Psoriasis er en hudlidelse som i Norge rammer 8,5% av befolkningen. Mine 45 års erfaringer med denne sykdommen er det blitt bok av. I vinter hadde jeg et utbrudd som kvalifiserte for innleggelse på enhver hudavdeling til marinering i kortison, steroider, cellegift og hva annet som finnes i våpenarsenalet til moderne medisin. Jeg valgte en mer naturlig vei og i underkant av tre måneder på et systematisk kosthold er jeg helt fri fra psoriasis.
I denne boken deler jeg mine erfaringer og hvordan andre kan redusere eller helt bli fri fra denne hudlidelsen ved å bruke mat som medisin. Helse er ikke et lotteri hvor kun de heldige trekker vinnerloddet. Kosthold som medisin er tilgjengelig for de fleste.
«For den som har psoriasis, er interessert i temaet eller ønsker en original, praktisk innføring i hva maten kan gjøre for helsa vår, vil boka kunne gi viktige impulser, utfordre og inspirere til å komme i gang med nye og helsefremmende vaner.»
Dr. Audun Myskja
«Christian Paaskes historie om hvordan han holdt ut i sin personlige søken for å helbrede det uhelbredelige er en skattekiste av kunnskap forklart på en lettfattelig måte.»
Steven Acuff
«En medrivende, rørende og bunnløs ærlig gjennomgang av et liv med psoriasis.»
Til alle som nettopp har skiftet munnbindet ut med det ukrainske flagget kommer EN VIKTIG MELDING. Også de som tror at Putin er en ny Hitler og verden styres mot krig på grunn av en gal mann. Og alle som har fått en slik hjertevarm sympati for et land de for en uke side knapt visste hvor er på verdenskartet. DU SER IKKE DET STORE BILDET.
Nærsyntheten må flytte seg utenfor TV-rammen og innse at media bringer ikke fakta og sannheter, men propaganda. Vi er allerede i krig. Vi er i en prosess av den totale omstrukturering av samfunnet for å legge grunnen for en ny verdensorden.
Politikere er kun marionetter for en overnasjonal global maktelite som trekker i trådene og styrer de politiske begivenhetene. Putin, Biden, Xi Jinping og alle sentrale aktører på den politiske scenen er med i samme klubb. De viser det i hvert eneste håndtrykk de gir hverandre med den karakteristiske bøyde tommelfingeren, eller former fingrene til en trekant og andre gester for å signalisere hvor de hører hjemme. De holder sannheten opp foran øynene våre og gapskratter på bakrommet hvor lett menneskeheten kan styres som en saueflokk.
Det er selvsagt langt mer enn en slik detalj som viser realitetene av en slikt maktstruktur som har vært en rød tråd gjennom det meste av historien. Det er ikke slik at de enorme rikdommene til konger, keisere, tsarer og fyrster og stormakter som Romerriket og det engelske imperiet bare forsvant og ble borte. De inntok bare nye former og er i dag fortsatt bevart i multinasjonale selskaper, i bankvesenet og i tre selvstendige stater for henholdsvis politisk, religiøs og økonomisk kontroll; Washington DC, Vatikanet og City og London. I tillegg til et intrikat nettverk av organisasjoner som blant annet FN og WHO som politiske styringsverktøy.
Sentralt i vår tid er World Economic Forum med en enorm politisk innflytelse takket være folk med svært mye penger og skjult makt. Så hvis noen er på leting etter en ny Hitler er snarere Klaus Schwab mannen til å fylle denne rollen og et av dette ondskapens monsters mange hoder.
Etter to år med virusfrykt og en dramatisk destabilisering av samfunnet og fjerning av alle demokratiske prinsipper er tiden kommet for ytterligere virkemidler for kaos og oppløsning. Ukraina kan være det nye Sarajevo og påskuddet makthaverne iscenesetter for å starte hva de selv kaller for krigens teater, og for dem det går ut over er endeløs lidelse, destruksjon og terror.
