Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Livsfilosofi’ Category

Lever vi en virtuell virkelighet, et dataspill eller en drømmeverden? Platon var tidlig ute med en slik idé i den kjente hulelignelsen. Shakespeare tok det videre: « We are such stuff. As dreams are made on; and our little life. Is rounded with a sleep.» Få grepet på virkeligheten. Hvem er du egentlig? Og hva gjør du her? Går vi alle i søvne og går det an å våkne?

Foredrag på Alternativmessen – Sunn Livsstil Bergen 6.mars 2020

Read Full Post »

Ari-Behn_imageDet etterlyses større åpenhet om selvmord. Skal vi først ha åpenhet må vi tillate alt hva vi tenker og føler.

Ari Behns selvmord utløste kollektive sorgreaksjoner på nivå med rosetogene etter 22.juli. Sorgen inneholdt også tragedien, fortvilelsen, meningsløsheten overfor alle som tar sitt eget liv. Det var en hyllest til livet og sendte et budskap til andre som tenker på det samme om at vi bryr oss om hverandre. Det var en sterk markering hvor mye vi verdsetter livet, og hvor smertefullt det er når dem vi er glad i blir revet fra oss. Det ble en spesiell jul og nyttår hvor bisettelsen 3.januar var et viktig kollektivt ritual i ånden av medfølelse, aksept og forståelse.

I tidligere tider var det stor skam og fordømmelse knyttet til selvmord og begravelsen skjedde i stillhet utenfor kirkegårdene. Det var ingen sympati, medfølelse eller forståelse den gang. I dag gjør vi det omvendt. Det er tegn på et varmere og mer humant samfunn vil mange mene. Hva Ari Behn gjaldt var det ingen grenser for hvor mye vakkert som kunne sies om han. Hvor mye ære hans bortgang ble gitt og hvor mye sympati som ble skjenket overfor alle i lignende fortvilte situasjon som ham.

Det er tankevekkende hvordan samfunnets holdning til selvmord har gjennomgått en slik total reversering i løpet av de siste 100 år. I gamle dager var det ikke lov å utrykke sympati overfor selvmorderen, men kun fordømmelse. I dag er det ikke lov å uttrykke fordømmelse, men kun sympati. Det er noe ulikevektig over disse ytterpunktene fordi begge posisjonene tillater kun den ene siden av følelsesspekteret. Hva mange tenker og føler overfor et selvmord befinner seg nok et sted midt i mellom. Det er ikke åpenhet hvis sinne og aggresjon skal fortrenges, feies under teppet og vi later som om det ikke finnes. Det var derfor positivt at Maud Angelica Behns enestående tale også inneholdt en antydning til kritikk i hennes klare budskap om at det alltid er en utvei. Og dem som tror at det er bedre å gå bort, tar så innmari feil.

Jeg var sammen med min fetter som var en nær venn, dager innen han begikk selvmord i en alder av 28 år. Jeg er ikke ærlig overfor meg selv om jeg ikke innrømmer at mine mest dominerende tanker og følelser var sammen med min sorg og oppgitthet, også var sinne og fordømmelse. Hvordan kunne han gjøre noe så dumt? Hvordan kunne han etterlate så mye skyldfølelse og skam overfor sin foreldre og nærmeste? Hvordan kunne han være så sta og kun se pilleglasset som eneste mulighet, når det alltid finnes en utvei?

Vi må også lytte til kommentarfeltene i sosiale medier fordi de utgjør samfunnets underbevissthet. Det nytter ikke å fortrenge disse kreftene og opprettholde en moralsk fasade slik en i tidligere tider undertrykte seksualitet. De etterlatte etter selvmord må ikke påføres skyldfølelse om de har andre følelser og tanker enn positive, fordi etter et selvmord er det for mange naturlig også å føle sinne.

Vi må ikke bli så lammet og bedøvet av frykten overfor døden at vi hyller oss inn i en sky av sympati, medfølelse og forståelse og gi selvmord status som en ærefull og verdig måte å avslutte livet. Det skjedde med Ari Behn og med en kollektiv fortregning av det mange mente og følte, men ikke våget å si.

Alt har to sider, både positive og negative. Det er ensidig bare å se på den ene siden. Det gjelder også selvmord. Refleksjoner og ytringer i kjølvannet av dette som kun kan se den ene siden forsterker denne fortregningen og bidrar ikke til åpenhet.

