Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Religion og livssyn’ Category

rresurrectiongraphic

«Hva skjedde egentlig påskemorgen?» spurte jeg min venninne.
Det var en av påskens stille dager. Vi satt og drakk te sammen omsluttet av den vakre utsikten fra leilighetens hennes ut over havnen i Sirevåg.
«Var det Maria Magdalena som var den første til å oppdage at Jesus?», spurte hun.
«Vel, la oss sjekke skriften. Finn fram Bibelen og la oss se hva det rent faktisk står.» kommenterte jeg.
Hun ga meg en rød Bibel som hun hadde ervervet seg på et loppemarked. Godt lest, men ikke av henne.
«Alltid greit å ha en Bibel, i tilfellet du går tom for sigarettpapir», kommenterte jeg.
Så med Bibelen mellom hendene slo jeg opp på et helt tilfeldig sted. Vel vitende at det var i Det nye testamente vi måte lete, holdt jeg meg noenlunde i det området, og lot øyne feste seg på den første setningen som dukket opp i synsfeltet:
«Jesu oppstandelse…….»
Det var jo passende! Bibelen har tydeligvis gått over til selvbetjening. Her var det bare å forsyne seg av teksten og lese hva Johannes mente skjedde påskemorgen.
Jo, det var Maria Magdalena som var den første til graven. Der så hun at den store steinen var borte og inne i steingrotten møtte hun to engler og mellom dem stod Jesus og han snakket til henne. Deretter gikk hun ut og fortalte en del av de andre disiplene om hva som hadde skjedd.
«Interessant, godt å vite, men hva mon Lukas mener om saken?» Kommenterte jeg.
Igjen med Bibelen mellom hendene og på ny slår jeg opp på et tilfeldig sted, noenlunde hvor jeg tror Lukas gjemmer seg mellom Bibelens 1288 sider.
Den første setningen som når netthinnen min er denne:
«Jesu oppstandelse…….»

Første gang var imponerende og er hva skeptikere kaller en ren tilfeldighet. Andre gang begynner sannsynligheten å overgå forstanden og nærmer seg fenomener med rimelig høy mirakel-faktor, – et av Bibelens mange spesialområder. Tydeligvis også denne dagen.

Her kunne vi lese en litt annen vri på historien, hvor Maria Magdalena finner graven tom og englene forteller henne av Jesus har stått opp fra de døde, og senere viser han seg på en øde landevei for disiplene.

Slik ble vi oppdatert på Påskemorgen og vil huske hva som skjedde. Men kanskje enda sterkere vil vi huske hvordan Bibelen snakket til oss den dagen. Miraklenes tid er ikke forbi og Bibelen er tydeligvis ikke til å spøke med.
Det er som det står skrevet. Den som ber skal få svar. Let så skal dere finne. Bank på så skal det lukkes opp ! (Matt 7 :7.)

Read Full Post »

Bibelen inneholder perler av visdom oversett i bokstavelige tolkninger i motsetning til symbolske. Jesu korsfestelse for eksempel. Døde han virkelig på korset, eller er det en symbolsk historie om å dø fra sin gamle identitet og få ny kunnskap i transformasjon av Jesus til Kristus? Er dette snarere et universelt budskap i alle religioner og åndelige tradisjoner av selverkjennelse og frigjøring?

Foredrag på Alternativmessen – sunn Livsstil, Bergen 8.mars 2020

Read Full Post »

Anne-Elisabeth_bilder_6_forside

Få beskriver den spirituelle reisen mer klart, levende og autentisk enn Anne-Elisabeth Lien. I to intense timer utfoldet samtalen seg med en sjelden strøm av levende kunnskap som kun kan komme fra et sted av dyp indre erfaring. Teksten som et resultat er enestående fordi kombinasjonen av spirituelle opplevelser og evnen til å trekke kunnskap ut av erfaringene er sjeldent. Sjeldent fordi ekstatiske meditative erfaringer går ut over ordenes verden. Ut over sinnet og intellektet, til områder hvor det umulige likevel er mulig.

Når dualismen opphører
En opplevelse med et vitne som opplever og noe som blir opplevd, er fortsatt dualisme. I den opplyste tilstanden forsvinner dette skillet. Opplysning og en opplevelse er forskjellig, men likevel det samme. Det er ikke personen som blir fri, men jeg blir fri fra den personen jeg tror jeg er. Uten en slik forståelse fører ofte til «åndelig fjellklatring». Ruten går opp gjennom den åndelige statuspyramiden mot toppen hvor Buddha, Jesus og andre gallionsfigurer sitter badet i fred og lykke. Eller en blir «åndelig samler», på jakt etter eksotiske opplevelser i forlengelse av egoets umettelige begjær for underholdning og nytelse. Den åndelige søken degenerer til et tivoli av åndelig materialisme og åndssnobberi, karakteristisk for den dominerende delen av dagens nyreligiøsitet. For å kunne navigere forbi disse skjærene på den åndelige seilasen hvor de fleste i vår tid ser ut til å gå på grunn, trenger vi forståelse for hva åndelig utvikling egentlig er. Anne-Elisabeth leverer en slik forståelse. Hun er en guide, rekker ut en hjelpende hånd og viser hvor veien går.

Anne-Elisabeth_bilder_16

Anne-Elisabeth setter ord på det usagte på en måte som bringer den meditative erfaringen, gullkrukken i enden av regnbuen for en hver åndelig søker til live, fordi det kommer fra kilden selv. Hun har kommet langt på sin spirituelle reise. Og slik de fleste reiser ender med å komme hjem, oppdaget hun at den indre reisen sluttet der den begynte. Reisen bestod ikke i å lære noe nytt, men å oppdage det hun allerede dypt inne visste fra før. Nå vet hun hvem hun er. Hun deler sine grensesprengende erfaringer for at du skal bli klar over det samme.

Preget av livet
Jeg kom inn livet som et stort åpent hjerte. Jeg var som en stor sol. Jeg var glede, – det var min natur. Jeg var overlykkelig. Jeg hadde kjærlighet til alt. Jeg snakket med alle, og hadde en levende og dyp kontakt med dyr og naturen. De kalte meg Solstrålen.
Men så begynte livet å prege meg. Mine foreldre hadde hvert sitt store ego og alt var ikke helt i orden på følelsesplanet. Fasaden var flott med materiell rikdom, villa og dyre biler i garasjen, men bak gardinene rådet utrygghet og uforutsigbarhet. Gradvist lukket det meg ned. Jeg ble mer og mer engstelig.

