Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Religion og livssyn’ Category

Devotion

Jeg er religiøs uten en religion. Jeg er neppe kristen, for jeg tror verken at Jesus døde for våre synder eller at vi blir frelst og får evig liv ved å tro på ham. Men jeg deler kristendommens syn på en verden som inkluderer Gud. Nå tror jeg heller ikke på en personlig gud som en stor person, men for meg er det åpenbart at verden inneholder en ufattelig intelligens, orden, lovmessighet og tilstedeværelse. For meg er det Gud. Det får hjertet mitt til å slå, det holder liv i solsystemet, det får blomstene til å springe ut om våren, regnet til å falle fra himmelen, barn til å fødes og den ene dagen etter den andre åpner og lukker seg som spennende scener i livets teater iscenesatt med en usynlig hånd, hver eneste dag et langt liv igjennom.

Etiske lover
Med Gud inne i bildet på den ene eller andre måten, setter det livet i perspektiv. Jeg blir ikke den viktigste personen i universet, men det finnes lover jeg gjør klokt i å innrette meg etter. Verden er ikke til for meg, men jeg er til for verden. De ti bud, inneholder fem universelle etiske lover. Ikke skade, ikke lyve, ikke stjele, ikke grådighet og ikke seksuelt misbruk. Det første, har kirken rotet til ved å si at «du skal ikke slå i hjel». Ikke skade, adresserer alle former for vold. Det gammeltestamentlige, autentiske og saftige budet, «du skal ikke drive hor», forandret Luther av trolig personlige grunner, til det tannløse, «du skal ikke bryte ekteskapet».

Det første budet, «Du skal ikke ha andre guder enn meg», er forresten et bra bud og mest misforstått. Det betyr ikke at det er bare én gud som er jøde, kristen eller muslim, men at det er kun én virkelighet. Verden er ikke-dualistisk. Det vi oppfatter som en dualistisk verden av adskilte objekter er en mental konstruksjon og en ren illusjon. Det var det opprinnelige syndefallet, men dette er for viderekommende.

Moralsk kompass
De etiske verdiene står fast. Et par generasjoner tilbake utgjorde de et moralsk grunnfjell i folks bevissthet og livsorientering. Å leve et enkelt liv basert på moralske verdier, tro på en gudommelig makt og i noenlunde likeverdighet med sine medmennesker var en gang viktigere enn å albue seg til stadig mer materiell velstand slik verdiene er blitt i dag. Dette åndelige kompasset som en gang var en selvfølge i de fleste familier selv om de ikke var spesielt religiøse, er i dag borte. Samfunnet er i oppløsning fordi vi har skiftet ut en virkelighetsoppfatning med en annen. Vi tror ikke lenger på mennesket som en del av en større skapelse i en guddommelig orden. I dag tror vi på individets hellige behov og dets suverene plass som enehersker i universet. Barn oppdras til å tro at de er verdenmestere og hodene deres fylles med meningsløs kunnskap uten annet perspektiv enn å få en jobb foran en dataskjerm eller ved et samlebånd i karrieresamfunnets løpehjul.

Et valg mellom dagens meningsløse materialisme og selvdyrkelse til fordel for kristendommen er enkelt. La gå med at kirken aldri har vært i mot en krig, homofobi og dogmer modne for justeringer. Det grunnleggende perspektivet av en kjærlighetsfull skapende kraft og dets etiske grunnregler som eksistensens grunnfjell er et essensielt kompass for et samfunn ute av kurs. Kristendommen og religioner flest drives av tro og frykt. Fremtidens religioner er styrt av kunnskap.

Read Full Post »

guru

Troen på at opplysning eller frigjøring er en opplevelse har produsert en hærskare av åndelige fjellklatrere på vei mot lyset, hvor noen har blitt mer opplyste enn andre. Hieraki, guruer og åndssnobberi er uunngåelig.

I den alternative verden finnes den samme konkurransen om status, makt og resurser som ellers i samfunnet. Den harde valutaen er ikke penger, men opplevelser. Vi kaller oss alternative og åndelige, men samler på ting som alle andre. Vi er åndelige materialister. Noen har samlet en større kapital av erfaring og opplevelser enn andre. De blir mer spesielle, får høyere status og ender som selvutnevnte moralske ledere. Jeg var en av dem. Kanskje er det på tide å ta et oppgjør med arrogansen og det moralske hovmotet innen det alternative?

