Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Livsfilosofi’ Category

Tilfreds

Begjær er årsak til all lidelse, sa Buddha. Så sant, så sant, – men noen typer begjær er bedre enn andre. Noen gir mer lidelse enn andre. Noen typer begjær fører til helvete, andre til himmelen. Hva foretrekker du?

Tilfredsstillelse gir smerte
Begjær er alt hva egoet har behov for, lengter etter, lyster, ønsker, vil ha, eie og oppleve. Alt fra iskrem til å vinne i Lotto. Fra likes på Facebook til ekstatisk sex. Fra en varm dusj til penger i banken. Fra et vennlig smil til gode karakterer. Fra jetsetliv til skogens dype stillhet.

Begjær er behovet etter tilfredsstillelse. Lidelse oppstår fordi tilfredstillelse går alltid over. Det varer en liten stund og etterlater savnet, smerten og lengselen etter å oppleve det en gang til. Det er den omvendte lykkeformelen, – tilfredsstillelsen er omvendt proporsjonal med savnet.

Begjær er av tre typer; tamasisk, rajasisk og sattvisk. Det sløve, aktive og opplyste.

Tamasisk begjær

Binge
Det er egoets mest direkte behov for sansemessig nytelse, makt og anerkjennelse. Det fører til størst mulig smerte fordi det skaper avhengighet, forsterker adskilthet, mangel og følelsen av aldri å få eller ha nok. Aversjon mot det en vil unngå er frykt og begjær med omvendt fortegn.

Å dekke tamasiske begjær er som å helle bensin på et bål. Tilfredsstillelsen varer en stund, men kommer forsterket tilbake i et hamsterhjul av begjær, tilfredstillelse og smerte. Jo, mer en forsøker å vinne over systemet og oppnå varig tilfredshet, jo mer forsterker det følelsen av mangel i en runddans dømt til å bli dets offer.

Tamasisk begjær er egoets behov for tilfredstillelse snarest mulig med minst mulig forsakelse, avkall, disiplin eller hensyntaking til andre enn seg selv. I sin verste form er det grådighet, eiesyke, dominans, maktsyke, stormannsgalskap, forfengelighet, sjalusi, misunnelse, frykt og hat.

Rajasisk begjær

Kiss
Rajasisk begjær er kalkulerende, manipulerende og forførende for å oppnå sansemessig nytelse, makt og anerkjennelse i forkledning av å hjelpe andre. Det involverer ofte kjøpslåing av typen dersom du klør min rygg, skal jeg klø din. Eller gaver hvor det forventes ytelser tilbake. Rajasisk begjær innebærer forsakelse, avkall og disiplin for å oppnå tilfredstillelsen ved å oppnå et mål. Rajasisk begjær er konkurrerende, selvhevdende og selvforherligende. Det kan være destruktivt ved å søke makt, prestisje, kontroll og dominans ut fra egoets følelse av mangelfullhet og utilstrekkelighet. Det søkes makt fordi egoet føler seg maktesløs. Det søkes rikdom fordi egoet føler seg fattig. Det søkes anerkjennelse og kjærlighet i fravær av egoets verdsettelse av seg selv. Rajasisk begjær kan være konstruktiv ved å konkurrere i sport og idrett, kjempe for et ideal, sette seg høye mål eller forsvare andres interesser ut over egne behov.

Sattvisk begjær

Peace
Sattvisk begjær er å frigjøre seg fra egoets begrensete fengsel gjennom opplevelser som transformerer tilfredstillelse til tilfredshet. Det krever igjen forsakelse, avkall og disiplin av å tilsidesette tamasiske og rajasiske begjær til fordel for høyere mål. Det er ikke uselvisk fordi alle handlinger er motivert ut fra selviske motiver. Sattviske begjær er å søke etter høyere og mer sublime former for tilfredstillelse. Til forskjell fra umiddelbar behovstilfredsstillelse som går fort over har tilfredsstillelsen av å nå et langsiktig mål og virkeliggjøre noe stort lenger varighet. For eksempel å spille fiolin det meste av livet og fremføre Beethovens fiolinkonsert til perfeksjon foran et stort publikum må gi en tilfredstillelse nok til å vare livet ut. Ved å overkomme en dårlig vane som å røyke gir en varig tilfredshet av å ha overkommet avhengighet og kroppens skrikende behov for nikotin. Sattvisk begjær er dypest sett lengselen etter å bli fri. Da venter en varig tilfredshet av fred og lykke ved å være forent med min egen væren.

