Feeds:
Innlegg
Kommentarer

abort

Abortloven gir kvinner rett til å avbryte et svangerskap dersom dette av ulike grunner ikke skulle passe. Abortmotstanderne har alltid hatt det sterkeste moralske kortet fordi det er ikke til å komme utenom at abort er å ta liv. For de fleste trumfer de pragmatiske grunnene i dette tilfellet de moralske. Kvinner vil ta abort likevel og det gjøres bedre av leger enn av kvakksalvere. Derfor fikk vi fri abort. Ikke fordi det er moralsk riktig, men fordi det er mest praktisk.

Det blir en ny situasjon når kvinner ikke ønsker å abortere svangerskapet, men kun abortere enkelte barn i tilfeller av tvillinger eller flere. Grunnlaget for fri abort som mulighet til å avbryte et uønsket svangerskap synes å være glemt i det abort nå av mange oppfattes som en absolutt rettighet. For dem spiller slike detaljer derfor ingen rolle. Det ropes isteden så høyt opp om begrensning av kvinners frihet at det overdøver enhver debatt om verdier og moral.

I dette tilfellet har Stortinget latt de moralske grunnene veie tyngre enn de pragmatiske. Noen ganger kan det være det riktige. Det viktige er likevel ikke å glemme at abort i utgangspunktet er å ta liv og uønsket i en ideell verden. Å definere det ufødte barnet som en utvekst i kvinnekroppen som kan fjernes når en vil, er mangel på ærefrykt for livet og tap av vår menneskelighet.

PS. De sterkeste tilhengerne av fri abort tilhører ofte de deler av kvinnebevegelsen som har lykkes å kriminalisere horekunden og helst ser pornografi sensurert og forbudt. Det virker unektelig motsetningsfullt når begrunnelsen overfor disse temaene er utelukkende moralske. Dersom en er pragmatisk i abortspørsmålet, bør en ikke også være pragmatisk når det kommer til prostitusjon og pornografi? Dette settet av doble verdier, – er det hva som kalles dobbeltmoral?

greed

Viking stadion heter visst nå SR-bank arena. Bare man har penger nok kan man tydeligvis bane seg vei inn i språket og kulturen som en bulldoser, og tvinge byens befolkning til å bli annonsører for deres bedrift.

Skal ikke også Viking bytte navn til SR-bank-laget i samme slengen? Kan en kostbar renovering av Domkirken for eksempel finansieres med et navnebytte til McDonald’s-kirken? Budsjettsprekken i Kulturhuset må vel kunne repareres med et navnesalg? Det er sikkert nok av rike personer interessert i å få et bygg oppkalt etter seg? Skulle kommuneøkonomien svikte hva med å selge bynavnet? Betyr det noe om vi bor i Stavanger eller for eksempel i Google-City?

I en by hvor man knapt kan male huset sitt i den fargen man vil uten at myndighetene griper inn for å beskytte kulturen i det offentlige rom, er det virkelig ingen grenser for denne form for offentlig forsøpling? I en by hvor gatenavn velges gjennom folkevalgte prosesser, er det for signalbygg tydeligvis fritt fram for navn som ellers oppnås gjennom heder, respekt og anerkjennelse og ikke selges til høystbydende.

Denne måten å prege det offentlige rom, språket og kulturen med reklame for en bedrift går over en grense. Det er et overgrep innbyggerne burde beskyttes mot, slik vi ellers har rett til å reservere oss mot reklame i postkassen eller telefonsalg. Det er et overgrep å bli tvunget til å gjøre reklame for SR-bank bare fordi en skal på en fotballkamp eller konsert. Både DNB arena, og nå SR-bank arena er en alvorlig feil. Det er brudd på anstendig markedsføring og burde vært ulovlig. Det bør rettes opp med andre navn, dess mindre vi er en by som for lengst har solgt sjelen for penger?

metoo

De fleste er fanget i sin egen selvopptatthet og lar egoet spille hovedrollen i sitt liv. Dette perspektivet er den generelle selvoppfatning i vår kultur. Denne kampen om selvhevdelse, oppmerksomhet, anerkjennelse og forfengelighet blomster på sosiale medier og i de fleste sammenhenger hvor mennesker ferdes og møtes. Forfattere og kunstnere lever stort sett av å rote rundt i egoet labyrint og kan til og med tjene penger på sine nevroser, offerhistorier og indre lidelse.