Jeg kom inn i en spirituell familie hvor både bestefar og oldefar var klarsynte. Pappa så ofte åndeverdenen og mamma var en spirituell søker i det stille. Mamma var kunstnerisk og kreativ. Det er henne jeg har malerårene fra.

Det skjedde flere spirituelle åpninger i barndommen. Fra tid til annen viste lysvesener og guider seg i rommet mitt. Da jeg var 13 år skrev jeg om dem og kontaktene jeg hadde på andre siden. Vi snakket lite om dette hjemme, men pappa forstod og fortalte meg at opplevelsene mine var ingenting å være redd for.

Den første oppvåkningen
15 år gammel begynte jeg å søke bøker på biblioteket. Rauni Leena Luukanen, Det finnes ingen død, var en av de første. Shirley MacLaine var en annen inspirasjon. Så kom Bokklubben Energica med en jevn strøm av spirituelle bøker. De ble flittig lest. 22 år gammel giftet jeg meg og fikk to barn. Jeg fortsatte å lese spirituelle bøker, men savnet et miljø. Mannen min holdt meg tilbake og latterliggjorde mitt syn på spiritualitet og tro. Omsider forlot jeg ham gudskjelov, og den spirituelle reisen tok fart.

På en alternativmesse traff jeg en kvinne som ga meg healing. Det var som jeg ble trykt ned i gulvet. Det var en så sterk opplevelse at jeg fortsatte å gå til henne regelmessig. Healing-seansene var så heftige at jeg ofte hadde ut av kroppen opplevelser. Jeg gjenvant helsen. Hodepinen jeg hadde slitt med i mange år forsvant og stressete og harde muskler ble myke igjen.

Jeg gikk på kurs og oppsøkte miljøer innenfor healing og klarsynthet. Den indre reisen tok form med enkelte sterke opplevelser med noen års mellomrom. For eksempel deltok jeg i et 9 mils sykkelritt. Midt i løpet var det som tiden stoppet. Selv om jeg hadde ganske høyt tempo var det som jeg ikke pustet og i noen minutter var det som alt opphørte. Et par år senere skjedde noe lignende på et dansegulv. Midt i dansen stanser hjernen og tiden står stille. Igjen med den samme opplevelsen av intens konsentrasjon. Slike opplevelser etterlot meg i undring og økte motivasjonen til å gå dypere i meditasjon. Etter det ble min daglige yoga- og meditasjonspraksis et viktig holdepunkt.

Oppvåkningen fortsetter
For fire år siden begynte jeg å høste fruktene av en stabil praksis. Kroppen endret seg. Jeg sluttet å spise kjøtt og mistet interesse for alkohol. Jeg ser knapt på TV og får kun med de mest nødvendige nyhetene. Jeg ser og lytter til det som nærer min utvikling og er av verdi. Prosessen øker naturlig. Det er ingen anstrengelse eller avkall.

Så skjer det noe signifikant. Jeg sitter på bussen og mediterer. Plutselig stopper tankene, – de blir bare borte. Jeg opplever alt rundt meg uten merkelapper. Egoet mitt er fullstendig vekk. Det er som jeg ser alt på en ny måte. Jeg ser ut av vinduet og det er akkurat som jeg ikke har sett trær før. Det var en utrolig behagelig opplevelse og jeg skjønte at den neppe kom til å vare, men den varte i flere timer.

Noen måneder senere kommer en episode til, men enda kraftigere. Jeg sitter i lotusstilling, lukker øynene og går inn i meditasjon. Det er vanskelig å snakke om, – ord blir så fattige, men det er som jeg er Buddha. Jeg er et så kraftig lys. Jeg klarer ikke å forme en eneste tanke. Jeg sitter bare og bader i Selvet, – for å bruke en slik beskrivelse. Jeg blir oppgitt over at jeg noen gang har hatt en eneste bekymring. Jeg forstår ikke hvorfor vi bekymrer oss for noe som helst. Det er jo ingenting å bekymre seg for.

Jeg kjenner hvor stor jeg er. Jeg kjenner jeg er tilknyttet alt. Det er ingenting å være redd for. Egoet mitt bare krymper. Jeg skammer meg og forstår at egoet og sinnet er et objekt, og har ikke noe å gjøre med hvem jeg er. Egoet mitt bare løper og gjemmer seg. Jeg kaster meg ned på gulvet i ydmykhet og tar hendene over hodet. Jeg har aldri kjent på det å underkaste seg noe, men det gjorde jeg med den største respekt og glede. Jeg følte at Selvet eller bevisstheten gjenkjente seg selv når tankene ble borte. Denne opplevelsen var så voldsom. Jeg hadde ikke lyst å snakke. Det er jo ikke vits i å si noe mer. For det er jo ikke noe mer å si.

Etter denne meditasjonen vekket det til live kundalini-kraften. Nå merker jeg den hele tiden. Hvordan den beveger seg opp og ned gjennom chakraene og at jeg kan styre den slik jeg vil. Jeg faller mange ganger inn i meditasjon, istedenfor å søke meditasjon. Da sitter jeg og bader i lykksalighet og en tilstand fredfull oppmerksomhet.

Å integrere opplevelsene
Dette vekket mange spørsmål i meg. Jeg kjenner og forstår hvem jeg er. Samtidig er det viktig å være tro mot å praktisere meditasjon. Jeg forstår nå at for å kunne være virkelig tilstede i livet må vi ha et sinn fri for merkelapper. Det er å være helt her, uten å måtte mene eller forklare noe. Det er en annen måte å oppleve på. I det øyeblikket vi kaller en fugl for en fugl, slutter vi å oppleve fuglen. Vi må romme ting som de er, men da må vi tømme hodene våre for konsepter. Vi må ha et sinn som en nybegynner eller et barn. Det er der uskylden ligger og kjenne at vi er del av alt. Du er hele tiden i kontakt med omgivelsene hvis du tillater alt som det er. Det er å trekke ting inn som del av seg selv, uansett om det er trafikkstøy, fuglesang eller noe som ikke går din vei. Det er å tillate denne aksepten av alt. Alt vi sier nei til, øker bare motstanden mot å leve fullt ut.