Vil du bli fri?
Vi er dyrene overlegne ved at vi har fri vilje og kan foreta valg. Dyr følger blindt sine instinkter og behov og kan ikke klandres for at de oppfører seg som dyr. Mennesket har muligheten til å søke høyere former for tilfredsstillelse til varig tilfredshet. Jo, nærmere mennesket lever sin dyriske natur, jo mer primitivt, lite utviklet, formørket og jo mer lider det under tyranniet og slaveriet av sine begjær. Å bryte ut av egoets fangenskap er menneskets mål av å overkomme sin lavere dyriske natur og virkeliggjøre sin gudommelige natur og bli fri.

Read Full Post »

Frihet

Freedom

Frihet er total likegyldighet overfor preferanser, – hva jeg liker eller misliker. Basert på en forståelse av at alle opplevelser kommer og går. De kan ikke fastholdes, har ingen realitet og går alltid over. Ved å analysere en opplevelse er den alltid i bevegelse. Synet av noe vakkert, en god smak, en god følelse. Det varer en litens stund for så å forsvinne. Opplevelser er som sukkerspinn, uten substans, kun med kortvarig søtsmak og når spist borte for alltid.

Likevel vil vi ha disse korte øyeblikkene av tilfredstillelse tilbake. Men å søke etter tilfredstillelse i objekter, mennesker eller opplevelser fører uunngåelig til smerte fordi det etterlater savnet etter å oppleve det en gang til. Det gir ingen varig tilfredshet, kun midlertidig tilfredsstillelse.

Livet byr på fantastiske opplevelser. Det er ingenting galt i å strebe etter dem, oppsøke dem eller bli tilfredsstilt av dem. Problemet er å bli avhengig dem og tro at de er kilden til lykke. Den egentlige lykken finnes i å være fri fra lyster, behov og begjær, isteden for slave av disse kaotiske kreftene i sinnet. Det finnes en varig tilfredshet i min egen væren, – uavhengig av opplevelser. Det er tilfredshet. Den går aldri over, fordi det er den jeg er.

Sentrert i min egen væren er jeg fri og kan jeg gjøre hva jeg vil. Det er ikke mine lyster, drifter og begjær som bestemmer hva jeg til enhver tid skal gjøre, men jeg velger det som er riktig, nødvendig og situasjonen krever. Ubehaget ved forsakelse og avkall spiller ingen rolle fordi det er kun en opplevelse som alle andre, og går alltid over. Jeg lever ikke lenger ut fra egoets behov, begjær og ville lyster, men ut fra en større visjon av å tjene livet, bidra med det som er nødvendig og avså fra det som er unødvendig.

Frihet er villigheten til å konsekvensene av mine beslutninger. Den praktiseres ved å sette meg mål med de forsakelser og den disiplin det medfører. Frihet er den totale aksept av hva livet byr på. Å handle ikke ut fra hva jeg krever av livet, men hva livet krever av meg.

Read Full Post »

Yoga-filosofi-med-Christian-Paaske Mer info: Yoga-filosofi med Christian Paaske

 

Read Full Post »

BoysHoldingHeart

Mange er opptatt av å redde verden og gjøre en forskjell. Ofte blinde overfor sine egne problemer. Hva med heller prøve å hjelpe seg selv, rydde opp i sitt eget liv og mestre det først, før en går i gang med verden?

I behovet for å være snill, god og hjelpe andre skjuler det seg ofte en følelse av mangel, utilstrekkelighet, skyldfølelse og dårlig samvittighet for ikke å leve opp til egne krav og forventninger. Ved å gjøre gode gjerninger letter det smerten over egen følelse av utilstrekkelighet. Å hjelpe ut fra en slik ubevisst motivasjon er bedre enn ingenting, men det er fortsatt en flukt fra seg selv. Burde ikke egen lidelse være det første å adressere?

Kirken var selvsagt tidlig ute med å preke skyld, skam og arvesynd og masseproduserte en strøm av hjelpende hyklere til følge. Noen ble misjonærer og blandet skyldfølelsen med like doser selvgodhet, selvrettferdighet og arroganse over å tilhøre den eneste rette religionen og kulturen. Slik la den vestlige verden under seg det meste av jordens folk og kulturer. Dem de ikke lykkes å omvende ble overlatt til soldatene og utryddet. Er det noen vi burde har medfølelse med og prøve å hjelpe må det være vår egen kultur.

