Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Religion og livssyn’ Category

guru

«Nå er lidelsen over!» Slik åpnet sjaman Durek sin del av seansen med en kraftfull proklamasjon ut over en tettpakket sal av 550 forventningsfulle tilhørere på det nylige arrangementet, Prinsessen og sjamanen, i Stavanger.

Er det så enkelt? Er selvtillit, eksotisk framtoning og befalende stemme fra en som inntar hovedrollen på scenen alt som skal til, – så stopper smerten, frustrasjonen, utilfredsheten og den eksistensielle lidelsen over å føle seg mangelfull, begrenset og ufri? Løser det den ubehagelige kjensgjerningen at vi kan ikke alltid få det vi vil ha her i livet?

Hvor var kunnskapen, forklaringen og en dypere forståelse av lidelse? Det er vel og bra at løsningen er å elske selv, med det forutsetter en viss forståelse både av hvem jeg er og hva det vil si å elske. Kun som proklamasjoner blir det ikke annet enn overfladiske og banale floskler, men nyttige nok som sterke virkemidler for massesuggesjon og heve den emosjonelle temperaturen i forsamling, – eller skal vi si menigheten?

De fleste var fornøyd
Men det var ikke dette den største delen av publikum var kommet for å høre. De var der for å delta i en emosjonell reise i gode følelser. For å hylle drømmen om den perfekte kjærligheten og ta del i magnetismen og utstrålingen fra det nyforelskede paret. I tillegg til nærkontakt med kongelig glamour fra en ekte prinsesse som kastet glans over arrangementet. Her fikk de fleste en sterk og vakker opplevelse og sine forventninger innfridd. Vilkårene utenom inngangsbilletten var å sette sitt kritiske sinn til side og gi seg hen. Åpne hjertet, ta imot budskapet og la seg rive med. Slik er det også på karismatiske vekkelsesmøter bortsett fra at det er gratis og de gjør det mye bedre. De legger heller ikke skjul på at det er religion, tilbedelse og tro. Denne falske innpakningen i såkalt sjamanisme og kongelig forelskelse gjorde arrangementet slik jeg opplevde det, i all sin kvasi-religiøsitet, kunnskapsløshet og kommersielle griskhet forførende og klamt.

Massesuggesjon
Jeg var blant dem som ble «arrestert» i å sitte med kryssede armer, som det under seansen etterhvert ble nedlagt forbud mot. Å holde en emosjonelt sårbar og hengiven forsamling i sine hule hånd kan utløse sterke gruppepsykologiske krefter det påkaller et stort ansvar å håndtere. Her kan mirakler skje, spontane helbredelser og ekstatiske opplevelser, men det er også mulig å bli psykisk invadert, forført og manipulert. I dette tilfellet fra et sjamanistisk evangelium ingen visste innholdet av og fra en ukjent person med en uhyre sparsom CV som åndelig autoritet og veileder. For meg ble det derfor ukomfortabelt når hele forsamlingen måtte reise seg og i kor resitere hans formaninger og suggesjoner setning for setning. Den slags hører hjemme i kirker og bedehus og innenfor et på forhånd kjent trosgrunnlag. En slik form for autoritær massesuggesjon ønsker jeg ikke ukritisk å utsette meg for, selv om det gikk på bekostning av den emosjonelle rusen.

Åndelig underholdning
Arrangementets store publikumstilslutning, mediefokus og økonomiske suksess er utelukkende på grunn av Prinsesse Märtha Louises berømmelse og popularitet. Det er flott at hun bruker sin innflytelse til å bringe fram positive temaer som å være sann mot seg selv, elske sin person og invitere oss ut av komfortsonen i de mentale boksene vi ofte befinner oss i. Det er likevel synd at dette serveres på et så banalt og kunnskapsløst nivå og reduseres til et nyreligiøst vekkelsesmøte. Det hjelper ikke å proklamere at Durek-sjamanisme ikke er religion, når alle ingrediensene er til stede.

Beklager å være en slik lyseslukker og gledesdreper overfor alle som hadde en slik flott opplevelse som jeg gjerne vil respektere. I seansens ånd av å være tro mot seg selv håper jeg også det er rom for respekt for min opplevelse. I fare for å ha et hjerte som en valnøtt og et hode som en vannmelon, vil jeg likevel i all beskjedenhet foreslå at åndelig utvikling bør ha større ambisjoner enn åndelig underholdning, emosjonell beruselse, eksotiske opplevelser og egodyrkelse.

Publisert i Stavanger Aftenblad 24.mai 2019

Read Full Post »

BoysHoldingHeart

Mange er opptatt av å redde verden og gjøre en forskjell. Ofte blinde overfor sine egne problemer. Hva med heller prøve å hjelpe seg selv, rydde opp i sitt eget liv og mestre det først, før en går i gang med verden?

