Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Flat Earth’ Category

Flat jord på NRK

Folkeopplysningen på NRK 25. november 2019 handlet om konspirasjonsteorier. En av de rareste slike programlederen vet om er flat jord. En kommentar og selve klippet.

Read Full Post »

Flat-jord

Folkeopplysningen på NRK er orwellsk nytale for folkevilledning. Sist ut med et forsøk på å villede det norske folk om konspirasjonsteorier. Allerede med tittelen havner programmet skeivt ut over hoppkanten og faller for den vanlige hersketeknikken av å diskreditere samfunnskritikk ved å kalle det konspirasjonsteorier. Denne manipulasjonen er blitt så vanlig at selv akademikere og folk som burde vite bedre tror at dersom noe kan karakteriseres som en konspirasjonsteori er det per definisjon feil. Det skal liksom være et argument, men er selvsagt ingenting annet et slag i luften like tomt som inne i hodene deres.

Det meste som karakteriseres som konspirasjonsteorier er usaklig mistenkeliggjøring av kritisk forskning, analyse og fakta. Når samfunnskritikk er blitt tabu og kun main-stream synspunkter er tilbake, har offentlig debatt degenerert til et nivå hvor ytringsfrihet er overflødig og vi ikke fortjener det lenger. Indoktrineringen er komplett og hjernen hos folk flest kan knapt vaskes renere.

Programmet holdt seg ikke tilbake av å presentere den rareste konspirasjonsteorien programlederen kjente til, nemlig flat jord. Med løfter om at programmet ville leve opp til den journalistiske gullstandarden av å presentere et synspunkt likeverdig fra begge sider, tok jeg sjansen på å stille opp til forsvar for dette synspunktet. Det høres selvsagt rart ut, men jeg er av den oppfatning at vann er vannrett, solen beveger seg på himmelen og jorden står stille. Jeg har vennet meg til det, og har i det siste gjort meg til talsmann for et slikt synspunkt. At den 30 minutter samtalen med Andreas Wahl resulterte i 4 minutter på TV må man regne med i disse tabloide tider. På tross av slike begrensninger og det lille det ble anledning til å bringe til torgs er jeg likevel godt fornøyd. Kanskje var det et lite hull i muren Leonard Cohen synger om hvor lyset kan skinne gjennom?

En liten fakta-feil kan for ordens skyld være verdt å nevne overfor et program med ambisjoner om folkeopplysning. Innledningsvis i sekvensen (24:25) hadde Andreas Wahl med en liten globus. Pedagogisk viste han hvordan man kan starte i nord og bevege pekefingeren hele veien til sydpolen og komme tilbake på den andre siden av jorden, og tilbake til utgangspunkt. Dette går helt fint på en globus, men ikke i den virkelige verden. Alle jordomseilinger skjer fra øst mot vest eller omvendt. Det finnes ingen jordomseilinger fra sør mot nord eller omvendt, av den enkle grunn at det er fysisk umulig. Modellen stemmer rett og slett ikke med terrenget.

Sailing-around-earth

Ellers skiller flat jord seg vesentlig fra andre konspirasjonsteorier ved at det er et rent fysisk spørsmål. Det kan måles. Til dato er det aldri målt noen kurve på havoverflaten. Ingen kurve ingen kule, – så enkelt er det.

En må også undre seg litt over kunnskapsnivået til professor Asbjørn Dyrendal ved institutt for arkeologi og religionsvitenskap. Han hevdet at grunnmotivene til at folk søker til konspirasjonsteorier utenom å finne ut hvordan verden henger sammen, er ønske om sosial tilhørighet og eksistensiell trygghet. To år som talsperson for at jorden er flat har ikke akkurat økt min sosiale tilhørighet.

Han har dog rett i at det har økt eksistensiell trygghet. Jeg synes det er trygt ikke å leve på en kule som roterer 1500 km/t, og som spinner 10 600 km/t rundt solen i et solsystem som suser i 800 000 km/t rundt galaksen. Jeg synes det trygt å leve på en jord som er slik jeg observerer og opplever den og ikke måtte stole på en abstrakt teori som aldri er blitt bevist og som ikke lar seg bevise. Jeg synes faktisk det er trygt å stole mer på kunnskap enn propaganda, massesuggesjon og pseudo-vitenskap. Selv om det er til prisen av i manges øyne å oppfattes som en nasjonal bygdetulling, – er det likevel verdt det.

PS. Programmet kan ses her.

