Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Religion og livssyn’ Category

jeg-mødteI møte med grensesprengende opplevelser og mystiske erfaringer kan det være fornuftig å undersøke nærmere sin egen referanseramme for opplevelse. For å forstå fenomener utenfor boksen, må en også være i stand til å tenke utenfor boksen.

Ved å følge tilfeldighetene eller høyere makters uransakelige veier er en dansk journalist på et reiseoppdrag i Spania. Av turistmessig og kulturell interesse overværer hun en gudstjeneste. Det hun er i ferd med å oppleve har ingenting i hennes fornuftige, danske oppvekst, utdannelse og moderne syn på tilværelsen forberedt henne på. Fra å observere kristne slik intellektuelle flest ser med medlidenhet på dyr i zoologisk have , er hun selv i ferd med å bli ett av dem. Den 47 år gamle Charlotte Rørth er inntil da normal. Snart inntrer opplevelser hvor grunnmuren smuldrer vekk under henne, sender henne på en indre reise og endevender det meste hun trodde om seg selv og den verden hun lever i.

Et åndelig ideal for vår tid
Det beste med boken er omslaget. Charlotte Rørth lyser og ser strålende ut. Et bilde sier mer enn de tusen ord. Er det slik man kommer til å se ut etter å ha møtt Jesus bør kanskje flere tenke på å gå mindre på helsestudioene og heller gå mer i kirken eller oppsøkte det indre tempelet av stillhet og meditasjon. Møte med Jesus var kjærlighetsfullt og det var det sporet hun fortsatte å følge i sin videre utforskning av den kristne tradisjonen og med særlig interesse for mange kristne mystikere med lignende erfaringer som hennes egne.

Yoga og østlige tradisjoner har for lengst oppdaget er seksualenergien er grunnlaget også for åndelig vekst. En vekkelse av livsenergi vitaliserer ofte hele mennesket. Det vekker energien i alle chakraene og forårsaker ikke bare åndelige opplevelser. Vekkelse også av erotiske følelser, økt sanselighet, livsappetitt og rikere livsutfoldelse blir derfor naturlig. Å bringe denne dimensjonen inn en religion som lenge har vært hysterisk i forhold til alt kroppslig med mest vekt på salmesang, bibellesning, bønnemøter og tynn kirkekaffe, bør være kjærkomment. Slik bringer Charlotte Rørth Jesus inn i vår tid som et ekte ideal, i en kultur som for lengst har skiftet sine idealer ut med filmstjerner, rockemusikere og sportsidioter.

Jesus som et levende ideal for medmenneskelighet, nestekjærlighet, ydmykhet, toleranse, rettferdighet, tilgivelse og det meste en forbinder med et godt menneske er viktig i vår tid hvor kulturen har gått åndelig konkurs. I en slik sammenheng er Charlotte Rørths bidrag en inspirasjon til levende og sunn religion, ikke bare kristendom, men til det universelle budskapet av grunnleggende menneskelige verdier.

Les anmeldelse av boken her: Jeg møtte Jesus_bokanmeldelse

 Ps. Charlotte Rørth kommer til Stavanger, St. Petri kirke,  3.april-  kl. 18 – 20

Mer info her

Read Full Post »

Truman

I det klassiske skriftet Bhagavad Gita finnes gullstandarden for all åndelig søken. Her beskrives to former for yoga: jnana yoga og karma yoga. Den ene handler om frigjøring, det andre om hvordan å handle i verden. Karma yoga er kanskje den mest misforståtte yogaformen av dem alle – dette er veien til å tranformere ditt liv. En kompakt artikkel, med essensen av Vedanta sentrert om den praktiske utfordringen av å leve. Du må handle uansett i denne verden – så hvorfor ikke handle på den riktige måten?

Publisert i Magasinet Visjon, nr 2 – 2016

Les artikklen her

Read Full Post »

kristendoms-artikkel

«Jeg er verdens lys», skal Jesus ha sagt. Mens hans ord om at «mennesket skapt i Guds bilde», ofte faller i skyggen av synet på mennesket som synder, dømt til fortapelse. Kristendommen har vært gjennom en lang reise og tilpasset seg ulike historiske epoker og tider. Og inneholder både mørke og lyse sider, her er noen av dem.