Dette er basert på en identitet knyttet til den personen med en kropp, kjønn, alder, utdannelse, nasjonalitet, behov, følelser, tanker, lengsler, frustrasjoner, personlighet, relasjoner, eiendeler og et sted å bo. Det er den de fleste tror de er. Et tragisk prosjekt som til slutt ender med det ultimate nederlaget, døden. En identitet som per definisjon er mangelfull og gjør at vi hele tiden føler vi mangler noe. Og når vi får det vi lengter etter, er det etter en stund heller ikke godt nok. Det er to skuffelser i livet: Den ene ikke å få det jeg vil ha. Den andre er å få det. Bernhard Shaw sa det.

Det finnes en identitet bak dette som er så åpenbar at vi ikke legger merke det som skogen vi ikke ser for bare trær. Dette jeg som vet at jeg er deprimert, er det også deprimert? Dette jeg som vet at jeg er full, er ikke det ganske edru? Dette jeg som er klar over at jeg sov godt om natten, er ikke det alltid våken? Dersom vi ser en film, og tror filmen er virkelig blir det fort et mareritt. Det er situasjonen for de fleste i livets drama, men egentlig er jeg et vitne og fri fra filmen. Jeg kan derfor slappe av, og vite at den jeg egentlig er, er fri og upåvirket av hendelsene i livets drama. De er jo for det meste utenfor min kontroll likevel. Jeg har ikke skapt meg selv, – plutselig er jeg her med en kropp og et liv, når jeg ble født og hver morgen når jeg våkner.

Det er ulykkelig å leve i en kultur hvor ingen forteller oss hvem vi er, men plasserer vår identitet i det vi ikke er. Vi er programmert med en slik falsk identitet som en biologisk overlevelsesmekanisme, men som menneske med fornuft og kunnskap har vi en mulighet til å gjennomskue ego-spillet og bli fri.

Her er hvordan Oscar Wilde så på seg selv:

«Vi blir straffet for det vi nekter oss. Hver impuls vi prøver å kvele herjer i våre sinn og forgifter oss. Legemet synder en gang og blir ferdig med sin synd, for handling er en form for renselse. Det blir da intet annet tilbake enn minnet om en glede eller den luksus å angre. Den eneste måten å bli kvitt en fristelse på er å gi etter for den. Motstå den, og din sjel blir syk av lengsel etter de ting den har forbudt seg selv, eller av lyst på det som naturlige lover har gjort unaturlig

Dette er kun en oppskrift på lidelse. Frigjøring er ikke å følge sine drifter og begjær. Det gir kun lidelse fordi tilfredstillelse går alltid over, og etterlater lengselen etter å oppleve det en gang til. Det er å bli en slave av sine behov. Det er mulig å bli varig tilfreds ved å akseptere livets dans av motsetninger og at vi kan ikke få alt vi vil ha her i livet. Men faktisk det vi egentlig vil ha – har vi allerede, og det er meg selv – den jeg egentlig er.

Eller som Krishna sier i Bhagavad Gita: «Den som ikke gir næring til sansene, sansene returnerer til Selvet og lar lengselen være tilbake.»

Dette er ikke mine egne tanker og egen filosofi, men gjenfortelling av indisk filosofi, vedanta eller kunnskapens yoga, eller snarere universell kunnskap gjengitt i mange andre varianter i ulike kunnskapstradisjoner. Men Vestens barn er bortskjemte og vil finne ut alt selv. Hva med heller å lytte til dem som for lengst har knekt livet kode?

