Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Samfunn’ Category

Med riksadvokatens nylige innstilling på frifinnelse av Viggo Kristansen og den endelige opphevelsen av dommen mot fetteren til Birgitte Tengs har rettsvesenet vist en imponerende evne til selvkritikk. En mulig forestående granskning av Gjenopptakelseskommisjonen er ytterligere et tegn på å gjøre systemet bedre for å unngå flere justismord. Når rettsvesenet først er i gang med å fjerne skjeletter i skapene bør det kanskje også inkludere Arne Treholt?

Viggo Kristiansen satt minst 10 år i fengsel på overtid på grunn av Gjenopptakelseskommisjonens manglende vilje til å se realitetene i øynene. Eller var ikke tiden moden før stat og rettsvesen var klar til å takle prestisjetapet? Mange av de ansvarlige måtte kanskje pensjoneres først og yngre generasjoner av jurister innse nødvendigheten av å rette fortidens feiltakelser? Det krever mot og styrker tilliten til at vi fortsatt lever i en rettstat med evne til å være kritisk overfor egen ufeilbarlighet.

Både Banehei-saken og Birgitte Tengs-saken viser til fulle at når treenigheten av politi, påtalemakt og media utpeker den skyldige kan nærmest hvem som helst bli dømt for hva som helst i dette landet. Det virker for utrolig til å være sant, men i ettertidens lys er en slik konklusjon i enkelte saker ikke så langt unna sannheten.

Mordet på Birgitte Tengs var svært grovt og brutalt med fysisk kamp og stort blodtap. Når fetterens klær var uten det fjerneste av fysiske spor virker det ubegripelig at politiet likevel bestemte seg for at han måtte være morderen og alle andre spor fra det tidspunktet ble ikke fulgt opp. Eller som etterforskningslederen Ståle Finsdal uttrykte det i retten: «Når politiet mener å ha funnet en gjerningsmann og kan underbygge dette på en god måte, vil vi konsentrere oss på denne ene. De andre forsvinner i løse luften.»

Det faktum at Viggo Kristiansens mobiltelefon var utenfor dekningsområdet til åstedet i gjerningstidsrommet er et rent utelukkelsesalibi. Politiet burde stolt på Kripos første antakelse om kun en gjerningsmann, samt kriminalstatistikken fra USA hvor 98 prosent av denne type saker viser det samme. Dette feide retten, media og folkemeningen under teppet og i dommen ble mobilbeviset beskrevet som et merkelig og uforklarlig fenomen.

Det ble trumfet av DNA-beviset. «Med dette DNA-beviset knytter vi Kristiansen med hundre prosent sikkerhet til drapene», var kriminalsjef Arne Pedersens uttalelse. Dette tok Rettsmedisinsk institutt senere avstand fra. Det politiet hadde var DNA-funn som passet på mer enn halvparten av Norges mannlige befolkning. Dette unnlot politiet å fortelle, men tøyde heller grensen og økte denne feilmarginen til hundre prosent sikkerhet for å styrke saken. Hele DNA materialet knyttet til Kristiansen er i ettertid blitt forkastet av flere DNA eksperter og karakterisert som aldri å skulle bli brukt i en rettsak. For å unngå for mye støy og ydmykende innrømmelser av så grove feil betyr Riksadvokatens innstilling om frifinnelse at det neppe blir en ny gjennomgang av saken, men en rask frifinnende dom og en betydelig erstatning.

Mye tyder på at de samme mekanismene av forhåndsdømming, skråsikkerhet og mediestorm også trådte i kraft under Treholt-saken i 1984. Det ble aldri bevist at han hadde gitt opplysninger som var til skade for rikets sikkerhet. Politiet brukte store ressurser for å bygge en sak. Media gikk i den fullstendige blodtåken. Alt annet enn en fellende dom ville påført politi, påtalemakt og media så alvorlig skade og prestisjetap at utfallet var så godt som gitt på forhånd.

Treholt ble imidlertid benådet av helsemessige grunner etter åtte år i fengsel. Det er vanskelig å tolke dette på andre måter enn en innrømmelse av at dommen på 21 år i fengsel var en overreaksjon, uten å påføre maktapparatet det ubehagelige faktum at Arne Treholt antakelig aldri var en spion.

