Feeds:
Innlegg
Kommentarer

love

Du vil neppe like det du nå kommer til å lese, og ikke fortell det til dem du er glad i. Det er kun én du elsker, og det er deg selv. Det er ikke mulig å elske andre enn deg selv.

Den indre filmen
Når du ser en vakker solnedgang, tar inn synet av en duggvåt rose eller nyter det sprudlende smilet hos et barn er gleden dette fremkaller ikke i objektene du ser, men i deg selv. Du kan aldri se eller oppleve et annet menneske objektivt. Det du ser er det bildet du selv fremkaller i sinnet. Du blir ikke forelsket eller glad i personen, men det bildet du har skapt. All kjærlighet til andre enn deg selv er en projeksjon.

Likevel gir vi ikke opp jakten på den perfekte partneren og et siste håp om ekte kjærlighet, slik som i alle filmene, kjærlighetsdiktene og en lang strøm av litteratur og drama over dette udødelige temaet.

Da drømmkvinnen dukket opp
Det skjedde for meg takket være nettdating. Jeg la ut en profil og presenterte meg så kreativt og tiltrekkende som jeg kunne. Etter en stund fikk jeg napp. En overjordisk vakker kvinne svarte, vi korresponderte flittig og hun sendte det ene vakre bildet av seg selv etter det andre. Alt klaffet. Hennes ønskeliste for drømmepartneren stemte med min. Vi ble stormende forelsket. For min del løftet det meg til euforiske tilstander av lykke og glede over at en så flott kvinne også var forelsket i meg. Men hvordan kunne jeg oppleve en slik glede, tatt i betraktning at vi enda ikke hadde truffet hverandre? Gleden kunne umulig komme fra henne, den måtte komme fra meg.

Faktisk er det slik at denne gleden er i meg konstant, men jeg opplever det ikke fordi mørke skyer av ensomhet, lengsel og behov for nærhet og intimitet blokkerer. Når drømmekvinnen plutselig dukker opp, bryter gleden gjennom fordi behovet og lengselen fjernes. Min sanne natur kan plutselig strømme fritt.

Det samme skjer med gutten som foreldrene ikke vi gi en ny trøbil. Han gråter og gråter inntil de ombestemmer seg, men han må vente til mandag for butikken har ikke åpent på søndager. Selv om det ikke er noen trøbil foran ham, vil likevel griningen opphøre umiddelbart med kunnskapen om at ønsket blir innfridd likevel.

Lykken er verken i trøbiler eller i drømmepartneren, men i deg selv. Så hvorfor gå omveien om objekter når alt du leter etter er deg selv?

Kjærlighetens kilde
Å finne gleden i seg selv er lettere sagt enn gjort. Det krever en forståelse av at det finnes ingen lykke i objekter. Og enda viktigere en forståelse av at du er hel, komplett, fullkommen og all den kjærligheten og gleden du søker er din natur, – det er den du er. To grunner gjør at de ferreste opplever dette. Det er en selvinnsikt vanskelig å forstå, og for mange behov, som du tror vil gjøre deg lykkelig, står i veien.

Veien til kjærlighet går ikke gjennom et annet menneske eller opplevelser av at andre forbarmer seg over deg og gir deg oppmerksomhet, men at du forstår hvem du er. Du er ikke kroppen, tankene, følelsene, personligheten, historien eller opplevelsene dine, men bevisstheten. Du er oppmerksomheten som gir liv til alt du opplever. Herfra springer all glede, kjærlighet og tilfredshet i en strøm som aldri tar slutt. Tapp inn til den kilden, og vit at du er kjærlighet.

Endelig fri

Leserinnlegg i Stavanger Aftenblad 25.mai 2015

OpplysningI den åndelige verden er noen mer spesielle enn andre. Hieraki og status finnes også her. Åndelig fjellklatring på vei mot den ultimate fjelltoppen av opplysning finnes i mange varianter. Men hva er opplysning? Hva skal til for å bli opplyst? Og hvorfor er du enda ikke opplyst?

Les om de vanligste mytene om opplysning og guruer som bedrar seg selv og andre.

Artikkel publisert i Visjon – nr 3 – 2015

Les mer her

john-lennonDet var vanskelig å velge mellom latter eller tårer når Aftenbladet 9.mai under jubilanter presenterer John Lennons morder, David Chapman, i anledning at han blir 60 år. Det er til å undres over at Aftenbladet gir ham en slik ære og presenterer ham som en jubilant, sammen med den folkekjære sportskommentatoren Per Jorsett? Folk-redaksjonen bør for øvrig merke seg 13.februar 2019, for da fyller Andre Behring Breivik 40 år. Kan vi også forvente å finne ham blant jubilantene?