Den største antidoten til selvmord er å gjøre det tydelig at det er godt å være til. Livet kan være kaotisk og stormfullt, men i orkanens øye av min egen væren og oppmerksomhet er det alltid fred og stille. Selvmord gjøres rent faktisk av kjærlighet til seg selv, i et misforstått håp om å få det godt, hvis bare smerten, depresjonen og håpløsheten kan forsvinne. Vi har noe å lære av den eldste holocaust overlever Alice Herz-Sommer (1903-2014) som sa; «selv det onde er godt». Det er nemlig grunnleggende godt å være til, å bare være, uansett hva som skjer fordi min natur er kjærlighet. Bare se på små barn og gleden som lyser ut av øynene deres, helt uten grunn. Vi må forstå livet og oss selv bedre, fordi selvmord er dypest sett en misforståelse, noen som nekter å skifte mening, fordi det finnes alltid en utvei.

Logo_poesi

Read Full Post »

Suicide

Årsakene til selvmord går dypere enn at vi må ta vare på hverandre. Bli rausere mot outsidere og de annerledes tenkende. Forlenge de sosiale antennene ut over TV-kroken med et større sosialt nedslagsfelt i den virkelige verden og ikke bare gjennom en skjerm. Vi må se på de dramatiske endringene av verdier samfunnet og kulturen har gjennomgått i et 500 års perspektiv og særlig i velstandsperioden fra siste verdenskrig og fram til i dag. Vi må se på hvordan disse endringene av verdier har påvirket vår selvoppfatning, familien, sosiale institusjoner, samfunnet og våre liv.

Vitenskapen og den teknologiske revolusjonens enorme velstandsøkning kommer likevel med en høye pris. Den har innført en ny religion med daglig ofring på alteret for økonomisk vekst hvor penger er blitt vår mest sentrale verdi. Vi har fått en ny skapelsesberetning, virkelighetsoppfatning og et nytt materialistisk evangelium basert på en verden uten mening. Introduksjonen av Big Bang, forøvrig oppfunnet av en prest, er den allment aksepterte oppfatningen at livet er en tilfeldighet. Gjennom en eksplosjon for 13,7 milliarder år siden oppstod livet. Alle naturlovene ble installert sammen med all energien i universet. Gjennom tilfeldige mutasjoner av prøving og feiling oppstod evolusjonen og fra apekattene kom mennesket. For at dette skal kvalifisere for vitenskap må det bekreftes empirisk. Når det mangler er dette ikke er vitenskap, men vår tids moderne mytologi eller kvasi-religion. Det folk flest tror på.

Gjennom de siste 500 årene er kristendommens virkelighetsoppfatning faset ut til fordel for dette kvasi-vitenskapelige verdensbildet. Med det forsvant det idealistiske perspektivet av en intelligent åndskraft som skapende prinsipp. Med i dragsuget fulgte de etiske verdiene knyttet til De ti bud, Det nye testamentes kjærlighetsbudskap og Jesus som åndelig ideal og frelser. Dette fundamentet på tross av dogmatiske begrensninger, pietisme og motstand mot kritisk tenkning, hadde likevel en solid forankring i verdier av godhet, nestekjærlighet, toleranse og tilgivelse. Å være gode mennesker for hverandre og overfor vår skaper ga livet mening, retning og mål. Når dette verdigrunnlaget fjernes er mennesket sin egen lykkes smed og dømt til et liv i bunnløs ensomhet. Alt vi har tilbake er et post-moderne evangelium av meningsløshet, tomhet og kaos med en direkte innflytelse på kunstnere, litteratur, musikk, kultur, samfunn og på selvmordsstatistikken.

De siste hundre årenes religionskritikk har vært så knusende at det har gjort kristendom til en interesse for de spesielt interesserte. Nå trenger vi en kritikk av den minst like dogmatiske troen på vitenskapen. I middelalderen var Gud, engler, djevler og demoner ikke noe folk trodde på. Det var en realitet. I dag har dette kvasi-vitenskapelige verdenbildet havnet i samme uangripelige posisjon med total immunitet mot all kritikk. Big Bang, evolusjon, gravitasjon og heliosentrisme er ikke noe vi tror på. Det er en realitet. Ingen i en av ansvarlig samfunnstilling kan stille spørsmål ved disse fire grunnforutsetningene uten å bli latterliggjort, angrepet og miste jobben. Dette er like tabubelagt som å stille spørsmål om Guds eksistens i middelalderen. Vi er i dag akkurat like religiøse som vi alltid har vært. Vi har bare en annen religion, og med langt mer destruktive konsekvenser enn den vi hadde.