Han var snarere en privatpraktiserende diplomat som kjedet seg med byråkratiet i Utenriksdepartementet, søkte spenning og innledet samtaler med sentrale personer bak jernteppet midt under den kalde krigen. Hans største feil var at han oppførte seg som en spion, og ble følgelig behandlet som en. Hadde han orientert sine overordnede og søkt godkjennelse for sin virksomhet ville det tatt litt av spenningen, men aldri blitt Norgeshistoriens største spionsak og heller ikke enda et av rettssystemets trolige justismord.

Arne Treholt vil i desember bli 80 år gammel. Fire ganger har saken blitt avslått av Gjenopptakelseskommisjonen. Tiden er kanskje moden for å tåle at det trolig ble begått en feil i et høyspent klima av kommunistfrykt og kald krig mellom stormaktene den gangen. Det vil være rettsapparatet og staten til ære hvis Treholt-saken i ettertidens historie vil bli husket som en overreaksjon i en dramatisk tid. Treholt fortjener det. Norge trenger det for å etterlate historien med en rettsskandale mindre og at sannheten kan seire til slutt.

Read Full Post »

Siste nytt i Sigmund saken

Det var store forventninger knyttet rettsmøtet 11.oktober. Det resulterte i forlenget fengsling og med et nytt rettsmøte satt til 15.november. Det er lettet på soningsforholdene og det er nå anledning til å motta besøk.

Vi kan kun spekulere i hvorfor Sigmund fortsatt sitter fengslet. Ingen kan eller bør trekke faste konklusjoner. Tilhengerne virker imidlertid sikre og fremstiller saken svært ensidig for å styrke sin versjon. De mener det er oppbremsningen på motorveien som er grunnlaget, og danske myndigheter etter påtrykk fra norsk politi holder ham fengslet fordi han har vært en aktiv Corona kritiker. Det gjør Sigmund til en helt i manges øyne som kjemper mot systemet og ikke lar seg bukke under av presset. Saken forenkles som en kamp for eller i mot systemet, med lite rom for nyanser.

Ensidigheten kommer til uttrykk når det sjeldent nevnes at Sigmund nekter å stille for en dansk domstol med begrunnelse av han ikke anerkjenner dansk lov, men anser seg kun ansvarlig overfor såkalt Common Law. Dette skjedde i det første rettsmøtet kort etter arrestasjonen, og det vil være relevant å vite om dette gjentok seg nå 11. oktober.

Tove Løken som for eksempel hadde et langt innlegg om denne saken samme dag på steigan.no, nevner overhodet ikke denne svært viktige siden ved saken. Heller ikke Kent Nielsen som rapporterer fra Danmark eller lederen for den såkalte Frihetsbevegelsen Lars. K. Kristiansen nevner oftest heller ikke dette i sine fremstillinger.

Det virker usannsynlig å bli sittende så lenge i fengsel for en trafikk-forseelse og Corona-kritikere er det mange av. Sannsynligheten virker langt større for at danske myndigheter finner det provoserende med besøkende som ikke vil innrette seg etter danske lover. Det er muligens blitt en prestisjesak hvor danske myndigheter vil statuere et eksempel og krever respekt for sine lover. Tilsvarende setter antakelig Sigmund hardt mot hardt og krever respekt for Common Law.

Common Law får her prøvd seg i praksis og saken bør være kaldt vann i hodet på dem som tror de kan melde seg ut av samfunnet og at loven dermed ikke gjelder for dem. Det er all grunn til å være kritisk mot samfunnet, men denne måten å gjøre det på mangler fullstendig bakkekontakt. Saken er derfor ingen politisk frihetskamp, men snare en personlig tragedie. Det er på tide at både Sigmund og tilhengerne hans begynner å kjenne sin besøkelsestid, slik at han i det minste kan komme hjem til jul.

Read Full Post »

Sigmund-saken tas til stadig nye høyder. Takket være den såkalte Frihetsbevegelsens bjellesau, Lars K. Kristiansens jevnlige oppdateringer på YouTube får vi anledning til å følge saken.

Det siste nye i video fra 8.oktober er at Sigmund er arrestert og fengslet i Danmark på oppfordring fra norsk politi. Denne noe konspiratoriske påstanden hvor norsk politi i all hemmelighet skal ha trukket i trådene bak kulissene serveres helt uten dokumentasjon, men er noe Lars K. Kristiansen forsikrer oss at han har.

