Archive for the ‘Vedanta’ Category

james_swartz-bigJames Swartz often criticizes other teachers and their teaching. Although not criticizing the person, but the teaching. According to James, it is part of the vedanta tradition to oppose and criticize wrong ideas. Hopefully this is in line with such an attitude. In other words, nothing personal.

In fact I like James. I spent 3 years listening to his teaching daily. I organized a seminar with him and we worked together creating several illustrations for vedanta teaching. His teaching changed my life equally transformative as when I discovered yoga and meditation 40 years ago. In fact, I still listen to his talks as he is a good teacher, with great humor and has a talent for teaching advaita vedanta to a western audience. Also he avoids or at least tones down, the guru circus so common. He comes across as a friend and guide. His teaching clarified for me a lot of confusion in the spiritual world and was a huge relief.

His basic idea, as I understand it, is that enlightenment is not an experience, but an understanding. I am already enlightened, so I cannot do anything to become something I already am. There is no awakening, because consciousness never slept. This cuts through the dominating dualistic spiritual materialism in most of the spiritual world of chasing exotic experiences to make my personal ego special. What a relief to get rid of that idea, which was the foundation of most of my spiritual search.

According to James, moksha is much more accessible than previously thought. All you need to do is crack the logic, understand the teaching and voila: Moksha!! Normal enlightenment time according to James is 2-3 years! Well, I am there now. I understand the teaching fairly well, but I am not enlightened. I realize that enlightenment or moksha is a much more subtle process. Understanding the logic is just the beginning of advaita vedanta.

Nobody is going to tell me that when yogis sit in caves for years and years that they do not experience anything besides endless boredom. Of course it is an experience. And probably they are blissed out of this world and prefer such an existence 1000 times to an ordinary life of searching for happiness here and there. Enlightenment is an experience beyond the mind. The intellect cannot go there, but intuition can. The way to get there is through meditation, a teacher, ethical training, sadhana and becoming thoroughly qualified. It is the third stage of the teaching, the integration or the nididhyasana phase. James is good on the two first phases, sravana and manana, listening and reflection, but seems to stop there, and claims moksha is achieved when you get that far. Then you can drop vedanta and go on living your life happily.

It is strange how James can deviate so much from his own teacher Swami Chinmayananda. According to James there is no awakening, no special states of experience, no path, nothing to be gained and no destination.  Here is what his own teacher writes:

« Seeking is fulfilled only in gaining the sought. In its great Awakening, only when the ego merges into the Infinite Self, where nothing else exists, in the State of Aloneness is the goal reached, the destination arrived, the Supreme State of Total Satisfaction gained. In this Awakening alone, can all seeking end.» From Swami Chinmayananda commentaries on Astavakra Gita. p. 241.

It is obvious that James only takes one to the doorstep of Vedanta. In that, he does a good job. But he does neither introduce nor encourage or personally exemplify the nididhyasana phase which many teachers equals with intense meditation, sattvic lifestyle and other qualifications of an enlightened person mentioned in the scriptures again and again. There seems to be a great awakening and experience in the end of the rainbow of the spiritual search after all, but is not an experience in the normal sense. It is much more subtle, and beyond experience. It is a turning away from the world, seeing there is nothing there and embarking on an inward journey of much greater depth than James seems to present.

It is bad taste to critizise ones own teacher. I am very grateful for his teaching and I might misunderstand, but reading more of the works of his own teacher Swami Chinmayananda and his teacher Swami Sivananda, it is clear that there are huge discrepancies, where what James presents is an apple fallen quite a distance from the original trees. For the serious vedanta student, check it out for yourself and make your own judgment. There seems to be much more to vedanta and moksha than students of James is being presented. There is the third stage of the teaching of integration for those who are ready.

If I have misunderstood James teaching – I am only to blame and will apologize in advance. Do not take my word for it – check out other vedanta sources and see for your self.

Read Full Post »


After my first week in India a book about the famous indian guru Neem Karoli Baba fell into my hands. I am familiar with this extraordinary being who towers over most of the gurscene. He is one of a few exceptionally rare beings living on the earth plane at different times, difficult to fathom or comprehend by any human standard. Many would say he is God in human form. Maharaji as he also goes by, is the guru of Ram Das, author of Be Here Now, by the way. A book and person who introduced Maharaji to the booming generation of spiritual seekers in the Western world in the 1960’s. Many were turned on to yoga, meditation and traveled to India on a spiritual quest in search of the blessings and grace of a real guru.

