Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Religion og livssyn’ Category

kunnskapens-yoga_webYoga har tatt verden med storm, men den viktigste grenen av yoga er enda ikke oppdaget av yogautøvere flest. Noen gjør yoga for å komme i form, for avspenning eller for å finne indre ro fra hverdagens stress og mas. Andre er åndelig søkere og for dem tilbyr yoga alle åndelige veiers ultimate mål, frigjøring. De fleste tror at dette kan oppnås gjennom hard trening, asketisk livsførsel, årevis med meditasjon for til slutt å ende med en fantastisk opplevelse. Dette er en feil oppfattelse fordi frigjøring er ikke en opplevelse, men en forståelse. Det er ingenting du kan gjøre for å bli fri, fordi du er fri allerede. Problemet er at de fleste er uvitende om dette. Uvitenhet fjernes ikke gjennom handlinger, men gjennom kunnskap.

Denne kunnskapen kalles vedanta og finnes detaljert beskrevet i det klassiske indiske skriftet Bhagavad Gita. Dette er en av verdenslitteraturens mest berømte dialoger hvor det forklares hvem jeg er, hvordan å handle i verden og hvordan bli fri. For mange er Bhagavad Gita et religiøst skrift og med lignende status for en hindu som Det nye testamente har for en kristen. Her finnes imidlertid en kunnskap ut over religion i en logisk basert vitenskap om virkelighetens ikke-dualistiske natur. Her ikke noe å tro på, kun noe å forstå. Få bøker er oversatt og kommentert mer enn Bhagavad Gita. Nå er den kommet i en ny norsk utgave oversatt og med kommentarer.

En bør ikke la seg skremme og tro at dette er bare teori. Dette er kunnskap om deg – og du er ingen teori. Din egentlige natur er bevissthet – den har ingen begynnelse eller slutt, den forandrer seg aldri, er alltid den samme og er det eneste faste punktet i en stadig foranderlig verden. Bevisstheten er virkelig, alt annet er en drømmeverden og en illusjon. De fleste er fanget i livets matrix med den forkrøplende troen på å være en begrenset liten person med en kropp, personlighet, alder, kjønn og et sted å bo, tyrannisert av lyster, frykt og begjær fanget i et døende dyr. Å forstå at jeg er grenseløs, uforanderlig, alminnelig, ubekymret, ikke-dualistisk bevissthet er frigjøring.

Les utdrag her

Kunnskapens YOGA, en introduksjon til Bhagavad Gita & vedanta
Christian Paaske
160 sider
Yogasenteret, Stavanger, 2016

Pris: 300 kr
Kan bestilles fra: paaske@online.no

Read Full Post »

Hva er åndelighet?

lotus

Under overskriften «Uklart av Paaske» i et nylig leserinnlegg i Stavanger Aftenblad har Håkon C. Pedersen sansen for mine betraktninger om religion og nyåndelighet. Jeg harseler imidlertid ikke, men konstaterer at begge er basert på opplevelser. Dette fører til en jakt på å oppleve noe spesielt, dypt, intenst, eksotisk, mystisk eller overnaturlig som om livet allerede ikke er fantastisk nok. I prinsippet er dette ikke forskjellig fra begjær etter penger, sex, status, makt, anerkjennelse og underholdning. I sin religiøse versjon blir det en form for åndelig materialisme med en søt-bitter glasur av kostymer, absurde trosforestillinger, irrasjonelle handlinger og et spektakulært oppbud med alt fra omskjæring til korsfestelse, og med løfter om evig frelse eller trusler om død og fordervelse fra en allmektig supermann som ser alt.

En sterk opplevelse
For et par hundre år siden var hverdagen fylt med arbeid fra morgen til kveld. På søndagen tok de på seg finklærne og gikk i kirken. Fra sine små stuer i trange smau møtte de Domkirkens svimlende takhøyde, orgelmusikken bruste, fra koret lød vakker salmesang, fargeglødene glassmalerier lyste mot dem og en karismatisk prest fra prekestolen iscenesatte en sterk opplevelse. I dag må andre virkemidler til for å gjøre inntrykk. Derfor nyåndelighet med en rik flora av eksotiske opplevelser for å erstatte de gamle ritualene for noe opphøyd, hellig og guddommelig for å løfte oss ut over hverdagen og gi livet tro, håp og mening.

