Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Livsfilosofi’ Category

Alex_Grey_Copulating

Våre hjemlige sexperter var raskt ute med å dømme vår nye hoggestabbe sjaman Durek nord og ned for hans påstand om at sexpartnere etterlater visittkort. Dem som leter etter fingeravtrykk, fysiske arr eller andre elefantspor i leverposteien har selvsagt all grunn til å gapskratte. Men fra perspektivet av en utvidet anatomisk forståelse har sjamanen faktisk rett. Dersom menneskekroppen er en maskin slik filosofen Descartes i sin tid foreslo er sjamanen selvsagt en idiot. Da er jo sex bare rent mekanisk, og med tilstrekkelig olje i maskineriet er det kapasitet til å ta i mot som mange sexpartnere som helst. Men er sex virkelig bare fysisk?

For hardkokte materialister og andre vitenskapsfundamentalister blir dette litt som forsøke å beskrive en datamaskin til noen som lever i steinalderen. Å være menneske er imidlertid noe langt mer enn å være i besittelse av en fysisk kropp. Vi har tanker, følelser, vilje, håp, drømmer, hukommelse og bevissthet. Et menneske er ikke et objekt eller en ting, men alle har en subjektiv tilstedeværelse som skiller seg fra et brød, en stol eller en maskin. Det gjør oss genuint til mennesker, ansvarlige for våre handlinger og med evne til å velge. Kroppen er egentlig bare transportmiddelet for den opplevende oppmerksomheten eller subjektet, slik en bil er det for sjåføren.

Den fysiske kroppen er et energifelt og i tillegg finnes det flere «kropper» på stadig finere nivåer. Ut over den fysiske kroppen finnes et subtilt elektromagnetisk energifelt med et omfattende informasjonssystem som kroppen umulig ville fungert uten. Det vil være som en datamaskin uten programmer. Det kalles det eteriske legeme og har sin egen komplekse anatomi. Punkter og energibaner anvendt i akupunktur og chakraene i yoga hører til dette feltet. Det kan fotograferes med såkalt kirlian-fotografi, det kan ses av synske i form av aura og det kan rent faktisk måles vitenskapelig. Det er dette informasjonsfeltet som husker alle seksuelle opplevelser og påvirkes positivt eller negativt av det.

Alle husker sitt første kyss. Opplevelsen gjorde så sterkt inntrykk at det sitter for livet. Det etterlater hukommelsesspor i psyken slik minner lagres på en harddisk. Slik «bytes» er fysiske lagringsenheter i en datamaskin, er minner også fysiske objekter. De lagres i nervesystemet, kroppen og særlig i det eteriske legemet. Slik harddisken må renses fra tid til annen gjelder det også for vårt eget energilegeme. Vi har ikke sex med hvem som helst fordi vi vet hvor dypt det forbinder oss til et annet menneske. Interaksjonen med et annet energifelt i så stor grad av intimitet og minnene fra seksuelle opplevelser fester seg i psyken og i energilegemet. Spesielt om disse opplevelsene har vært traumatiske, eller kjærlighetsforhold har forvandlet seg til noe en helst vil glemme, kan det være nødvendig å rense ut gjennom alenetid, refleksjon, tilgivelse, aksept, meditasjon eller terapeutisk hjelp.

Med den overeksponeringen og ofte lemfeldige omgangen mange har til sex er det på tide med en dypere forståelse. Ekspertene blottlegger bare sin egen naivitet og manglende forståelse ikke bare av sex, men av hva det vil si å være menneske. Det er trist med en så vulgær selvoppfattelse som tyter ut av vitenskapens templer og bedehus og gjør mennesket til endimensjonale maskiner, mens vi er flerdimensjonale bestående av både kropp, sinn og ånd, med omfattende implikasjoner for identitet, – og forhold til sexpartnere.

Read Full Post »

Hva er lykke?

Det er to former for lykke. Den ene når du får det du vil ha. Den andre når du forstår at du er like lykkelig uten…. Vi føler oss mangelfulle. Øyeblikket er aldri godt nok, det bør være bedre, annerledes eller noe nytt. Tilfredstillelse går alltid over, og etterlater savn og smerte etter å oppleve det en gang til. Slik blir livet et hamsterhjul av å søke lykke uten å finne varig tilfredshet. Hvordan bli fri?

Foredrag med Christian Paaske på Alternativmessen – Sunn Livsstil, Stavanger 23. september 2019.