Det er forskjell på å synes synd på og ha medfølelse. Å synes synd på er ofte er forsvar mot å ta inn over seg andres lidelse med en skjult lettelse over at andres smerte ikke rammer en selv. Å stakkarliggjøre andre skaper en ubalanse med mangel på respekt ofte uttrykt i ønske om å hjelpe eller gi råd. Jeg vil gjerne at andre skal være på en annen måte. Når lidelsen ikke kan fjernes er det vanskelig å akseptere og være med vår egen maktesløshet overfor andre lidelse.

Medfølelse er et forsøk på å komme mer i øyenhøyde med andres lidelse. Dette er ikke lett fordi egoets behov for selvbeskyttelse står ofte i veien. Medfølelse er en invitasjon til å bryte ned min uvitenheten om hvem jeg er. Når jeg identifiserer meg med å være kroppen, følelsene, personligheten og den personen jeg tror jeg er, er jeg isolert fra omverdenen og opplever meg som en adskilt person opptatt av min lille private verden. Dette er en form for mentalt fengsel skapt av egoets feil identifikasjonen av å tro at jeg er denne lille begrensete personen. Ser jeg dypere og lytter til kunnskapen i de fleste genuine religioner og åndelige veier vil jeg forstå og til slutt oppleve at jeg er ett med alt. Jeg er alt. Jeg er eksistens, bevissthet og væren. Andres lidelse er derfor min lidelse. Dette er ikke lett å forstå, og enda vanskelige å realisere og virkeliggjøre.

Medfølelse er derfor en praksis av å reflektere dypere, åpne hjertet og øyne og prøve å gå i andres sko. Det er vanskelig å hjelpe, og særlig å hjelpe godt.

Read Full Post »

SAAM-1998.84.7_1

Etter at Adam og Eva spiste av Kunnskapens tre sa Gud: «Bare han nå ikke strekker ut sin hånd og tar også av Livets tre, og eter og lever evig.» Deretter satte han en kjerubene eller engel med et sverd foran porten til Eden hage «for å vokte veien til livets tre.»

Det var to forbudte trær i Eden hage. Livets tre eller Kabalah er kunnskapen om verdens indre lovmessigheter. Når det første spaltingen av atomet ble brukt til var en bombe er det tydelig at Guds bekymring var ikke uten grunn. Når moral ikke holder følge med den teknologiske utviklingen er konsekvensene destruktive. Vår sivilisasjon har en vitenskap uten ansvar, politikere uten vilje og en befolkning uten evne til å tenke ut over egne private behov. Konsekvensene på naturen, dyrearter og miljøet er åpenbar.

cowsfindfood

Det er som jorden er angrept av kreft, og vi er kreftcellene. Kreft er en sykdom hvor kreftceller nekter å kommunikere og innordne seg den organismen de er en del av. De vil vokse, hemningsløst og egoistisk slik det passer dem. Det er som å sage av greienen en sitter på. Fordi når vertsorganismen dør av kreft, dør også kreftcellene. Kreft er både en ufattelig lidelse som rammer stadig flere, men også et bilde på vår tid og vår totale desorientering og ute av kontakt med våre naturlige omgivelser. Diagnosen er åpenbar. Likevel fortsetter vi i tro på en lysende framtid. Hvor naive går det an å være?

To planeter møttes en gang ute i verdensrommet.
– Hvordan går det med deg?, spør den ene.
– Nei ikke så bra, svarer den andre, jeg har fått homo sapiens.
– Ta det med ro, det går raskt over……

Read Full Post »

BoysHoldingHeart

Det sies at når vi forlater kroppen og livet på jorden våkner vi opp i en lysere, lettere verden fylt av ubeskrivelig kjærlighet og godhet. Livet slik vi levde det står krystallklart for oss ned til hver minste detalj. Det er som hele livet er der på en gang. Samtidig vevd sammen med rekken av alle tidligere liv. Vi ser tydelig hva vi skulle lære, hva vi forstod og hva vi fortsatt må arbeide videre med. Slektninger og lysende åndsvesener kommer oss i møte. Et av de første spørsmålene vi blir stilt er dette: Hva elsket du virkelig i livet?

Elske er slikt et stort ord. Mer forenklet betyr det hva jeg retter min oppmerksomhet mot. Det inneholder likevel noe mer. Det må også være et emosjonelt engasjement av virkelig å bry seg, ta livet på alvor og føle dypt i sitt hjerte ønsket om forening og nærvær.