Now a touch of the guru’s grace seemed to come my way too. By picking up the book, marveling over his presence and calling to mind many of the amazing stories told about him was the trigger for the magic of India to unfold.

Shortly after reading a few pages the inspiration came to mind that I should get myself an indian harmonium while I am here for the next three months. I have played the harmonium for 25 years and it is a part of my daily practice to sing a chant or two before meditation. At other times to lift the mood or when playing with my mantra friends in our mantra band.

Talking to the locals came in handy. Within two minutes everything was arranged for a taxi to pick me up the next morning and take me to a music shop. No reason to thank Maharaji quite yet, but when the taxi driver has a statue of Hanuman on the dashboard, it is time to become suspicious. Maharaji is not only devoted to the famous indian monkey god Hanuman, but many believe, he is Hanuman!

After several hours of nervously rollercoaster riding and gracefully flamenco dancing through the maze of cars, trucks, scooters, bikes, pedestrians, cows, dogs and monkeys of indian traffic, we made it to the shop. A beautiful, well crafted and good sounding harmonium was found. After some feeble attempts of bargaining the price was setteled. But then, just before drawing the credit card, the taxi driver discovered a rusty key. Much was done to fix it, but it still sounded as a nasty cold. I decided to take my chance.  Colds pass and so might this one with the right cure and care. The opportunity for further ajustment of the price to my advantage was not to be missed.


Maharaji probably thought the price was too high, because coming back home the key sounded just as harmonious as all the others, without a trace of squeack, rust or other discomfort!

Thanks Maharaji !

But a couple of hours later doubts set in.

– Was this really the invisible hand of Maharaji at play here, or was the rational mind about to throw the wild card of coincidence?

– So the next time I sat down to play, the key was rusty again……

– I let the harmonium rest for the night. A prayer of gratitude from the depth of my heart and request on behalf of the rusty key on the harmonium was sent to Maharaji before going off to sleep.

Next morning the key once again was healthy and sound again!



Read Full Post »


Etterhvert som sinnet formes i tidlig barndom oppstår følelsen av eierskap. Min kropp, mine foreldre, mine tanker, mine følelser og mine ting. Denne følelsen eller identifikasjonen med at jeg er en bestemt person kalles ego. Både dyr og mennesker har denne form for identifikasjon med sin kropp-sinn organisme i større eller mindre grad. Det er nødvendig for overlevelse. Sammen med milliarder av andre «kikkhull» erfarer universell bevisstheten livet gjennom i alle sine uttrykk og livsformer.

Problemet for oss mennesker spesielt er at identifikasjonen med egoet, sinnet, tanker, følelser og kroppen forårsaker en opplevelse av adskilthet og dualisme. Det virker som jeg er isolert fra resten av verden. Det ser jo slik ut. Videre fører det til en kronisk opplevelse av mangelfullhet. Forårsaket av at kroppen for eksempel er begrenset og en vakker dag dør. Videre er det alltid noen som er bedre, penere, rikere, smartere, heldigere eller mer vellykket å sammenligne seg med. Egoet klarer ikke å slå seg til ro med livet slik det er akkurat nå, men vil alltid at det skal være bedre, annerledes eller mer.

Det starter en evig jakt etter å fylle opp denne tomheten og mangefulheten med objekter, ting og opplevelser. Livet fra morgen til kveld blir en konstant streben etter å få det jeg vil ha, og unngå det jeg ikke vil ha. Mest mulig nytelse, og minst mulig smerte. Målet er å bli mest mulig lykkelig til enhver tid. Problemet er at dette lykkes kun sporadisk, i små glimt nå og da i mer eller mindre konstant frustrasjon av ikke å få det jeg vil ha. Når jeg endelig får det, blir det etter en kort stund heller ikke bra nok, fordi den grunnleggende mangefullheten ikke adresseres.

Det er en populær oppfatning at dette problemet overkommes ved å ødelegge, knuse eller drepe egoet. Denne idéen har gitt grunnlag for en spesiell autoritær pedagogikk hvor ydmykelse, underkastelse og maktmisbruk er metoder for å redusere egoet. Ofte fungerer dette mot sin hensikt hvor lærens ego vokser omvendt proporsjonalt med egoet i elevene de forsøker å underkue. Denne form for sado-masochistisk binding er ofte forekommende i statuspyramiden og den åndelige hakkeordenen på guruscenen.