Artikkel publisert i Visjon juli 2015
Les hele artikkelen her

Read Full Post »

Lisa WilliamsJeg har ikke vært på medieshow med Lisa Williams, men naboen min har. Hun hadde en far hvor døden var innen rekkevidde. For ham var døden slutten på alt. Han gikk likevel med på en avtale med datteren. Dersom det var noe på den andre siden skulle han gi beskjed neste gang Lisa Williams kom til byen. Signalet dem i mellom var å sette den ene foten fram, strekke armene ut og med begge tommelfingrene i været si et høyt og tydelig, yes. Etter farens død sitter datteren i salen neste gang Lisa Williams står på scenen i Kuppelhallen. I løpet av seansen sier hun at det er en mann som gjerne vil gjennom med en beskjed. Hvorpå hun setter den ene foten fram, strekker armene ut og med begge tommelfingrene i været sier et høyt og tydelig, yes.

Et åndelig syn
Skeptikere kaller slikt en tilfeldighet. De mistenksomme vil tro det er løgn. Parapsykologiske tvilere vil skylde på tankeoverføring, mens vi andre oppfatter et bevis på liv etter døden. For meg er dette både et «yes» til Lisa Williams, og særlig et «yes» til at vi har en sjel. Den lever videre, resirkuleres og har sin eksistens også etter at kroppen dør.

Religioner flest og kristendommen har alltid forsvart et åndelig syn. I begravelsesritualet blir man likevel i tvil når det påstås at fra jord er du kommet og av jord skal du atter gjenoppstå. Kommer vi ikke nettopp fra ånd og i ånd skal vi gjenoppstå?

Useriøse bomskudd
Dialogprest Silje Trym Mathiassen har også vært på seanse med Lisa Williams. Hun er ikke like begeistret. Hun kaller det lek med menneskers sorg og mener hun gir svindleriske svar. Det er useriøst og ukyndig preget av runde formuleringer og for mange bomskudd. Hun utnytter sårbare mennesker klamrende til et håp om kontakt med deres avdøde kjære. Hun mener at kirken har sviktet sin oppgave som sjelesørgere ved å ta for sterk avstand fra spiritisme og kontakt med avdøde. Det skaper den motsatte effekten ved å sende folk til mediumseanser mens de burde har kommet til kirken for å sine åndelige behov og kontakt med overjordiske dimensjoner.

Heksebrenning i vår tid
Kirken sliter med troverdigheten på dette området på grunn av sitt bloddryppende rulleblad. Kristningen av Norge skjedde ikke gjennom overbevisning, men med sverd. Det skjedde en maktovertakelse hvor norrøn religion og andre former for folketro ble utryddet og erstattet med kristne ritualer og skikker. Den gang ville Lisa Williams blitt brent på nærmeste bål sammen med utallige andre hekser, kjettere og andre som kirken ikke likte.

Media og avisspaltene er de nye heksebålene hvor Lisa Williams er blant dem som får svi. Prinsesse Märtha Louise har også fått merke hvordan det er å komme på kant med kirken. Det er vel å bra å snakke med engler, men da hun hevdet at hun også konverserte med avdøde brøt helvete løs. Fremst i hylekoret stod prestene og like bak dem yppersteprestene i vitenskapen. Silje Trym Mathiassen føyer seg til denne tradisjonen av fordømmelse. Hun tar avstand fra en slik kvakksalver i sjelesorg og gråter krokodilletårer for at folk ikke heller kommer til kirken.

Fri konkurranse på åndsmarkedet
Lisa Williams er en sjaman, klok kone eller heks. Hun formidler kontakt mellom vår jordiske verden og andre sjelsdimensjoner. Alle kulturer har til alle tider hatt personer med en slik rolle. Kirkens fremste oppgave har vært å ta kontroll over folks tanker og tro, og derfor ble sjamaner, kloke koner og hekser fordrevet, utryddet eller brent.

Kirkens ideologiske monopol på folks trosliv er i vår kultur over. Dersom kirken synes de har en oppgave som vår tids sjamaner må de finne seg i å konkurrere på like vilkår. Det er ikke god forretningsskikk å snakke dårlig om sine konkurrenter. Kunden bestemmer og bør ha frihet til å gjøre egne valg. I dette tilfellet er saken enkel. Det er de døde selv som velger hvem de synes er mest kvalifisert til å tale deres sak.