Livet er en konstant strøm av forandring. Ingenting er varig i denne verden. Forandring, tap og død er uunngåelig del av livet. Tilknytning og avhengighet gir smerte, fordi før eller senere vil det vi er glad i bli tatt fra oss.

Vi kan unngå denne smerten ved å avstå fra å engasjere oss, distansere oss fra livet og ikke la andre komme oss for nær. Det vil frata oss vår menneskelighet. Det vil kun etterlate oss følelsesløse, kyniske og kalde. Det var som mannen som ikke ville ha hund fordi det er så smertefullt når den dør. Han hadde hatt hund før. Sorgen han opplevde da den døde ville han ikke oppleve en gang til.

Dette er et av livets paradokser. Vi må elske og engasjere oss, selv om livet er forgjengelig og blir tatt fra oss. Det er nå vi lever. Vi må våge å elske, selv om det fører til smerte. En hver fødsel innebærer en død. Når et barn fødes, vil det også en dag dø. Når et kjærlighetsforhold begynner, vil også dagen komme for adskillelse og slutt.

Kjærlighet blir ofte blandet og forvekslet med tilknytning, avhengighet og eiertrang. Vi må se dypere. Kjærlighet er det jeg retter engasjert oppmerksomhet mot. Det jeg verdsetter, setter pris på, vil være sammen med, nyter og vil være ett med. Jeg er oppmerksomhet. Jeg elsker hele tiden. Dypest sett elsker jeg oppmerksomheten i seg selv. Mitt eget nærvær av bare å være til.

Å elske og være i denne verden er fortsatt et paradoks. Hva jeg virkelig elsker fortjener å bli reflektert over. Da kan jeg kanskje gi et godt svar når det skal holdes sjelelig regnskap om livet jeg fikk i gave ble levd godt?

Slik uttrykker den vietnamesiske buddhistmunken Titch Nat Hahn det i slutten av det kjente diktet, Please call me by my true names.

My joy is like Spring, so warm
it makes flowers bloom all over the Earth.
My pain is like a river of tears,
so vast it fills the four oceans.

Please call me by my true names,
so I can hear all my cries and laughter at once,
so I can see that my joy and pain are one.

Please call me by my true names,
so I can wake up
and so the door of my heart can be left open,
the door of compassion.

Read Full Post »

Other-worlds_2

«Menneskene aksepterer den virkeligheten som presenteres for dem.» Christof i The Truman Show.

Hva hvis vi ikke lever på en begrenset kule, men på et flatt ubegrenset eksistensplan uten ende? Hva hvis det finnes enorme landområder utenfor jordens grenser, men som vi med forestillingen om jorden som en kule effektivt holdes i uvitenhet om? Hva hvis denne manipuleringen av verdenskartet kanskje er den viktigste grunnen for å presentere menneskeheten for en virkelighet hvor vi bor på en kule som spinner rundt i verdensrommet og ikke på et flatt, ubevegelig og stabilt eksistensplan?

Kunsten å kontrollere en saueflokk
Hva hvis jorden og menneskeheten fra de tidligste tider er kontrollert av en menneskelignende herskerrase og de styrer og kontrollerer menneskeheten som en saueflokk med samme selvfølgelighet som vi behandler dyr? Lenge var religion det dominerende kontrollmiddelet for å legitimere herskerrasens liv i ekstrem luksus, makt og rikdom, mens alle andre var slaver. En samfunnsmodell opprettholdt til dags dato, men i andre former. Med økt utdannelse, kunnskap, teknologi, ekspansjonstrang, oppdagelsesreiser og et mer avansert samfunn mistet religionen mye av sin ideologiske og hjernevaskende rengjøringseffekt. Det ble behov for nye dogmer og en ny virkelighetsoppfatning. Den heliosentriske modellen fungerte perfekt til et slikt formål. Det var kanskje derfor verdenskartet ble endret, globusene kom i produksjon, skolebøkene skrevet om og NASA presenterte falske bilder av jordkloden sett fra verdensrommet og som de fleste gikk fem på. 99,9 prosent av menneskeheten har i dag akseptert denne virkelighetsoppfatningen og oppfatter det som det rene vanvidd å tro noen annet, selv om de aldri har undersøkt selv hvorfor de tror de bor på en spinnende kule med en overflatehastighet på 1.500 kilometer i timen (!?!#%!??) og ingen får vind i håret.