Bakgrunnen er at Sigmund har markert seg i sin hjemkommune som en aktiv varsler om farene knyttet til vaksinen. Han har sendt brev til samtlige ordførere og stortingspolitikere om saken og av en slik karakter at en bekymringsmelding om hans mentale tilregnelighet førte til at politiet inndro hans våpentillatelse,– antakeligvis med god grunn.

Kommentarfeltet er skrudd av i de fleste av disse nyhetssendingene. Dette er dermed rene monologer uten plass til kommentarer, tilbakemeldinger eller kritikk. Med et unntak og til en lettere kritisk kommentar svarte Lars K. Kristiansen: «Anerkjenn budskapet, eller forlat diskusjonen.» Et noe autoritært trekk fra denne frihetsbevegelsen hvor ytringsfrihet ikke ser ut til å være dens sterke side. Kritikk vil de tydeligvis ha seg frabedt.

Videre er det å bemerke at Lars K. Kristiansens fremstiller denne saken svært ensidig. Han unnlater for eksempel å nevne at politiet i Danmark ga Sigmund tre tydelige advarsler som han ikke etterfulgte, og deretter gjorde politiet som de sa, knuste ruten og tok dem ut av bilen med makt. Han har riktignok nevnt at Sigmund nekter å stille opp for den danske domstolen, men i andre presentasjoner av saken er dette nokså vesentlige poenget i historien utelatt. Lars K. Kristiansen hevder også at det er bilens kraftige automatiske oppbremsning som er årsaken til at Sigmund sitter i fengsel. Han har orientert Elon Musk og håper at han på vegne av Tesla kan oppklare dette for dansk politi. Det mer sannsynlige at danske myndigheter har antakeligvis større problemer med turister med hjemmelagde pass og bilskilt, omtales ikke som mulig årsak. Lars. K. Kristiansen sier også at politiet brøt seg inn og stjal våpenet til Sigmund, men i samtalen med politiet som avspilles i videoen 8. oktober var det eks-konen som ga politiet nøkkelen til våpenskapet. Så hvorfor fremstille dette som innbrudd og tyveri?

Jeg engasjerer meg i denne saken fordi jeg er en tilhenger av sannhet og redelighet. Jeg liker ikke når myndighetene lyver, men heller ikke når kritikere av systemet gjør det. I tillegg misliker jeg så absurde forestillinger at en kan drite i et lands lover og regler og ikke tro at det får konsekvenser. Jeg har også aversjon med alt som smaker av menigheter med fanatiske og autoritære trekk og som misbruker ordet frihet og forfører andre inn i deres hodeløse protest mot alt som er galt i verden.

Jeg er blitt kritisert for mine innvendinger og blitt bedt om å tie stille, vel og merke på min egen FB vegg. Ingen av disse kritikerne er i stand til å argumentere for sitt syn, annet enn å henvise til linker til andre som forklarer noe de selv ikke forstår. Lars K. Kristiansen og andre er med på å opprettholde denne mystikken og fungerer som en farlig bjellesau det er all grunn til å være kritisk til, selv om han ikke liker det.

Read Full Post »

Du er vel ikke dum?

Jeg bare spør, mens jeg ennå har fornuften i behold, og priser meg lykkelig hver morgen jeg våkner og konstaterer at jeg fortsatt er ved mine fulle fem. En del diskusjoner på sosiale medier i det siste hvor kommentarene nærmest overgår hverandre i idioti har gjort det tydelig at sunn fornuft er langt fra noen selvfølge. Det begynner å bli en like stor mangel som blod og sæd fra uvaksinerte, – og en kan begynne å lure på om det er en sammenheng?

Eller er det chemtrails, kjemikaliene som blir sprøytet ut i luften, som har gjort folk så ufattelig dumme? Er det søppelmaten vi blir foret med, full av giftstoffer og frarøvet naturlige vitalstoffer, vitaminer og mineraler? Er det strålingen fra mobiltelefoner, dataskjermer, TV-apparater og smartmålere? Er det medisiner og vaksiner? Er det forurensingen av miljøet, rengjøringsmidler, hårsjampo, plastikk, malingen på veggene og syntetiske klær? Er det massemedia, underholdningsindustrien og musikkbransjen? Er det skoleverket, og utdanningssystemet og vitenskapen som tror de kan alt, men forstår ingenting?