Nå vier jeg flere timer daglig til meditasjon samt leser eller lytter til mestere og lærere for i stadig større grad integrere opplevelsene.

Hvem er dine inspirasjonskilder?
På din anbefaling leste jeg En yogis selvbiografi av Paramahansa Yogananda. Den satte på mange måter den siste oppvåkningsprosessen i gang. Jeg lytter til alt med Ramana Maharshi. Jeg er opptatt av Nisargadatta Maharaj, Bhagavad Gita og flere buddhistiske lærere. Spesielt Zen Mind, Beginner’s mind av Suzuki anbefales. Fra taoismen har jeg særlig sans for Tao Teh King av Lao Tzu. Det er en visdomskatt som rommer det meste.

Jeg ser stadig mer verdien av åndelig praksis. Jeg synger masse mantra. Det renser energien, høyner frekvensen og er et kjempeverktøy. Hjertet mitt bare flommer over når jeg synger mantra. Jeg bruker også gonger og klokker. Lyd har en sterk og dyptgående virkning og åpner stillheten når lydene opphører.

Den største oppdagelsen er som Ramana sier, at stillheten er den største lærer. Han underviste jo mest i stillhet. Han lærte bort bare med å være. Det handler om å stoppe opp. Det er likevel så vanskelig å stoppe tankene og følelsene fordi den indre uroen driver oss hele tiden til å være i bevegelse. Men klarer du å stoppe opp, kan du bryte gjennom til stillheten og roen som alltid er der. Det er egentlig veldig enkelt, men samtidig så vanskelig.

Anne-Elisabeth_bilder_17_Buddha

Hva med egoet som en vesentlig støyfaktor?

For noen år siden kom en tekst til meg som heter; Egoets død. Jeg våknet med denne teksten i hodet, men drømte innen at jeg måtte dø. Drømmen sa tydelig:

– Du må dø!
– Nei, jeg vil ikke dø, svarte jeg.
– Jo, du må dø.
– Til slutt underkastet jeg meg, og sa:
– Det er greit, jeg skal dø.
– Det er ikke fruktbart slik du lever lenger, sier sjelen, for jeg er her for å elske og leve i fred og kjærlighet, – så heretter gjør vi det.
– Jeg ønsker frihet, sier sjelen.
– Nei, ikke faen, sier egoet, det er alt for skummelt.

Etter dette har det vært en prosess av å slipe ned egoet. Det er å slutte å identifisere meg med den jeg tror jeg er. Før hadde jeg en sterk identifikasjon med meg som Anne-Elisabeth, det jeg gjør, slik jeg ser ut og slik jeg tror andre oppfatter meg. Dette bildet er helt forandret etter mine indre opplevelser. Bøker og andre kunnskapskilder er kun bekreftelser på mine egne erfaringer. Det har vært viktig at den indre viten har blomstret av seg selv, mer enn å få det fortalt. Jeg føler at jeg nå jeg skal kommunisere dette til andre, og da må jeg være trygg på at det kommer fra meg selv.

Det er ikke mulig å nå opplysthet via det mentale. Det er ikke veien. Det er ikke sjans. Du kan lese til krampa tar deg. Men for hver gang du tenker en tanke, er du bare denne tanken lenger vekk fra å realisere Selvet. Hver gang du søker i tankene er du på flukt. Tankene er bremseklossene eller veisperrene du setter opp for deg selv.

Men dette er jo også tanker?
Du må være klar for å forstå. Det er ikke for dem uten ører til å høre eller uten intellekt til å forstå. Det er karmisk. Du kan høre dette hundre ganger uten at det går inn. Det er ikke vits i å prøve å fortelle andre noen ting. Kunnskapen vil komme til dem når de er klar og mottakelige.

Hvem er jeg?
Når kroppen dør, er energien min der fortsatt. Vi eksisterer uavhengig av kroppen, – fullstendig. Kroppen er bare den skjorten jeg har på meg nå. Den har jo ingenting med meg å gjøre, men den er heller ikke en trussel for meg. Det er bare en klesdrakt. Den er som en blomst. Den spirer, vokser opp, blomstrer, visner og går tilbake til jorden slik alt annet kommer og går og har en viss levetid.

Den som er i denne kroppen er bare toppen av isberget av den vi er. Vi er multi-dimensjonale og lever på flere plan samtidig. Vi kan kommunisere framover og bakover i tid. Alt er så annerledes enn det vi tror, fordi vi er fanget i denne dimensjonen. Vi er bevissthet. Det er bare én bevissthet med forskjellig uttrykk. Det er kun én virkelighet, og vi er denne virkeligheten.

Hva er kjærlighet?
Det er ikke den personlige eller romantiske kjærligheten, men en annen kjærlighet av enhet. Vi er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Vi jobber alle sammen for at alle skal komme på et høyrere nivå, hvor alle kan realisere seg. Vi jobber for det felles gode. Dersom jeg skader noen, skader jeg kun meg selv. Det eneste som er viktig er å tjene andre, hjelpe og bidra rundt meg så godt jeg kan. Det kjenner jeg gror stadig sterkere som en sannhet. Jeg blir rørt på en mye dypere måte av menneskers uttrykk eller av naturen enn jeg gjorde tidligere. Det er en vekst og utvikling av hjertet. Jeg kjenner nå en oppriktig kjærlighet til alt og alle på en annen måte. Jeg ser mye lettere Gud i alle menneskers øyne. I alt, stort og lite.

Hva er døden?
Døden, selvutvikling og selvrealisering er del av den karmiske syklusen. Ved å søke Gud, Universet eller Selvet og bli fri fra illusjoner er det mulig å bryte denne syklusen. Klarer du å bli fri fra avhengighet, følelser og tilknytning går du inn i med frihet når du dør. Går du inn med illusjoner, bevarer du illusjonene og må bli kvitt dem i senere liv. Derfor er det av så stor verdi å bli kvitt illusjonene nå. Det er en drivkraft til å slutte fred med alt, ikke holde fast i ting, eie for mye eller andre ego-tilknytninger. Da får du en helt annen reise i dødsovergangen og i neste inkarnasjon.