Read Full Post »

Polaris og stjernehimmlen

Virkelighetsoppfatninger kommer og går. I middelalderen var ikke Gud, djevel, engler og demoner noe de trodde på, – det var en realitet. Virkeligheten har siden forandret seg og nå har vi Big Bang, evolusjon, gravitasjon og heliosentrisme med en lignende status. Virkelighetsoppfatninger er kanskje mer porøse i sine mentale konstruksjoner enn vi liker å innrømme. Våger vi å undersøke grunnmuren i vår egen?

DA GALILEI SLAPP KULER fra det skjeve tårn i Pisa for å vise at en tung og lett kule falt til jorden samtidig, nektet datidens vitenskapsmenn å tro sine egne øyne. Kognitiv dissonans kalles det når inntrykk blir så overveldende at sinnet bryter sammen og kortslutter. Reaksjonene begynner gjerne med latter, går deretter over i sinne og videre til fornektelse, fortregning og som i Pisa, til ikke lenger å stole på egne sanser. Vi er utstyrt med slike sikringsmekanismer for å håndtere sjokk og traumer. Blir opplevelser for ubehagelige kan de redigeres, sensureres eller helt fjernes fra hukommelsen for å bevare mental sunnhet. På et individuelt plan er dette forståelig, men at det skjedde for vitenskapsmennene på Galileis tid skolert i kritisk og rasjonell tenkning er mer tankevekkende. Er vi kommet lenger i dag, eller vil fagfolk og eksperter reagere på samme måte i møte med kunnskap som sprenger den vitenskapelige komfortsonen og utfordrer makten og kontrollmekanismene i den etablerte virkelighetsoppfatningen?

EN TEST på akkurat dette er påstandene i senere tid om at jorden er flat. Dette er så ekstremt at de fleste nekter å ta det på alvor. Det vekker latter, raseri og resten av syndromet av kognitiv dissonans går raskt i aksjon. En kveld jeg ante fred og ingen fare rammet det også meg. En ellers intellektuelt oppegående person påstod nemlig i ramme alvor at jorden er flat. Etter at hoderystingen og blank avvisning hadde lagt seg vekket det likevel nysgjerrighet. Hvordan er et slikt synspunkt hvor fallhøyden knapt kan bli større mulig? Den eneste måten å finne det ut er å undersøke argumentene.

DET VAR OVERRASKENDE å oppdage at dette er ingen ny debatt. Gjennom hele 1800-tallet var den heliosentriske modellen på langt nær den selvfølge det er i dag. Det var en aktiv debatt i vitenskapelig kretser. Det ble skrevet bøker, publisert artikler og utført eksperimenter. Et av de mest berømte er Michelson-Morley eksperimentet i 1887. Et av aspektene ved dette eksperimentet var å måle tidsforskjeller i lys sendt mot eller på tvers av jordrotasjonen for å bevise jordens bevegelse. Det utløste en krise i vitenskapen når dette ikke lykkes. Problemet ble siden løst eller bortforklart, med Einsteins relativitetsteori. Med romfart og bildene av jorden forsvant debatten og visket den ut av historien som om den aldri fant sted. At jorden er rund har siden etablert seg som en udiskutabel sannhet og utgjør en av grunnpilarene i vår tids virkelighetsoppfatning.

DEN ENGELSKE LEGEN og oppfinneren Samuel Rowbotham var blant dem som ville finne ut om vann krummer seg over store avstander eller om vann er vannrett. I 1838 plasserte han seg i vannkanten i den ene enden av Bedfordkanalen i England med en kikkert, mens en assistent hadde rodd 9,6 km ned til den andre enden og plassert et flagg. I forhold til jordkrumningen bør dette flagget være 7,3 m under horisonten og ikke synlig. Rowbotham så fortsatt flagget.

DETTE ER BLITT FORKLART med lysbrytning eller at lys i slike eksperimenter bøyer seg. En slik forklaring blir enda mer problematisk når Frihetsgudinnen i USA er synlig på 96 km avstand og bør da være 632 m under horisonten og ikke synlig. Eller at Chicago-skyline er synlig på tvers av Michigan sjøen på en lignende avstand. Flere slike observasjoner over store avstander i forhold til kjente landemerker viser entydig at horisonten er som navnet tilsier, – horisontal.