Noe må det være som har gjort oss så ufattelig bedøvet og satt alminnelig sunn fornuft for svært mange helt ut av funksjon? Snarere er det den såkalte cocktail-effekten hvor summen av negative påvirkninger bidrar til en generell fysisk, mental og åndelig degenerering av homo sapiens versjon 2022.

Mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves, sies det. Det er ikke helt sant fordi visse former for dumhet kan forbedres. Det kalles læring, og man lever så lenge man lærer. Når du slutter å lære dør du mentalt og tar følge med de som dør når de er 40 og begraves når de er 80.

Evnen til å tenke og trekke logiske slutninger er som en muskel. Slappe muskler kan trenes. Det kalles ikke sunn fornuft for ingenting. I motsetning til syk fornuft, fordi å tenke rasjonelt er et uttrykk for helse, og jo sykere folk er jo, sykere blir tenkningen, noe vi nå ser alvorlige utslag av i dag på alle samfunnsnivåer.

Er du blant de dumme er du som en sløv kniv. Her mitt beste råd: Skjerp deg !

Read Full Post »

Politisk fange eller martyr?

Sigmund av slekta Myklebust fra Uskedalen sitter nå på fjerde uken i dansk fengsel. Tilsynelatende er han fengslet uten lov og dom hvilket er et brudd på et av rettsstatens mest grunnleggende prinsipper. Danske myndigheter vil gjerne stille ham foran en domstol, men han nekter fordi han anerkjenner ikke dette rettssystemet. Han mener at det juridiske systemet i Danmark, Norge og de fleste andre land er uten legitimitet ved å være basert på en kontrakt han ikke har gitt sitt samtykke til. Følgelig gjelder ikke danske lover for ham, fordi han tilslutter seg rettsprinsippene i Common Law, mener han og andre. I korthet går det ut på at en kan gjøre hva en vil, så lenge en ikke volder andre skade.

Spørsmålet noen stiller seg er om Danmark har fått en politisk fange på samvittigheten hvor han holdes fengslet på grunn av sin overbevisning. Eller er han en martyr som velger å sitte i fengsel fremfor å underkaste seg overmakten og gi avkall på sine prinsipper? Andre mener det er brudd på trafikkreglene som har sendt ham i fengsel, selv om det virker lite trolig å sitte så lenge i fengsel av slike grunner. Det er ikke godt å vite, hva danske myndigheter tenker i saken.

Danskene har i andre sammenhenger utvist toleranse. For eksempel har Fristaden Christiania i et halvt århundre blitt tolerert som et sosialt eksperiment det er vanskelig å se for seg ville blitt tolerert i Norge. I denne saken setter imidlertid myndighetene hardt mot hardt og ser ikke ut til slippe Sigmund ut av fengsel med det første.

Overskriften: Norsk politisk fange i dansk fengsel, burde kvalifisere for en mediesak, men foreløpig ser dette ikke ut til å fange medienes oppmerksomhet. Antakelig fordi grunnlaget neppe kvalifiserer for en slik status. Snarere oppfattes det som en forvillet person som kun har seg selv å takke ved å besøke et land og nekte å akseptere landets lover og regler.

På sosiale medier og utenfor rettslokalet i Danmark har dette samlet støttespillere og sympatisører. For dem er Sigmund en helt som kjemper mot systemet. Flere deler denne forestillingen at en kan melde seg ut av samfunnet, og følgelig fritas fra landets lover. Utvilsomt er det svært mye galt med det politiske systemet vi lever under, men denne framgangsmåten er skadelig fordi det virker splittende og undergraver troverdigheten til andre som generelt er kritiske. Følgelig kan temaet omkring Common Law mistenkes for å være en psyop, det vil si en strategi av å oppnå akkurat det, selv om det trolig er å tillegge dette temaet større betydning enn det egentlig har.

Saken sender et ekko fra den gang de kritiske til pandemien ble splittet av dem som så Donald Trump som den store verdensfrelser som skulle rydde opp, en opprydding som foreløpig ser ut til å utebli. Det samme religiøse klimaet ser ut til å leve videre hvor kritikere til Common Law og Sigmunds frihetsprosjekt blir møtt med at er de på feil side, er for diktatur og følgelig støtter systemet. Forsøk på å forklare at verden er ikke fullt så svart hvitt, og det er ikke et spørsmål om himmel eller helvete, ser ut til å falle på steingrunn når en forsøker å frata de troende deres martyr.