Egoet er ikke problemet, men identifikasjonen med egoet. Det vil si troen på at jeg er kroppen, tankene, følelsene og personligheten. Løsningen er å forstå at alt dette er kun tanker. Det er en mental konstruksjon. En oppdiktet historie. Jeg er ikke kroppen, tankene eller følelsene, men bevisstheten som vet om det. Jeg er subjektet, og alt annet er objekter. Tanker og følelser er objekter, som stoler og bord, men bare mer subtile energiformer. Egoet forsvinner, når jeg innser at det er en illusjon. På samme måten som slangen forsvinner når jeg forstår at slangen var en innbilning, men er egentlig er pinne på bakken som ser ut som en slange.

Den jeg er, er ikke noe mystisk, langt vekke og kun oppnåelig i meditasjon. Jeg er det nærmeste av det nære. Det er den helt alminnelige erfaringen jeg har av at jeg eksisterer og er bevisst. Det er min egen oppmerksomhet. Det i meg som gjør det mulig å oppleve noe som helst. Jeg er bevissthetens lys reflektert i meg.

Dette lyset oppleves ikke fullt ut fordi uvitenhet i form av sinnets identifikasjoner sitter så dypt at det krever omfattende rensing og modning før forståelse blir til realisering. Dette oppnås blant annet gjennom en korrekt oppfatning av egoet og viten om min sanne identitet. Meditasjon kan være et viktig hjelpemiddel til en sik fordypelse og integrering av denne kunnskapen.

Read Full Post »



Disse ordene fra den tibetanske mesteren Kalu Rimpoche, har vært med meg i mange år. Hver setning er verdt å meditere på og rommer en dyp kilde til visdom. Her er noen utdypende kommentarer. All åndelighet, søken og frigjøring kan oppsummeres i disse korte setningene.

Verden som illusjon
«Jeg lever i en verden av illusjon og tingenes fremtredelse.»

Verden er en illusjon fordi den er ikke virkelig. Verden finnes, men den er ikke virkelig i betydningen av noe som er varig. Verden ligner mer på en drøm om natten, et dataspill eller en film. Livet er en strøm av konstant bevegelse. Øyeblikket er umulig å fastholde, fordi i neste øyeblikk er det over. Livet fram til nå er også borte vekk. Om det var virkelig skulle en tro at det var mulig å hente det fram igjen.

Livet kan også betraktes fra fysikkens synspunkt. Dersom vi går tilstrekkelig langt inn i atomet finnes det ikke noe fast stoff lenger. Livet er en stor kosmisk suppe av energi i bevegelse. Ut av denne livsstrømmen skaper vi en mental verden ved å gi ulike fenomener navn og form.

Fenomener kommer og går. Opplevelser er som bølger på havet. I konstant forandring, men havet er alltid det samme. Det uforanderlige er bevissthet og eksistens hvor i alle fenomenene oppstår. Fra det umanifesterte, til det manifesterte og tilbake til det umanifesterte. En konstant syklys av fødsel, liv og død. Det gjelder et univers, en siviliasjons, et menneskeliv, en opplevelse, følelse eller tanke. Det er alt sammen bølger på bevissthetens hav.

Ikke-dualisme – ingen adskilthet
«Det finnes en virkelighet, og jeg er denne virkeligheten.»

Det finnes én eksistens og det finnes én virkelighet. Selv om noen liker å snakke om mange dimensjoner og parallelle universer er det fortsatt alt sammen innen for én virkelighet. Det finnes ikke flere virkeligheter fordi det måtte medføre at det er  adskilthet mellom dem. Det finnes ingen slik adskilthet, eksistens og bevissthet er over alt. Det finnes ingen steder hvor det ikke er eksistens. Det er som å stille spørsmålet hvor verdensrommet slutter. Det kan ikke ha neon slutt, fordi hva er utenfor der igjen?

Jeg er en del av virkeligheten, men jeg er ikke adskilt fra virkeligheten. Jeg rent faktisk er virkeligheten. Det er ingen adskilthet mellom meg og verden, eller meg Gud. Dette er ikke helt lett å ta inn fordi de fleste har en opplevelse av seg selv som denne lille begrensete personen, med et navn, alder, kjønn, jobb, relasjoner, utdannelse og et sted å bo. Dette er kun en tanke eller en mental konstruksjon av den personen jeg tror jeg er. Jeg vet jeg eksisterer. Jeg vet jeg er bevisst. Det er denne dimensjonen som adresseres her. Bevisstheten som vet om det jeg opplever. Jeg er det.