Kierkegaard

Det finnes fortsatt minoriteter flertallet har rett til å hakke på, utstøte og mobbe. Aftenbladet benyttet seg nylig av denne retten i lederartikkelen 25.mai overfor tre minoritetsgrupper hvis forbrytelse det er å mene noe annet enn flertallet. Det er klimaskeptikere, vaksinemotstandere og dem som fortsatt tror jorden er flat. De er i følge lederartikkelen «enten irrelevante eller til og med direkte farlige».

En stor forskjell
Alle tre emnene faller utenfor fordi Aftenbladet mener de ikke er del av en seriøs vitenskapelig debatt. Her taler hersketeknikkene sitt tydelige maktspråk ved ta seg retten til å definere hva som er seriøst. Både klimaskeptikere og vaksinemotstandere utgjør store kunnskapsbaserte grupper også innenfor akademia med både professor- og legetitlene i orden og med nok faglig tyngde til å forsvare seg i hønsegården. De er nok lite komfortable med å bli sammenlignet med den mest marginaliserte gruppen, den aller minste hakkekyllingen knapt kommet ut av skallet. Dette er ikke en gruppe som fortsatt tror jorden er flat og nekter å skifte mening. Det er omvendt. De har trodd jorden er en roterende kule like siden de trådte sine barnsben inn i et klasserom, men har i møte med kunnskap skiftet mening. Det er en stor forskjell.

Et ensomt standpunkt
Et slikt standpunkt hvor fallhøyden knapt kan bli større, er ikke noe en kommer til uten grundige undersøkelser. Det er heller ikke et standpunkt som velges for moroskyld. Det kommer nemlig med en høy pris i form av latterliggjøring, utstøtelse, stigmatisering og mobbing. Det er et synspunkt få i ansvarlige stillinger kan uttrykke offentlig uten å miste jobben. Det er en billett til bunnen av meningstyranniets hakkeorden og et ensomt sted å være. Selv om det kan være en trøst at stadig flere av disse kyllingene klekkes ut hver eneste dag og antas å utgjøre per dato flere millioner på verdensbasis. Tilsvarende øker motstanden og aktive mottiltak. Foreløpig kalles det for farlig, neste trinn kan bli sensur og at det blir ulovlig. Å karakterisere meningsmotstandere som farlige er maktmisbruk. Det er en begrensning av ytringsfrihet og hindrer en åpen debatt. Det er vel og bra at kunnskap er makt, men makten til å definere kunnskap er større.

Ingen ny debatt
Hva Aftenbladet og de fleste ikke har fått med seg, er at dette er ingen ny debatt. Gjennom hele 1800-tallet var den heliosentriske modellen ingen selvfølge i vitenskapelige kretser. Det var en aktiv debatt hvor det ble utført eksperimenter, publisert artikler og bøker. Særlig kjent er Michelson-Morley eksperimentet i 1881 som skulle bevise at jorden roterer ved målinger av lys. Da dette eksperimentet viste det motsatte ble løsningen Einsteins relativitetsteori for å forklare seg ut av problemet med en abstrakt matematisk formel uten empirisk grunnlag. Det var først da tyske rakettforskere med Wernher von Braun i spissen som med sin kjente nazi fortid i 1958 gunnla NASA og siden brakte bildene av jorden sett fra verdensrommet at denne debatten stilnet. Disse portrettene av jorden og som i forkant var åpningen i omtrent samtlige amerikanske kinofilmer siden 1930, hadde en slik overbevisningskraft at den heliosentriske modellen er blitt en vitenskapelig opplest og vedtatt sannhet det i dag er tabu å stille spørsmåltegn ved.

Enorme konsekvenser
Til nå har ingen norske medier presentert kritikken av den heliosentriske modellen etter den journalistiske gullstandarden av fremstille en sak likeverdig fra begge sider. Argumentene og begrunnelsene for at noen kan komme til et slikt standpunkt slipper ikke til i samfunnsdebatten. Det skal ignoreres, latterliggjøres og aktivt bekjempes. Det er forståelig fordi problemet er ikke logikken, men konsekvensene. De er enorme og mer enn hva folk flest og samfunnet kan tåle.

