I en av verdenslitteraturens mest berømte dialoger behandles mange av livets eksistensielle spørsmål; – hvem er jeg, hvordan handle i verden og hvordan bli fri?
Bhagavad Gita er del av vedanta, – den grenen av de vediske skriftene som omhandler riktig livsførsel og frigjøring. Det er en metodisk kunnskap av forståelse, refleksjon og selvrealisering. En komplett kunnskap som bringer den åndelige søken til opphør.
Frigjøring er alle åndelige veiers ultimate mål. Det er ikke personen som blir frigjort, men jeg blir fri fra den personen jeg tror jeg er.
Det er ingenting jeg kan gjøre for å bli fri, fordi jeg, som bevissthet, er fri allerede. Problemet er at jeg ikke forstår dette. Alt jeg trenger er å bli kvitt min uvitenhet om hvem jeg er. Uvitenhet fjernes ikke gjennom handling, men gjennom kunnskap.
Mange underviser i dag i ikke-dualisme. Bhagavad Gita formidler dette perspektivet. Dette er for de mest avanserte, med begrenset nytte for de fleste av oss fanget i en dualistisk selvoppfattelse.
Dette tar Bhagavad Gita hensyn til og formidler to hovedveier til frigjøring, – en ikke-dualistisk vei av kunnskap, og en dualistisk vei av handling. I tillegg til hjertets vei av kjærlighet og hengivelse, og viljens vei av kroppskontroll og meditasjon. Det gjør Bhagavad Gita unik, praktisk og universell for alle åndelige søkere.
Men hva har kunnskap med yoga å gjøre? Handler ikke yoga om opplevelser? Er ikke teori bare intellektuelle idéer og kun en forstyrrelse? Bhagavad Gita er ikke av en slik oppfatning. Forståelse og kunnskap er en forutsetning for frigjøring, men stiger en kaster fra seg når en har nådd målet. Yoga er for hele mennesket av hode, hjerte og vilje, – følgelig anviser Bhagavad Gita flere veier til frigjøring.
Bhagavad Gita – Kunnskapens yoga
Oversettelse og med etterord av: Christian Paaske
152 sider
Pris: 300 kr
Kan bestilles fra: Ida & Pingala forlag
Legg igjen en kommentar