Read Full Post »

Polaris og stjernehimmlen«Alle dessa dagar som kom och gick, inte visste jag at det var livet.»
Stig Johansson

Vi sier at tiden går, mens i Østen sier de at tiden kommer? Hvis tiden kommer og går, hvor går den hen? Hvor blir tiden av? Finnes det overhodet tid? Her kan du lese om tiden, – hvis du har tid…..

Artikkel i visjon nr 3 – 2019  Les artikkelen her

Read Full Post »

Love«Jeg elsker menneskeheten. Det er personer jeg har problemer med.»
Baltus i Knøttene.

Det sies at når vi dør passérer livet i revy. Kanskje når vi forlater kroppen og den fysiske verden venter det en annen? Kanskje går vi gjennom en tunnel og på den andre siden møter vi lyset? Skal vi tro dem som har vært der, er det kun én ting sjelen blir avkrevd regnskap for: Hva elsket du?

Før vi havner dit kan det være godt å være forberedt. Hva vil det si å være glad i noen? Hva vil det si å elske? Hva er kjærlighet?

Artikkel i Visjon nr 2- 2019 – Les hele artikkelen her.

Read Full Post »

Tilfreds

Begjær er årsak til all lidelse, sa Buddha. Så sant, så sant, – men noen typer begjær er bedre enn andre. Noen gir mer lidelse enn andre. Noen typer begjær fører til helvete, andre til himmelen. Hva foretrekker du?

Tilfredsstillelse gir smerte
Begjær er alt hva egoet har behov for, lengter etter, lyster, ønsker, vil ha, eie og oppleve. Alt fra iskrem til å vinne i Lotto. Fra likes på Facebook til ekstatisk sex. Fra en varm dusj til penger i banken. Fra et vennlig smil til gode karakterer. Fra jetsetliv til skogens dype stillhet.

Begjær er behovet etter tilfredsstillelse. Lidelse oppstår fordi tilfredstillelse går alltid over. Det varer en liten stund og etterlater savnet, smerten og lengselen etter å oppleve det en gang til. Det er den omvendte lykkeformelen, – tilfredsstillelsen er omvendt proporsjonal med savnet.

Begjær er av tre typer; tamasisk, rajasisk og sattvisk. Det sløve, aktive og opplyste.

Tamasisk begjær

Binge
Det er egoets mest direkte behov for sansemessig nytelse, makt og anerkjennelse. Det fører til størst mulig smerte fordi det skaper avhengighet, forsterker adskilthet, mangel og følelsen av aldri å få eller ha nok. Aversjon mot det en vil unngå er frykt og begjær med omvendt fortegn.

Å dekke tamasiske begjær er som å helle bensin på et bål. Tilfredsstillelsen varer en stund, men kommer forsterket tilbake i et hamsterhjul av begjær, tilfredstillelse og smerte. Jo, mer en forsøker å vinne over systemet og oppnå varig tilfredshet, jo mer forsterker det følelsen av mangel i en runddans dømt til å bli dets offer.

Tamasisk begjær er egoets behov for tilfredstillelse snarest mulig med minst mulig forsakelse, avkall, disiplin eller hensyntaking til andre enn seg selv. I sin verste form er det grådighet, eiesyke, dominans, maktsyke, stormannsgalskap, forfengelighet, sjalusi, misunnelse, frykt og hat.

Rajasisk begjær

Kiss
Rajasisk begjær er kalkulerende, manipulerende og forførende for å oppnå sansemessig nytelse, makt og anerkjennelse i forkledning av å hjelpe andre. Det involverer ofte kjøpslåing av typen dersom du klør min rygg, skal jeg klø din. Eller gaver hvor det forventes ytelser tilbake. Rajasisk begjær innebærer forsakelse, avkall og disiplin for å oppnå tilfredstillelsen ved å oppnå et mål. Rajasisk begjær er konkurrerende, selvhevdende og selvforherligende. Det kan være destruktivt ved å søke makt, prestisje, kontroll og dominans ut fra egoets følelse av mangelfullhet og utilstrekkelighet. Det søkes makt fordi egoet føler seg maktesløs. Det søkes rikdom fordi egoet føler seg fattig. Det søkes anerkjennelse og kjærlighet i fravær av egoets verdsettelse av seg selv. Rajasisk begjær kan være konstruktiv ved å konkurrere i sport og idrett, kjempe for et ideal, sette seg høye mål eller forsvare andres interesser ut over egne behov.