Kunnskap og forståelse
Håkon C. Pedersen synes imidlertid jeg er uklar om hva åndelighet er. Kort fortalt er det å forstå hvem jeg er og bli fri. Dette oppnås ikke gjennom opplevelser, men gjennom forståelse. Det er ut over tro, filosofi og vitenskap, men en logisk undersøkelse av vår egen erfaring av virkeligheten. Dette finnes i gammel vedisk kunnskap, men også i Bibelen og andre tradisjoner, men ofte gjemt i symboler i en dypere esoterisk understrøm.

Dette perspektivet fører til forståelsen av at det er ikke noe adskilt subjekt som står utenfor virkeligheten og betrakter en objektiv verden. Det er kun én virkelighet og den er ikke-dualistisk, uten adskilthet. I kvantefysikk finnes det ingen adskilthet mellom atomer. Alt er en stor «kosmisk suppe», som vi mentalt organiserer og gir navn og form.

Virkelighetens natur er ikke materie, men bevissthet. Det er «lerretet» hvor alle livets opplevelser og fenomener «males» på. Det er «verdens lys», hvis uten det ikke ville finnes noen verden, like lite som en drøm ville eksistere hvis det ikke var noen bevissthet til å oppleve den.

Frigjøring
Imidlertid oppleves verden dualistisk. Det ser jo ut som jeg befinner meg i en verden av adskilte objekter med møbler, biler, trær, dyr, andre mennesker, planeter og solsystemer. Slik slavene i Platons hulelignelse er lenket til gulvet i livets kinosal tar også vi feil av virkeligheten. Det gjør oss til slaver og vi føler oss fanget, små, mangelfulle, begrensete og enda verre, går ut på dato og dør. Å bryte ut av denne illusjonen er frigjøring og essensielt menneskets grunnleggende lengsel. Dersom jeg forstår at jeg ikke er kroppen, tankene, følelsene og den personen jeg tror jeg er, men bevisstheten som opplever vil jeg innse at jeg er fri allerede.

Åndelighet er derfor ikke å sette seg i en spesiell stemning, tenne stearinlys, be eller å meditere og tro på en mytologi i ulike varianter, men å leve et helt vanlig liv med en forståelse av hvem jeg er. Med det følger en varig verdsettelse og tilfredshet over livets skjønnhet, godhet og grensesprengende storslåtthet. Fri fra frykt, preferanser og uavhengighet av opplevelser. Det er ikke personen som blir fri, men jeg blir fri fra den personen jeg tror jeg er. Åndelighet er ikke et søndagsfenomen, men hvordan jeg lever mitt liv.

To veier
De færreste forstår eller er kvalifisert for denne direkte veien til frigjøring gjennom kunnskap og forståelse. Derfor anvises det ofte en indirekte vei hvor læringskurven ikke er fullt så bratt. Dette er en overgivelse til forståelsen av at verden styres av en gudommelig intelligent orden. Min oppgave som menneske er å bringe mine handlinger i overensstemmelse og harmoni med denne ordenen. Det mest nærliggende er å kalle dette Guds vilje eller dharma. En åndelig praksis er da sammenfallende med etiske verdier som ofte finnes i de fleste religioner. Slik sett verdsettes også en religiøs innstilling til livet i form av takknemlighet, aksept og overgivelse til den kjærlighetsfulle kraften og intelligensen i alt liv.

Det er vel og bra å forstå at verden er ikke-dualistisk og at alt er bevissthet. Jeg må likevel leve i en kropp og forholde meg til en dualistisk verden. Det er den største utfordringen. Eller som en zen master Dogen, uttrykte det: Utenom gode manerer, er frigjøring det viktigste i livet.

Read Full Post »

jesus

Dialogprest Silje Trym Mathiassen skrev nylig i Aftenbladet, 15. september, om åndelig lengsel. På tross av frafall blant kirkens medlemmer peker hun på at det generelt er en voksende lengsel etter en dypere mening med livet og mye av dette kommer til utrykk innen nyåndelighet innenfor det alternative. Hun skriver: «Subjektive erfaringer og en indre trang til mening erobrer terreng i forhold til religion basert på ytre autoriteter. Noe av kjernen i nyåndelighet er menneskets mulighet til å erfare det hellige direkte og å gjøre seg egne erkjennelser knyttet til dette.»