Noen kan motsette seg sin egen død og nekte å dø. Det kan være ganske dramatisk hvis de ikke er forberedt og vet mentalt hvordan de skal reagere når sjelen forlater kroppen. Å trene sinnet til hvordan å reagere til den tid er en del av min praksis.

For universet er dette helt ukomplisert. Alt fødes og dør hele tiden. Men det er bare vi mennesker som har så store problemer det. Men at vi slakter dyr i milliontall i matindustrien har de fleste ingen skrupler med. Det har liksom ingen verdi, men at mennesker dør er kjempedramatisk. Det er kanskje når vi dør at vi fødes inn i det som er virkelig? Men vi har bestemt oss for at når vi her i kjøtt og blod er det er tragisk når den klesdrakten forvitrer og dør. Jeg tror ikke det er tragisk i det hele tatt. Det er bare som å ta av seg en trang sko når du går ut av kroppen. Alt endres. En tanke fødes, lever en stund, for så å forsvinne. Livet er denne konstante strømmen av forandring, men jeg er uforandret. Bevisstheten er varig og upåvirket.

Opplevelsen i dyp meditasjon er som å bli kysset av Gud innvendig. Jeg kan ikke gange opp den følelsen med noe annet. Den er så sterkt, inkluderende, totalt og intenst. Det er som å bli frelst og opplyst på en gang. Det rommer så mye kunnskap og trygghet. Hadde alle kjent det, – ville ingen vært redde for å dø.

Døden avvises i Vesten generelt. Vi omfavner ikke alderen. Vi skal se ut som vi er 20 hele livet. Det synes jeg er trist. Skulle ønske det var mer som i India hvor de i større grad tar vare på de gamle og har mye mer respekt enn vi har i vår kultur.

Hva er forskjellen på Selvet som universell bevissthet og det personlige selvet?
Jeg er såpass våken nå, at jeg alltid er et vitne til meg selv. Uansett hvilken situasjon jeg er i, er jeg alltid et vitne. Jeg kan se om jeg oppfører meg tåpelig, hvilken sinnstilstand jeg er i, om jeg våken, opplagt eller trett. Vitnet er alltid til stede, men i dyp meditasjon forsvinner vitnet. Da er egoet helt vekk. Mange tror de er vitnet, men det er helt feil. Det er enda dypere lag. Når du realiserer Selvet, – er det bare Selvet. Alt er ett, – det er ikke to lenger.

Så bevisstheten er bevisst og uavhengig av hjernen og sinnet?

Ja, hele tiden.

Anne-Elisabeth_bilder_15

Hvor går veien videre?
Det er tydelig for meg at problemene vi har på jorden må løses på et helt annet nivå enn der det blir forsøkt løst i dag. Det hjelper ikke å stå på «den gode siden» hvis det kommer fra et sted av aggressivitet. Mange som jobber for gode saker er like mye drevet av frykt som dem som jobber på den andre siden. Det skaper bare fiendebilder, oss og de andre, og fører ikke til harmoni og fred. I et større perspektiv er det ingenting galt med verden.

Alt har en høyere mening. Det er egentlig ikke noe feil med noe. Alt er perfekt orkestrert. Alt har sin utvikling og evolusjon.

Er livet forutbestemt?
Jeg tror vi lever livet vårt i liten grad. Livet lever oss. Vi blir levd. Jeg tror det meste er bestemt på forhånd. Det er likevel viktig å ta ansvar og ikke se på seg selv som et offer. Vi er her for å lære empati, forstå og utvikle oss. Smerten er helt nødvendig for å søke Gud. Hvis vi ikke har nok smerte er det ikke nok interesse til å søke realisering.

Hvis alt er forutbestemt, hvordan kan du ta ansvar og hvordan kan det være fri vilje?
Det er noen paradokser som må knekkes og jeg har ikke svaret på alt. Det må fortsatt være rom for det mysteriet og livets dypest sett uforklarlighet.

Når du søker, går den spirituelle veien, reduserer egoet og behov dempes, skjer det noe underveis. Det kan komme mange utfordrende stadier. Du kan føle du er uten drivkraft, mister motivasjon og alt er meningsløst. Men hvis du klarer å hvile i din tilstedeværelse av din egen bevissthet, er det egoet som opplever lidelse, meningsløshet eller kjeder seg.

Egoet er styrt av kontroll for å skape stabilitet og trygghet, kartlegge situasjoner, være forberedt på farer og tenke ut løsninger for beskyttelse. Bevisstheten har ingen lidelse og vet at alt er trygt. Denne kampen mellom disse to motpolene må de fleste på den åndelige veien gå gjennom. En må tørre å leve og ha tillit til at det som er forutbestemt og ligger til rette for deg, er det høyeste og beste for deg.

Anne-Elisabeth_bilder_2

I de senere årene er det blitt et stadig større behov å bo i naturen. Nå bor hun sammen med sin partner langt inne i skogen i nærheten av Hønefoss. «I kontakt med naturen og dyrene lader jeg opp batteriene og finner balanse i hverdagen.»

Er du en åndelig lærer?
Jeg kjenner at hele jeg har lyst å kommunisere om akkurat dette. Jeg ønsker å komme mer ut igjen. Jeg har vært i dvale i noen år. Jeg har lyst å lære andre å meditere på den måten jeg mener er meningsfull. Jeg er i gang med en bok; Bak illusjonens slør. Ting er tydeligvis i bevegelse.

I meditasjon opplever jeg den jeg er. Vi er meditasjon. Det er den naturlige tilstanden. Alt annet er bare lag på lag med støy, tanker, gjøremål og bekymringer. Meditasjon er egentlig ikke noe vi må lære, men vi må avlære alle de mønstrene vi har tillagt oss.