Kritikken er ikke uberettiget
Til dels deler jeg også noen av Silje Trym Mathiassens reaksjoner. Det kan virke smakløst å kalle denne form for kontakt med avdøde for et show og gjøre det til underholdning. Litt for ofte er informasjonen som kommer gjennom for enkel og banal. To poeng med kontakt med avdøde er likevel viktige. Det er en viktig bekreftelse på at det finnes liv etter døden. I tillegg på et mer personlig plan kan det bidra positivt i en sorgprosess. Det kan skje en form for kontakt som går ut over det innbilte, men som er reell hvor den avdødes sjel og tilstedeværelse er i rommet og kan for enkelte oppleves og merkes.

Det er ikke noe galt i å ha kontakt med avdøde, men det er en utfordring og et ansvar som påhviler medier å heve det til et nivå høyere enn bare fascinasjon, show og underholdning.

Publisert i Stavanger Aftenblad 31.mars 2015

Read Full Post »

Guru

Listen over falne guruer blir stadig lenger. Guruer, karismatiske lærere og andre åndelige ledere som ikke misbruker sin posisjon i form av sex, penger og makt er snarere blitt unntaket enn regelen. Råtne egg ser ut til å være overrepresentert i gurubransjen. Grunnen må snarere søkes i selve systemet som gjør det mulig fremfor å forarge seg over alle de delikate skandalene mange guruer drar etter seg.

Kortslutning nr 1
Den første kortslutningen i den åndelige verden er at opplysning, samadhi, nirvana eller selvrealisering er en personlig opplevelse. Følgelig gjør dette enkeltpersoner opplyste. Ingenting i den åndelige verden gir personer høyere status enn dette. Det kvalifiserer for privilegier, makt, dyrkelse og tilhengere flokker seg omkring dem slik fluer mot lyset. Her legges grunnlaget for sekter i ulike varianter med en karismatisk leder på toppen med uinnskrenket og diktatorisk makt. Under dem formes en maurtue av undersåtter og tilhengere i et gjensidig psykologisk avhengighetsforhold av makt og underkastelse.

Opplysning er ikke en opplevelse
Bortsett fra at dette er en fundamental feil forståelse av opplysning, brukes dette likevel for alt det er verdt. Både yoga, buddhisme og 95 prosent av den åndelige verden abonnerer på denne misforståelsen. Opplysning er ikke en opplevelse, men en innsikt og forståelse. Opplysning er egoets ultimate skuffelse, fordi det er ikke egoet som blir opplyst, men det oppstår en erkjennelse og forståelse av at ens egentlige natur er bevissthet, og at bevisstheten allerede er opplyst, og har alltid vært det. Dette kalles frigjøring eller moksha. Det er ikke personen som blir fri, men en blir fri fra personen.

Kortslutning nr 2
Den andre kortslutningen er selve den pedagogiske modellen av total underkastelse og tillit til læreren eller guruen. Denne foreldremodellen er vel og bra med en ukorrupt leder, men i praksis åpner dette for en autoritær struktur hvor guruen inntar en priviligert og opphøyet posisjon i forhold til elevene. Det er ikke en relasjon basert på likeverdighet, men på underkastelse og adlydelse. Dette kombinert med gurustatusen i kraft av å være en helt spesiell person er oppskriften på at mye kan gå galt.

En risikosport
Hekkeløpet de fleste guruer må gjennom har fire hekker: Sex, penger, makt og berømmelse. De færreste klarer dette løpet uten riv, noen bare på enkelte, andre på alle sammen i tur og orden. Mange guruer fortjener smekk på fingrene og fy i ansiktet, men ansvaret er vel så stort for alle dem som lar seg forføre av personer med litt karisma, blendende personlighet og løfter om å bli like spesielle som dem, bare det underkaster seg og gjør som guruen sier. En ting er guruer som misbruker sin makt, men det er kun mulig overfor personer som ukritisk gir fra seg makten over seg selv. Risikosporten i gurubransjen er gjensidig.