Et åndelig sirkus
Å søke etter åndelige erfaringer og opplevelser er ikke løsningen, men selve problemet. Nyåndelighet utkonkurrerer tradisjonell religion fordi det tilbyr mer underholdning. Hva er salmesang, orgelmusikk, bibelvers og moralsk formaning fra en svartkledd prest på en prekestol i forhold til krystaller, engler, flagrende gevanter, buddhafigurer, ekstatisk dans, sjamantrommer, tantrisk sex, karismatiske guruer, opplysning, nirvana eller kosmisk orgasme, – bare for å nevne litt av hva nyåndelighet har å tilby. I prinsippet er det liten forskjell på tradisjonell religion og nyåndelighet, det siste er kun mer fargerikt, eksotisk og variert. Dersom målet er opplevelse er det fortsatt en søken etter objekter og ikke forskjellig fra et godt måltid, en iskrem, en ny bil, en sydentur eller en eksotisk tur til India til føttene av en guru. Det er fortsatt materialisme, eller snarere åndelig materialisme.

Frigjøring
Alternativet til opplevelse er å søke kunnskap og forståelse. Åndelig lengsel er ikke en søken etter å oppleve mer enn det livet allerede kan tilby, men det er en søken etter mening. Det er å forstå livets grunnleggende spørsmål, hvem jeg er, meningen med livet og hvordan å handle i verden. Et alternativ til tro, filosofi og vitenskap er en logisk undersøkelse av vår egen erfaring av virkeligheten. Den jeg er, er ikke noe mystisk, langt borte og kun tilgjengelig i dyp meditasjon, men det er den helt åpenbare, selvfølgelige viten jeg har av at jeg finnes, eksisterer og er til. Ingen trenger å bli fortalt at de eksisterer, det er det eneste jeg med absolutt med sikkerhet kan vite. Å påstå at jeg ikke eksisterer er umulig. Ikke-eksistens finnes ikke.

Likevel fanges vi i en illusjon om oss selv fordi vi tror vi er kroppen, tankene, følelsene og den personen vi tror vi er, men som egentlig alt sammen er objekter i vår egen subjektive bevissthet. Denne manglende forståelsen av forskjellen mellom subjekt og objekt medfører at verden oppleves dualistisk hvor vi opplever oss selv som adskilt fra verden. Å oppheve denne adskiltheten gjennom forståelse er frigjøring og er hva vi egentlig søker. Ingen opplevelse vil kun løse dette mentale fangenskapet i livets matrix, kun kunnskap. Både religion og det aller meste av nyåndelighet leter dessverre etter svarene på feil sted ved å søke opplevelser istedenfor kunnskap. Eller som det så tankevekkende står i Bibelen; «Sannheten skal sette deg fri.»

Jeg er verdens lys
Det er sant som det lenge lyste over Breiavannet, Jesus er verdens lys i betydningen av at han visste hvem han var, nemlig bevissthet. De to eneste kategoriene i eksistensen av objekter og subjektet er alt som oppleves og bevisstheten som opplever det. Alle opplever kun objektene fordi bevisstheten kan ikke oppleve seg selv, like lite som et øye kan se seg selv. Bevisstheten er som havet, opplevelsene og fenomenene bølgene. De er begge ett, slik Jesus sa, jeg og Faderen er ett. Å ta feil av dette fører til lidelse som å være på kino og ikke forstå at det er en film. Å søke seg selv gjennom andre typer opplevelser er meningsløst, fordi alt jeg opplever er meg selv. Jeg er allerede bevissthet. Det kan ikke oppleves, kun forstås. Bevisstheten er lyset som gjør opplevelser mulig. Verden er en prosjeksjon av bevissthet, slik en film på et lerret er en projeksjon fra filmfremviserens lyskilde.

For å forstå dette må en dø fra sin gamle kunnskap, en må dø på korset av fornuft, fjerne den store steinen av uvitenhet og gjenoppstå med ny kunnskap. Dette er frigjøring og er alle åndelige veiers mål. Det er hva inskripsjonen over antikkens akademier betyr, erkjennn deg selv. Dessverre tolker de fleste korsfestelsen bokstavelig til en bloddryppende barbarisk offerhistorie, mens det egentlig er symbolske bilder på den universelle læreprosessen av å forstå seg selv og bli fri.