Lettere sagt enn gjort?
Det er så lite som skal til for å flippe den mynten, – og så skjønner du alt. Det er som å slå på en bryter fordi det er så nært. Stillheten er her. Det er bare å koble ut og få alt til å stoppe. Målet mitt er å integrere dette med et vanlig liv. Jeg kan ikke oppnå noe høyere enn det. Denne lengselen etter Gud har alltid drevet meg. Nå skjønner jeg hvorfor.

Jeg sa tidlig at min oppgave er å bringe himmelen ned på jorden, uten at jeg helt forstod rekkevidden av hva jeg sa. Himmelen er inne i oss og det kan realiseres nå mens vi er her i et jordisk liv. Himmelen er ikke når vi går over på den andre siden, men i realiseringen av hvem vi er.

Hvilke råd kan gi til andre søkende på den åndelige vei?
Når du begynner en meditasjonspraksis må du jobbe med den støyen som kommer opp. Karma i form av tankemønstre fra tidligere liv og fortiden sitter i både i kroppen og sinnet. De fysiske og emosjonelle plagene må møtes. Det må ryddes opp gjennom selvrefleksjon og studier. Du er nødt å snu hver eneste sten og ta det som kommer. Det er ingen snarveier. Du må jobbe suksessivt gjennom din egen utvikling. Alt starter med meditasjon. Yoga kan brukes som et tilleggsverktøy for å forløse fysiske blokkeringer. En må lære seg teknikker for å komme i balanse og redusere graden av tilknytning og identifiseringen med tankene og følelsene og all programmeringen gjennom et helt liv. Hjernen er som en programmert datamaskin, – kanskje vi ikke skal lytte til den så intenst bestandig?

Er vegetarmat en betingelse?
Det er ikke nødvendig å slutte å spise kjøtt, men når tiden er inne skjer det ofte av seg selv. Kroppen min er helt tydelig på hva jeg skal spise og drikke eller når jeg trenger hvile. Når du ber noen om å gjøre endringer, skaper det ofte en blokkering med motsatt effekt. Når renheten trer frem, kommer ofte ønsket om mer vegansk mat og endring av mønstre og rutiner samtidig.

Bør en følge en meditasjonsteknikk?
Man må finne den teknikken hvor hjertet resonerer sterkest. Ofte er det en karmisk forbindelse. For meg er enkelte zen-buddhistiske meditasjoner kraftigst. Når jeg tapper inn til dette Buddha-feltet av stillhet harmonerer det godt med meg. Det er noe ekte, enkelt og autentisk i buddhismen uten at jeg har satt meg inn i alle de buddhistiske retningene.

Du må ha fokus på et konsentrasjonsobjekt for å stilne tankene. Jeg hviler ofte bevisstheten i hjertet når jeg mediterer. Og når jeg gjør yoga har jeg alltid oppmerksomheten i øyenbrynsenteret og i kroppen.

Hvis du vil bli en god musiker, må du øve hver dag. HHvis du vil bli rå på meditasjon, må du kultivere sinnet. Gjør praksisen for praksisens skyld, – ikke fordi du skal oppnå noe. Har du forventninger skaper du bare en blokkering.

Vi må ikke glemme disiplin. Vi har ikke så mye kultur for disiplin. Når jeg bestemmer meg for noe, etterstreber jeg å gjennomføre det. Jeg har stor respekt for avtalene jeg gjør med meg selv. For å komme noen vei med noe som helst er nøkkelen disiplin.

Har du en guru?
En del av meg har hatt en lengsel etter en guru for veiledning. Men gjennom de ulike opplevelsene har jeg møtt min egen indre guru. Det er kanskje ikke nødvendig med en ytre guru, men mange åndelige lærere fra den andre siden har kommet til meg gjennom hele livet. En munk har fulgt meg i tre år nå og dukker ofte opp når jeg mediterer.

Andre innsikter verdt å nevne
I det siste er det blitt veldig lite attraktivt å tenke. Før kunne jeg forsvinne i tankerekker om alt mulig. Det er mer slitsomt å være i tankene enn bare å være tilstede. Tankene handler jo om kontroll. Når jeg er utålmodig og prøver å kontrollere en situasjon bruker jeg opp kraften min, men når jeg lar ting utfolde seg av seg selv får jeg mye mer energi.

Essensen av all åndelighet som vi ikke må glemme er medfølelse. Den vokser ofte naturlig når vi våkner til erfaringen av alt livs enhet. Det kan åpne hjertet til en dyp erkjennelse av at smerte og glede er forent og bak illusjonen av motsetninger, konflikt og lidelse er alt dypest sett kjærlighet. Dersom hjertet ikke er åpent nok og uten medfølelse for alt som lever, gror og er, stopper den spirituelle utviklingen.

Ting er ikke lineært. Før trodde jeg at alt kom i en bestemt rekkefølge. Det meste av denne visdommen har jeg fra før. Det er ikke så mye å lære ny kunnskap, men å bli hjulpet til å huske.

Jeg ønsker frigjøring. Hvis jeg kan kultivere min egen praksis, trenger jeg ikke regelverket fra bestemte spirituelle tradisjoner. Min indre viten fra bevisstheten selv veileder meg og viser hvor veien går.

Anne-Elisabeth_bilder_13

Hvem er jeg?

Tekst: Anne-Elisabeth Lien

Når kroppene våre forvitrer er vi fortsatt. Vi endrer bare form som alt annet endres i livet. Alt fødes og dør hele tiden. En helt ukomplisert affære for universet. Alt utvider seg og trekker seg sammen. Men på grunn av vår frykt for endring og dermed død og identifikasjon med kroppen blir vi værende og fanget i denne illusjonen.

Vi, – den som er i denne kroppen er bare toppen av isberget av den vi egentlig er. Og inntil tankestrømmen og egoets behov stilner, kan ikke mennesker oppleve denne intimiteten av hvem de egentlig er. Det er for enkelt for mennesker å fatte. For alle fluktruter må stoppe. Mentale, fysiske og emosjonelle. Når alle disse stopper trer bevisstheten frem. Og egoet blir impotent i møtet med Selvet. Det har ingenting å stille opp med. Og bare ydmykt forstår at det er Selvet som er mesteren og at tankene bare er tjeneren.