«Når du blir klar over dette, blir du ingenting.
Og når du blir ingenting, blir du alt.»

Gjennom en forståelse av dette skifter du identitet fra det personlige egoet til bevissthet og eksisens som er i alt og er alt. Med dette oppløses egoet i forståelsen av at det er en illusjon, kun en mental konstruksjon i sinnet, et tankeprogram jeg livet gjennom har holdt fast i med nebb og klør. Når identitet er i eksistens og bevissthet oppstår også forståelsen av at jeg er alt. Livet oppstår i meg.

Denne forståelsen er ikke nok å tilegne seg gjennom en intellektuell prosess. Det er kun begynnelsen. Gjennom meditasjon, rensing av underbevissthetens programmering (vasanas) og etisk livsførsel innledes en dypere prosess av integrering til endelig den fulle realiseringen av denne forståelsen. Det er frigjøring og livets øverste og endelige mål.


PS: Buddha og Ganesh har store mager fordi det symboliserer at
bevisstheten er full, hel og komplett. Jeg er alt.

Tat Twam Asi

Read Full Post »


Vi er alle på en åndelig reise enten du er klar over det eller ei. Sjelen har levd mange liv. Akkurat nå er du så involvert i dette livet at du har glemt hvorfor du kom hit, hva du skal gjøre her i verden og hvem du er. Innerst inne vet du, men her er en påminnelse.

1 – Verden er ikke virkelig
Å være åndelig er en urokkelig forståelse og viten at verden ikke er virkelig. Verden finnes for all del, men det gjør også en drøm om natten, en film eller et dataspill. Verden er ikke virkelig i betydningen av at den er varig, eksisterer i all fortid, nå og i all fremtid. Det vi kaller verden lever ikke opp til en slik definisjon. Verden eksisterer, men den er ikke virkelig. Å forstå dette krever kontemplasjon, refleksjon og bearbeidelse. Inntil det er forstått og integrert vil du fortsatt være en materialist. Da tror du som de aller fleste at den fysiske verden er virkelig. Det oppleves jo slik. Et hammerslag mot hodet og de fleste skulle være overbevist. Det er fortsatt en illusjon.

Selv fysikken gjør det klart at fast stoff finnes ikke. Går en tilstrekkelig langt nok inn i atomet finnes preatomære partikler, energi og til slutt ingenting, eller ubegrenset potensialitet eller eksistens.

Et spørsmål som hvor slutter verdensrommet skulle gjøre det klart at verden ikke kan være et fysisk objekt. For objekter har en avgrensning og en slutt. Det eneste realistiske er at verden er et bevissthetsfenomen i tid og rom akkurat som internett. Skru av strømmen i alle datamaskinene i verden og det finnes ikke lenger noe internett. Uten bevissthet er det tilsvarende ingen verden.

Dersom denne verden var virkelig skulle en tro at det var mulig å hente fram dagen i går. Den er borte vekk, akkurat som resten av livet ditt fram til nå. Verden er som et musikkstykke. Alltid i bevegelse og forandring og umulig å fastholde.

2 – Bevissthet er virkelig
ksistens som er over alt er det eneste som er virkelig. Eksistens kan ikke ha noen begynnelse, for hva var før det? Det kan heller ikke ha noen slutt. Ikke-eksistens finnes ikke. Eksistens bare er. Eksistens finnes ikke i tid og rom. Det har ingen lokalitet. Det er ikke et objekt med avgrensning, form, vekt og størrelse.

Verden oppstår i eksistens slik en drøm oppstår i bevisstheten. Eksistens og bevissthet er det samme, fordi uten bevissthet er det ikke eksistens.

Bevissthet er ikke-dualistisk. Det er ingen adskilthet. Det finnes kun én virkelighet. Alle former for adskilthet er en illusjon. På et kinolerret ser det ut som skuespillerne er adskilte. Det er alt sammen ett og samme bilde. Det vi opplever som dualisme er kun en tilsynelatende adskilthet, en mental konstruksjon hvor vi gir navn og form til ulike fenomener i én stor kosmisk suppe av energi.