Vi har alle en rolle å spille på livets scene. Uten skurker, kjeltringer og mordere blir det ikke riktig fart på historien. Hvordan skal vi ellers utvikle kjærlighet hvis det ikke er noen å tilgi? I et slikt perspektiv er alle del av den menneskelige familien og livets drama. Jubileer og jubilanter er likevel reservert for dem på rette den rette siden av lovverkets hagegjerde, og ikke for villdyrene, monstrene og kaoskreftene på utsiden. Når livet er over møtes vi kanskje alle på den andre siden og det er som å våkne opp fra en drøm. Da opphører alle motsetninger og vi kan le av alt vi tok så alvorlig. Inntil da bør Aftenbladet være mer kritisk i hvem som fortjener å bli hedret på sine fødselsdager.

newspaper

Ut fra definisjonen at jeg elsker det jeg retter oppmerksomheten mot, elsker jeg Aftenbladet. Jeg liker å kunne ta og føle på den jeg elsker. Derfor foretrekker jeg papirutgaven. Det kan fort gå en liten time hver dag i godstolen hvor jeg dyrker vårt mangeårige kjærlighetsforhold.

Tidene forandrer seg
I sin tid elsket jeg også LP plater, så gikk jeg over til kassetter, så kom CD’en og nå har det meste av musikken jeg hører på flyttet over på nettet på tjenester som Spotify og Youtube. Mange har måttet se slike kjærester komme og gå gjennom tidene. Bare tenk på fyllepennen, så skrivemaskinen og nå vår aller største kjærlighet, datamaskinen. Den får stadig mer oppmerksomhet. Den er manges aller største kjærlighet. Selvsagt ikke maskinen i seg selv, men opplevelsene som magisk utfolder seg på skjermen. Stadig mer av vårt liv flytter over dit.

Leserne bestemmer
Enhver fødsel medfører en død. Et hvert kjærlighetsforhold har en begynnelse og en slutt. Min høyt elskede papiravis og jeg er i ferd med å gå fra hverandre. Det er kun et tidsspørsmål til forholdet er over, men har havnet i det velkjente dilemmaet hvor ingen av partene tørr gjøre det slutt. Trygghet trumfer for de fleste frihet. Avisen sitter med huset, inntektene og har mest å tape på en skilsmisse hvor leserne finner andre elskere og får sitt nyhetsbehov tilfredsstilt andre steder. Leserne har ikke avlagt noe ekteskapsløfte hvor kun avisdøden kan skille dem ad. Leserne kan gå når de vil.

Fremtidens avis
Avisene må følge med. Fremtidens avis er på nettet og en digital papiravis er kun en overgang. For en månedlig sum får vi antakelig snart tilgang på all verdens aviser. Leseren kan da sette sammen sin egen avis ut fra den form for nyhetsstoff av mest interesse. Mye kan velges vekk, annet kan økes. Lesere kan for eksempel slippe for sport, dem uinteressert i aksjer kan droppe børsnyheter, og nynorskelskere kan endelig få sin drøm oppfylt og få hele Aftenbladet på nynorsk. Alt selvsagt i utskriftsvennlige versjoner hvor dagens avis kan trykkes rundt omkring i de tusen hjem og fleksibelt tilpasset den enkeltes hverdagsritualer.

Demokratisk problem
Ethvert kjærlighetsforhold må kunne fornye seg for å vare. Avisene vegrer seg ut på dansegulvet og tviholder på den gamle tralten. Det har skjedd i musikkbransjen, og vil uunngåelig skje i avisbransjen. Avisredaksjoner vil bli sentralisert, mange journalister vil måtte finne seg annet å gjøre og store deler av inntekstrømmen gjennom annonser vil flyte i andre retninger.

Den fjerde statsmakt vil miste betydelig innflytelse. Mulighetene for manipulering av nyheter, mangel på kildekontroll og innsyn i politiske og økonomisk makt er en alvorlig trussel mot demokratiet. Kvalitetsjournalistikk vil måtte vike for masseproduksjon slik klesbransjen har erstattet skreddersøm. Dataalderen har allerede endret våre liv, kulturen og samfunnet dramatisk. Frankenstein får stadig nye oppgaver.