Ibsen behandlet sannhetens to sider mesterlig i teaterstykkene Vildanden og En folkefiende. Det første viste sannhets destruktive side for; «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra ham med det samme.» I en Folkefiende tar Ibsen et oppgjør med middelmådighet, folkemeningen og «den forbannende kompakte majoritet» og beskriver varsler-rollen med mesterlig presisjon. Begge sannhetsapostlene i Ibsens skuespill var leger. De ordinerte hver deres medisin. Spørsmålet blir hvilken pille en vil velge, den rød eller blå. Den ene for å sovne, – den andre for å våkne opp.

matrix

fly-og-elefanter

Utenom tog og sykkel er fly den mest energieffektive reisemåten med minst avtrykk på miljøet. Bil er verstingen med hensyn til luftforurensing, – ikke fly. MDG burde lære seg mer om hvordan fly virker og sette seg grundigere inn i hvor mye flybensin flyene egentlig bruker. Problemet er imidlertid at flyselskapene i alle år har servert en hvit løgn om drivstoff-forbruket for å legitimere høye billettpriser.

For eksempel for flyet Airbus A 380 verdens største passasjerfly med plass til 900 personer er de tekniske spesifikasjonene 323.546 liter flybensin. Dette veier 260 tonn og plassert i hver vinge hvor disse tankene angivelig skal være, blir det 130 tonn på hver. Det tilsvarer vekten av 22 elefanter på hver vinge, og i volum noelunde tilsvarende. At dette skal kunne fylles opp på 45 minutter er en annen fysisk umulighet, tatt i betraktning at å fylle et svømmebasseng med tilsvarende vannmengde tar flere dager.

En annen hvit løgn er at jetmotorer anvender aerodynamiske prinsipper det heller ikke er interesse for skal bli allment kjent. Flyteknologi har nemlig løst problemet hvorfor humler kan fly. I følge fysiske lover er det umulig at humler kan fly, men de flyr likevel. Det er andre fysiske prinsipper i naturen knyttet til det femte elementet eter fjernet fra fysikkbøker i de siste hundre år som gir tilgang på gratis energi og blant annet får humler til å fly. Det er disse prinsippene som anvendes sammen med komprimering av luft som driver et jetfly framover og det meste av drivstoffet brukes til take-off og landing.

Det er ingen skam å fly, men det er en skam at arbeidene til Victor Schauberger og Victor Grabennikov er lite kjent og at vi holdes i uvitenhet om naturlige energiformer langt billigere og mer miljøvennlige enn olje og gass. MDG sover i timen. Å straffe bilister og flypassasjerer er et bomskudd. Vær heller aktive pådrivere for framtidens energiformer som spiller på lag med naturen istedenfor å ødelegge den.

Relevant video:

guru

«Nå er lidelsen over!» Slik åpnet sjaman Durek sin del av seansen med en kraftfull proklamasjon ut over en tettpakket sal av 550 forventningsfulle tilhørere på det nylige arrangementet, Prinsessen og sjamanen, i Stavanger.

Er det så enkelt? Er selvtillit, eksotisk framtoning og befalende stemme fra en som inntar hovedrollen på scenen alt som skal til, – så stopper smerten, frustrasjonen, utilfredsheten og den eksistensielle lidelsen over å føle seg mangelfull, begrenset og ufri? Løser det den ubehagelige kjensgjerningen at vi kan ikke alltid få det vi vil ha her i livet?

Hvor var kunnskapen, forklaringen og en dypere forståelse av lidelse? Det er vel og bra at løsningen er å elske selv, med det forutsetter en viss forståelse både av hvem jeg er og hva det vil si å elske. Kun som proklamasjoner blir det ikke annet enn overfladiske og banale floskler, men nyttige nok som sterke virkemidler for massesuggesjon og heve den emosjonelle temperaturen i forsamling, – eller skal vi si menigheten?