I behovet for å være snill, god og hjelpe andre skjuler det seg ofte en følelse av mangel, utilstrekkelighet, skyldfølelse og dårlig samvittighet for ikke å leve opp til egne krav og forventninger. Ved å gjøre gode gjerninger letter det smerten over egen følelse av utilstrekkelighet. Å hjelpe ut fra en slik ubevisst motivasjon er bedre enn ingenting, men det er fortsatt en flukt fra seg selv. Burde ikke egen lidelse være det første å adressere?

Kirken var selvsagt tidlig ute med å preke skyld, skam og arvesynd og masseproduserte en strøm av hjelpende hyklere til følge. Noen ble misjonærer og blandet skyldfølelsen med like doser selvgodhet, selvrettferdighet og arroganse over å tilhøre den eneste rette religionen og kulturen. Slik la den vestlige verden under seg det meste av jordens folk og kulturer. Dem de ikke lykkes å omvende ble overlatt til soldatene og utryddet. Er det noen vi burde har medfølelse med og prøve å hjelpe må det være vår egen kultur.

Det er forskjell på å synes synd på og ha medfølelse. Å synes synd på er ofte er forsvar mot å ta inn over seg andres lidelse med en skjult lettelse over at andres smerte ikke rammer en selv. Å stakkarliggjøre andre skaper en ubalanse med mangel på respekt ofte uttrykt i ønske om å hjelpe eller gi råd. Jeg vil gjerne at andre skal være på en annen måte. Når lidelsen ikke kan fjernes er det vanskelig å akseptere og være med vår egen maktesløshet overfor andre lidelse.

Medfølelse er et forsøk på å komme mer i øyenhøyde med andres lidelse. Dette er ikke lett fordi egoets behov for selvbeskyttelse står ofte i veien. Medfølelse er en invitasjon til å bryte ned min uvitenheten om hvem jeg er. Når jeg identifiserer meg med å være kroppen, følelsene, personligheten og den personen jeg tror jeg er, er jeg isolert fra omverdenen og opplever meg som en adskilt person opptatt av min lille private verden. Dette er en form for mentalt fengsel skapt av egoets feil identifikasjonen av å tro at jeg er denne lille begrensete personen. Ser jeg dypere og lytter til kunnskapen i de fleste genuine religioner og åndelige veier vil jeg forstå og til slutt oppleve at jeg er ett med alt. Jeg er alt. Jeg er eksistens, bevissthet og væren. Andres lidelse er derfor min lidelse. Dette er ikke lett å forstå, og enda vanskelige å realisere og virkeliggjøre.

Medfølelse er derfor en praksis av å reflektere dypere, åpne hjertet og øyne og prøve å gå i andres sko. Det er vanskelig å hjelpe, og særlig å hjelpe godt.

Read Full Post »

Tavle

Dialogprest Silje Trym Mathiassen gjør etter min mening både noe feil og riktig ved å utvide kirkerommet til det ugjenkjennelige. Nå sist ut med et arrangement i Petri Kirken, Prinsessen og sjamanen, med Prinsesse Märtha Louise og Shaman Durek. Som arrangør av Alternativmessen i Stavanger er jeg litt snurt over at hun snapper et slikt arrangement foran nesen på oss. Hører ikke dette mer naturlig hjemme på en alternativmesse enn i Petrikirken? Men for all del, vi er begge i underholdningsbransjen og konkurranse er sunt. Dersom grensene mellom kristendom og det alternative nå flyter over i hverandre ser vi det som en god mulighet. Vi arrangerer gjerne Alternativmessen i Domkirken til neste år.

Skal en lete etter vann bør en grave ett dypt hull fremfor mange små. Det samme gjelder i den åndelige verden. Det finnes mange åndelige veier. Det er klokest å samle seg om én fremfor alle. Denne ekspansjonen av å invitere stadig mer av fargerikdommen fra den nyreligiøse eller alternative åndelige verden inn i kirkerommet virker som et uttrykk for en manglende tillit til sin egen åndelige vei. Det er mulig et uttrykk for en åndelig krise i kristendommen selv, som etter min mening, mangler en dypere forståelse for den genuine åndelige kunnskapskilden som finnes i deres egen religion ofte gått tapt i bokstavelige tolkninger framfor symbolske.

Slik sett gjør Silje Trym Mathiassen noe viktig og riktig fordi hennes utvidelse av det åndelige området fører uunngåelig til en oppløsning av den monopolstillingen kirken gjennom århundrer har vært vant med og tatt som en selvfølge. Kirken kan ikke lenger klamre seg til stivnete dogmer, liturgier fra middelalderen, salmer fra det forrige århundre og oppleste og vedtatte sannheter, men må nullstille seg og møte de grunnleggende spørsmålene hva åndelighet egentlig er. Hva er hensikten med religion og tro? Hva er meningen og målet?