Det eneste som kan stoppe denne monsterplanen som nå legges ut over verden er dersom tilstrekkelig mange våkner opp til realitetene og gjennomskuer bedraget vi utsettes for. Splitt og hersk og sette folkegrupper opp mot hverandre som i dette tilfellet Russland og Ukraina er velkjent strategi. Det er rystende å se hvor mange som faller for dette og hiver seg på hylekoret av å demonisere Putin og tro det er fienden. Fienden er makteliten bak den politiske scenen som må gjennomskues, avskaffes og fjernes. Det er vårt eneste håp.
En gang var vi venner, eller i hvert fall gode bekjente. Han var alltid hjelpsom og den første til å introduserte meg til internett i en tid hvor de færreste så potensialet. Vi hadde flere hyggelige samtaler og delte mange synspunkter på det ene og det andre. Dette skulle endre seg drastisk etter Corona.
Like siden har han nærmest på daglig basis og ofte flere ganger om dagen, bombardert min e-postkasse med en jevn strøm av hat-propaganda mot vaksine-skeptikere. Jeg har ingen problemer med at andre har et annet syn. Det problematiske er at han er fullstendig ute av stand til å argumentere. Han er heller ikke villig til å gå i dialog, og mine forsøk på å ta til motmæle blir aldri besvart. Det nærmeste han kommer argumenter er aldri hans egne ord, men linker til annenhånds kilder. Jevnt over er det kun sjikane, hets og personangrep.
Jeg har bedt ham slutte å spamme meg til ingen nytte. Heldigvis er det spamfilter for den slags, så jeg oppdager kun hans poster fra tid til annen ved gjennomgang av spamfilteret. Det er likevel ubehagelig å vite at det sitter en datanerd i en kjellerleilighet bak nedrullede gardiner som til de grader har lagt meg for hat. Jeg oppsøkte han på hans adresse for å ta en prat, men både postkassen og ringeklokken var fjernet, så han har gjort seg rimelig utilgjengelig.
Jeg er godt vant med negative kommentarer, usaklighet og hets på nettet. Selv om dette også er rimelig ofte er det likevel sporadisk og tilfeldig og viftes lett vekk. Dette nett-trollet stiller likevel i en annen kategori hvor han nærmest har gjort det til sitt livsprosjekt å fortelle meg at jeg tar feil og han synes jeg er en idiot.
Det er paradoksalt at han som viste meg internetts velsignelser, er blitt en av dets forbannelser. Han viser til fulle nettets negative sider og misbruk i form av sjikane, hets og personangrep. Og er hva som skjer når alle har tilgang på et tastatur og uhemmet kan spre usakligheter og vise sin manglende intelligens.
Kanskje andre også står på hans liste over hatobjekter og det er derfor av en viss interesse å orientere om. Men generelt er det eksempel på hvor tilspisset Corona situasjon er, og hva en kan risikere ved å være kritisk og gå mot strømmen, – selv fra noen en betraktet som sine venner.
I forhold til Corona finnes det to type mennesker. De som forstår og de som ikke vil forstå. De tror Corona snart er over. Dette er bare en midlertidig krise. Så snart alle er vaksinert er samfunnet tilbake på skinnene igjen og alt blir bra. De uvaksinerte har mye av skylden for alle begrensningene. Å utestenge denne gruppen fra å delta i samfunnet gjennom vaksinepass er en liten pris å betale dersom det kan tvinge dem til nærmeste vaksinestasjon og bli med på dugnaden.
Slik oppfatter de uvitende med små nyanser situasjonen. Etter to år med en tsunami av skremselspropaganda fra samtlige nyhetskanaler er de fleste så indoktrinert og lammet av frykt at de kun kan reagere instinktivt og er helt ute av stand til å mobilisere motforestillinger eller ta inn andre synspunkter. Uansett hvor mye fakta og motbevis de blir presentert for har det ingen effekt. For det første fordi frykt forhindrer dem i å tenke rasjonelt, og for det andre fordi ingen kan overbevises mot sin vilje.
Deres trygghet og for mange deres økonomiske grunnlag, er avhengig av tillit til myndighetene. Erkjennelsen av at myndighetene er kriminelle og med vitende og vilje vil utrydde store deler befolkningen er for mye å ta inn. Individet er handikappet overfor en løgn og et bedrag så stort at det kan umulig være sant.