Slik kristendommen og kirken i middelalderen og tidligere tider kontrollerte alle nivåer av samfunnet gjennomsyrer i dag vitenskaps-ideologien på samme gjennomgripende måte. Utdanningssystemet, medisinindustrien, massemedia, film- og underholdningsbransjen, kulturlivet er infisert og programmerer hvert enkelt individ i sin identitet med det grunnleggende budskapet av en verden uten mening. Kristendommens syndsbegrep resirkuleres i en ny stakkarsliggjøring og nedverdigelse av mennesket som et ubetydelig støvkorn i universet, nedstammet fra apene og oppstått ved en ren tilfeldighet.

Effekten på musikklivet og filmindustrien er spesielt merkbar med en systematisk grenseflytting av sex og vold til et nivå av nærmest ufølsomhet over for destruksjon og død, og med attraksjonen mot selvmord stadig nærmere. Hva med å se på sangtekstene som tyter ut av den sentralt kontrollerte musikkindustriens superstjerner. Eller hør på den groteske tung-rocken ungdommen ramponerer trommehinnene sine med, hvor selv i helvete spilles ikke så jævlig musikk. Se på tatoveringsmoten av dødssymboler. Se på hvordan vi behandler dyrene. Se på hvordan vi ødelegger og forsøpler naturen. Se på vår bloddryppende historie hvor vi knapt har gjort annet enn å drepe hverandre gjennom de siste par tusen år. Se på hvor mye død og destruksjon vi omgir oss med, og hvor mye vi egentlig dyrker døden fremfor livet. Er det rart mange begår selvmord?

En reversering må gå tilbake til valg av verdier. Vi trenger ikke gjenreise kristendommen, men hente de kjerneverdiene som gikk tapt. Vi kan gjerne gå tilbake til Edens hage da vi spiste av kunnskapens tre og fikk fornuft, og hva denne symbolske historien har å fortelle oss. Med denne fruktspisingen forlot vi dyrenes instinkter og fikk vår egen vilje. Dermed ble vi kastet ut av paradis og måtte klare oss selv og det gikk ikke særlig bra. Fornuft er fortsatt vår største styrke og den må brukes til å forstå hvem vi er, hva verden er og finne livets sanne mening. Vitenskapen stiller de rette spørsmålene, men gir feil svar, fordi det overses å inkludere hvem som stiller spørsmålene. Erkjenn deg selv er nøkkelen til livet gåte. Det er veien å gå for å finne mening og oppheve fremmedgjøringen vi i dag har overfor naturen og oss selv.

Logo_poesi

Read Full Post »

1-in-10-people-have-had-a-near-death-experience-according-to-a-new-survey

Det er naturlig å vise respekt, sympati og sorg overfor de døde og etterlatte. Men når sorgen har lagt seg over Ari Behns bortgang og det inviteres til større åpenhet om selvmord må dette ikke bare være ord, men også villighet til å se på alle sider ved depresjon og selvmord, – også de negative. Vår frykt og maktesløshet overfor døden utløser ofte en emosjonell lammelse og særlig når kjente personer dør. Sorgen mange kjenner på kommer fra en glede over livet, med oppgitthet og frustrasjon over at det en gang blir tatt fra oss. Det er en dyp respekt for livet som utløser ofte en kollektiv landesorg når kjente personer går bort.

Derfor sitter det dypt inne ikke å snakke stygt om de døde, med ofte stor kontrast til slik vi omtaler de levende med fortsatt evne til å forsvare seg. Det er som døden gir immunitet mot all kritikk og deres liv skal minnes med ære, selv om det ikke var særlig ærefullt. Det er noe uekte over den skjønnmalingen og ensidige fremhevelsen av et menneskes positive sider i omtale av de døde og typisk for norske nekrologer. Skal vi først ha åpenhet, bør vi også ha større realisme.

Dersom Ari Behns selvmord senker terskelen for andre til å gjøre det samme er det svært uheldig. Dersom selvmord skal fremstå som en ærefull og modig handling fra en person som våget å se livets meningsløshet i øynene og ta konsekvensene av det, er det et syn vi bør ta sterkt avstand fra. Allerede er krisetelefonene landet over blitt nedringt. Forfattere har tidligere glorifisert selvmordet med tydelige utslag på selvmordstatstikken.