Det er da man kan være som alt annet i naturen, fri for illusjoner og ikke lenger drevet av frykt og kontroll som gjør at mennesker skaper fantasier om virkeligheten i stedet for å leve den. Det er ingenting som er rett eller galt, men vår frykt for smerte og deretter vårt behov for kontroll ødelegger synet på dette.

 Sannheten er at uten smerte, er det ikke nok lengsel i mennesket til å søke Gud, Universet, Brahman eller Selvet, for å forstå hvem og hva det er. Smerte bringer ofte den største velsignelsen, – hvis man følger den til enden.

Om Shanti

PS. Anne-Elisabeth Lien tar imot klienter for healing, selvutvikling og klarsyn.
På Breili ved Sokna utenfor Hønefoss er hun i gang med å bygge opp et samlingspunkt for spirituelt søkende for meditasjon, refleksjon og fellesskap.

 

Logo_poesi

 

Christian Paaske, tekst og foto © 2020
Publisert i Visjon nr 1 – 2020

 

 

 

Read Full Post »

BokSjaman Dureks versjon av moderne åndelighet trenger å bli korrigert. Etter showet «Prinsessen og sjamanen»karakteriserte jeg ham som en kunnskapsløs, kvasi-religiøs vekkelsespredikant. Etter å ha lest boken var det betryggende å få det dokumentert skriftlig.

Hobby-sjamanisme
Med variasjonene av sjamaner fra urbefolkning verden over er det meningsløst å presentere sjamanisme som et felles begrep slik han gjør. Han låner bare navnet til sin rolle som selvutnevnt, pop-åndelig, selvhjelps-guru det i California går tretten av på dusinet. Han har like lite til felles med en autentisk tradisjonell sjaman som Donald Trump har med Mahatma Gandhi. Dette er main-stream selvhjelpsteknikker tilført en overflate av krystaller, indianerfjær, regnbuer og spesiallagde ord og uttrykk fra hobby-sjamanismens fantasiverden.

The Secret-evangeliet
Han resirkulerer manifestasjons-evangeliet fra boken The Secret, hvor du kan få alt du vil ha her i verden, bare du vil det tilstrekkelig, tenker riktig og anvender Durek-sjamanismens våpenarsenal av teknikker, såkalt «Spirit Hacking». Naive åndelige søkere elsker dette. Alle har nemlig bare ett problem her i verden: Du kan ikke alltid få det du vil ha. Dette er umodent og mangler forståelse for at verden styres av lover, og mirakler deles ikke ut i utrengsmål.

Selvbebreidelse og misunnelse
The Secret-evangeliet skaper skyldfølelse når ønskene ikke går i oppfyllelse. Når sykdom ikke lar seg knekke med positiv tenkning. Når badevekten står på stedet hvil, på tross av visualisering i ny bikini. Når bankkontoen skranter selv med en bunke pengesedler på alteret og daglig tegne dollartegn i luften slik «Spirit Hacking» foreskriver. Det ender ofte med selvbebreidelse og bekreftelse på nederlag og mislykkethet. I tillegg til misunnelse overfor dem som gjennom bøker og kurs selger sine suksesshistorier om hvor rike og lykkelige det har gjort dem.

«Black-out» og «Gaint-Age»
Durek-sjamanismens verdensbilde har innslag av populære konspirasjonsteoretiske forestillinger om mørke krefters kontroll av menneskeheten gjennom «The Matrix», tydelig inspirert fra filmene med samme navn. Videre er vi i et forstadium til dommedag eller «Blackout». For dem som omvender seg og blir Durek-sjamaner venter en lysende gullalder i «Giant Age». Her dundrer orgeltonene fra kristendommens skremselspropaganda i ørene. Klangen av velkjente ingredienser for sekter toner i bakgrunnen, mens sektlederen slår takten med sjamantrommen.

Det lukkede rom
Andre kjennetegn ved sekter godt representert er det lukkete rom med tykke kirkemurer mellom oss og de andre. Innad råder orden og kjærlighet, mot en ytre verden av kaos og fiender. I tillegg til å skape sitt eget språk slik Durek-evangeliet inneholder en lang rekke nye ord og definisjoner. En ordliste leseren innledningsvis presenteres for.

Bajas språk
Språkbruken er vulgær med «F-ordet» i alle sine varianter. Street-smarte uttrykksformer fra Los Angeles bakgater finner sitt eget kvasi-sjamanistiske bajas-språk og skiller seg fra normal språkbruk. Signaliserende passende politisk korrekt protest mot det bestående, opprør mot normer og sikkert slike trauste verdier som for eksempel det norske kongehuset.

Manipulasjon og kontroll
Enda et forstyrrende element er aggresjonen og nedlatenheten forfatteren retter mot alle dem utenfor hans lukkede paradis. Alle vår tids syndere som henger med nebbet, surfer endeløst på internett, er desperate etter «likes» på Facebook, leter forgjeves etter kjærligheten på datingsider, drukner sine sorger i alkohol og rus, er TV-slaver og lever sine miserable «Matrix»-indoktrinerte liv i hver sine bokser uten mening og innhold. Denne blandingen av aggresjon og ydmykelse i den ene hånden, og fagre løfter om lys og frelse i den andre, har vi hørt fra vekkelsespredikanter før. Dobbel-kommunikasjon av belønning og straff er kjent adferdsterapi og taktikk for å manipulere, skape utrygghet, forføre, – men mest av alt, kontrollere.

Religiøst sirkus
Å gi seg hen til Durek-evangeliet med tro og tillit vil kunne vekke begeistring, gi lys i øynene og by på en emosjonell beruselse og opptur helt på høyde med andre religiøse sirkus. 200 000 følgere på sosiale medier og over en million podcast-lyttere ser allerede ut til å ha kjøpt billett. Sirkusdirektøren har pop-stjerne status og tar ut utbytte i form av alle denne rollens privilegier av penger, sex, makt og berømmelse. Med en ekte prinsesse i manesjen kaster det utvilsomt ytterligere glans over forestillingen.

