er å fjerne min uvitenhet. Uvitenhet fjernes gjennom kunnskap ved å forstå hvem jeg er.

Så hvorfor søke etter lykken i objekter utenfor meg selv, når lykken allerede er i meg selv? Hvorfor gå ut og kjøpe brus, når jeg har champagne i kjøleskapet?

Bom stopp for demokratiet?

Den nye bompakken for Nord-Jæren og bompenger generelt beviser at demokrati er avskaffet i Norge, – hvis det noen sinne har vært innført? Hvert annet år sendes befolkningen til urnene for å velge sine representanter til å ta beslutninger på fellesskapets vegne med total kontroll over innbyggernes liv fra vugge til grav. Slike valg er en omstendelig prosess med mye byråkrati, frivillig arbeid og mange søvnløse netter. Bare unntaksvis foretas det direkte folkeavstemning i spesielle saker som kongevalg eller medlemskap i EU. Til det siste meldte politikerne oss inn likevel gjennom EØS-avtalen som i praksis er medlemskap uten stemmerett. Noen saker er rett og slett for viktige til å bli overlatt til folket å bestemme.

Takket være internett, datamaskiner og mobiltelefoner er valg på politiske saker nå ikke mer enn et par tastetrykk unna. Nå kan politikerne endelig omsette sine festtaler til handling og la folket bestemme i saker som angår dem, deres liv, økonomi og framtid. Bompenger er et eksempel. Ble det lagt ut til folkeavstemning ville landet blitt fritt for bomstasjoner over natten.

Med et system hvor politikerne bestemmer om det skal avholdes valg over enkeltsaker passer bukken den berømte havresekken, eller mer korrekt, fellesskapets pengesekk. Politikere er blitt en egen klasse av maktpersoner hvis mål er å få til mest mulig. Ikke å tjene folket de er satt til å representere, men først og fremst styrke sin egen makt og innflytelse. Skatteskruen er deres fremste redskap og strammes derfor maksimalt i form av skatter, avgifter og gebyrer hvor straffen er utpantning, konfiskering eller fengsel om en unnlater å betale beskyttelsespenger til skattefuten. Bompenger er kun en annen form for beskatning for dem som ikke har oppdaget det.

Guleroten om rushtidsavgift er kun et spill for galleriet med total forakt for demokratiske likhetsidealer. En dobling av bompengeavgiften i rushtiden er en ren gave til dem med god råd. Nå får de veien for seg selv i denne tiden, mens de svakere økonomisk stilte tvinges til å gå, sykle eller ta bussen, mens Teslaene, BMWene og Mercedesene frakter matpakkekjørerne til og fra kontorene sine.

Faktum er at overfor politikerne er folket maktesløse. Den nye bompakken for Nord-Jæren er kun en bekreftelse, et monument over politikerforakt og et hån mot det folket de er satt til å tjene.

Problemet er ikke hvilke politikere vi har, men selve idéen at folket må gi sin makt til representanter og autoriteter satt til å styre dem. Teknologien som politikerne alltid har kalt framskritt, innovasjon og utvikling gjør det nå mulig å overlate beslutningene der de hører hjemme, – hos folket. La folket få si sin mening. Bompengepakken for Nord-Jæren er en opplagt sak for digital folkeavstemning.

Har du sprekk i potten……?

Pottemakere bruker ofte en liten hammer for å oppdage skjulte sprekker i krukker og kar.
En åndelig lærer kom en gang til en liten by og hadde med seg en slik hammer. Istedenfor å slå på byens krukker gikk han rundt og slo alle i hodet.
Av respekt for læreren godtok alle dette hammerslaget inntil det nådde borgermesteren. I det han ble truffet av hammerslaget utløste det et voldsomt raseri:
– Hvordan kan du tillate deg å slå meg i hodet,
vet du ikke hvem jeg er?
Ropte han forarget og ildrød av sinne.
Rolig svarte læreren:
– Det høres ut som det er en sprekk i denne potten……