Bortsett fra det, er det kun å ønske at Sigmund snart kan reise hjem igjen og at neste gang han besøker Danmark er blitt litt klokere.

Read Full Post »

Sigmund av slekten Myklebust fra Uskedalen og kjæresten var nylig på biltur i Danmark. Der fikk de et nokså ublidt møte med ordensmakten. Kort etter ankomst blir de stanset på motorveien. Etter ikke å etterfølge tre advarsler om å gå ut av bilen knuser politiet ruten, drar dem ut med makt, påfører dem håndjern og sender dem til nærmeste glattcelle. Kjæresten slipper ut etter noen timer, men Sigmund sitter fortsatt i fengsel på tredje uken.

Det virker uklart hvilken forbrytelse han har begått. Det kan være fordi han bremset litt for kraftig under pågripelsen, motsatte seg å følge politiets ordre eller at det var kniver i bilen. En annen mulig grunn kan være at Sigmund og kjæresten reiser med pass og bilskilt utstedt av en hjemmeside på internett som kaller seg Common Law. De har med andre ord ikke legitimasjon anerkjent av offentlige myndigheter. Sannsynligheten er stor for at dette er den juridiske utfordringen som volder danske myndigheter problemer. Det gjør heller ikke saken bedre at Sigmund ikke anerkjenner det danske rettssystemet og nekter å stille opp foran en domstol.

Et titalls demonstranter har samlet seg utenfor rettsbygningen. En kvinne vaier et stort norsk flagg. Andre bærer plakater med slagord som: «FREE SIGMUND», «SIGMUND LEVENDE MAND», «LEVENDE MAND ER IKKE EN JURIDISK PERSON», og kanskje den mest slagkraftige, «COMMON LAW OVER DANISH LAW.» Hva det norske flagget gjør i den sammenhengen virker noe malplassert tatt i betraktning at alt dette flagget symboliser er hva Sigmund og hans meningsfeller tar avstand fra.

Det virker vanskelig å forstå hva som er så mye bedre med Common Law enn det lovverket vi allerede har. Det er betryggende at banken forlanger legitimasjon dersom jeg vil ta penger ut av min bankkonto, slik at andre ikke har gjort det før meg. For å kunne leve i samfunn sammen må vi ha lover og regler. Kriminalitet forsvinner ikke ved å innføre Common Law. Vi vil fortsatt ha bruk for politi og fengsler. Millioner av flyktninger og innvandrere presser på for å slippe inn i Europa. Det må fortsatt være et system for å regulere denne strømmen. Generelt står vi overfor store samfunnsproblemer som lovverket er den eneste garantisten for håndteres noenlunde rettferdighet.

Det virker som en totalt misforstått frihetskamp og protest mot systemet å avvise vedtatte lover og regler og kjempe for et nytt juridisk system det vil være svært komplekst å kunne erstatte med det vi allerede har. Vi får det samfunnet vi fortjener ut fra vårt moralske nivå. Landets lover speiler dette nivået. Common Law vil ikke gjøre folk mer lovlydige, senke kriminalitet og regulere samfunnet på en bedre måte.

For Sigmund og kjæresten er det på tide å respektere dansk lov, samarbeide med myndighetene og gjøre som gjester flest når en er på besøk, å følge husets regler og ikke sine egne.

Read Full Post »

Enkelte er av den oppfatning at landets lover er uten legitimitet og gjelder ikke for dem. Statsborgerskapet de ble tildelt gjennom fødselsattesten skjedde uten deres samtykke. Navnet skrevet med store bokstaver og personnummeret de ble gitt tilhører en juridisk person som ikke har noe med dem å gjøre. Denne fiktive personen tilhører staten og hva som måtte komme av regninger, skattekrav og andre forpliktelser er ikke deres problem. De fraber seg et statsborgerskap de ikke har bedt om, men er påtvunget en kontrakt som inkluderer å bli skattebetaler og juridisk registrert som et skip tilhørende statens eiendom, hvorav det engelske, citizenship. Denne samfunnskontrakten er ugyldig fordi den mangler samtykke, mener de.