På tross av utallige skrekkscenarier fra historien på kriger, regimer og despoter som har utryddet mennesker i millioner kan jo ikke slik ondskap skje her. Selv når ondskapen bryter gjennom samfunnets tynne ferniss av midlertidig fred og orden og begynner å vise sitt ansikt slik den gjør nå. Det er som tyskerne gjorde overfor nazismen. Det var lettere å se en annen vei.
Den andre gruppen har tilstrekkelig samfunnsforståelse til at tilliten til myndighetene for lengst er borte, vel vitende at verden styres av en økonomisk og politisk maktelite som ser på menneskeheten som en saueflokk av slaver som de eier, styrer og er til deres disposisjon. Corona handler derfor ikke om helse, men er begynnelsen på den totale dekonstruksjon av samfunnet for innførelse av en ny verdensorden.
Det begynner å gå opp for stadig flere at vaksinene er biologiske våpen for befolkningsreduksjon og folkemord. I tillegg til transhumanisme hvor stadig flere fysiske og mentale funksjoner erstattes og underlegges teknologisk kontroll. Gjennom genetisk manipulering skapes en ny syntetisk menneskerase tilpasset framtidens robotsamfunn. Du vil ikke eie noe, men du vil være lykkelig, i følge et av World Economic Forums slagord. Et virus er lite å frykte i forhold til hva vi har i vente dersom makthaverne lykkes med å innføre sitt framtidssamfunn, diktatoriske verdensherredømme og utslettelse av vår menneskelighet.
Det er ikke depresjon mange i dag sloss mot, men den virkeligheten vi lever i. Jeg har som mange mistet næringsgrunnlaget på grunn av Corona. Mange i selvstendige yrker ser økonomien sin bryte sammen. Bedrifter stenger på grunn av astronomiske strømpriser. En rekke samfunnsmessige aktiviteter er begrenset, redusert eller fjernet. Over alt ses ansikter tildekket med masker med en alvorlig begrensning på normal menneskelig kontakt. Om ensomhet og isolasjon var et samfunnsproblem, er det nå en katastrofe. Aldri i den medisinske historien har en under en epidemi isolert de friske. Det har ingenting med verken helse eller sunn fornuft å gjøre, men er utelukkende psykisk terror og økende tiltak for diktatorisk samfunnskontroll.
Bortsett fra alt dette er stort sett hverdagen min som den pleier. Hva jeg tenker og føler om verden og framtiden er imidlertid forskjellig fra før 12. mars 2020. Situasjonen har gjort meg pessimistisk på framtidens vegne. Når politiet har bestilt for 30,5 millioner kroner i likposer og militærstatstikken Deagels prognoser for folketallet i Norge i 2025 er 3.8 millioner ser jeg på meg selv som en pasient som har fått en tidsbegrenset dødsdom av legen. Å fylle sinnet med slike framtidscenarier gjør meg nedstemt, lettere deprimert og selvdestruktiv. Behovet for bedøvelse har økt i takt med et jevnt rødvinskonsum. Knapt en kveld er uten en behagelig silkerus fra vinmarkenes solmodne druer og en film å flykte inn i.
Frykten for døden er ikke det verste, men opplevelsen av hvordan samfunnet degenerer og forvitrer. Motløsheten og oppgittheten over korrupte og kriminelle politikere der de poserer på sine pressekonferanser. Knapt våger de å møte kameralinsen og se det norske folk i øynene, men stivt leser de opp fra deres ferdige manuskripter av løgner og deres kaotiske strøm av kontrolltiltak manglende enhver vitenskapelig og logisk begrunnelse.
Unnfallenheten fra journalister og media som totalt svikter sitt samfunnsoppdrag er nedslående og deres oppfattelse av å være kritisk er at tiltakene knapt kan bli strenge nok. Passiviteten og tausheten fra forfattere, kunstnere og intellektuelle som en gang kjempet mot maktovergrep og fascisme er en skam hvor ord selv for forfattere blir fattige for å beskrive. Passiviteten, lammelsen og uvitenheten har lagt seg over samfunnet som en seig, tung masse av håpløshet og underkastelse fra selv dem som burde vite bedre.
Vi skal alle dø. Det er ingen nyhet. Det er hvordan vi skal dø vi frykter. Men hva gjør vi med tiden fram til denne uunngåelige hendelsen? Det kan skje i morgen, om en uke, en måned eller om flere år. Hvilken rolle spiller det på hvordan jeg har det akkurat nå? Frykten for døden er kun en tanke i sinnet. Den eksisterer kun så lenge jeg tenker på den.