Frihetsgudinnen_1

ET FOTOGRAFI av en stjerneklar natt med 6-8 timers eksponering viser at Nordstjernen står stille, mens stjernene og planetene beveger seg i en sirkel i et ordnet mønster. Dersom jorden beveger seg 1500 km/t rundt sin egen akse, og 10 600 km/t rundt solen slik astronomibøkene foreslår, ville ikke et slikt bilde snarere se ut som en porsjon spagetti? Dette viser ikke at jorden er flat, men gjør det rimelig å anta at stjernehimmelen beveger seg og jorden står stille, vel og merke dersom en vil tro sine egne øyne.

DETTE ER KUN ET PAR VARSELSKUDD for å vise at angrepene på den heliosentriske modellen er ikke løskrutt og det finnes adskillig mer ammunisjon på lager for dem interessert i å undersøke dette selv. Alt kan selvsagt argumenteres for og i kommentarfeltene og videoer på nettet mangler det ikke på motstand. Mange kaller det en konspirasjonsteori, men det skiller seg likevel ut ved å være et rent fysisk spørsmål. Det er målbart. Dersom jorden er en kule burde det med dagens teknologi være svært lett å bevise. Fysikere ville for lengst vært på banen og lagt denne ballen stein død. De er fraværende og kommer til nøds med kommentarer om at temaet er under deres verdighet i sin opplagthet å uttale seg om. Og skulle de komme til motsatt konklusjon og ytre det offentlig ville de raskt måtte se seg om etter en annen jobb.

PROBLEMET ER IKKE LOGIKKEN, men konsekvensene. De er enorme. 500 år med vitenskapelig prestisje står på spill. Romfart risikerer å bli science-fiction og tilliten til myndighetene kan gå på en uhelbredelig omdømmesmell. Kognitiv dissonans og hele arsenalet av fortregningsmekanismer er derfor godt å ha. Selv om kunnskap er makt, er makten til å definere den større. I dette temaet lytter de færreste til argumenter for ingen kan overbevises mot sin vilje. De fleste har et avhengighetsforhold til sin virkelighetsoppfatning. I valget mellom sannhet og trygghet, er valget for de fleste nokså enkelt. Men er det ikke likevel best at grunnmuren i vår virkelighetsoppfatning er mest mulig solid og at ingen har blandet sukker i sementen?

PS. I serien refuserte innlegg i dagspressen, i dette tilfellet Dagbladet.

Read Full Post »

Kunne ikke motstå fristelsen av å lage en video om flat jord. Denne med 2 års pondus og erfaring som «flatjording».

Noe av det viktigste jeg har lært av dette er at ingen kan overbevises mot sin VILJE. Derfor nektet datidens vitenskapsmenn å tro sine egen øyne da Galilei slapp kuler ut fra det skjeve tårn i Pisa for å bevise at en tung og lett kule falt til jorden samtidig, stikk i strid med datidens fysikk. Derfor nektet de medisinske autoritetene å tro på Dr. Semmelweis da han introduserte hygiene og fjernet barselfeber. Never underestimate the power of denial.

Derfor kan ingen overbevises om at jorden er flat, hvis viljen til å respektere et slikt syn ikke er tilstede. Da er der er det ingen vits å gi dette så mye som en tanke eller se denne videoen. (Og heller ikke kommentere med fjollete og forutsigbare innvendinger.)

Read Full Post »

Kierkegaard

Det finnes fortsatt minoriteter flertallet har rett til å hakke på, utstøte og mobbe. Aftenbladet benyttet seg nylig av denne retten i lederartikkelen 25.mai overfor tre minoritetsgrupper hvis forbrytelse det er å mene noe annet enn flertallet. Det er klimaskeptikere, vaksinemotstandere og dem som fortsatt tror jorden er flat. De er i følge lederartikkelen «enten irrelevante eller til og med direkte farlige».

En stor forskjell
Alle tre emnene faller utenfor fordi Aftenbladet mener de ikke er del av en seriøs vitenskapelig debatt. Her taler hersketeknikkene sitt tydelige maktspråk ved ta seg retten til å definere hva som er seriøst. Både klimaskeptikere og vaksinemotstandere utgjør store kunnskapsbaserte grupper også innenfor akademia med både professor- og legetitlene i orden og med nok faglig tyngde til å forsvare seg i hønsegården. De er nok lite komfortable med å bli sammenlignet med den mest marginaliserte gruppen, den aller minste hakkekyllingen knapt kommet ut av skallet. Dette er ikke en gruppe som fortsatt tror jorden er flat og nekter å skifte mening. Det er omvendt. De har trodd jorden er en roterende kule like siden de trådte sine barnsben inn i et klasserom, men har i møte med kunnskap skiftet mening. Det er en stor forskjell.