Det er godt mulig at dette er prinsipielt riktig, men det hjelper ingenting fordi det gir staten, ligningsmyndighetene, banken, politiet og en hvilken som helst domstol blaffen i. Det fikk en tilhenger av denne frihetsfilosofien nylig oppleve ved å krysse grensen til Danmark med et hjemmelaget pass og bilskilt. Det endte med opphold på glattcelle hvor danske myndigheter ikke aksepterer at personer tar seg inn i landet uten gyldig legitimasjon og bilskilt. Der blir han antakelig sittende inntil han kan gjøre rede for seg og dokumentere sin juridiske person som er den eneste myndighetene er interessert i å forholde seg til.

En heiagjeng har samlet seg på internett og hyler opp om politibrutalitet, overgrep og hyller ham og kjæresten som modige frihetskjempere som slår et slag for å teste denne frihetsfilosofien i praksis. Foreløpig ser denne testen ut til å gå svært dårlig.

Grunnen er enkel fordi alle land og verden generelt er styrt av en mafia. Slik har det alltid vært. I klansamfunnet ble de største bøllene gitt privilegier og betaling for å beskytte klanen mot ytre fiender og opprettholde ro og orden. Senere kom kongene og innførte litt mer system i rekkene inntil som i vår tid stat og regjering overtok samfunnsmakten.

Det kalles ikke lenger beskyttelsespenger, men skatt. Det gir borgerne beskyttelse mot ytre fiender og lovløse tilstander, samt infrastruktur som veier, jernbane, postvesen, helsevesen og andre nødvendige samfunnsgoder. Ikke å betale beskyttelsespenger til mafiaen pleier å ende dårlig. Det gjør det også overfor staten. Da konfiskeres det en måtte ha av eiendom og en havner som regel i fengsel.

Vi kan selvsagt ønske oss et annet system, men ut fra vårt moralske nivå er dette status og et system vi må forholde oss til. Det handler om makt, og så lenge staten har denne makten og monopol på voldsbruk og frihetsberøvelse og skriver lovene er det fint lite en kalle stille opp, uten å bekjempe denne makten. En makt staten ufrivillig gir fra seg.

Tatt i betraktning at millioner av desperate mennesker står i kø, risikerer livet som båtflyktninger og selger alt de eier for å bli medlemmer i vårt velferdssamfunn virker det merkelig at noen ønsker å melde seg ut. Det virker ufattelig naivt og viser mangel på elementær samfunnsforståelse.

Makt vil stadig ha mer. Statsdannelse fører uunngåelig til mer skatt, kontroll, formynderi og undertrykkelse. Norge er som alle land mafiastyrt, men blant mafiaer flest ikke blant de verste. I en ideell verden skulle vi gjerne vært stat og regjering foruten fordi frie mennesker trenger ikke å bli styrt, men kan organisere seg selv. Det er imidlertid makten som rår, eller som Stalin sa, argumenter er bra, men argumenter og en pistol er bedre.

Read Full Post »

Jippi ! Dommedag er avlyst…..

Det var med en utrolig lettelse jeg våknet til en ny solfylt frisk dag for å oppdage med overraskelse at verden er der fortsatt. Dagen før ble levd som om det var den siste før en storkrig brøt ut i Europa. Da dagens siste solstråler forsvant flimret filmscenen forbi hvor Titanic seilte inn i solnedgangen for siste gang.

Dommedags-spekulasjonen denne gangen kom ikke fra en religiøs sekt, vekkelsespredikant eller en klarsynt i spådomsbransjen, men fra en tysk politiker. Etter en bemerkning om at 24. september vil bli en dag alle kommer til å huske utløste det en frisk bris av skrekkscenarier i sosiale medier.

Det mest dominerende var eskalering av Ukraina konflikten hvor NATO-Jens ville finne fram storsleggen og gå løs på Putin og starte en storkrig. Denne faren er nok langt fra over, men det blir ikke i dag. Et forestående børskrakk er en annen mulighet, selv om slikt aldri skjer i helgene. Internett kan også bli utsatt for et cyber-attack med umiddelbar opphør av alle samfunnsfunksjoner inklusivt bankterminaler, Netflix og mobiltelefoner, og med en påfølgende smaksprøve på livet i steinalderen. Angrep fra verdensrommet bør heller ikke utelukkes. Det finnes i dag teknologi til å projisere holografiske bilder av fiendtlige romskip på himmelen, plassere dem over de fleste storbyer og utløse panikk og massehysteri.

