Matrixfilmene er en moderne fabel med dype sannheter om virkelighetens natur. De fleste er under bedøvelsen av den blå pillen indoktrinert og programmert av skole, vitenskap, religion, media, politikk og den generelle virkelighetsoppfatningen. Det er databrillene de fleste opplever livets virtuelle virkelighet gjennom.
Det krever en anstrengelse å ta dem av og se verden fra et annet perspektiv. Motstanden mot å bevege seg utenfor komfortsonen er stor blant de fleste. Ofte kjemper de aktivt for å forsvare den når den blir truet. I tillegg til systemets mange agenter som kontrollerer tankelivet og slår hardt ned på avvikere og andre svarte får i saueflokken.
Den rød pillen får deg til å våkne og gjennomskue hvor mange løgner vi egentlig blir utsatt for. En av de større er at jorden er en spinnende kule med vann omkring og som flyr gjennom verdensrommet i millioner av kilometer i timen. Etter å ha satt seg inn i argumentene og de fysiske motbevisene innser stadig flere at jorden er slik vi opplever den. Den står stille, er flat og solen, månen, planetene og stjernene beveger seg. De lærer en viktig leksjon i å tenke selv, stole på sin egen fornuft og ikke overlate den slags til autoritetene og ekspertene slik systemet vil.
Det er frigjørende å gjenopprette en mer naturlig virkelighetsoppfatning i en ordnet verden hvor naturen er et levende uttrykk for en skapende intelligens og livet har mening og hensikt. Flat jord modellen er kun en begynnelse for et mer korrekt perspektiv. Det er en forenklet modell og det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål.
Vi må se dypere og innse at vi er som i Matrix-filmene deltakere i et dataspill i en virtuell virkelighet med så god grafikk og gjengivelse at vi tror det er virkelig. I dag finnes dataspill hvor vi ved hjelp av databriller opplever tredimensjonale landskaper og scener med så realistisk gjengivelse at vi blir totalt absorbert i en kunstig skapt fiktiv verden. Om spenningen og dramaet blir for intenst kan vi alltid komme ut av illusjonen ved å ta av brillene og puste lettet ut.
I prinsippet er vår verden nokså lik. Brillene vi opplever verden gjennom er de fem sansene. Den eneste forskjellen til et dataspill er at vi kan ikke ta av brillene. Den eneste måten å forlate spillet er enten å sovne som vi gjør hver natt for å få en pause, eller for den litt lenger hvilepausen vi kaller døden eller i dataspillenes verden, game over – do you want another game?
En annen nødutgang er gjennom kunnskap, når en forstår at livet er en sinnstilstand. Det er ingen virkelighet der ute, men alt skjer i sinnet. Denne forståelsen når den er realisert, er frihet, livets ultimate mål og den røde tråden gjennom de fleste åndelige tradisjoner.
Det er vanskelig å argumenteres mot dette fordi sansene er den eneste tilgangen vi har på omverden og sanseopplevelsene skjer i sinnet. Slik et dataspill krever rask nedlastning for å fungere gjelder det også i vår verden. Nedlastingen må være umiddelbar for at vi kan være interaktive og dele en felles virkelighet som gir inntrykk av at verden er et ytre fenomen, mens det egentlig er et bevisshetsfenomen i en indre kollektiv drømmeverden med mange spillere på livets scene.
Slik et dataspill har sin egen teknologi gjelder det også for vår verden. Fysikken gjør det klart at fast stoff ikke finnes. Atomene er energi i bevegelse med opphav i hva enkelte fysikere kaller ubegrenset potensialitet ut over tid og rom. Verden er snarere et elektromagnetisk fenomen med en teknologi lignende slik et fjernsyn projiserer bilder på en skjerm. Flat jord modellen må integreres i et slik perspektiv for å gi en dypere forklaring på de fysiske fenomenene som gjør livet mulig.
Verden er snarere en projeksjon slik som vi setter på en film, og så er verden der. Og den forsvinner straks filmen er slutt. Det gir svar på hvem som var mor til den første kvinnen, eller hva som kom først, hønen eller egget. Svaret er at de kom samtidig. Det er ingen evolusjon, men en projeksjon og ulike verdener på forskjellige eksistensplan.
Mange av oppfinnelse som har revolusjonert vår sivilisasjon som radio, fjernsyn, data og internett er pedagogiske virkemidler til å forstå verden vi lever i og oss selv. Kunnskap bringer oss nærmere de vises sten, livets skjulte hemmeligheter og selverkjennelse. Dypest sett er livet et mysterium, men behovet for å forstå kan bringe oss stadig nærmere livets sannhet.
Slutt å tro på den blå kulen. Ta heller ta den rød pillen. Søk kunnskap, våkn opp og bli fri fra livets illusjon. Livet blir lettere da. Slik en film kan bli et mareritt om du tror filmen er virkelig, blir det god underholdning når du vet at det er en film, en illusjon og et spennende dataspill hvor ingen dør, fordi jeg som bevissthet er udødelig.
Krishna utrykker dette perspektivet tydelig i Bhagavad Gita:
Den kloke sørger verken for de levende eller for de døde.
Det har aldri vært en tid hvor jeg ikke var, heller ikke du og disse krigerne. Ei heller vil vi aldri opphøre å være.
Slik sjelen vandrer gjennom barndom, ungdom, alderdom og død og vandrer inn i en ny kropp igjen, ser den vise ingen grunn til å sørge.
Sansenes kontakt med objekter som forårsaker varme og kulde, nytelse og smerte har en begynnelse og en slutt. De er forgjengelige – uthold dem med mot.
De fremste blant mennesker, upåvirket av disse forandringene, til hvem nytelse og smerte er det samme, er modne for realiseringen av Selvets udødelighet.
Det uvirkelige har ingen væren. Det er ingen ikke-væren for det virkelige.
Kjenn det som ikke kan ødelegges og som gjennomtrenger alt. Ingen kan ødelegge det uforgjengelige.
Kroppene Selvet tar bolig i har en slutt. Selvet er evig, kan ikke ødelegges og kan ikke gripes med fornuft. Derfor kjemp.
Den som tror han dreper og den som tror han blir drept, er begge uvitende. Selvet verken dreper eller bli drept.
Selvet er ikke født, og vil aldri vil dø. Selvet opphører aldri å være, er evig, uforanderlig og tidløs. Selvet blir ikke drept, når kroppen blir drept.
Den som vet at Selvet ikke kan ødelegges, er evig, ufødt og utømmelig, hvordan kan han drepe, eller forårsake andre å bli drept?
Slik et menneske skifter ut gamle klær og tar på nye, slik kaster Selvet fra seg sine utslitte kropper og går inn i nye.
Våpen kan ikke ødelegge det, ild kan ikke brenne det, vann kan ikke gjøre det vått og vinden kan ikke tørke det.
Selvet kan ikke bli såret eller brent, gjøres fuktig eller tørke opp. Det er evig, alt gjennomtrengende, varig, fast og urørlig.
Bhagavad Gita Kap 2 – 11-24.
Christian Paaske: Blogg 
Legg igjen en kommentar