Read Full Post »

God
Det er lett å tilslutte seg Benjamin Waldejers nylige debattinnlegg hvor han tar til orde for at man må kunne ytre seg fritt om religioner uten fare for sosial isolasjon eller i verste fall fysisk vold. Det er på den annen side vanskeligere å tilslutte seg hans utsagn om at alle religioner er eventyr og står for verdier og ideer uforenelig med et opplyst liv og samfunn. Eventyr er noe man normalt forteller til barn. Å plassere største delen av verdens befolkning på et slikt nivå er lite ydmykt overfor andre former for virkelighetsoppfatning enn sin egen. Det er kanskje et lite gjennomtenkt utsagn og sekundært i forhold til tematikken, men uttrykker en form for intellektuell arroganse typisk for vår tids kvasi-religiøse samfunnsmyte basert på den hellige treenigheten av fornuft, vitenskap og teknologi. I og med at han kritiserer religion, er det kanskje naturlig også å reflektere over sin egen tro?

Livet er et mysterium
Det er umulig å komme utenom det faktum at livet til syvende og sist er et mysterium. De evige spørsmålene om hvem er jeg, hvor kommer jeg fra og meningen med livet står fortsatt ubesvart. Selv om verden skulle ha oppstått med et stort smell, gjenstår fortsatt spørsmålet om hvor materialene til denne eksplosjonen kom fra, og hva som var før det? For å kunne leve i denne verden omgitt av det ukjente i alle retninger trenger alle å tro i større eller mindre grad. På en akse med religion, filosofi og vitenskap finnes tro i den ene enden og fornuft i den andre. Den rene fornuft finnes ikke, det vil alltid være et element av tro også i vitenskap. Det er bedre å vite enn å tro, men problemet er skissert i Pascals sirkel. Kunnskap er radius i en kule hvor overflaten vender ut mot det ukjente.

Dagens verdier
Religionenes bidrag er ikke så entydig at det kun er en oppdiktet ideologi for å holde folk i uvitenhet, underdanighet, lydighet, fattigdom og akseptere overklasse, presteskap og kongeliges privilegier, makt og rikdom. Religionene har også lysere sider og spesielt hva gjelder verdier. Benjamin Waldejer nevner buddhisme som en av verdens store eventyr. Det kunne være interessant å høre hvilke verdier i buddhismen han finner spesielt frastøtende? Også i kristendommen for den del, hva er galt med å elske sin neste som seg selv?

Er det noe vårt post-moderne samfunn mangler er det nettopp verdier. Fordi etiske verdier ikke har noen rasjonell og vitenskapelig begrunnelse behandles de som ikke-eksisterende og overlates til den enkelte som en privatsak. Vår samfunns høyeste verdi er i dag penger, så fattige er vi blitt. Vitenskapen ser på naturen som ubesjelet og redusert til materie. Denne form for positivisme som eliminerer eksistensen av et subjekt og gjør verden og våre medmennesker til objekter og i prinsippet til en maskin har gått verdimessig konkurs.

Hvis Benjamin Waldejer gjorde et dypere studie av verdens religioner og spesielt hinduisme og buddhisme vil han nok finne en langt dypere forståelse av både verdier og opplysning, enn hva post-moderne intellektualisme noen sinne vil komme i nærheten av.

Read Full Post »

Ganesh

I DET HINDUISTISKE GUDEGALLERIET vrimler det fargerike og spektakulære guder. Her er noe for enhver smak. Hvorfor ikke begynne med elefantguden Ganesh? Ser vi etter er Ganesh ikke en elefant, men et menneske med et elefanthode. Ganesh er derfor et bilde på deg selv.

HISTORIEN OM GENESH går langt tilbake til Shiva, selve universets skaper og konen hans Parvati. Shiva var glad i meditere, så han la ut på en utflukt til en fjelltopp hvor han satt i et par tusen år og mediterte. Etter en stund meldte behovet seg for litt kvinnelig selskap, nærhet, intimitet og en godstund med Parvati under sengehalmen. Etter alle disse årene ankom han slotsporten skitten, sliten og med langt og uflidd hår. Parvatis sønn åpnet døren og ville ikke slippe ham inn fordi han trodde han var en fremmed og moren tok et bad. Shiva var ikke klar over at det var hans egen sønn som var blitt født mens han var borte. I raseri hugget han hodet av gutten sin. Parvati kom styrtende til og kommanderte Shiva til å finne et nytt hodet. Det første Shiva fant var en elefant. Han hugget hodet av elefanten og plasserte det på sønnen. Han kom til live igjen. Problemet ble løst og slik oppstod Ganesh.

ET ELEFANTHODE ER ET SYMBOL på kunnskap og visdom. For å tilegne deg åndelig kunnskap trenger du å fjerne ditt gamle hode, alle gamle ideer og meninger, og erstatte det med et nytt. Gullkronenen på toppen av hodet er enda et symbol på kunnskap og opplysning.