Sattvisk begjær

Peace
Sattvisk begjær er å frigjøre seg fra egoets begrensete fengsel gjennom opplevelser som transformerer tilfredstillelse til tilfredshet. Det krever igjen forsakelse, avkall og disiplin av å tilsidesette tamasiske og rajasiske begjær til fordel for høyere mål. Det er ikke uselvisk fordi alle handlinger er motivert ut fra selviske motiver. Sattviske begjær er å søke etter høyere og mer sublime former for tilfredstillelse. Til forskjell fra umiddelbar behovstilfredsstillelse som går fort over har tilfredsstillelsen av å nå et langsiktig mål og virkeliggjøre noe stort lenger varighet. For eksempel å spille fiolin det meste av livet og fremføre Beethovens fiolinkonsert til perfeksjon foran et stort publikum må gi en tilfredstillelse nok til å vare livet ut. Ved å overkomme en dårlig vane som å røyke gir en varig tilfredshet av å ha overkommet avhengighet og kroppens skrikende behov for nikotin. Sattvisk begjær er dypest sett lengselen etter å bli fri. Da venter en varig tilfredshet av fred og lykke ved å være forent med min egen væren.

Vil du bli fri?
Vi er dyrene overlegne ved at vi har fri vilje og kan foreta valg. Dyr følger blindt sine instinkter og behov og kan ikke klandres for at de oppfører seg som dyr. Mennesket har muligheten til å søke høyere former for tilfredsstillelse til varig tilfredshet. Jo, nærmere mennesket lever sin dyriske natur, jo mer primitivt, lite utviklet, formørket og jo mer lider det under tyranniet og slaveriet av sine begjær. Å bryte ut av egoets fangenskap er menneskets mål av å overkomme sin lavere dyriske natur og virkeliggjøre sin gudommelige natur og bli fri.

Read Full Post »

Frihet

Freedom

Frihet er total likegyldighet overfor preferanser, – hva jeg liker eller misliker. Basert på en forståelse av at alle opplevelser kommer og går. De kan ikke fastholdes, har ingen realitet og går alltid over. Ved å analysere en opplevelse er den alltid i bevegelse. Synet av noe vakkert, en god smak, en god følelse. Det varer en litens stund for så å forsvinne. Opplevelser er som sukkerspinn, uten substans, kun med kortvarig søtsmak og når spist borte for alltid.

Likevel vil vi ha disse korte øyeblikkene av tilfredstillelse tilbake. Men å søke etter tilfredstillelse i objekter, mennesker eller opplevelser fører uunngåelig til smerte fordi det etterlater savnet etter å oppleve det en gang til. Det gir ingen varig tilfredshet, kun midlertidig tilfredsstillelse.

Livet byr på fantastiske opplevelser. Det er ingenting galt i å strebe etter dem, oppsøke dem eller bli tilfredsstilt av dem. Problemet er å bli avhengig dem og tro at de er kilden til lykke. Den egentlige lykken finnes i å være fri fra lyster, behov og begjær, isteden for slave av disse kaotiske kreftene i sinnet. Det finnes en varig tilfredshet i min egen væren, – uavhengig av opplevelser. Det er tilfredshet. Den går aldri over, fordi det er den jeg er.

Sentrert i min egen væren er jeg fri og kan jeg gjøre hva jeg vil. Det er ikke mine lyster, drifter og begjær som bestemmer hva jeg til enhver tid skal gjøre, men jeg velger det som er riktig, nødvendig og situasjonen krever. Ubehaget ved forsakelse og avkall spiller ingen rolle fordi det er kun en opplevelse som alle andre, og går alltid over. Jeg lever ikke lenger ut fra egoets behov, begjær og ville lyster, men ut fra en større visjon av å tjene livet, bidra med det som er nødvendig og avså fra det som er unødvendig.

Frihet er villigheten til å konsekvensene av mine beslutninger. Den praktiseres ved å sette meg mål med de forsakelser og den disiplin det medfører. Frihet er den totale aksept av hva livet byr på. Å handle ikke ut fra hva jeg krever av livet, men hva livet krever av meg.

Read Full Post »

Yoga-filosofi-med-Christian-Paaske Mer info: Yoga-filosofi med Christian Paaske

 

Read Full Post »

Older Posts »