Livet er en sinnstilstand. Det er begrenset hva jeg kan gjøre med den ytre verden, men min indre verden av tanker og følelser er det mulig å kontrollere ut fra hva jeg velger å rette oppmerksomheten mot. Det er mye å lære av enkelte pasienter som legen gir kun en avmålt tid igjen å leve. Noen slike pasienter konsentrerer så mye på øyeblikkets gleder, livets skjønnhet og hver dråpe av kjærlighet at de blir friske.
Livet er øyeblikket her og nå. Fortid og framtid er kun tanker i sinnet, om noe som har skjedd eller noe jeg tror kommer til å skje. Ja, vi skal alle dø, men ikke i dag. Lev i øyeblikket, for i øyeblikket finnes ikke tid. Øyeblikket har ingen begynnelse eller slutt, – det bare er. Slik jeg selv er. Det er min sanne natur. Alt annet er en strøm av tanker i sinnet. Selv kroppen er en tanke i sinnet. Den eksisterer for meg kun så lenge jeg tenker på den. Positive eller negative tanker er et valg. De vil ikke forandre verden, men for min egen indre verden er det altavgjørende for om jeg vil være i dårlig eller godt humør. Hvert øyeblikk gir meg anledning til å velge livet.
Fatter ikke alt oppstyret med at Jens skal bli banksjef. Det høres ut som en veldig kjedelig jobb. Etter at Svein Gjerdrem like godt solgte hele den norske gullbeholdningen etter hjemkomsten fra et Bilderbergermøte i 2004 er det vel lite å gjøre i denne jobben annet enn å følge instruksjonene fra høyere hold?
Salget av det norske arvegullet på 33,5 tonn med gullbarrer innbragte Norge, ifølge NTB, 1,5 milliarder kroner. Etter salget har imidlertid gullprisen skutt i været, og medført et tap på minst det tidobbelte. Finansavisen kommenterte: «At Norges Bank som en amatør i markedet selger sin lille gullbeholdning på bunnprisnivå er ille nok, men verre er det med den offisielle begrunnelsen og det som trolig har vært den virkelige årsaken hertil. Norge skal ha solgt sitt gull ”i tråd med IMFs ønske”.
Det er med andre ord en helt ordinær kontorjobb Jens nå kommer til. Riktignok godt betalt, med mahogny møbler, pent kontor og medlemskap i det offisielle Norge med hva det fører med seg av festligheter, gratis middager og røde løpere. Dog litt av en reise fra den unge fremadstormende AUF-lederen som var i mot NATO, kunne sin marxisme og stod på arbeiderklassens side til en nå mer konservativ og besteborgerlig utgave.
Er det ikke tydelig at norske politikere kun er marionetter og de store beslutningene fattes helt andre steder? Det gjør dem demoralisert slik aristokratiske hoff og overklasser ofte blir. Politikere og maktpersoner trenger ikke lenger beklage at reglene de lager for andre ikke gjelder for dem. Erna hadde jo sine svin på skogen, men Støre holder ledelsen i maktarroganse med stadige nøye rekorder i mageplask fra stor høyde. At det blir kuttet svinger er ingen overraskelse. Det nye er at de bryr seg ikke om å skjule det lenger. Vi har fått et politisk hoff og er et folk av maktesløse undersåtter som vi vel egentlig alltid har vært.
Årets Olympiade i Kina sender et historisk ekko fra Olympiaden i Tyskland i 1936. Slik Kina har reist seg til å bli verdens ledende industrilokomotiv skjedde noe lignende med Tyskland i 1930 årene. Olympiaden ble brukt den gang som nå som et utstillingsvindu for økonomisk suksess. Nazi-Tyskland ville sette sitt preg på verdenskartet og siden på verdenshistorien.
Hitler bygget motorveier, avskaffet arbeidsløshet og økonomisk depresjon. Han fikk orden i rekkene og forvandlet Tyskland til en maurtue av foretaksomhet, disiplin og orden. Om det kom til prisen av et fascistisk diktatur, jødeforfølgelse og et terrorregime feide verdenspressen stort sett under teppet. Protestene druknet i hyllesten til Hitlers suksessoppskrift og nazistenes spektakulære uniformer, folkemøter, demagogiske taler og annen blendende propaganda.