Ganesh er et symbol på selvet. Derfor har han en stor mage for å symbolisere at selvet har alt, det er fulkomment og helt. Det mangler ingenting -. det har alt i seg selv. Fire armer er symbol på de fire elementene, fire himmelretninger og verdens koordinatsystem hvor alt liv utspiller seg.

Ved en anledning tilbyr Shiva å fortelle Ganesh alle univerets hemmeligheter, og ber ham om å gjøre flittige notater. Ganesh skriver i vei, men etter en stund går han tom for blekk. Han brekker da av den ene støttannen og skriver videre med den. På de fleste Ganeshfigurer vil en derfor se at han mangler en tann. Dette er et symbol på ikke-dualisme. At det finnes kun en bevissthet, og alt er en projeksjon eller speiling av bevissthet, av selvet. Likedan at Ganesh også sitter på en fot, er tilsvarende et symbol på ikke-dualisme og at det kun finnes ett prinsipp bak all skapelse og det er ikke noe skille mellom gud og det skapte slik som for eksempel i kristendommen.

Ved foten til Ganesh befinner det seg også en liten mus. En gnager er symbol på grådighet, begjær og drifter. Ganesh har dermed disse kreftene i sinnet under full kontroll.

Videre er Genesh et symbol på styrke og overkommelse av motstand og problemer. Det er ikke mye som kan komme i veien for en elefant. Da er det bare å vifte med snabelen eller flagre litt med ørene og de fleste forhindringer blir ryddet av veien. En elefant som åndelig symbol rommer også kvaliteter som tålmodighet, jordnærhet, klokskap, kraft, langt liv, godhet, fasthet og stabilitet. Men først og fremst er Gensh et symbol på selvet, bevisstheten, – med andre ord, deg selv.

SYMBOLER ER BILDER for å gi form til det som ikke har form. Det er hjelpemidler for å bringe oss i kontakt med det gudommelige, det vi ikke kan uttrykke eller nå fordi bevisstheten kan ikke gjøres til et objekt – det bare er. Genesh er et symbol til å åpne dører inn til din egen væren.

OM GAM GANAPATAYE NAMAHA

Read Full Post »

soul journey Prinsesse Märtha Louise er yndet mobbeoffer for tiden. I tidligere Aftenblad redaktør Thor Bjarne Bores faste lørdagsspalte ble hennes nye firmanavn, Soulspring, kommentert med, «Same shit, just different wrapping.» Uten engelsk språkfølelse høres dette kanskje ikke så ille ut, men oversatt til norsk er det vulgært. Muligens var denne billedteksten et påfunn fra en av avisens medarbeidere på overtid, eller kan en tidligere redaktør av Aftenbladet virkelig synke så dypt?

Neste mann ut er professor Tomas Sundnes Drønen. I en gjestekommentar på selveste avisalteret på side 2 får han lov å boltre seg i sin nestekjærlige kristne selvgodhet om prinsessen i tåkeland. Essens er hvor ille det er å snakke med de døde, men først tas leseren gjennom en hoderystende gjennomgang av absurde religioner og hva primitive mennesker kan finne på å tro på.

Det er alltid lurt å telle vinduene sine når man skal kaste med stein. Religiøse flest bør vel neppe snakke for høyt om andres absurditeter. Rasjonelt kan man vel neppe kalle det kristne trosgrunnlaget. Uansett er det unektelig et paradoks at våre dagers kristne ypperste har en slik aversjon mot å ha kontakt med de døde. Er det ikke nettopp dem som forteller oss at Jesus fortsatt lever, og ber og snakker til ham på daglig basis?

Denne voldsomme forargelsen over prinsesse Märtha Louise omgang med engler og andre åndsvesener fra geistlig hold handler om noe helt annet. Kirken vil ha monopol på åndslivet. Konkurrenter skal stenges ute, latterliggjøres, motarbeides og hånes. Prinsesse Märthas synd er ikke at hun tror på engler eller at det er mulig å kommunisere med de døde, – men at hun gir blaffen i kirkelige autoriteter og forholder seg til sine egne personlige opplevelser. For slike synder brant heksebålene liflig i fordums tider, – nå er aviser og media vår tids heksejakt.

Publisert i Stavanger Aftenblad 30.september 2014

Read Full Post »

Older Posts »

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 919 andre følgere