Dommedag er ingen nyhet. Det går langt tilbake med en særegen jødisk-kristen opprinnelse. I det gamle testamente foretas det ved flere anledninger en verdens-kollaps når synden tar overhånd. Det nye testamente fører tradisjonen videre og kulminerer med selveste armageddon i det siste kapittelet også kalt Apokalypsen eller Johannes Åpenbaring.

Hele den vestlige kulturen er preget av forestillingen om at livet er en fest som ender med bråk og spetakkel for til slutt å destruere alt, møbler, festlokalet og alle gjestene stryker med til slutt. Årsaken er at mennesket er grunnleggende syndig. Når det har gjort ugagn tilstrekkelig lenge går verden til grunne i flodbølger, glødende lava, jordskjelv, orkaner eller andre reaksjoner på at høyere makter har fått nok. Hver enkelt blir stilt til regnskap. Noen går rakt til helvete, mens andre våkner til englekor, gullharper og evig lykksalighet.

Det er mulig at apokalypser og sivilisasjoner kommer og går gjennom historien raskere enn de fleste er klar over. Vår sivilisasjon ser ut til å ha leve på overtid. En trenger neppe være synsk for å konstatere at vår verden er dømt til å selvdestruere, dess mindre noen snart tar grep.

En bestemt varslet dato for dommedag har en særegen psykologisk effekt. Utenom å skape unødig frykt og bekymring skjerper det likevel sansene, intensiverer tilstedeværelsen og minner oss om at livet er verdifullt og dyrebart. Vi trenger å bli minnet om vår dødelighet for å leve øyeblikket til fulle. Det er derfor forfriskende med dommedagsprofetier fra tid til annen, for det er så herlig når de er feil. Det er som å gå til legen å tro at alt håp er ute – for å få beskjeden at en er sunn og frisk og få livet i gave på ny !

Alle dommedagsprofeter tar alltid feil, med ett unntak. Det kinesiske ordtaket har derfor fortsatt gyldighet: Planlegg som om du skal leve evig, – lev som om du skal dø i dag.

Read Full Post »

Nok en gnistrende roman av min favorittforfatter Rose Tremain. En bok som inviterer til å leses flere ganger. Første gang når en ikke kan legge boken fra seg i en drivende god fortelling. De påfølgende gangene for å ta inn språket, alle de delikate formuleringene, de spennende iaktakelsene og alle detaljene i språk og uttrykk. Og for en enda tur i berg- og dalbanen av følelser og innlevelse.

Rose Tremains forfatterskap spenner over et stort og variert landskap både tematisk og tidsmessig. Flere av hennes romaner er historiske, også denne med handlingen utspillende i London en gang på midten av 1800-tallet.

I en park en kald vinternatt finner en politimann et måneder gammelt barn moren har overlatt til en ukjent skjebne. Lykken smilte til Lilly som barnet kom til å hete i en kjærlig fosterfamilie. En lykkelig barndom på en liten bondegård på landsbygden ble brått avbrutt i møte med livets harde realiteter med å bli sendt tilbake til barnehjemmet hun opprinnelig kom fra. I de sterke kontrastene av kjærlighet og varme og til umenneskelige og tyranniske forhold barnehjemsbarn i datatidens England kunne leve under utfolder handlingen seg.

Vi elsker gode fortellinger fordi det vekker følelser. Denne fortellingen leverer ved å bevege seg helt til grensen uten å bikke over i det klisjeaktige, forutsigbare, melodramatiske eller sentimentale. Dette er skrivekunst på sitt beste. Det overrasker, trollbinder og åpner hjertet. Samtidig med å invitere til refleksjon over moralske valg livet kan by på i krevende situasjoner, og hva som gjør at selv gode personer kan begå onde handlinger.  