Publisert i Stavanger Aftenblad 4.mai 2015

Buddha«Bortsett fra gode manerer, er frigjøring det aller viktigste.»

Mindfulness har for tiden havnet på tilbudshyllen i det åndelige supermarkedet. Mindfulness har sine røtter i buddhismen og utgjør en sentral del av dens praksis. Denne form for buddhisme-light markedsføres som nøkkelen til større flyt i livet, mer overskudd bedre helse og høynet livskvalitet. Å være tilstede i øyeblikket er for noen en mental pille for slike effekter, – for andre er det blitt en ny religion. Åndelige søkere har lenge funnet veien til meditasjonsputen i håp om den ultimate opplevelsen av selvrealisering og frigjøring. Religion lover slik frelse gjennom tro, andre veier som buddhisme lover det gjennom oppmerksomhet, mindfulness og meditasjon. Men er det ikke bare den gamle religiøse vinen på nye flasker? Fører det til slavebinding i illusjoner eller frigjøring?

Buddhas vei til opplysning
Buddhisme finnes i mange varianter. Det er alt fra en vei til selvrealisering til en tradisjonell religion, avhengig av hvem en spør. Mye vann har rent i havet siden Buddha satte seg under bodhitreet i Bodhgaya i India for 2500 år siden for å meditere. Siddhartha som han het før han ble Buddha, hadde på det tidspunktet forlatt farens kongerike. Han hadde gitt avkall på et beskyttet liv fra verdens lidelser. Han var en kommende prins og led under bedøvelsen av luksus og komfort. En natt klatret han over slottsmuren, forlot rikdommen og ble en vandrende asket på leting etter sannhet.

Han prøvde alle datidens religioner og metoder for å finne svar. Han mediterte, fastet, oppsøkte guruer, ble en vandrende søker, endte utmattet og var klar til å gi opp alt. Da samlet han sine siste krefter i en enkel beslutning. Han ville meditere inntil han fikk svaret, uansett hvor lenge, og selv om han så skulle dø. Uten sannheten var livet ikke verdt å leve. Hele natten satt han urørlig i meditasjon. Hærskarer av djevler og demoner gjorde alt i deres makt for å overmanne ham av frykt. Overjordisk vakre kvinner kom til syne for å vippe ham av pinnen av lyster og begjær. All verdens fristelser viste seg en etter en, men brant til aske i Buddhas intense konsentrasjon. Da morgenen opprant, da de første solstrålene lyste på hans fredfulle ansikt, åpnet sinnet seg til full selvrealisering. Han våknet opp til sin sanne natur, han hadde funnet sannheten, knekket livets gåte, han var blitt opplyst, han var blitt en buddha.

En symbolsk historie
I likhet med Jesus liv er det vanlig å oppfatte historien om Buddhas vei til opplysning som historisk og noe som rent faktisk fant sted. På den annen side er sjansene vel så store for at livene til både Jesus og Buddha er symbolske fortellinger med nok mytologisk slagkraft til å grunnlegge verdensreligioner.

Buddhas vei var ikke bare hans vei, men symboliserer hver enkelt åndelig søkers vei mot sannhet. Alle må i ulike varianter gi avkall på det trygge og vante og bevege seg ut av komfortsonen. Veien mot målet krever anstrengelser, forsakelser, smerte og for endelig å bli kronet med fred, lykke og frigjøring. Kort fortalt er dette essensen av de fleste former for åndelig søken og metoden mot målet.

Historien forteller videre at det er noe galt med den menneskelige tilstanden. Verden er full av lidelse, kortvarig tilfredstillelse avveksles med smerte, sykdom og det ultimate nederlaget, døden. Heldigvis, skal vi tro Buddha, finnes det en vei ut av uføret, men det krever en innsats. Hver enkelt har en jobb å gjøre for å bli fri. Buddhas var en enkel praksis av oppmerksomhet. Hvert eneste øyeblikk inneholder svaret på livets gåte. Det gjelder om smette inn i mellomrommet mellom tankene, høre lyden av en hånd som klapper eller omgjøre sinnet til en laserstråle som kan skjærer gjennom all uvitenhet. Meditasjon er veien og gå. Samtidig å kultivere en økende grad av oppmerksomhet i alt en foretar seg og leve med en mest mulig intens tilstedeværelse og våkenhet. I sin populære variant er dette mindfulness. Det praktiseres i alt fra frokostspising til langvarige og mer kompliserte meditasjoner. Den ultimate er å meditere i tre år, tre måneder, tre uker og tre dager og tilbys av enkelte buddhistiske templer. Om dette ikke er nok er klosterlivet eller en tilværelse som vandrende munk også en mulighet.