Dette er en sunn, men smertefull prosess av selverkjennelse og søke sannhet fremfor å tro hva en blir fortalt. At dette møter motstand og ikke alle i kirkemiljøet er like begeistret er forståelig. Silje Trym Mathiassen er like freidig som hun er modig. Hun står oppreist i stormen hvor hun er både elsket og hatet med sterke vinder i alle retninger.

Åndelig søken har flere faser. Den første er frigjøringen fra det gamle. Deretter kommer turistfasen hvor alt er nytt og spennende. Her samles alle tilbudene på det åndelige supermarkedet som i dag med vår utvidelse av landegrensene og kontakt med alle verdens kulturer er omfattende. Den siste fasen er å velge sin vei, tradisjon, lære og finne sin åndelige familie og hvor en hører hjemme. For noen er det kristendom, for andre er det buddhisme og mange andre større eller mindre åndelige tradisjoner og retninger. Alt er ikke gull som glimrer. Men i hjertet av de største og varige åndelige tradisjonene finnes det en skatt i enden av regnbuen for dem som søker. Når en har funnet sin vei er en ikke lenger en søker. En trenger ikke lenger åndelig underholdning, men har kommet hjem.

Read Full Post »

bibel_tinyBibelen inneholder perler av visdom oversett i bokstavelige tolkninger i motsetning til symbolske. Jesu korsfestelse for eksempel. Døde han virkelig på korset, eller er det en symbolsk historie om å dø fra sin gamle identitet og få ny kunnskap i transformasjon av Jesus til Kristus? Er dette snarere et universelt budskap i alle religioner og åndelige tradisjoner av selverkjennelse og frigjøring?

Foredrag på Alternativmessen – Sunn Livsstil – Bergen Mars 2019

https://youtu.be/5w2d1F5eowQ

Boken kan kjøpes her:

Read Full Post »

Mathematics

Et av våre grunnleggende trygghetsbehov er å vite og forstå. Derfor må vi ha en virkelighetsoppfatning for å kunne fungere. Livet må ha mening. Om forklaringen stemmer med virkeligheten er underordnet, det viktigste er å ha en forklaring. Slik oppstod mytologier og religioner. Det har vi levd med alltid. Vår tid er ikke noe unntak. I løpet av de siste par hundre år har vi med vitenskapen og teknologisk utvikling gjennomgått en revolusjon hvor en virkelighetsoppfatning er skiftet ut med en annen. Vitenskap er ikke noe vi tror på, det er sannhet og fakta. Men er det?

Strengt definert er naturvitenskap å bekrefte eller avkrefte teorier gjennom observasjoner og eksperimenter. Når en forlater denne definisjonen er det ikke lenger vitenskap, men teorier og spekulasjoner uten empirisk grunnlag. Ingen har for eksempel sett et atom. Det vi ser er en modell av slik vi tror et atom kan se ut basert på matematiske beregninger. Ingen har heller sett jordens indre. Det lengste det har vært mulig å borre i jordskorpen er 12,2 km. Likevel presenteres vi for bilder av jorden som en kule med ulike geologiske lag og til slutt en magnetisk kjerne av glødene lava, selv om alle beviser tyder på at jern mister magnetisk kraft i høye temperaturer. Dette er bare begynnelsen på vitenskapelige spekulasjoner som i dag presenteres som udiskutable fakta og inngår i vår tids virkelighetsoppfatning.

Når vitenskapen går ut over sitt opprinnelig grunnlag og blir en virkelighetsoppfatning er det ikke lenger vitenskap. Moderne forklaringer på verdens opprinnelse, menneskets utvikling og kosmologisk forståelse skiller seg i prinsippet ikke fra andre former for mytologi, religion og trossystemer. Vi har fått et nytt trossystem med like sterke forsvarsverker mot kjetteri og vranglære som det alltid har vært. Kjettere blir ikke lenger brent på bålet eller sendt til nærmeste torturkammer, men blir stigmatisert, latterliggjort, utstøtt eller mister jobben om de utfordrer de oppleste og vedtatte sannhetene.