Et ensomt standpunkt
Et slikt standpunkt hvor fallhøyden knapt kan bli større, er ikke noe en kommer til uten grundige undersøkelser. Det er heller ikke et standpunkt som velges for moroskyld. Det kommer nemlig med en høy pris i form av latterliggjøring, utstøtelse, stigmatisering og mobbing. Det er et synspunkt få i ansvarlige stillinger kan uttrykke offentlig uten å miste jobben. Det er en billett til bunnen av meningstyranniets hakkeorden og et ensomt sted å være. Selv om det kan være en trøst at stadig flere av disse kyllingene klekkes ut hver eneste dag og antas å utgjøre per dato flere millioner på verdensbasis. Tilsvarende øker motstanden og aktive mottiltak. Foreløpig kalles det for farlig, neste trinn kan bli sensur og at det blir ulovlig. Å karakterisere meningsmotstandere som farlige er maktmisbruk. Det er en begrensning av ytringsfrihet og hindrer en åpen debatt. Det er vel og bra at kunnskap er makt, men makten til å definere kunnskap er større.

Ingen ny debatt
Hva Aftenbladet og de fleste ikke har fått med seg, er at dette er ingen ny debatt. Gjennom hele 1800-tallet var den heliosentriske modellen ingen selvfølge i vitenskapelige kretser. Det var en aktiv debatt hvor det ble utført eksperimenter, publisert artikler og bøker. Særlig kjent er Michelson-Morley eksperimentet i 1881 som skulle bevise at jorden roterer ved målinger av lys. Da dette eksperimentet viste det motsatte ble løsningen Einsteins relativitetsteori for å forklare seg ut av problemet med en abstrakt matematisk formel uten empirisk grunnlag. Det var først da tyske rakettforskere med Wernher von Braun i spissen som med sin kjente nazi fortid i 1958 gunnla NASA og siden brakte bildene av jorden sett fra verdensrommet at denne debatten stilnet. Disse portrettene av jorden og som i forkant var åpningen i omtrent samtlige amerikanske kinofilmer siden 1930, hadde en slik overbevisningskraft at den heliosentriske modellen er blitt en vitenskapelig opplest og vedtatt sannhet det i dag er tabu å stille spørsmåltegn ved.

Enorme konsekvenser
Til nå har ingen norske medier presentert kritikken av den heliosentriske modellen etter den journalistiske gullstandarden av fremstille en sak likeverdig fra begge sider. Argumentene og begrunnelsene for at noen kan komme til et slikt standpunkt slipper ikke til i samfunnsdebatten. Det skal ignoreres, latterliggjøres og aktivt bekjempes. Det er forståelig fordi problemet er ikke logikken, men konsekvensene. De er enorme og mer enn hva folk flest og samfunnet kan tåle.

Ibsen behandlet sannhetens to sider mesterlig i teaterstykkene Vildanden og En folkefiende. Det første viste sannhets destruktive side for; «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra ham med det samme.» I en Folkefiende tar Ibsen et oppgjør med middelmådighet, folkemeningen og «den forbannende kompakte majoritet» og beskriver varsler-rollen med mesterlig presisjon. Begge sannhetsapostlene i Ibsens skuespill var leger. De ordinerte hver deres medisin. Spørsmålet blir hvilken pille en vil velge, den rød eller blå. Den ene for å sovne, – den andre for å våkne opp.

matrix

Read Full Post »

Mathematics

Et av våre grunnleggende trygghetsbehov er å vite og forstå. Derfor må vi ha en virkelighetsoppfatning for å kunne fungere. Livet må ha mening. Om forklaringen stemmer med virkeligheten er underordnet, det viktigste er å ha en forklaring. Slik oppstod mytologier og religioner. Det har vi levd med alltid. Vår tid er ikke noe unntak. I løpet av de siste par hundre år har vi med vitenskapen og teknologisk utvikling gjennomgått en revolusjon hvor en virkelighetsoppfatning er skiftet ut med en annen. Vitenskap er ikke noe vi tror på, det er sannhet og fakta. Men er det?