De fleste var fornøyd
Men det var ikke dette den største delen av publikum var kommet for å høre. De var der for å delta i en emosjonell reise i gode følelser. For å hylle drømmen om den perfekte kjærligheten og ta del i magnetismen og utstrålingen fra det nyforelskede paret. I tillegg til nærkontakt med kongelig glamour fra en ekte prinsesse som kastet glans over arrangementet. Her fikk de fleste en sterk og vakker opplevelse og sine forventninger innfridd. Vilkårene utenom inngangsbilletten var å sette sitt kritiske sinn til side og gi seg hen. Åpne hjertet, ta imot budskapet og la seg rive med. Slik er det også på karismatiske vekkelsesmøter bortsett fra at det er gratis og de gjør det mye bedre. De legger heller ikke skjul på at det er religion, tilbedelse og tro. Denne falske innpakningen i såkalt sjamanisme og kongelig forelskelse gjorde arrangementet slik jeg opplevde det, i all sin kvasi-religiøsitet, kunnskapsløshet og kommersielle griskhet forførende og klamt.

Massesuggesjon
Jeg var blant dem som ble «arrestert» i å sitte med kryssede armer, som det under seansen etterhvert ble nedlagt forbud mot. Å holde en emosjonelt sårbar og hengiven forsamling i sine hule hånd kan utløse sterke gruppepsykologiske krefter det påkaller et stort ansvar å håndtere. Her kan mirakler skje, spontane helbredelser og ekstatiske opplevelser, men det er også mulig å bli psykisk invadert, forført og manipulert. I dette tilfellet fra et sjamanistisk evangelium ingen visste innholdet av og fra en ukjent person med en uhyre sparsom CV som åndelig autoritet og veileder. For meg ble det derfor ukomfortabelt når hele forsamlingen måtte reise seg og i kor resitere hans formaninger og suggesjoner setning for setning. Den slags hører hjemme i kirker og bedehus og innenfor et på forhånd kjent trosgrunnlag. En slik form for autoritær massesuggesjon ønsker jeg ikke ukritisk å utsette meg for, selv om det gikk på bekostning av den emosjonelle rusen.

Åndelig underholdning
Arrangementets store publikumstilslutning, mediefokus og økonomiske suksess er utelukkende på grunn av Prinsesse Märtha Louises berømmelse og popularitet. Det er flott at hun bruker sin innflytelse til å bringe fram positive temaer som å være sann mot seg selv, elske sin person og invitere oss ut av komfortsonen i de mentale boksene vi ofte befinner oss i. Det er likevel synd at dette serveres på et så banalt og kunnskapsløst nivå og reduseres til et nyreligiøst vekkelsesmøte. Det hjelper ikke å proklamere at Durek-sjamanisme ikke er religion, når alle ingrediensene er til stede.

Beklager å være en slik lyseslukker og gledesdreper overfor alle som hadde en slik flott opplevelse som jeg gjerne vil respektere. I seansens ånd av å være tro mot seg selv håper jeg også det er rom for respekt for min opplevelse. I fare for å ha et hjerte som en valnøtt og et hode som en vannmelon, vil jeg likevel i all beskjedenhet foreslå at åndelig utvikling bør ha større ambisjoner enn åndelig underholdning, emosjonell beruselse, eksotiske opplevelser og egodyrkelse.

Publisert i Stavanger Aftenblad 24.mai 2019

Tavle

Selv om vi er en nasjon er vi på et dypere primitivt plan fortsatt en stamme. Så når datteren til høvdingen forelsker seg i en medisinmann fra en annen kant av jungelen blir det opprør i stammen. En ekte norskfødt prinsesse er nemlig et lite stykke norsk territorium det ikke uten videre gis enerettigheter til.

Prinsesse Märtha Louise + Sjaman Durek = Sant, står skrevet for tiden på avisenes førstesider. Før denne nyheten gikk samarbeidet med sjaman Durek forholdsvis upåaktet hen. Det var med skifte i sosial status fra samarbeidspartnere til kjærester at saken eksploderte i media og kom på alles lepper. Hvem prinsessen deler seng med er åpenbart ikke så likegyldig som de fleste vil ha det til.

Dem som hadde fordøyelsesproblemer med Ari Behn må nok belage seg på enda større plager med sjaman Durek. Så primitive er vi dessverre.