Ari Behns forfatterskap inneholder flere slike elementer og med avslutning i sin siste bok «Inferno», om at han ville dø og planla å ta farvel med alle. At det ble 1.juledag, den helligste dagen i året, når vi feirer lys, håp og en verdensfrelser, kan virke nærmest som en dramatisk avskjed i protest og et eksentrisk forsøk i en religiøs høytid å gjøre seg til en slags kunstnerisk martyr. Det er mulig dette er å trekke det for langt, men dette var neppe en desperat impulshandling, men virker planlagt og veloverveid.

Depresjon kan være en lidelse så mørk og tung, og umulig å forestille seg uten å ha opplevd det selv. Det er likevel grader og det skal mye til å synke så dypt at en ikke lenger kan ta ansvar for sine handlinger. Ari Behn kan ha hatt sine grunner vi ikke kjenner til for å ta sitt eget liv, men det skal svært mye til at de veier opp mot den lidelsen han påfører sine nærmeste og sine tre barn på 11, 14 og 16 år. Skal vi først ha åpenhet om selvmord må det også kunne tillates sinne og ta avstand fra hva som fremstår som en dypt uansvarlig handling.

Det sender et feil signal å omtale Ari Behn som en helt, diskutere begravelse på statens regning, gå i fakkeltog og føre til endringer i statsministerens nyttårstale. Selvmord er et stort samfunnsproblem, og det er ikke nok med velmenende ord om å ta bedre vare på hverandre. Selvmord må ikke gis status som noe attraktivt og meningsfullt, – men snarere fremheve viljen til å leve og at livet er grunnleggende godt, det er derfor det er så uendelig trist å miste det.

Read Full Post »

Life

Ari Behns selvmord kan ha større konsekvenser enn sjokket og sorgen han etterlater for sin familie og ikke minst sine døtre på 11, 14 og 16 år. Han kan i kraft av sin rolle som kjent kunstner bli et eksempel for andre. I hans siste bok Inferno avslutter med løftet om at han vil begå selvmord. Valget av 1.juledag hvor vi feirer lyset, håpet og at en frelser er født kan virke som en symbolsk protest. Allerede dagen etter ble landets krisetelefoner nedringt. I verste fall har han skapt et pessimistisk og destruktivt bilde av at livet ikke er verdt å leve, og det mest fornuftige er å ta sitt eget liv. Dette har kunstnere gjort før ham og med klare utslag på selvmordstatikken. Det er naturlig å møte dødsfall med sympati og forståelse, men når sorgen har lagt seg, bør Ari Behns selvdestruktive og uansvarlige handling møtes med et sterkt forsvar for livet.

Det burde være meningsløst at livet skulle fortjene et forsvar. Alle elsker å leve. Det er godt å leve. Selv det minste håp av liv klamrer vi oss til fordi å være til er grunnleggende godt. Selvmorderen er ikke noe motbevis fordi selv å ta sitt eget liv gjøres av kjærlighet til seg selv. Alle våre handler gjør vi fordi vi vil ha det godt. Så mye elsker vi oss selv. Selvmorderen gjør det samme, og tror at ved å fjerne håpløsheten, depresjonen og de tunge følelsene så vil smerten gå over og de kan få det godt. Det er dessverre en mental kortslutning og løser ingenting. Det eneste selvmorderen oppnår er at de ikke lenger har en fysisk kropp.

Eksistens og væren opphører ikke når kroppen dør. Strømmen opphører ikke bare fordi en lyspære ryker. Det er ikke kroppen som gjør oss til menneske. Et menneske er et subjekt og ikke et objekt. Et brød er et objekt med lokalitet i tid og rom. Det kan deles i to og gi to halve brød. Et menneske derimot kan miste både armer og bein, men er fortsatt et helt menneske. Det er åpenbart og selvfølgelig at jeg vet jeg eksisterer og er bevisst. Det er den jeg er. Eksistens og bevissthet er ikke et objekt. Det har ingen lokalitet i hjernen, det eksisterer ikke i tid og rom. Det har ingen begynnelse eller slutt. Det bare er. Dette vet vi innerste inne, men gjør den misforståelsen at vi tror vi er den fysiske kroppen, men som kun er transportmiddelet som en bil er det for sjåføren. Å kvitte seg med bilen, fjerner ikke sjåføren. Eksistens går det ikke an å bli kvitt. Det har ingen begynnelse, ikke-eksistens finnes ikke, slik verdensrommet ikke har noen slutt. Livet er en bevissthetstilstand.