Strengt definert er naturvitenskap å bekrefte eller avkrefte teorier gjennom observasjoner og eksperimenter. Når en forlater denne definisjonen er det ikke lenger vitenskap, men teorier og spekulasjoner uten empirisk grunnlag. Ingen har for eksempel sett et atom. Det vi ser er en modell av slik vi tror et atom kan se ut basert på matematiske beregninger. Ingen har heller sett jordens indre. Det lengste det har vært mulig å borre i jordskorpen er 12,2 km. Likevel presenteres vi for bilder av jorden som en kule med ulike geologiske lag og til slutt en magnetisk kjerne av glødene lava, selv om alle beviser tyder på at jern mister magnetisk kraft i høye temperaturer. Dette er bare begynnelsen på vitenskapelige spekulasjoner som i dag presenteres som udiskutable fakta og inngår i vår tids virkelighetsoppfatning.

Når vitenskapen går ut over sitt opprinnelig grunnlag og blir en virkelighetsoppfatning er det ikke lenger vitenskap. Moderne forklaringer på verdens opprinnelse, menneskets utvikling og kosmologisk forståelse skiller seg i prinsippet ikke fra andre former for mytologi, religion og trossystemer. Vi har fått et nytt trossystem med like sterke forsvarsverker mot kjetteri og vranglære som det alltid har vært. Kjettere blir ikke lenger brent på bålet eller sendt til nærmeste torturkammer, men blir stigmatisert, latterliggjort, utstøtt eller mister jobben om de utfordrer de oppleste og vedtatte sannhetene.

Nå tror vi ikke lenger at verden ble skapt av en stor allmektig person på syv dager. Vi tror ikke på engler, djevler og demoner. Eller at en jomfru fødte en sønn som gjorde vann til vin, vekket opp de døde eller fløy opp til himmelen etter sin død. Det ble for fantastisk og utrolig. Nå har vi fått en ny forklaring på hvordan alt henger sammen. Verden er skapt gjennom en gigantisk eksplosjon for 13,8 milliarder år siden. Ut av kaos har naturen gjennom prøving og feiling i milliarder av år blitt til en verden med en ufattelig harmoni, matematisk orden og fysiske lover. Jorden er en kule som spinner med en overflatehastighet på 1500 km/t, beveger seg rundt solen i 10 600 km/t, solsystemet beveger seg rundt galaksen i 800 000 km/t og med en omløpstid på 240 millioner år. Melkeveigalaksen er ikke den eneste, det er millioner eller kanskje milliarder av dem der ute. Videre finnes det gravitasjon. En kraft som holder verdenshavene på plass og får vann til å forme seg som en kule rundt jorden. Gravitasjon gjør også at enorme objekter som månen og planeter går i baner rundt jorden og solen. Den internasjonale romstasjonen som veier et halvt tonn kan dermed skytes opp i en høyde på 408 km og gå i bane rundt jorden i en hastighet på 27.400 km/t hvilket den har gjort med kun bagatellmessige tekniske problemer siden 1998. Til sammenligning med Bibelen må en lure på hvilken forklaringsmodell som er mest fantastisk?

Å reise slike spørsmål er moderne religionskritikk. En kritikk vi trenger fordi den moderne virkelighetsoppfatningen som mytologi og kvasi-religion er destruktiv. Den fjerner effektivt forestillingen om Gud eller en intelligent skapelse. Livet fratas all mening. Mennesket reduseres til et betydningsløst støvkorn i universet. Livet er bare tilfeldigheter og kaos. Mening er opp til hver enkelt. Denne form for verdi-relativisme gjør mennesket selvsentrert, egoistisk og frarøvet å oppdage naturens åpenbare orden og dypere mening. Å kunne definere virkeligheten og livets mening er den ypperste og høyeste makt. Denne form for ideologisk kontroll har vært religionenes fremste oppgave fra fordums tider til dags dato.

Ingen av vitenskapens grunnforutsetninger er empirisk bevist. Det er kun spekulasjoner og tro, men fremstår som udiskutable sannheter. Disse er Big Bang, evolusjon, gravitasjon og heliosentrisme. Ingen stiller spørsmål ved disse ustraffet. Vi er like religiøse som vi alltid har vært. Men vi har fått en langt farligere og mer forførende religion fordi den utgir seg ikke for å være en tro, men sannhet. Men for all del, – undersøk det selv. Det er den vitenskapelige holdningen. Det er å være kritisk.

Read Full Post »

Flat-jord_FN

I 2014 dukket et nytt fenomen opp på internett. Enkelte You-tube videoer påstod at jorden er flat! De flestes reagerte med vanntro, hoderysting og blank avvisning av en slik utrolig påstand. Jeg var blant dem.