Nå tror vi ikke lenger at verden ble skapt av en stor allmektig person på syv dager. Vi tror ikke på engler, djevler og demoner. Eller at en jomfru fødte en sønn som gjorde vann til vin, vekket opp de døde eller fløy opp til himmelen etter sin død. Det ble for fantastisk og utrolig. Nå har vi fått en ny forklaring på hvordan alt henger sammen. Verden er skapt gjennom en gigantisk eksplosjon for 13,8 milliarder år siden. Ut av kaos har naturen gjennom prøving og feiling i milliarder av år blitt til en verden med en ufattelig harmoni, matematisk orden og fysiske lover. Jorden er en kule som spinner med en overflatehastighet på 1500 km/t, beveger seg rundt solen i 10 600 km/t, solsystemet beveger seg rundt galaksen i 800 000 km/t og med en omløpstid på 240 millioner år. Melkeveigalaksen er ikke den eneste, det er millioner eller kanskje milliarder av dem der ute. Videre finnes det gravitasjon. En kraft som holder verdenshavene på plass og får vann til å forme seg som en kule rundt jorden. Gravitasjon gjør også at enorme objekter som månen og planeter går i baner rundt jorden og solen. Den internasjonale romstasjonen som veier et halvt tonn kan dermed skytes opp i en høyde på 408 km og gå i bane rundt jorden i en hastighet på 27.400 km/t hvilket den har gjort med kun bagatellmessige tekniske problemer siden 1998. Til sammenligning med Bibelen må en lure på hvilken forklaringsmodell som er mest fantastisk?

Å reise slike spørsmål er moderne religionskritikk. En kritikk vi trenger fordi den moderne virkelighetsoppfatningen som mytologi og kvasi-religion er destruktiv. Den fjerner effektivt forestillingen om Gud eller en intelligent skapelse. Livet fratas all mening. Mennesket reduseres til et betydningsløst støvkorn i universet. Livet er bare tilfeldigheter og kaos. Mening er opp til hver enkelt. Denne form for verdi-relativisme gjør mennesket selvsentrert, egoistisk og frarøvet å oppdage naturens åpenbare orden og dypere mening. Å kunne definere virkeligheten og livets mening er den ypperste og høyeste makt. Denne form for ideologisk kontroll har vært religionenes fremste oppgave fra fordums tider til dags dato.

Ingen av vitenskapens grunnforutsetninger er empirisk bevist. Det er kun spekulasjoner og tro, men fremstår som udiskutable sannheter. Disse er Big Bang, evolusjon, gravitasjon og heliosentrisme. Ingen stiller spørsmål ved disse ustraffet. Vi er like religiøse som vi alltid har vært. Men vi har fått en langt farligere og mer forførende religion fordi den utgir seg ikke for å være en tro, men sannhet. Men for all del, – undersøk det selv. Det er den vitenskapelige holdningen. Det er å være kritisk.

Read Full Post »

Omslag_ForsideBibelen inneholder perler av visdom oversett i bokstavelige tolkninger i motsetning til symbolske. Døde Jesus på korset, eller er det en symbolsk historie om å dø fra sin gamle identitet og få ny kunnskap i en transformasjon av Jesus til Kristus? Er det snarere et universelt budskap i alle religioner og åndelige tradisjoner av selverkjennelse og frigjøring?

Dette er ikke en teologisk avhandling, men er ment å underholde, provosere, spekulere, vekke idéer og invitere til å utforske nye tenkemåter på et tema overmodent for fornyelse i en tid hvor vi har gått åndelig konkurs. Verden sett gjennom det materialstiske postmoderne kikkhullet er uten mening, håp eller retning. Vi kan alt, men forstår ingenting, i en kultur med stor kunnskap, men ingen visdom.

«Hvem er det gitt å tolke Bibelen? Hvem vet hva sannhet er? Christian Paaske utfordrer etablerte sannheter, og jeg håper at han med denne boken kan inspirere og gi mot til flere om å tenke nytt og tenke selv i forhold til Bibelen.»

Silje Trym Mathiassen, Dialogprest Kirkelig dialogsenter

«Jeg deler innsikten at bevissthet står over materie, materie oppstår av bevissthet og ikke omvendt, og at verden er Gud i en annen form, og mange, mange andre gode innsikter som her formidles – og med et språk enhver journalist kan misunne, så lett å forstå og lese, – det flyter, og det har vært en glede å lese!»

Helge Hognestad, Prest.dr.theol.

«Christian Paaske lægger sine begavede refleksioner frem, så vi andre kan tale videre sammen. Og med ham. Om vi er enige eller ej har ikke betydning. Det er tonen, der skal bære, den mellemmenneskelige tone, kærligheden til verden. Den har han.»

Charlotte Rørth, Journalist, forfatter av boken; Jeg møtte Jesus

NB ! Ta en kikk på innsiden av boken.

Bibelens skjulte kunnskap
Esoterisk symbolikk og universell visdom
Christian Paaske
151 sider
Pris: 300 kr – porto kommer i tillegg
Bestilling: paaske@online.no

Read Full Post »

Annonse_A-5_Bibelens-skjulte-kunnskap

Read Full Post »

Older Posts »