En kvasi-religiøs fantasiverden
Blåøyde og uerfarne som lar seg forføre har selv et ansvar for å utvise så dårlig dømmekraft. Det påhviler også Durek Verret et enda større ansvar ved å posere som åndelig veileder. Han bidrar snarere til villedning for seg selv og andre i kraft av manglende reell åndelig kunnskap og en høyst tvilsom personlig historikk. Durek-sjamanisme utgir seg for å være åndelig og frigjørende, men er i realiteten et forførerisk bedrag inn i en kvasi-religiøs fantasiverden. Han spinner et edderkoppnett, det kan være vanskelig å vikle seg ut av.

PS. Åndelig svindel for de lettlurte – Del 1

Read Full Post »

I kraft av prinsesse Märtha Louises berømmelse og popularitet gis sjaman Durek en plattform og stor offentlig innflytelse. Han sprer et bilde av åndelighet som trenger å bli korrigert. Derfor denne kritikken for å forsvare det som er ekte og avsløre det som er falsk. Kritikken er ikke moralsk, men begrunnet ut fra hans teorier og livsanskuelser og hva det inneholder av motsigelser, kunnskapsmangel, overdrivelser og villfarelser.

BokEtter at Cappelen Damm i siste øyeblikk stanset boken til sjaman Durek har den nå gjenoppstått fra de døde og reinkarnert i norsk utgave. Forlaget Lille Måne satser på at mange ønsker å stifte bekjentskap med innholdet i en bok mange har sterke meninger om uten å ha lest den. Den engelske utgaven trillet Dagbladets anmelder én på terningen. Boken var så sensasjonelt dårlig at det ble en førstesidenyhet. Jeg tok til orde for at det var en urettferdig dom fordi boken burde vurderes på egne premisser ut fra forfatterens eget tankeunivers. Nå har jeg lest boken og er fortsatt uenig i anmeldelsen, – boken er mye verre. Det finnes en grense for når overdrivelser blir løgn, selv i Amerika. Å lyve er verre enn å skrive en dårlig bok.

Løgndetektoren slår særlig kraftig ut i de tåkelagte biografiske opplysningene. Allerede i barndommen fikk han nattlige besøk på soverommet av ånder kledd som vikinger, egyptiske prester eller afrikanske medisinmenn. Tre år gammel kunne han gå opp til fremmede, gi dem en klem, bryte ned alle deres mentale sperrer og si at han elsket dem. I den alderen flyttet moren til New York og han blir værende igjen med faren i California.

Hans sjamanistiske aner skal komme fra begge sider av familien. Moren kommer fra en lang slekt av norske orakler og indianske medisinmenn. Det strømmer vikingblod i årene, det er gener fra sigøynere, medisinmenn fra Afrika, heksedoktorer fra Haiti, en bestemor som var klok kone og helbreder i New Orleans og en bestefar som var Syvende-dags adventist prest. Evnene kommer mest fra farens side som på tross av egen kontakt med åndeverdenen så på gutten som besatt av demoner. De skulle bankes ut av ham med hyppig og hardhendt vold. I tillegg til at faren gjorde alt i sin makt for å holde ham unna sjamanisme. Avvisningen fra faren drev ham til et selvmordsforsøk i sekstenårsalderen, etterfulgt av innleggelse på psykiatrisk sykehus og senere alkoholmisbruk. I tiden i koma måtte han beskyttes daglig for at faren ikke skulle skru av respiratoren. Likevel dedikerer han boken sin til en slik far. Er det ironisk eller noe som rett og slett ikke stemmer?

Veien til å bli sjaman var omfattende. Det inkluderte trening hos Lakota og Cherokee indianerstammer. Innvielser i mystiske tradisjoner av sjamaner fra Haiti, Nigeria, Hawaii og Cuba. Studier i jødedom og kabbalah med rabbinere i Israel, sufisme i Tyrkia og katolisisme og kristen mystikk i Europa. I tillegg har ånder fra alle slags kulturer, tradisjoner, religioner og mysterieskoler trent, veiledet og arbeidet gjennom ham, inkludert ånder fra Maori stammen, Angola, Vietnam og Vallhall.

Denne åndelige CV’en med disipliner hvor mange ofte krever livslang fordypelse virker forbeholdt naive lesere. Utenom tidsaspektet ved å rekke over alt dette, er den tydeligste avsløringen bokens fravær av referanser til en slik formidabel kunnskapsbank. Her er svært lite som vitner om forståelse av genuine åndelige tradisjoner. Tvert i mot fylles sidene med overfladisk New Age klisjeer ispedd konspirasjonsteoretiske forestillinger om mørke krefters matrix-kontroll av menneskeheten og dommedagsprofetier om den store «Blackout». Slik svoveldampende vekkelsespredikanter lover menigheten frelse fra død og fordervelse er Durek-sjamanisme ikke noe unntak. Med på kjøpet løfter om paradis for de utvalgte i den kommende «Giant Age».

Karriere-reisen til sjaman-celebritet blant filmstjerner i Hollywood og rådgiver for politiske ledere verden over, står det heller ingenting om. Årstall, alder og steder glimrer med fravær. Det savnes særlig for den sjelsettende nær døden-opplevelsen hvor han våkner opp i en ambulanse på vei til sykehus etter voldsomme epilepsilignende anfall hvor indre organer og kroppen truet med å bryte sammen, samt ekstreme smerter; «som om tusen flammende kniver stakk i hver eneste centimeter av kroppen.»

I fire minutter og femogtyve sekunder var han klinisk død. Så lå han to måneder i koma. Da han våknet kunne han ikke snakke eller bevege seg. Legene sa han hadde hjerneskade og aldri ville komme til å gå igjen. Nyrene var så hardt skadet at han fikk jevnlig dialyse i de neste åtte årene. Lungene hadde kollapset, så han måtte lære å puste. Gjennom korrekt tenkning og ønske seg frisk, gjenvant han full førlighet og sunnhet. Legenes pessimistiske dom ble gjort til skamme.

Slike grensesprengende medisinske mirakler kan skje, men i motsetning til for eksempel Anita Moorjani og hennes nær døden-opplevelse og helbredelse fra kreft, sikret hun seg full medisinsk dokumentasjon. Fraværet av dette etterlater inntrykket at her er grensen mellom fakta og fiksjon for lengst overskredet.