3 – Jeg er bevissthet
Bevissthet og eksistens er ikke noe langt borte. Det er det nærmeste av det nære. Det er mitt eget Selv. Den jeg er. Den jeg er hvor det ikke finnes tid. Det er subjektet som gjør meg til et menneske og ikke et objekt. Det er vitnet som vet at jeg opplever. Den jeg alltid har vært. Den gang jeg var barn, da jeg ble eldre, og den jeg er akkurat nå. Mitt eget uforanderlige Selv. Dette Selvet er ut over den personlige jeg-følelsen. Selvet er det samme i alle. Det finnes kun én eksistens. Det finnes kun én bevissthet. På samme måte som det finnes bare én strøm, men milliarder av lyspærer eller livsformer.

Du vet at du finnes ???
Hvordan vet du det ?
Du bare vet det, – ikke sant!
Jeg er denne helt opplagte tilstedeværelsen av min egen væren.
Jeg vet jeg er eksisterer og er bevisst – så enkelt er det.
Jeg er dette vitnet alltid tilstede i alle tre mentale tilstander, våken, drøm og i søvn!

4 – Jeg er en sjel
Det er ikke slik at den åndelige verden er en effekt og resultat av den materielle verden. Det er omvendt. Ut av bevissthet og ut av kosmisk intelligens, hukommelse og informasjon oppstår verden fra det åndelige. Det materielle er det siste nivået av skapelse. For menneskets del, fødes vi først som en sjel i himmelske sfærer eller andre eksistensplan. Der får vi en individualitet med både følelser, tanker og et ego. Denne sjelelige indvidualiteten inkarnerer og fødes inn en fysisk kropp og glemmer alt om sin sjelelige opprinnelse.

5 – Jeg er ikke kroppen
Verden er så overbevisende og de aller fleste blir sugd inn i livets drama og tror det er virkelig. De fleste identifiserer seg med kroppen og tror at jeg er kroppen. Når den dør så er alt slutt. Det kalles uvitenhet. Første skritt i åndelig utvikling er å bryte denne identifikasjonen og forstå at jeg er en sjel som har blitt født inn i denne kroppen. Kroppen er som en bil og jeg er sjåføren.

6 – Livet er sjelens psykodrama
Jeg er en skuespiller på livets scene og deltar i et sjelelig psykodrama. Jeg er her for å lære, utvikle sjelelig modenhet, men også for å glede meg over livet. Nyte det og oppleve verden i fysisk form. Livet byr også på en rekke utfordringer og viser seg i form av problemer. Med i bagasjen har de fleste med seg talenter og mangler. På jordskolen får alle et nøye personlig tilrettelagt pensum og aldri mer enn de sjelelig er i stand til å klare.

7 – Loven om karma
om du sår skal du høste. Alle handlinger har konsekvenser og hver enkelt er ansvarlig for utførte handlinger. Livet er en prosess av å bearbeide karma. Livet på det jordiske og fysiske plan er det ideelle stedet for en slik modnings- og utviklingsprosess. Meningen med livet er derfor å handle riktig, leve med integritet og følge livets grunleggende spilleregler av ikke å skade, lyve, stjele, grådighet eller seksuelt misbruk. Meningen er å leve ut min sjelsoppgave jeg bestemte meg for å virkeliggjøre før jeg kom hit.

8 – Sjelelig identitet
For mange slutter den åndelige forståelsen her. Det er en forståelse som vil gjøre livet lettere, trygt, optimistisk og meningsfullt. Det er ingenting å frykte fordi jeg som sjel er udødelig. Uansett hva som skjer lever jeg fortsatt videre, selv om kroppen dør. Jeg er upåvirkelig av opplevelser. Jeg er ikke kroppen, tankene eller følelsene. Døden er som å dra på sommerferie. Det er en befrielse og kun noe å glede seg til. Livet kan leves fritt og fryktløst om dette forstås. Jeg vil videre kunne bli fri fra begjær, lyster, bekymring og frykt fordi det er jo bare tanker. Det har ingenting med meg å gjøre. Det er forbigående slik skyer er det på himmelen.