Artikkel publisert i Visjon nr 1 – 2016
Les artikklen her:

Read Full Post »

Devotion

Sinnet er en helhet av følelser, ego og intellekt. Det er ikke tre adskilte krefter i sinnet, men de funger alltid sammen. Vedanta i sin vektlegging av frigjøring som en forståelse fremfor en opplevelse kan gi en mental slagside. Det kan føre til en form for intellektuell arroganse og forakt overfor de mer følelses- og opplevelsesorienterte på den åndelige vei. Diskriminering er å utvikle et kritisk sinn. Som et skarpt sverd er det ment å skjære gjennom uvitenhet, forsvare sannhet, oppklare forvirring og angripe feil kunnskap. Kjemp for alt hva du har kjært kan også inkludere kunnskap. Intensjonene kan med fordel klargjøres, slik at kritikk av andres synspunkter er drevet av å forsvare kunnskap. I motsetning til å fremme egoets behov av dominans og selvhevdelse. Å ha rett mens andre tar feil, er ofte en maktdemonstrasjon i egoets tjeneste, og et forsøk på å gjøre seg selv større ved å gjør andre mindre. Balanse mellom intellekt og følelser, mellom hodet og hjertet, må til.

På den annen side er tendensen til å havne i den motsatte grøften av å la følelsene dominere mer utbredt. Det er populært å lytte til hjertet. Det er blitt vanlig å starte setninger med; «jeg føler», når det uttrykkes en mening. Hodet antas å lyve, mens hjertet forteller sannheten. En anti-intellektuell holdning er utbredt i mange åndelige kretser hvor opplevelse, stemning og den rette energien er i fokus, mens kunnskap og forståelse anses å ha liten verdi.

Kjærlighet er et ord omgitt av en lyserød aura av berusende følelser, hete omfavnelser i solnedgangen, transcendente lengsler og andre ekstatiske øyeblikk. Det er blant verdenslitteraturens og filmverdenes udødelige emner og i manges øyne livets høyeste mål. Det er forskjellige former for kjærlighet, eros, philos og agape. Den erotiske, vennskapelige og den uselviske kjærligheten. Det er likevel en rød tråd i alle former for kjærlighet. Essensen av kjærlighet er det oppmerksomheten rettes mot. Oppmerksomhet er kjærlighet. Det er vår egen væren. Kjærlighet er ikke strømmen av følelser, men effekten av intensjonen bak følelsene som er det sinnet retter oppmerksomheten mot. Kjærlighet er et valg i den grad vi velger hva vi retter oppmerksomheten mot, et annen menneske, en venn, et barn, naturen, en hobby, fjernsyn, data, sosiale medier, god mat, sex eller Gud.

Vi må være som små barn for å komme til himmelen, sa Jesus. Barn er hengivne, de tar livet på alvor med reservasjonsløs tillit og møter verden med et rent og åpent hjerte. Bevissthetens iboende natur av kjærlighet og glede skinner ut av øynene deres. De smiler til andre øyne, ikke fordi de gjenkjenner et ansikt eller person, men fordi bevisstheten gjenkjenner seg selv. I møte med en hard verden lukker hjertet seg. Gradvis setter frykten inn, forsvarsverkene fester seg og hengivelsen avtar i takt med at reservasjonene overfor omgivelsene øker.

Bhakti og hengivelse er å gjenopprette tilliten til kjærligheten og kontakten med vår egen væren. Det kan aktiveres gjennom å velge et symbol å projisere vår iboende kjærlighet til. En religiøs person som Jesus, Jomfru Maria, Buddha, Shiva, Ganesh, Laxmi eller andre. Eller levende guruer som Yogananda, Babaji eller Ramana. Alt en måtte betrakte som hellig er gangbart for hengivelse, bønn og tilbedelse. «Alle bønner gjort med hengivelse kommer til meg», sier Krishna. Hva en tilber betyr mindre, handlingen av hengivelse er alt.

Read Full Post »

JesusDet lød en gang et forferdelig hyl fra klosterkjelleren hvor en munk i middelalderen satt og studerte Bibelens originaltekster. Begeistret kom han opp ekstatisk forkynte, at det stod ikke «celibate», men «celebrate».

Er kristendom det som står i Bibelen, eller er det hvordan et utvalg av eksperter har valgt å tolke det som står der? Tenk hvis de tar helt feil, og det viser seg at Bibelen rent faktisk er om noe helt annet enn det man lenge har trodd? Er kristendommen da i stand til å forandre seg, eller vil man fortsette å lese «celibate», mens det egentlig står «celebrate»?