Sannheten om lidelse
Dette er buddhisme i selvrealiseringsvarianten. Trening i tilstedeværelse og mindfulness er mer en form for personlig terapi og utvikling enn det er en religion. Det er en utforskning av virkelighetens natur ut fra oppmerksomhet og i liten grad basert på tro. Tilsynelatende har verken denne formen for buddhisme eller mindfulness noe med religion å gjøre.

Historien om Buddhas vei til opplysning hviler likevel på noen forutsetninger som på subtilt vis utgjør et trosgrunnlag. Den første belæringen Buddha ga etter sin opplysning kalles for «De fire edle sannheter» og er buddhisme i et nøtteskall. Den første av dem heter; «Sannheten om lidelse».

Den havner i kategorien sammen med kristendommens forestillinger om arvesynd, menneskets fordrivelse fra Paradis og livet som en jammerdal av smerte og lidelse. Hva Buddha bringer til torgs er erkjennelsen av at i den menneskelige tilværelsen er lidelse uunngåelig. Kroppen drives av behov med en fininnstilt termostat for velvære og smerte alt etter skiftende omstendigheter stort sett utenfor personlig kontroll. Hva som finnes av tilfredsstillelse er kortvarig, det går raskt over og etterlater kun et savn etter mer. Det skaper avhengighet, slik at selv gledene fører til smerte. Alder er selvsagt også uunngåelig og likedan sykdom og død. Det er egentlig et ganske mørkt budskap og et ganske pessimistisk syn på livet.

Dualisme vs. ikke-dualisme
Forutsetningen for dette synet er dualisme basert på forestillingen om at jeg er kroppen. Dette er en annen variant av den jødisk-kristne skapelsesmyten hvor Gud og mennesket er adskilt. Dette er ikke så merkelig fordi dette er slik folk flest opplever verden. Det ser vitterlig ut som jeg er et adskilt individ fra andre individer, og verden der ute er full av objekter.

Målet er imidlertid ikke-dualisme hvor opplysning eller frigjøring er en opplevelse eller forståelse av at alt er ett. Jesus sa for eksempel; Jeg og Faderen er ett. (Joh. 10:30) Buddhisten Kalu Rimpoche sa det slik:

Vi lever i en verden av illusjon og tingenes fremtredelse
Det finnes en virkelighet og vi er denne virkeligheten
Når du blir klar over dette, blir du ingenting
Når du blir ingenting blir du alt
Og det er alt.

Det dualistiske synet går ut på at personen i utgangspunktet opplever seg som adskilt og befinner seg i lidelsens verden. Gjennom en praksis av disiplin, forsakelser, oppmerksomhet og meditasjon er det mulig å bli fri og få en opplevelse av nirvana og opplysning. Personen er blitt transformert og blitt opplyst.

95 prosent av den åndelige verden og samtlige religioner har en slik oppfatning av frelse i ulike varianter. Dette skaper uunngåelig hieraki, noen er kommet lenger i løypen enn andre. Opplysning blir slik egoets ultimate trofé og olympiske gullmedalje i den nye sportsgrenen av åndelig fjellklatring. Dette er basert på en forestilling om at opplysning kan oppnås gjennom handling og er noe en gjør. Derfor er det viktig å meditere, være oppmerksom og legge stein på stein i et byggverk som til slutt skal nå til himmelen.

Du er allerede opplyst
Fra et ikke-dualistisk perspektiv er du imidlertid allerede opplyst. Du er ikke kroppen din, men bevisstheten. Bevisstheten er uforanderlig har ingen begynnelse og ingen slutt, og har alltid vært. Bevissthet er ikke noe mystisk, trancendent eller vanskelig oppnåelig som krever livsvarig meditasjon for å komme i kontakt med. Bevisstheten er deg. Det er den helt opplagte, vanlige, viten av at jeg finnes. Det er vitnet som opplever.

Bevisstheten er ikke en funksjon av kroppen, nervesystemet og hjernen slik materialistisk vitenskap tror. Bevisstheten er verdens lys, det som gir liv til alt. Det er som Kalu Rimpoche uttrykker det, – det er alt.