Kirkens framtid ligger ikke i å skape bedre underholdning, mer stemning og konkurrere med nyåndelighetens blomstrende sirkus, men å forstå den dypere meningen i sin egen kunnskapskilde.

Publisert i Stavanger Aftenblad 22.sepember 2016 – Tittel: Nyåndelighet på villspor.

Read Full Post »

jeg-mødteI møte med grensesprengende opplevelser og mystiske erfaringer kan det være fornuftig å undersøke nærmere sin egen referanseramme for opplevelse. For å forstå fenomener utenfor boksen, må en også være i stand til å tenke utenfor boksen.

Ved å følge tilfeldighetene eller høyere makters uransakelige veier er en dansk journalist på et reiseoppdrag i Spania. Av turistmessig og kulturell interesse overværer hun en gudstjeneste. Det hun er i ferd med å oppleve har ingenting i hennes fornuftige, danske oppvekst, utdannelse og moderne syn på tilværelsen forberedt henne på. Fra å observere kristne slik intellektuelle flest ser med medlidenhet på dyr i zoologisk have , er hun selv i ferd med å bli ett av dem. Den 47 år gamle Charlotte Rørth er inntil da normal. Snart inntrer opplevelser hvor grunnmuren smuldrer vekk under henne, sender henne på en indre reise og endevender det meste hun trodde om seg selv og den verden hun lever i.

Et åndelig ideal for vår tid
Det beste med boken er omslaget. Charlotte Rørth lyser og ser strålende ut. Et bilde sier mer enn de tusen ord. Er det slik man kommer til å se ut etter å ha møtt Jesus bør kanskje flere tenke på å gå mindre på helsestudioene og heller gå mer i kirken eller oppsøkte det indre tempelet av stillhet og meditasjon. Møte med Jesus var kjærlighetsfullt og det var det sporet hun fortsatte å følge i sin videre utforskning av den kristne tradisjonen og med særlig interesse for mange kristne mystikere med lignende erfaringer som hennes egne.

Yoga og østlige tradisjoner har for lengst oppdaget er seksualenergien er grunnlaget også for åndelig vekst. En vekkelse av livsenergi vitaliserer ofte hele mennesket. Det vekker energien i alle chakraene og forårsaker ikke bare åndelige opplevelser. Vekkelse også av erotiske følelser, økt sanselighet, livsappetitt og rikere livsutfoldelse blir derfor naturlig. Å bringe denne dimensjonen inn en religion som lenge har vært hysterisk i forhold til alt kroppslig med mest vekt på salmesang, bibellesning, bønnemøter og tynn kirkekaffe, bør være kjærkomment. Slik bringer Charlotte Rørth Jesus inn i vår tid som et ekte ideal, i en kultur som for lengst har skiftet sine idealer ut med filmstjerner, rockemusikere og sportsidioter.

Jesus som et levende ideal for medmenneskelighet, nestekjærlighet, ydmykhet, toleranse, rettferdighet, tilgivelse og det meste en forbinder med et godt menneske er viktig i vår tid hvor kulturen har gått åndelig konkurs. I en slik sammenheng er Charlotte Rørths bidrag en inspirasjon til levende og sunn religion, ikke bare kristendom, men til det universelle budskapet av grunnleggende menneskelige verdier.

Les anmeldelse av boken her: Jeg møtte Jesus_bokanmeldelse

 Ps. Charlotte Rørth kommer til Stavanger, St. Petri kirke,  3.april-  kl. 18 – 20

Mer info her

Read Full Post »

Truman

I det klassiske skriftet Bhagavad Gita finnes gullstandarden for all åndelig søken. Her beskrives to former for yoga: jnana yoga og karma yoga. Den ene handler om frigjøring, det andre om hvordan å handle i verden. Karma yoga er kanskje den mest misforståtte yogaformen av dem alle – dette er veien til å tranformere ditt liv. En kompakt artikkel, med essensen av Vedanta sentrert om den praktiske utfordringen av å leve. Du må handle uansett i denne verden – så hvorfor ikke handle på den riktige måten?