Kristus = bevissthet
Jesus er ikke en historisk person, men et symbol på bevissthet. Han døde ikke for våre synder, han ble ikke torturert og drept, ble ikke født av en jomfru, eller gjenopstod fra de døde og fløy opp til himmelen. Det er alt sammen symbolske bilder på en prosess av kunnskap og læring.

I Bhagavad Gita, hinduismens «Nye testamente»,  er Jesus navnebror Krishna en eksplisitt symbolsk representasjon av bevissthet, og sannsynligvis er store deler av Det nye testamente lignende dramatiserte fortellinger for å illustrere dypere åndelig kunnskap.

Hva er bevissthet?
Hvis alle livets bevegelser, skapninger, objekter og former er bølger på havet, så er bevisstheten havet. Hvis alle livets fenomener er som lyspærer, elektriske apparater og maskiner, så er bevisstheten strømmen. Hvis livet er en kino, så er bevissthet lyset i prosjektoren som for alt på lerretet til å leve. Alt som skjer i sinnet, av sanseinntrykk, følelser og tanker, vil være umulig å oppleve uten bevissthet. Bevissthet er den jeg er. Bevisstheten kan ikke oppleves. Bevisstheten kan ikke gjøres til et objekt. Den bare er.

Bevisstheten er verdens lys. Bevisstheten er sannheten, livet og veien. Bevissthet og Gud er ett. Bevisstheten er inne i eder. For å forstå dette må en la seg korsfeste på korset av fornuft, dø fra sine gamle forestillinger, og gjenoppstå med ny kunnskap og nytt liv av å forstå hvem jeg er.

Kan kristendommen endres?
Kristendommen har bare tatt feil av ett ord. Kristus betyr ikke mennesket, Jesus, men bevissthet. Rett dette og forstå den egentlige meningen i Det nye testamente. Alle kan ta feil, men ikke å rette opp feilen når en blir gjort oppmerkom på det, er en større feil.

Read Full Post »

Jesus

Historien om Jesus korsfestelse, død og oppstandelse og følgelig døde for våre synder er for mange selve fundamentet for kristendommen.  Det krever en del teologisk akrobatikk for å se logikken i hvordan en far synes at tortur og en lang og pinefull død av sin egen sønn, gir menneskene evig tilgivelse for all synd.

Tolket bokstavelig er dette et barbarisk blodsoffer med et sadistisk og perverst gudsbilde. Mange kristne toner dette ned og prester som Helge Hognestad går inn for å utelate det. Andre igjen synes dette er det helt store med kristendommen. De kaller det gjerne det kristne mysteriet, ikke beregnet på fornuft, men på tro.

Symbolsk halshogging
GaneshHistorien om en av hinduismens mest elskete guder Ganeesh kan kaste lys over hva som skjedde med Jesus. Ganeesh var en liten gutt med fire armer, en stor mage og med elefanthode. Han var også Guds sønn. Men i en episode av misforståelser kom Gud til å hogge hodet av sin egen sønn. Blodet sprutet, sønnen var døende og moren kom løpende og ba Gud ordne opp. Det første Gud fant var en elefant som lå og sov i veikanten, straks hogget han hodet av elefanten, kom løpende hjem med det og satte det på hodet til sønnen. Han våknet til live igjen, problemet var løst og alle var glade.

Tolket bokstavelig er dette også en barsk historie med familieforhold vanskelig å forstå. Et menneske med elefanthode og fire armer inviterer til en opplagt symbolsk forståelse. Ganeesh er et symbol på selvet eller bevisstheten. Symbolikken i denne halshoggingen er at frigjøring kun kan oppstå ved å hogge av vårt gamle hode, av gamle forestillinger og erstatte det med et nytt i form av ny kunnskap. Det er kunnskap om vår sanne natur som bevissthet som kan sette oss fri. «Sannheten skal sette deg fri», som det står i Johannes evangeliet.

La deg korsfeste
Jesus er også et symbol på selvet eller bevissthet. «Jeg er verdens lys.» Sa han om seg selv. «Jeg og Faderen er ett», «Guds rike er inne i eder», er andre kjente sitater som viser at den dypere meningen i Bibelen er en universell kunnskap om frigjøring og en ikke-dualistisk forståelse av bevissthet, i sin klareste form uttrykt i Vedanta.

Korset er et symbol på fornuft. For å bli fri må vi ta til fornuft, la oss korsfeste og dø fra vårt gamle selv i form av dualistiske forestillinger. Etter dette følger oppstandelsen til frihet, slik slavene i Platons hule frigjør seg fra lenkene i livets teater, vandrer ut i lyset og forener seg med lyskilden og blir fri.