Det er imidlertid feil å kalle det ingenting. Det er ingen-ting, men det er ikke tomt og uvirkelig slik buddhismens forestilling om «sunyata» ofte blir tolket, men kanskje ikke alltid. Sitatet over viser nettopp at det er ingenting og alt samtidig. I buddhismen finnes ingen gud, alt er til syvende og sist tomhet. Bortsett fra at dette er mer pessimisme er det også selvmotsigende. Hvis noe konstateres å være tomt, må det være bevissthet tilstede for å konstatere akkurat det, så helt tomt kan det altså ikke være. Fysikerne kaller tomrommet atomer til slutt ender opp i for ubegrenset potensialitet. Bevisstheten er full, hel, komplett og fullkommen.

Hvis jeg allerede er bevissthet, er det ingenting jeg kan gjøre for å bli noe jeg allerede er. Meditasjon fører med andre ord ikke til frigjøring, men snarere tvert i mot forsterker det forestillingen om adskilthet økende proporsjonalt med anstrengelsen. Buddhas vei til opplysning tolket på denne måten er derfor ikke veien å gå dersom målet er å bli fri.

Til buddhismens forsvar skal dog sies at det finnes andre tolkninger i mer ikke-dualistisk ånd, slik som Kalu Rimpoches beskrivelse over. De fleste går imidlertid i fellen av opplysning og frigjøring som basert på opplevelse og anstrengelse, og ikke kunnskap og innsikt. Det er en viktig forskjell.

Det som forhindrer frigjøring er uvitenhet om at jeg er bevisstheten. I tillegg til forestillingen om at jeg er kroppen min, og dermed begrenset, et adskilt individ, mangelfull og følgelig befinner meg i en verden av lidelse. Frigjøring er ikke en opplevelse, men en kunnskap.

Årsaken til lidelse
Buddhas neste edle sannhet kalles; «Årsaken til lidelse». Den store synderen er våre begjær. Det engelske ordet «desire», er mer dekkende. Begjær er alt hva en lyster, ønsker og vil ha. Det er to varianter, det jeg vil ha og det jeg vil unngå, begjær og frykt. Frykt er negativt begjær.

Å bli kvitt begjær er lettere sagt enn gjort. Mye kan gjøres i livsførsel, kosthold, preferanser og hva en retter oppmerksomheten mot for å redusere strømmen av behov, lyster og begjær. Dette er som ville hester som må temmes og bringes under kontroll for å bevare ro i sinnet. Veien å gå er ikke å fjerne begjærene, men gjennom aksept og oppmerksomhet redusere tilknytningen til dem. Gradvist vil de slippe taket og delvis opphøre.

En slik praksis har mye for seg, men det er likevel en sannheten med modifikasjoner fordi hva er årsaken til begjærene? Begjær oppstår fordi en opplever mangel. En føler seg tom, kjeder seg, livet er ikke bra nok som det er, det må skje noe og en eller annen stimulans må til for å gi livet mer innhold. Dette er menneskelig og hele livet går med til å skaffe objekter for å dekke utilfredsstilte behov. Det er ikke bare mat, klær, biler, hus, ferier, sex og rock and roll, men alle former for opplevelser er også objekter for bevisstheten. Begjæret etter opplysning som en spesiell opplevelse er også en form for materialisme, da kalles det åndelig materialisme.

Frigjøring
Den som har realisert seg selv, som vet at jeg er bevissthet, mangler ingenting. Tilfredsstillelsen ved å vite at jeg er alt, solen, månen, solsystemet, fjell, dyr, planter og alt jeg retter oppmerksomheten mot gjør meg hel og komplett. Dersom jeg vet at jeg har 100 millioner i banken, er det ingen opplevelse. Jeg vet at jeg er rik, jeg mangler ingenting og kan kjøpe meg hva som helst. Den samme økonomiske friheten som følger av en bugnende bankkonto følger av å vite at jeg bevisstheten. Rikdommen begrenser seg ikke til penger, men gjelder alt hva livet har å by på.