Smoke

Earth_NASA_2012_2013

Med UFO’er med på laget
Kanskje UFO’er ikke kommer fra andre solsystemer eller fjerne galakser fordi det finnes ikke noe verdensrom? UFO’er finnes sikkert, – men de eksisterer muligens i samme dimensjon og på samme jordiske eksistensplan som oss, men behersker langt høyere teknologi enn hva vi har tilgang til. Men hva hvis herskerrasen er i allianse med utenomjordiske høyerestående vesener og dermed får tilgang på deres overlegne teknologi i bytte mot å kunne gjøre med saueflokken av mennesker som de vil? De bestemmer muligens når ulike typer teknologi skal frigis for bruk, og hvilke teknologi som skal tilbakeholdes, undertrykkes eller kontrolleres. Teknologien for datamaskiner, transistorer, fiberoptikk, mobiltelefoner har antakelig vært kjent lenge, men blir først frigjort nå fordi det er økonomisk gunstig og inngår i den øvrige samfunnsutviklingen i den retningen makthaverne styrer den. Hva hvis UFO’er er del av militæret i de fleste land og del av det generelle kontrollapparatet av menneskeheten?

Ingen midnattssol i Antarktis
Antarktis er forbudt område. Ingen reiser dit ustraffet uten tillatelse. Flyene som går dit har ingen vinduer. Over 50 nasjoner har inngått avtaler om å holde Antarktis vekke fra snushaner og andre anarkistiske oppdagelsesreisende som for eksempel Jarle Andhøy og mannskapet på båten Berserk. For en halv million kroner er det mulig å reise til Antarktis på gruppeturer og ligge i telt et par dager sammen med pingviner og ekstreme kuldegrader. Den slags begrenser polarturismen en god del og gjør Gran Canaria langt mer populært. Hadde en reist til Antarktis ville en oppdage at det er ingen midnattssol. En vil oppdage at den heliosentriske modellen er feil.

«The truth is hidden i plain sight.»
Makthaverne har en egen forkjærlighet til å lyve i media, men i fiksjon og særlig i film vise sannheten. Filmen, The Truman Show er en av mange slike åpenbaringer. Menneskeheten er The True Man. I filmen er Truman kontrollert og overvåket av et omkringliggende teknologisk avansert samfunn hvor alle unntatt han er med på løgnen og bedraget. Byen heter Seahaven, og er konstruert slik Bibelen beskriver jorden som et flatt plan omgitt av hav både under og over. Byen har videre en kuppel slik Bibelen også beskriver en himmelhvelving eller «The firmament.» Leder for TV stasjonen, Christof sier blant annet: Menneskene aksepterer den virkeligheten som presenteres for dem. Så sant, så sant. Truman finner til slutt yttergrensen til den verden han er fanget av. Han finner utgangsdøren og går ut for å bli forent med drømmekvinnen i form av Uma Thurman. Og sender oss en hilsen: 

raw

PS. Legg merke til kors-symbolikken.
Kanskje må man spikre seg fast i korset av fornuft og dø fra sin uvitenhet for å bli fri?
Er det den egentlige betydningen av korsfestelsen?

Det er bare en drøm
Verken jordens eksistens eller verdensrommet kan ha noen ende. Det er umulig. For hva er utenfor der igjen? En annen del av bedraget er også å presentere oss for at verden er virkelig og fysisk. Den eneste realistiske løsningen er at livet er en drøm, en film eller et dataspill. Verden er ikke virkelig i betydningen av noe som er varig og aldri forandrer seg. Verden eksisterer for all del, men det gjør også en drøm om natten, en film eller et dataspill. Livet er en konstant strøm av bevegelse umulig å fastholde. Øyeblikket og evigheten er det samme. Livet er det vi opplever akkurat nå. Livet er et bevissthetsfenomen. Platon hadde rett. Men dersom vi tror verden er virkelig er vi fanget av den og må forholde oss til verden som om den er virkelig. Derfor blir det ikke likegyldig om jorden er rund eller flat. Livet er en drøm og når vi dør, skal vi tro pålitelige kilder fra den andre siden, våkner vi opp til en annen eksisens og slapper av, som å ha våknet fra et mareritt. Vi må likevel ta livet på alvor for denne drømmen, filmen eller dataspillet virker jo så realistisk og troverdig. Alle tror på den – alle er med på illusjonen. Men slapp av, – det er bare en drøm. Slik utrykte Strindberg det i skuespillet Et Drömspel:

«Alt kan skje, alt er mulig og sannsynlig.
Tid og rom eksisterer ikke.
På et ubetydelig virkelighetsgrunnlag spinner
fantasien nye former og vever nye mønstre»

 

Read Full Post »

Older Posts »