Jesus sa at den eneste synd er ikke å tro på ham. Det er selve hovedsynden. Dersom Jesus tolkes som en historisk person virker dette snodig, og en skulle kunne forstille seg større synder enn det. Dersom Jesus Kristus er ensbetydende med bevissthet, slik Krishna for eksempel er det i Bhagavad Gita, er dette svært så fornuftig. Den eneste feiltakelse vi kan gjøre i livet er ikke å forstå hvem vi er.

Read Full Post »

Silje

Det er to typer religion i følge den franske filosofen Henri Bergson; statisk og dynamisk. Den første er for dem hvis religiøse motivasjon er trygghet, fellesskap og et fast trosgrunnlag. Tvil, andre former for tro eller ny kunnskap er ikke bare uinteressant, det er en alvorlig trussel mot ro og orden. I dynamisk religion er sannhet viktigere enn tro. Her slår en seg ikke til ro med det oppleste og vedtatte, men stiller kritiske spørsmål, er nysgjerrig, undrende og vil ha fornuftige svar på livets evige spørsmål.

Tidene forandrer seg
De fleste forlater nå religion til fordel for vitenskap for slike svar. Andre oppsøker supermarkedet av tro og livssyn. Her kan det velges fritt fra all verdens religioner og ofte med selvbetjente privatreligiøse varianter med et utall av kombinasjonsmuligheter. Kirken er en sovjetisk skobutikk i forhold til det nyreligiøse vareutvalget. Her finnes mirakler, engler, kontakt med avdøde, kanalisering, reinkarnasjon, guruer, mystiske opplevelser, guddommelig sex, clairvoyance, healing, meditasjon, religiøs ekstase, UFO kontakt, nær døden opplevelser, astrologi, yoga, delfinsvømming, sjamaner, krystallkuler, buddhafigurer og en jevn strøm av nyheter og sensasjoner, i tillegg til mirakelmenn og trollkvinner som har sett lyset i ulike varianter.

I en tid av overflod og velstand hvor underholdning blir en stadig større del av folks liv kan kirken umulig konkurrere med noe slikt. For noen hundre år siden arbeidet folk flest hardt fra morgen til kveld for å overleve. Å komme inn i kirken på søndagen nyvasket og oppkledd for anledningen, bli møtt av fargerike glassmalerier, oppløftet av den katedralaktige takhøyden, synge salmer med berusende orgeltoner og andektig lytte til prestens formanende tale fra den opphøyde prekestolen, var en trollbindende og sterk opplevelse. Med dagens massemedia, høyere kunnskapsnivå og mer fritid må det andre virkemidler til for å skape religiøs stemning. Gladkristne, karismatiske sekter og menigheter lykkes bedre i deres demagogiske orgier i følelser. I Den norske kirken er frafallet imidlertid dramatisk. I kristendommens velmaktsdager var kirkene stappfulle hver eneste søndag. Nå taler presten for glisne benkerader med en liten forsamling på de første benkene.

Fornyelse av kirken
Dette vil Dialogprest Silje Trym Mathiassen gjøre noe med. Ved å introdusere stadig flere elementer fra det nyreligiøse inn i kirkerommet tøyer hun grensene for den kirkelige underholdningen, fornyer liturgien og skaper gudstjenester som vekker interesse og debatt langt ut over kirkens egne medlemmer. I en institusjon med lang tradisjon for å ta hånd om vranglære skjer dette dessverre i et klima preget av frykt. Trospolitiet lurer bak hver eneste sving, Janteloven gjør ikke unntak for kristne og den statiske delen av kristenfolket er i harnisk overfor slike forsøk på å gjøre kirken stadig mer alternativ.

Kristendommen er ikke lenger et ideologisk redskap for å holde folk i et hypnotisk jerngrep av blind tro, adlydelse og underdanighet til makt og øvrighet. Denne hjernevaskingen, ensrettingen og kontroll av tankelivet tar nå massemedia seg av. Kirken er i dag til for ritualfunksjoner, sjelesorg og rom for noe vi fortsatt opplever som opphøyd, guddommelig og hellig. Om kirken skal ha en fremtid må den gi mer plass til refleksjon, sannhetssøking og dynamisk religion. Kirken bør prise seg lykkelige for å ha prester som Silje Trym Mathiassen. Hennes kreative innspill for å sette lys på aktuelle tema i folks åndsliv bør verdsettes og ønskes velkommen.

Read Full Post »

Older Posts »

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 938 andre følgere