Folk flest var antakelig like lite kjent med de mørkere sidene ved Nazi-Tyskland, slik vi i dag holdes i uvitenhet om baksiden av Kinas lysende fasade. Omfattende brudd på menneskerettigheter, diskriminering av store folkegrupper, interneringsleirer for opposisjonelle, total overvåking og flittig bruk av dødsstraff er antakelig bare toppen av isfjellet på et terrorregime ingen våger å lette sløret på av fare for å bli uvenner med verdens kommende supermakt.
Det hviler en mørk skygge over denne Olympiaden slik det gjorde i 1936. Den gang var det et forvarsel til at verden ble satt i brann. Bejing 2022 er ingen tilfeldig destinasjon fra en olympiakomite som i deres ulike åpningsseremonier har vist seg oppsiktsvekkende klarsynte. Når røyken fra fyrverkeriet har lagt seg, idrettsutøverne har reist hjem med sine medaljer vil tiden vise hvor mye det var å feire.
Vi lever tydeligvis i en tid hvor det er ingen grenser for absurditeter politikere kan servere det norske folk. Snart 2 år med corona-restriksjoner med uoverskuelige helsemessige, sosiale og økonomiske omkostninger basert på hva regjeringen selv innrømmer er på nivå med influensa og mild forkjølelse har allerede sprengt alle parametere for sunn fornuft.
Så eksploderte strømprisene og det totalt ubegripelige i at et land med de laveste produksjonskostnadene for strøm nå har de høyeste strømprisene. Det er komplisert får vi vite. Russland er visst årsaken i nok et C-moment i logisk kortslutning fra våre ledende politikere og en energiminister som kun kan stotre seg gjennom noe meningsløse fraser konfrontert med miseren.
Med Taliban-ledernes Norgesbesøk til en prislapp på 7 millioner skattekroner hvor halvparten gikk til å leie et privatfly og resten til sikkerhetsvakter og luksus-suiter på Grand, står normalt tenkende måpende og spør hvordan noe slikt er mulig?
Det er merkelig at de i det hele tatt vil komme tatt i betraktning at Norge har bidratt til å bombe landet sønder og sammen i de siste 20 årene, men utsiktene til å få noen bistandsmilliarder med hjem i kofferten er nok verdt turen. Det kommer sikkert godt med til kjøp av mer våpen til å undertrykke befolkningen enda mer.
Eller skal Norge være en slags mellommann for CIA og få til en avtale om ikke å ødelegge verdens mest fruktbare opium-plantasjer slik Taliban pleier å gjøre når de kommer til makten? For det er jo hva krigene i Afghanistan alltid har dreiet som for de som kan litt historie.
I 1839 startet engelskmennene Opiumskrigen for å beskytte den gang som nå, en viktig handelsvare. Engelskmennene var ledende i narkotikabransjen innen de ga stafettpinnen videre til USA. Dette kan selvsagt ikke norske politikere innrømme, selv om engelskmenn på 1800-tallet ikke skammet seg over at narkotika var en lukrativ måte å tjene penger på.
Politikere er nå vant med at de trenger ikke stå til regnskap for noe som helst. De kan innføre så mange absurde tiltak og servere så mange groteske urimeligheter de bare vil. Det kan virke som Taliban besøket er en oppvisning for å ydmyke og håne det norske folk i enda et totalt uforståelig politisk stunt. Dersom det er maktpåliggende med avtaler på kammerset er det unødvendig med et slikt pengesløseri når det finnes effektive digitale løsninger til en langt billigere penge.
Det var merkelig at de ikke tok med egne hester. Det hadde gjort denne symbolske oppvisningen av det norske folks maktesløshet enda mer komplett. Politikere har forvandlet Storting og regjering til et galehus. Innføringen av stadig mere absurde politiske tiltak er en form psykisk terror for å skape kaos, forvirring og styre landet mot oppløsning og undergang. Ikke tilgi våre politikere, for de vet hva de gjør.
Christian Paaske: Blogg 