9 – Åndelig identitet
Med en slik sjelelig identitet har en fortsatt et dualistisk syn og opplever seg adskilt og forskjellig fra andre sjeler. Neste skritt er å bryte også denne identifikasjonen og forstå at min sjelelige individualitet også er et objekt, et tankeprogram som heller ikke er virkelig. Det er et objekt i bevisstheten. Også vitnet må til slutt opphøre. Det eneste som er virkelig er Selvet. Å gi slipp på denne tilknytning er frigjøring. Jeg er allerede bevissthet. Jeg er allerede fri. Så det er ingenting jeg kan gjøre for å bli noe jeg allerede er. Problemet er min uvitenhet om hvem jeg er. Det eneste jeg kan gjøre er å forberede og rense sinnet til å bli klart nok til å forstå dette fullt ut.

10 – Fra forståelse til realisering
Mange har en intellektuell og teoretisk forståelse av dette. Det er i grunnen logisk og forholdsvis lett å forstå fra et åndelig eller idealistisk perspektiv. Det er likevel stor forskjell på forståelse og til integrering av denne kunnskapen til full realisering og frigjøring. Det er en prosess hvor livsførsel, refleksjon og meditasjon er helt sentrale ingredienser. Det er ingen søken, fordi du er det du søker. Det er en praksis i å tilegne seg tilstrekkelig forståelse, rense sinnet for karma, fjerne uvitenhet og realisere. Eller med Swami Sivanandas ord: Serve – Love – Meditate – Realize.

Om Tat Sat

Read Full Post »


«Living is easy with eyes closed, misunderstanding all you see»
Strawberry Fields – The Beatles.

Takk for gratisabonnement på Klassekampen. Med sin marxistiske fortid poserer den som radikal og kritisk. Det er den kanskje innenfor den etablerte virkelighetsoppfatningen, men når hele dette paradigmet er grunnleggende feil, så blir alt feil. Her er beskrivelsen av et annet paradigme jeg mener er mer korrekt og i større grad i overensstemmelse med virkeligheten.

Livet er et bevissthetsfenomen
Verden slik vi opplever den er The Matrix. Det er en drømmeverden. Det er en konstant flux av bevegelse, slik elektroner bombarderes mot en TV-skjerm og fremkaller bilder. Livet er ikke virkelig i betydningen av noe som er varig. Livet finnes for all del, men det gjør også en drøm om natten, en film, et dataspill eller internett. Fjern strømmen fra alle datamaskinene og det er ikke noe internett lenger.

Livet er ikke et fysisk objekt, fordi et fysisk objekt må ha en avgrensning og lokalitet. Det må begynne og slutte et sted. Med et spørsmål som hvor slutter verdensrommet er det åpenbart at verden ikke er fysisk, men et fenomen i tid og rom omsluttet av ubegrenset eksistens og evighet. (Se evt. video: What is under the flat earth.)

Denne drømmeverdenen må vi likevel forholde oss til fordi vi tror den er virkelig. På grunn av denne uvitenheten om virkelighetens natur har vi en sjelelig rolle å spille på livets scene. Vi må delta i livets drama og gjøre våre sjelelige oppgaver og møte livets utfordringer.

Dette er beskrevet i flere åndelige tradisjoner. Vi finner det i Bibelen, Bhagavad Gita, hos Platon, Shakespeare, Strindberg og interessant nok, også i maktelitens egen spirituelle praksis, satanisme.

Med Aristoteles skjedde det er brudd med dette grunnleggende idealistiske synet. Verden ble ikke lenger åndelig eller et bevissthetsfenomen slik hans læremester Platon hevdet, men livet er fysisk, naturen og verden er den virkelige verden. En slik virkelighetsoppfatning har siden dannet grunnlaget for materialistisk vitenskap og utgjør fundamentet av uvitenhet i de flestes virkelighetsoppfatning. Livet er jo virkelig og fysisk – hvem kan nekte for det? Men selv fysikken sier at fast stoff ikke finnes. Gå langt nok inn i atomet, så ender det i ingenting, eller hva fysikere kaller ubegrenset potensialitet. Utenfor tid og rom, uten lokalitet og tilsvarende ubegrenset ekistens og bevissthet.

PlatoLivets mål er å forstå dette og frigjøre seg fra dette mentale fangenskapet. Med et slikt feil utgangspunkt er mennesket stort sett forhindret fra å kunne tilegne seg dette perspektivet og denne muligheten til den ultimate frigjøringen. Det fanger mennesket og gjør dem til slaver i The Matrix, fremragende beskrevet i Platons berømte hulelignelse. Få forstår dette, like lite som de forstår Platon, fordi de kan ikke la være å se verden gjennom sine materialistiske briller.