Lilly – A Tale of Revenge
Rose Tremain 2021
274 sider

Read Full Post »

Med internett og sosiale medier har besserwisserne dukket opp som paddehatter. Det er så mange genier der ute som har sett lyset at en må ha sveisebriller for ikke å bli blendet. I vrimmelen av privatpraktiserende misjonærer, hobbyfilosofer, dommedagsprofeter, vekkelsespredikanter, karismatiske sektledere, åndshøvdinger, selvlysende guruer, trommende sjamaner, hekser, astrologer, healere og andre dørselgere i visdomsbransjen er det blitt stadig vanskelige å vite hva vi skal kjøpe.

Når eleven er klar kommer læreren, sies det. Vi får med andre ord den kunnskapen vi fortjener ut fra vårt eget modenhetsnivå. All kunnskap passer derfor ikke for alle. Som i skolen må det tilpasses klassetrinnet eleven befinner seg på. En klasse for seg er religioner med tilhørende skulderklappforeninger, trygge rammer og med den ytre verden av kaos og fiender på behørig avstand. En parallellklasse er dem som sverger til vitenskapen med samme glød og iver. Her går englene i hvitkledde laboratoriefrakker og med evangelier av moderne dogmer og andre mytologier folk flest tror på.

I andre klasser oppfordres elevene til å tenke selv. Med famlende steg beveger de seg over i den filosofiske verden hvor alt ikke er sort-hvitt og blokkbokstaver lenger, men tankemessig betraktelig mer fargerikt og høyere under taket. Fra dette springbrettet er det mulig å ta sats inn i den åndelige verden til nye metoder av erkjennelse langt ut sinnets begrensede forestillinger og til livets ultimate mål av selvrealisering og omsider bryte ut av sinnets mentale fengselscelle og bli fri. Inntil da er vi alle fanger i et fengsel av våre egne mentale forestillinger. Det er bare størrelsen på cellen, møblementet og utsikten gjennom gitteret som varierer.

Det er forskjell mellom tro og viten. Religionene er basert på tro med ulike styrker på brilleglassene med alt fra sneversyn til blindhet. Vitenskap er å redusere troen til et minimum og håpe at det som er tilbake er viten. De to kriteriene for sann kunnskap, erfaring og fornuft er i siste instans også basert på tro. Andre garantier for sannhet finnes ikke. Hvis vi ikke kan stole på vår egen fornuft er det kun massemedia, galehuset eller lukket avdeling tilbake.

Å tro er også et intellektuelt valg. Det er fornuften som for enkelte sier at det er bedre å tro enn å forsøke å forstå. Slik det er fornuften som forteller pokerspilleren at det er best å hive kortene. De mer fritenkende med et brennende behov for å vite spiller videre.

At jeg eksister og er bevisst er den eneste sannhet jeg med sikkerhet kan vite. Ingen kan påstå at de ikke eksister og ikke er bevisst. Det er absurd. Herfra finnes det videre en metode av selv-undersøkelse med trinnvise skritt av å undersøke virkelighetens natur hvor en ikke går videre uten å kunne verifisere kunnskapen gjennom egen erfaring og refleksjon. Denne metoden er vedanta. Det er ingen tro, mytologi eller religion, men en systematisk kunnskap utviklet gjennom tusener av år. Det er grunnlaget for den kunnskapen jeg bringer til torgs og villig deler med andre på samme kanal. Det er med andre ord ikke min personlige livsanskuelse, private evangelium eller hobbyfilosofi. Det er ingen tro, men i størst mulig grad kunnskap basert på viten.

Enkelte av mine konkurrenter krever monopol på sannheten gjennom en bok de tror er skrevet av Gud,. Andre kan slå i bordet med enda kraftigere smell fordi Gud snakker til dem direkte. Selv om forlaget hevder Gud er forfatteren er det ingen garantier for at det ikke er et billig salgstriks, og dem som hører stemmer i hodet trenger kanskje noen andre å snakke med. Når begge disse posisjonene og andre i lignende kategori legges under mikroskopet er det tydelig at dette er tro og ikke viten. Som i poker kan det være sterke kort, men det kan også være en bløff. Det er et sjansespill. Viten er ikke poker eller terningkast med sannheten, men heller å gjør et grundig arbeid gjennom studier og egne undersøkelser.

Erkjenn deg selv. Det stod på inngangen til akademiet i Athen og er fortsatt like aktuelt. Grekerne innledet vestlig filosofi ved å ta de første stegene vekk fra myter og religion til selvstendig tenkning. Prøv det.

Read Full Post »

Older Posts »