Dette betyr ikke at jeg blir Supermann og kan fly, redde fallende kvinner fra skyskrapere, får gurustatus, kan samle tilhengere og starte en ny religion. Livet blir akkurat det samme, men vitende at jeg er bevisstheten og ikke objektene i bevisstheten. Begjærene vil fortsatt romstere i sinnet, men jeg vil bli fri av dem, de vil ikke ha makt over meg, men jeg kontrollerer dem gjennom i likhet med den buddhistiske praksis av ikke-tilknytning. Motivasjonen er likevel forskjellig fordi den springer ut av en selvtillit av ikke å mangle noe, og at ingen opplevelser eller objekter kan gjøre meg mer hel og fullkommen enn jeg allerede er. Jeg slutter å søke lykekn io objekter eller opplevelser. Gode og dårlige opplevelser vil fortsatt komme og gå. De har bare ikke noe med meg å gjøre. Jeg tar livet som det kommer fordi det faktisk er helt utenfor min kontroll likevel. Det er frigjøring.

Det finnes mange fantastiske, kosmiske, ekstatiske opplevelser en kan få gjennom meditasjon. Den som opplever dette er likevel den samme og uendret. Det er opplevelser og vil før eller senere opphøre. Å gjøre det til et mål i seg selv skaper kun en avhengighet etter mer, og er ikke frigjøring, men fantastiske opplevelser.

Buddisme vs. Vedanta
«Den tredje edle sannhet» er; «Slutten på lidelse». Buddha gir håp og forteller at det er mulig å få lidelsen til å opphøre. Det skjer ved å akseptere begjærene og frigjøre seg fra deres tyranni gjennom ikke-tilknytning. Livet er som et hjul av lidelse hvor begjær fører til tilfredstillelse, som igjen fører til mer begjær fordi en ønsker en gjentakelse av opplevelsen. Slik fortsetter det, inntil «Den fjerde edle sannheten» setter kjepper i hjulet. «Veien til å få slutt på lidelsen», kalles den.

Det er den buddhistiske metoden som Buddha utlegger i en senere belæring om «Den åtte delte veien». Det er en samling av åtte trinn av riktig livsførsel, moralske verdier og en meditativ praksis mot det ultimate målet av opplysning og frigjøring. Dette er åndelig fjellklatring hvor det gjelder om å pakke utstyret, forberede seg godt og gå i gang med en knallhard oppstigning av verdens tøffeste fjelltopp.

Det blir likevel med blandede følelser hvis synet på toppen er en munter flokk av solbrente turister i T-skjorter og shorts som har tatt heisen opp på den andre siden av fjellet. Feil kunnskap kan sende en i helt feil retning og føre til at turen blir lenger og mye mer anstrengende enn nødvendig. Mens riktig kunnskap går det hele mye lettere. Denne kunnskapen er Vedanta. Buddhisme var i sin tid en utbryter fra Vedanta. De forlot India for å starte for seg selv og stiftet en ny religion.

Vedanta er verken tro eller religion. Det er en kunnskap overlevert fra de indiske vedaene og upanishadene og har i sin tradisjonelle variant vært formidlet uendret i en flere tusenårig ubrutt tradisjon. Vedanta betyr slutten på kunnskap. Vedanta er ingen åndelig vei, fordi den erkjenner at vi er allerede opplyst og fri. Vi har et kunnskapsproblem og Vedanta er en metode til å fjerne din uvitenhet.

Mer om Vedanta her:
www.shiningsworld.com

sms_messageSMS er en forkortelse for «Short Message Service». Det fine med SMS er at det får umiddelbar oppmerksomhet. Med SMS når du selv statsministeren eller direktører midt i deres viktige møter. Dette har enkelte firma selvsagt oppdaget og benytter muligheten til å sende reklame på SMS.

Reklame på e-post er ikke fullt så effektivt lenger, men med SMS nås kunden direkte. Med uønsket e-post er det ofte en mulighet med et par tastetrykk å melde seg av ulike typer nyhetsbrev og adresselister. Med SMS-reklame er dette langt mer omfattende.

SMS-reklame kun et par ganger i uken ligger under smertegrensen, men er likevel irriterende. Dersom dette tiltar er det kun et tidsspørsmål når SMS ikke lenger kan brukes til hva det er ment som. Vi må da finne på nytt. Hva med PMS, som da står for «Personal Message Service»?

Den digitale tidsalder dominerer stadig større områder av våre liv. Privatlivet må beskyttes og overtredelser, påtrengende selgere og uønsket reklame, uten skriftlig samtykke, bør kunne bøtelegges så det svir. Eller enda mer effektivt, kunden kan kreve erstatning for krenkelse av privatlivets fred. Det bør statueres eksempler på at PMS ikke er til å spøke med.

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 914 andre følgere