Livet er et kosmisk drama mellom det gode og det onde.
Livet er et sjelelig psykodrama hvor hver enkelt sjel gis utfordringer og muligheter som aldri ville vært mulig om det ikke fantes ondskap. Hvordan vil du kunne tilgi, dersom det ikke er noen å tilgi? Hvordan kan du utvise mot, styrke og godhet om ikke noen skapte farlige og urettferdige situasjoner? Hvordan kan du overkomme ekstrem frykt uten å bli konfrontert med det mest infame av terror og lidelse?

I et større hierarki av engler, åndsvesener, demoner, djevler og menneskelige individuelle sjeler spiller alle ulike roller. Det er ingen grunn til å ta det personlig. Det er bare et spill. En kinoforestilling ment som underholdning. Men det blir veldig personlig når jeg tror at jeg er en person. «God is a comedian, with an audience too nervous to laugh.»

På jorden finnes to raser, de gode og de onde

Good and evil

De onde dyrker mørket, de gode lyset. Selv de fleste onde elsker Gud og respekterer en intelligent skapelse av spillet. De gode ønsker å tjene, ofre og stille sin vilje til disposisjon for Gud. De onde vil spille livet etter andre regler. De foretrekker sine egne og vil benytte sin frie vilje til å tjene seg selv. De har sin egen gud Satan og Lucifer og sin egen perverterte religionsutøvelse, sort magi eller satanisme. Det er den ultimate egoisme, hvor den enkelte er drevet av makt til å kunne gjøre hva han eller hun vil uten konsekvenser. «Do what thou wilt shall be the whole of the Law. Love is the law, love under will.» som Crowley uttrykte det.

Det er grunnleggende genetiske forskjeller på de to rasene. I sin rene form er satanistene ikke mennesker. De er psykopater i menneskelig form, har en egen tilfredstillelse av å påføre andre smerte og lidelse og lever av en form for psykisk vampyrisme. Det er grader av psykopater. Negative følelser gjennom menneskelige lidelser er mat for dem. Derfor drives de til å skape krig, sult, katastrofer, kriminalitet, sykdom og voldsorgier for å sikre en jevn strøm av denne form for næring.

De ser på seg selv som en herskerrase på samme måte som en sauebonde ser på flokken sin. Han mister ikke nattesøvnen ved å sende 500 sauer til slaktehuset, like lite som herskerrasen bekymrer seg for å ofre tusenvis og millioner av menneskeliv. Det forholdet mennesker i dag har til dyr og industrielt dyrehold hvor millioner av dyr slaktes hver eneste dag er sammenligningsbart med slik herskerrasen ser på oss. For dem er vi bare en saueflokk.


Maktens modell
Dersom livet på jorden er organisert på denne måten spiller det ganske stor rolle hvem som er på innsiden og hvem som er på utsiden. Herskerrasen har siden tidenes morgen styrt livet på jorden. Det er henvisninger til det i Bibelen og enda mer eksplisitt i Enoks bok. De gjenkjenner hverandre og er nøye med å bevare sine blå blodsbånd intakt. Legg merke til den systematiske bruken av blått og rødt i svært mange sammenhenger for å symbolisere denne polariteten. I kraft av ofte høy intelligens og kontakter på utenomjordiske plan har de organisert seg som konger, hærførere, prester og maktpersoner og tatt kontroll over saueflokken av mennesker. De har videre organisert seg i en eksklusiv maktelite av konger, adelige og aristokrati med frihet fra loven, ekstrem makt og rikdom, mens resten av menneskeheten er slaver og lydige soldater som har marsjert inn i døden i en endeløs rekke av kriger. Denne maktmodellen har eksistert siden tidenes morgen og til dags dato. Formene har forandret seg, men herskerrasen og programmet er det samme. En ekslusiv overklasse av ekstrem makt og rikdom hersker over en menneskehet av slaver.


Urbefolkninger verden over er blitt utryddet i millioner ikke så mye for å ta deres land og ressurser, men mest for å utrydde deres kultur og virkelighetsoppfatning som ikke føyet seg inn i denne modellen. (Mesterlig fremstilt i denne videoen: Flat Earth – Digging Deeper – ODD TV.)