Publisert i Magasinet Visjon, nr 2 – 2016

Les artikklen her

Read Full Post »

kristendoms-artikkel

«Jeg er verdens lys», skal Jesus ha sagt. Mens hans ord om at «mennesket skapt i Guds bilde», ofte faller i skyggen av synet på mennesket som synder, dømt til fortapelse. Kristendommen har vært gjennom en lang reise og tilpasset seg ulike historiske epoker og tider. Og inneholder både mørke og lyse sider, her er noen av dem.

Artikkel publisert i Visjon nr 1 – 2016
Les artikklen her:

Read Full Post »

Devotion

Sinnet er en helhet av følelser, ego og intellekt. Det er ikke tre adskilte krefter i sinnet, men de funger alltid sammen. Vedanta i sin vektlegging av frigjøring som en forståelse fremfor en opplevelse kan gi en mental slagside. Det kan føre til en form for intellektuell arroganse og forakt overfor de mer følelses- og opplevelsesorienterte på den åndelige vei. Diskriminering er å utvikle et kritisk sinn. Som et skarpt sverd er det ment å skjære gjennom uvitenhet, forsvare sannhet, oppklare forvirring og angripe feil kunnskap. Kjemp for alt hva du har kjært kan også inkludere kunnskap. Intensjonene kan med fordel klargjøres, slik at kritikk av andres synspunkter er drevet av å forsvare kunnskap. I motsetning til å fremme egoets behov av dominans og selvhevdelse. Å ha rett mens andre tar feil, er ofte en maktdemonstrasjon i egoets tjeneste, og et forsøk på å gjøre seg selv større ved å gjør andre mindre. Balanse mellom intellekt og følelser, mellom hodet og hjertet, må til.

På den annen side er tendensen til å havne i den motsatte grøften av å la følelsene dominere mer utbredt. Det er populært å lytte til hjertet. Det er blitt vanlig å starte setninger med; «jeg føler», når det uttrykkes en mening. Hodet antas å lyve, mens hjertet forteller sannheten. En anti-intellektuell holdning er utbredt i mange åndelige kretser hvor opplevelse, stemning og den rette energien er i fokus, mens kunnskap og forståelse anses å ha liten verdi.

Kjærlighet er et ord omgitt av en lyserød aura av berusende følelser, hete omfavnelser i solnedgangen, transcendente lengsler og andre ekstatiske øyeblikk. Det er blant verdenslitteraturens og filmverdenes udødelige emner og i manges øyne livets høyeste mål. Det er forskjellige former for kjærlighet, eros, philos og agape. Den erotiske, vennskapelige og den uselviske kjærligheten. Det er likevel en rød tråd i alle former for kjærlighet. Essensen av kjærlighet er det oppmerksomheten rettes mot. Oppmerksomhet er kjærlighet. Det er vår egen væren. Kjærlighet er ikke strømmen av følelser, men effekten av intensjonen bak følelsene som er det sinnet retter oppmerksomheten mot. Kjærlighet er et valg i den grad vi velger hva vi retter oppmerksomheten mot, et annen menneske, en venn, et barn, naturen, en hobby, fjernsyn, data, sosiale medier, god mat, sex eller Gud.

Vi må være som små barn for å komme til himmelen, sa Jesus. Barn er hengivne, de tar livet på alvor med reservasjonsløs tillit og møter verden med et rent og åpent hjerte. Bevissthetens iboende natur av kjærlighet og glede skinner ut av øynene deres. De smiler til andre øyne, ikke fordi de gjenkjenner et ansikt eller person, men fordi bevisstheten gjenkjenner seg selv. I møte med en hard verden lukker hjertet seg. Gradvis setter frykten inn, forsvarsverkene fester seg og hengivelsen avtar i takt med at reservasjonene overfor omgivelsene øker.

Bhakti og hengivelse er å gjenopprette tilliten til kjærligheten og kontakten med vår egen væren. Det kan aktiveres gjennom å velge et symbol å projisere vår iboende kjærlighet til. En religiøs person som Jesus, Jomfru Maria, Buddha, Shiva, Ganesh, Laxmi eller andre. Eller levende guruer som Yogananda, Babaji eller Ramana. Alt en måtte betrakte som hellig er gangbart for hengivelse, bønn og tilbedelse. «Alle bønner gjort med hengivelse kommer til meg», sier Krishna. Hva en tilber betyr mindre, handlingen av hengivelse er alt.

Read Full Post »

Older Posts »