Et eksplosivt tema
Dette er fire år siden. I mellomtiden har temaet eksplodert. Nye videoer publiseres hver eneste dag. De fleste for, en god del i mot. Det utføres eksperimenter. Det dannes grupper. To internasjonale konferanser er blitt holdt. Flere berømte personer har gitt sin støtte til saken. Det publiseres artikler. Det lille som finnes av bifall og applaus i kommentarfeltene drukner i latterliggjøring, forargelse, raseri og sjikane.

Media holder seg foreløpig på behørig avstand. I det lille som er blitt publisert er vinklingen overbærende, ensidig og plassert i kategorien av fantasifulle konspirasjonsteorier. Enkelte utenlandske større mediekanaler har begynt å ta fenomenet på alvor med presentasjoner som lever opp til den journalistiske gullstandarden av å presentere en sak fra begge sider, hvor argumentene for hvorfor noen mener at jorden er flat rent faktisk kommer til uttrykk. Her er et eksempel fra The Guardian. Dette stadiet i behandling av fenomenet har vi enda til gode å oppleve i norske medier.

Bygdetullingen
Selv ble jeg ufrivillig sugd inn i denne malstrømmen. Da denne nyheten nådde meg for to år siden vekket det min nysgjerrighet. Hvordan noen i fullt alvor kunne mene noe så hinsides absurd fortjente å bli undersøkt. Jeg ville vite hvilke argumenter som kunne få ellers oppegående personer til å trekke en slik konklusjon.

Det ble et møte med enkle, opplagte og ugjendrivelige bevis på at jorden er flat. I sterk kontrast til den heliosentriske modellens manglende konsistens og på flere punkter logiske sammenbrudd. Jeg trodde jorden var rund fordi jeg var blitt det fortalt og utallige ganger blitt eksponert for bilder av jorden som en kule. Det hadde aldri vært nødvendig å begrunne et slikt syn. Når jeg nå prøvde kom jeg til kort. Vi har også sett bilder av julenissen utallige ganger, – men det betyr ikke at han finnes annet enn en fantasi.

Min nye oppdagelse resulterte i et blogg-innlegg med over natten 2000 treff. Et av dem var TV-Vest. Dagen etter var jeg på TV. Senere havnet jeg blant på nyhetene på NRK og ble også nevnt i Aftenbladet som mannen som mener jorden er flat. En kjent lokalpolitiker skammet seg over å bo i en by med en slik «vitenskapsfornekter» som meg. Denne nye statusen som nasjonal og lokal bygdetulling kan jeg godt vært foruten. Dersom jorden er en kule ville vært en fordel. Da kan jeg få en del venner tilbake, unngå splid i familien og ta mindre hensyn i min næringsvirksomhet.

Et ekstremt ubehagelig emne
Det som gjør flat jord vanskelig er ikke logikken, men konsekvensene. Det er lettere å lure en hel verden, enn å overbevise dem at de er blitt lurt. Ingen kan overbevises mot sin vilje. Uansett hvor mye bevis som legges for dagen hjelper det ingenting hvis viljen til å skifte mening mangler. Fortregningsmekanismene og forsvarsverkene mot ubehagelige kjennsgjerninger er så sterke at de fleste vil nekte å tro sine egne øyne.

For de fleste er flat jord et ekstremt ubehagelig emne fordi det fullstendig pulveriserer den rådende virkelighetsoppfatningen til den største delen av menneskeheten. De fleste har et avhengighetsforhold til sin virkelighetsoppfatning. Å få det truet representerer en stor utrygghet og de fleste vil aktivt kjempe i mot en slik forandring. Personer som truer denne trygghet blir raskt en folkefiende.

Tenk selv
Vi vil nok aldri få vite sannheten fordi makt er kunnskap. Det er makten som bestemmer hva som til enhver tid er den vedtatte sannhet. Dersom media, vitenskap, utdanningsinstusjoner og politikere fortsetter å oppretteholde idéen om at jorden er en kule vil denne virkelighetsoppfatningen bestå. Den eneste muligheten er at hver enkelt må gjøre seg opp sin egen mening. Sannhet avgjøres ikke ved folkeavsteming, kan ikke kjøpes eller dikteres. Det eneste en kan gjøre er å undersøke det selv. Dersom jorden virkelig er flat burde det ha en viss nyhetsverdi, – også for media?

PS. For begynnere: Flat Earth in 5 minutes.

Read Full Post »

Older Posts »