Livet er godt å leve fordi kjærlighet, eksistens og væren er min natur. Vi ser det i små barn. Da lyser livskraften og gleden spontant ut av dem uten noen grunn, fordi de har enda ikke blitt overdynget av tankemønstre av lengsler, behov og frykt som forteller oss at vi mangler noe. Det begrenser oss i forestillingen om at vi er en bestemt person med en alder, kjønn, personlighet, tanker, følelser, historie, relasjoner, utdannelse og et sted å bo. Slik slavene i Platons hule satt lenket til gulvet i livets kino er vår oppgave å bryte uvitenhetens lenker om oss selv, vandre ut i lyset og bli fri. Slik solen alltid skinner bak skyene, er vår natur alltid lys. Skyer kommer og går i livet. De må takles, aksepteres og vite at etter regnvær kommer alltid solen tilbake.

Livet er en gave. Vi kan se på livet som å være på kino og det vises en ny film hver dag. Om natten når vi drømmer ser vi en annen type film. Og store deler av søvnen har vi en pause fra alle opplevelser i en tilstand hvor vi har det uendelig godt i fravær av opplevelser. Disse tre tilstandene av våken, drøm og dyp søvn er livet. Filmene i livets kino varierer og det spennende er at vi som i et dataprogram kan delta i filmen og påvirke den. Vi gis muligheter til å skape våre liv i en magisk verden med en ubegrenset mulighet for fascinerende opplevelser, til å lære av, forstå oss selv, forstå hvordan livets kino virker og nyte underholdningen.

Døden kommer til oss alle før eller senere fordi alt som har en begynnelse har en slutt. Kroppen dør, slik blader visner om høsten fordi livskraften renner ut. For min væren og eksistens finnes det ingen slutt, fordi det har ingen begynnelse. Det finnes ingen død. Det er hva selvmorderen vil oppdage alt for sent. Det er bedre å forstå det nå, og ta i mot livet og leve det til fulle.

Read Full Post »

Setter sex fotspor?

Alex_Grey_Copulating

Våre hjemlige sexperter var raskt ute med å dømme vår nye hoggestabbe sjaman Durek nord og ned for hans påstand om at sexpartnere etterlater visittkort. Dem som leter etter fingeravtrykk, fysiske arr eller andre elefantspor i leverposteien har selvsagt all grunn til å gapskratte. Men fra perspektivet av en utvidet anatomisk forståelse har sjamanen faktisk rett. Dersom menneskekroppen er en maskin slik filosofen Descartes i sin tid foreslo er sjamanen selvsagt en idiot. Da er jo sex bare rent mekanisk, og med tilstrekkelig olje i maskineriet er det kapasitet til å ta i mot som mange sexpartnere som helst. Men er sex virkelig bare fysisk?

For hardkokte materialister og andre vitenskapsfundamentalister blir dette litt som forsøke å beskrive en datamaskin til noen som lever i steinalderen. Å være menneske er imidlertid noe langt mer enn å være i besittelse av en fysisk kropp. Vi har tanker, følelser, vilje, håp, drømmer, hukommelse og bevissthet. Et menneske er ikke et objekt eller en ting, men alle har en subjektiv tilstedeværelse som skiller seg fra et brød, en stol eller en maskin. Det gjør oss genuint til mennesker, ansvarlige for våre handlinger og med evne til å velge. Kroppen er egentlig bare transportmiddelet for den opplevende oppmerksomheten eller subjektet, slik en bil er det for sjåføren.

Den fysiske kroppen er et energifelt og i tillegg finnes det flere «kropper» på stadig finere nivåer. Ut over den fysiske kroppen finnes et subtilt elektromagnetisk energifelt med et omfattende informasjonssystem som kroppen umulig ville fungert uten. Det vil være som en datamaskin uten programmer. Det kalles det eteriske legeme og har sin egen komplekse anatomi. Punkter og energibaner anvendt i akupunktur og chakraene i yoga hører til dette feltet. Det kan fotograferes med såkalt kirlian-fotografi, det kan ses av synske i form av aura og det kan rent faktisk måles vitenskapelig. Det er dette informasjonsfeltet som husker alle seksuelle opplevelser og påvirkes positivt eller negativt av det.