En ting er skadevirkningene av denne form for kvasi-åndelig manifestasjons-evangelium hvor alt som skjer i livet på godt og vondt er et resultat av egne ønsker. Det var grunnen til at boken ble stanset. Noe annet er at skadevirkningene av feil kunnskap er verre enn ingen kunnskap. Særlig nye og uerfarne søkere i denne form populær-åndelighet kamuflert som sjamanisme sendes på ville veier av en selvutnevnt veileder blottet for elementær åndelig forståelse.

Hans eget manifestasjons-evangelium har til de grader gått til hodet på ham at han dikter opp sin egen virkelighet. Grensene mellom fakta og løgn går i oppløsning i et selvbedrag grensende til stormannsgalskap, osende av selvtillit og begeistring over egen fortreffelighet, nok til å forføre og trekke lettlurte med seg i dragsuget. Han har likevel bevist sine egne metoders suksess. Han har tross alt en luksusvilla med svømmebasseng i Hollywood Hills, er venn med Oscarvinnende filmstjerner, tjener 18 000 kr i timen, har tusener av beundrere og har i Norge vunnet prinsessen og forarget halve kongeriket.

Publisert i Dagbladet 18.12.2019

Åndelig svindel for de lettlurte – Del 2

 

Read Full Post »

Bibelen inneholder perler av visdom oversett i bokstavelige tolkninger i motsetning til symbolske. Jesu korsfestelse for eksempel. Døde han virkelig på korset, eller er det en symbolsk historie om å dø fra sin gamle identitet og få ny kunnskap i transformasjon av Jesus til Kristus? Er dette snarere et universelt budskap i alle religioner og åndelige tradisjoner av selverkjennelse og frigjøring?

Foredrag på Alternativmessen – Sunn Livsstil, Stavanger  23. september 2019

Read Full Post »

guru

«Nå er lidelsen over!» Slik åpnet sjaman Durek sin del av seansen med en kraftfull proklamasjon ut over en tettpakket sal av 550 forventningsfulle tilhørere på det nylige arrangementet, Prinsessen og sjamanen, i Stavanger.

Er det så enkelt? Er selvtillit, eksotisk framtoning og befalende stemme fra en som inntar hovedrollen på scenen alt som skal til, – så stopper smerten, frustrasjonen, utilfredsheten og den eksistensielle lidelsen over å føle seg mangelfull, begrenset og ufri? Løser det den ubehagelige kjensgjerningen at vi kan ikke alltid få det vi vil ha her i livet?

Hvor var kunnskapen, forklaringen og en dypere forståelse av lidelse? Det er vel og bra at løsningen er å elske selv, med det forutsetter en viss forståelse både av hvem jeg er og hva det vil si å elske. Kun som proklamasjoner blir det ikke annet enn overfladiske og banale floskler, men nyttige nok som sterke virkemidler for massesuggesjon og heve den emosjonelle temperaturen i forsamling, – eller skal vi si menigheten?

De fleste var fornøyd
Men det var ikke dette den største delen av publikum var kommet for å høre. De var der for å delta i en emosjonell reise i gode følelser. For å hylle drømmen om den perfekte kjærligheten og ta del i magnetismen og utstrålingen fra det nyforelskede paret. I tillegg til nærkontakt med kongelig glamour fra en ekte prinsesse som kastet glans over arrangementet. Her fikk de fleste en sterk og vakker opplevelse og sine forventninger innfridd. Vilkårene utenom inngangsbilletten var å sette sitt kritiske sinn til side og gi seg hen. Åpne hjertet, ta imot budskapet og la seg rive med. Slik er det også på karismatiske vekkelsesmøter bortsett fra at det er gratis og de gjør det mye bedre. De legger heller ikke skjul på at det er religion, tilbedelse og tro. Denne falske innpakningen i såkalt sjamanisme og kongelig forelskelse gjorde arrangementet slik jeg opplevde det, i all sin kvasi-religiøsitet, kunnskapsløshet og kommersielle griskhet forførende og klamt.

Massesuggesjon
Jeg var blant dem som ble «arrestert» i å sitte med kryssede armer, som det under seansen etterhvert ble nedlagt forbud mot. Å holde en emosjonelt sårbar og hengiven forsamling i sine hule hånd kan utløse sterke gruppepsykologiske krefter det påkaller et stort ansvar å håndtere. Her kan mirakler skje, spontane helbredelser og ekstatiske opplevelser, men det er også mulig å bli psykisk invadert, forført og manipulert. I dette tilfellet fra et sjamanistisk evangelium ingen visste innholdet av og fra en ukjent person med en uhyre sparsom CV som åndelig autoritet og veileder. For meg ble det derfor ukomfortabelt når hele forsamlingen måtte reise seg og i kor resitere hans formaninger og suggesjoner setning for setning. Den slags hører hjemme i kirker og bedehus og innenfor et på forhånd kjent trosgrunnlag. En slik form for autoritær massesuggesjon ønsker jeg ikke ukritisk å utsette meg for, selv om det gikk på bekostning av den emosjonelle rusen.

Åndelig underholdning
Arrangementets store publikumstilslutning, mediefokus og økonomiske suksess er utelukkende på grunn av Prinsesse Märtha Louises berømmelse og popularitet. Det er flott at hun bruker sin innflytelse til å bringe fram positive temaer som å være sann mot seg selv, elske sin person og invitere oss ut av komfortsonen i de mentale boksene vi ofte befinner oss i. Det er likevel synd at dette serveres på et så banalt og kunnskapsløst nivå og reduseres til et nyreligiøst vekkelsesmøte. Det hjelper ikke å proklamere at Durek-sjamanisme ikke er religion, når alle ingrediensene er til stede.

Beklager å være en slik lyseslukker og gledesdreper overfor alle som hadde en slik flott opplevelse som jeg gjerne vil respektere. I seansens ånd av å være tro mot seg selv håper jeg også det er rom for respekt for min opplevelse. I fare for å ha et hjerte som en valnøtt og et hode som en vannmelon, vil jeg likevel i all beskjedenhet foreslå at åndelig utvikling bør ha større ambisjoner enn åndelig underholdning, emosjonell beruselse, eksotiske opplevelser og egodyrkelse.

Publisert i Stavanger Aftenblad 24.mai 2019

Read Full Post »

Older Posts »