Alle husker sitt første kyss. Opplevelsen gjorde så sterkt inntrykk at det sitter for livet. Det etterlater hukommelsesspor i psyken slik minner lagres på en harddisk. Slik «bytes» er fysiske lagringsenheter i en datamaskin, er minner også fysiske objekter. De lagres i nervesystemet, kroppen og særlig i det eteriske legemet. Slik harddisken må renses fra tid til annen gjelder det også for vårt eget energilegeme. Vi har ikke sex med hvem som helst fordi vi vet hvor dypt det forbinder oss til et annet menneske. Interaksjonen med et annet energifelt i så stor grad av intimitet og minnene fra seksuelle opplevelser fester seg i psyken og i energilegemet. Spesielt om disse opplevelsene har vært traumatiske, eller kjærlighetsforhold har forvandlet seg til noe en helst vil glemme, kan det være nødvendig å rense ut gjennom alenetid, refleksjon, tilgivelse, aksept, meditasjon eller terapeutisk hjelp.

Med den overeksponeringen og ofte lemfeldige omgangen mange har til sex er det på tide med en dypere forståelse. Ekspertene blottlegger bare sin egen naivitet og manglende forståelse ikke bare av sex, men av hva det vil si å være menneske. Det er trist med en så vulgær selvoppfattelse som tyter ut av vitenskapens templer og bedehus og gjør mennesket til endimensjonale maskiner, mens vi er flerdimensjonale bestående av både kropp, sinn og ånd, med omfattende implikasjoner for identitet, – og forhold til sexpartnere.

Read Full Post »

Hva er lykke?

Det er to former for lykke. Den ene når du får det du vil ha. Den andre når du forstår at du er like lykkelig uten…. Vi føler oss mangelfulle. Øyeblikket er aldri godt nok, det bør være bedre, annerledes eller noe nytt. Tilfredstillelse går alltid over, og etterlater savn og smerte etter å oppleve det en gang til. Slik blir livet et hamsterhjul av å søke lykke uten å finne varig tilfredshet. Hvordan bli fri?

Foredrag med Christian Paaske på Alternativmessen – Sunn Livsstil, Stavanger 23. september 2019.

Read Full Post »

Polaris og stjernehimmlen«Alle dessa dagar som kom och gick, inte visste jag at det var livet.»
Stig Johansson

Vi sier at tiden går, mens i Østen sier de at tiden kommer? Hvis tiden kommer og går, hvor går den hen? Hvor blir tiden av? Finnes det overhodet tid? Her kan du lese om tiden, – hvis du har tid…..

Artikkel i visjon nr 3 – 2019  Les artikkelen her

Read Full Post »

Love«Jeg elsker menneskeheten. Det er personer jeg har problemer med.»
Baltus i Knøttene.

Det sies at når vi dør passérer livet i revy. Kanskje når vi forlater kroppen og den fysiske verden venter det en annen? Kanskje går vi gjennom en tunnel og på den andre siden møter vi lyset? Skal vi tro dem som har vært der, er det kun én ting sjelen blir avkrevd regnskap for: Hva elsket du?

Før vi havner dit kan det være godt å være forberedt. Hva vil det si å være glad i noen? Hva vil det si å elske? Hva er kjærlighet?

Artikkel i Visjon nr 2- 2019 – Les hele artikkelen her.

Read Full Post »

Tilfreds

Begjær er årsak til all lidelse, sa Buddha. Så sant, så sant, – men noen typer begjær er bedre enn andre. Noen gir mer lidelse enn andre. Noen typer begjær fører til helvete, andre til himmelen. Hva foretrekker du?

Tilfredsstillelse gir smerte
Begjær er alt hva egoet har behov for, lengter etter, lyster, ønsker, vil ha, eie og oppleve. Alt fra iskrem til å vinne i Lotto. Fra likes på Facebook til ekstatisk sex. Fra en varm dusj til penger i banken. Fra et vennlig smil til gode karakterer. Fra jetsetliv til skogens dype stillhet.

Begjær er behovet etter tilfredsstillelse. Lidelse oppstår fordi tilfredstillelse går alltid over. Det varer en liten stund og etterlater savnet, smerten og lengselen etter å oppleve det en gang til. Det er den omvendte lykkeformelen, – tilfredsstillelsen er omvendt proporsjonal med savnet.

Begjær er av tre typer; tamasisk, rajasisk og sattvisk. Det sløve, aktive og opplyste.

Tamasisk begjær

Binge
Det er egoets mest direkte behov for sansemessig nytelse, makt og anerkjennelse. Det fører til størst mulig smerte fordi det skaper avhengighet, forsterker adskilthet, mangel og følelsen av aldri å få eller ha nok. Aversjon mot det en vil unngå er frykt og begjær med omvendt fortegn.

Å dekke tamasiske begjær er som å helle bensin på et bål. Tilfredsstillelsen varer en stund, men kommer forsterket tilbake i et hamsterhjul av begjær, tilfredstillelse og smerte. Jo, mer en forsøker å vinne over systemet og oppnå varig tilfredshet, jo mer forsterker det følelsen av mangel i en runddans dømt til å bli dets offer.

Tamasisk begjær er egoets behov for tilfredstillelse snarest mulig med minst mulig forsakelse, avkall, disiplin eller hensyntaking til andre enn seg selv. I sin verste form er det grådighet, eiesyke, dominans, maktsyke, stormannsgalskap, forfengelighet, sjalusi, misunnelse, frykt og hat.

Rajasisk begjær

Kiss
Rajasisk begjær er kalkulerende, manipulerende og forførende for å oppnå sansemessig nytelse, makt og anerkjennelse i forkledning av å hjelpe andre. Det involverer ofte kjøpslåing av typen dersom du klør min rygg, skal jeg klø din. Eller gaver hvor det forventes ytelser tilbake. Rajasisk begjær innebærer forsakelse, avkall og disiplin for å oppnå tilfredstillelsen ved å oppnå et mål. Rajasisk begjær er konkurrerende, selvhevdende og selvforherligende. Det kan være destruktivt ved å søke makt, prestisje, kontroll og dominans ut fra egoets følelse av mangelfullhet og utilstrekkelighet. Det søkes makt fordi egoet føler seg maktesløs. Det søkes rikdom fordi egoet føler seg fattig. Det søkes anerkjennelse og kjærlighet i fravær av egoets verdsettelse av seg selv. Rajasisk begjær kan være konstruktiv ved å konkurrere i sport og idrett, kjempe for et ideal, sette seg høye mål eller forsvare andres interesser ut over egne behov.

Sattvisk begjær

Peace
Sattvisk begjær er å frigjøre seg fra egoets begrensete fengsel gjennom opplevelser som transformerer tilfredstillelse til tilfredshet. Det krever igjen forsakelse, avkall og disiplin av å tilsidesette tamasiske og rajasiske begjær til fordel for høyere mål. Det er ikke uselvisk fordi alle handlinger er motivert ut fra selviske motiver. Sattviske begjær er å søke etter høyere og mer sublime former for tilfredstillelse. Til forskjell fra umiddelbar behovstilfredsstillelse som går fort over har tilfredsstillelsen av å nå et langsiktig mål og virkeliggjøre noe stort lenger varighet. For eksempel å spille fiolin det meste av livet og fremføre Beethovens fiolinkonsert til perfeksjon foran et stort publikum må gi en tilfredstillelse nok til å vare livet ut. Ved å overkomme en dårlig vane som å røyke gir en varig tilfredshet av å ha overkommet avhengighet og kroppens skrikende behov for nikotin. Sattvisk begjær er dypest sett lengselen etter å bli fri. Da venter en varig tilfredshet av fred og lykke ved å være forent med min egen væren.

Vil du bli fri?
Vi er dyrene overlegne ved at vi har fri vilje og kan foreta valg. Dyr følger blindt sine instinkter og behov og kan ikke klandres for at de oppfører seg som dyr. Mennesket har muligheten til å søke høyere former for tilfredsstillelse til varig tilfredshet. Jo, nærmere mennesket lever sin dyriske natur, jo mer primitivt, lite utviklet, formørket og jo mer lider det under tyranniet og slaveriet av sine begjær. Å bryte ut av egoets fangenskap er menneskets mål av å overkomme sin lavere dyriske natur og virkeliggjøre sin gudommelige natur og bli fri.

Read Full Post »

Older Posts »