Alt er under kontroll
For å kunne bevare denne maktmodellen er det viktig å ha kontroll på lovene, utdannelsessystemet, religion, vitenskap, teknologi, militæret, massemedia, politiske prosesser og økonomien. For konger i gamle dager var dette forholdsvis enkelt, men i takt med samfunnsutviklingen, økt kunnskap og utdannelse har metodene for denne form for kontroll blitt adskillig mer komplekst. Før var det lett å kontrollere massene med religion, med fryktinngytende trusler om å brenne i helvete innpodet i folket hver søndag, men nå krever det helt andre metoder for å holde kontroll over tankelivet og sørge for lydige samfunnsborgere som holder seg innenfor flokken, går i takt og ikke gjør opprør.

Endeløse løgner og bedrag
Til dette skapes en endeløs rekke av løgner og bedrag. Kriger iscenesettes med nazistene og kommunistene mot resten av verden. Slik internasjonal finans finansierte begge sidene under Napoleonskrigene skjedde det også med Hitler og Stalin. Både den russiske revolusjonen og nazistenes maktovertakelse ble finansiert med amerikansk og jødisk kapital.

Radikal og militant islam blir i dag finansiert og utstyrt med våpen av de samme kreftene. Samtidig som store deler av den arabiske befolkning som en trojansk hest blir masseimportert til samtlige land i den vestlige verden. Samtidig som massemedia promoterer det styrte politiske korrekte evangeliet av multikulturalisme, toleranse og raushet for å ta i mot flyktninger fra land makthaverne selv bomber sønder og sammen for å skape en flyktningekrise. Folk flest ser ikke denne strategien av på ny skape motsetninger i verden og legge grunnlaget for en ny verdenskrig. På ny skal verdenskartet ommøbleres slik verdenskriger gjør. Det er en styrt avvikling av den vestlige verden slik vi kjenner den, og tilrettelegelsen for fremtidens nye verdensorden – New World Order.

Det ser ut som USA og Russland er fiender, men det er begge ulike territorier styrt av medlemmene av den samme klubben. Makteliten er internasjonal. De er forbundet og organisert i et intrikat nettverk av hemmelige samfunn, foreninger og organisasjoner systematisk organisert i en hierarkisk pyramideform med en sentral makt tronende øverst. Politikk er kun et skuespill, en manipulert og styrt prosess med en klar agenda hvor verdensbegivenhetene er for alvorlig til å bli overlatt til tilfeldighetene.

Historien er ikke en prosess av tilfeldige og kaotiske krefter. Det ser slik ut, historievitenskap fremstiller det slik og massemedia bringer det videre totalt blind for de egentlige kreftene som styrer den historiske utviklingen.

Det er klart at dette er langt fra så enkelt. Detaljene er langt mer nyansert fordi makthaverne må spille dette spillet etter reglene for at maktmisbruket ikke skal bli for tydelig. Kunsten er å opprettholde illusjonen av frihet, mens samfunnet egentlig er et diktatur. Men dersom en ikke kan se de store linjene, vil en heller ikke forstå detaljene og hva som egentlig skjer.

Ta en pause og hør hva John Lennon hadde å si ….

Kritisk samfunnsanalyse
Omfattende kritisk samfunnsanalyse finnes som avslører alt dette for dem som samler nok informasjon til å samle alle puslespillbrikkene og etterhvert forstå en stadig større del av bildet. Retorisk kalles den slags avsløringer for konspirasjonsteorier og er i medias og de flestes forblendete øyne per definisjon feil. Går en inn i dette feltet vil en oppdage at den offisielle virkelighetsoppfatningen er stort sett feil om det aller meste.

Det var ikke Lee Harvey Oswald som skjøt Kennedy. Kanskje var det sjåføren slik Zapruderfilmen viser. Eller Kennedy ble ikke drept i det hele tatt og alt var bare iscenesatt. 9/11 var en kontrollert nedrivning har mange fått med seg. Princess Diana ble kanskje drept av britisk etterretning, men var det også bare iscenesatt? Elvis og John Lennon lever kanskje videre, de ble bare fjernet fra plakaten og sin offentlige rolle? Eller døde Paul McCartney i 1966 – sjekk ut den. De har aldri vært på månen, også det skjedde bare på TV. Til og med NASA innrømmer det. Finnes overhodet verdenrommet – eller er det bare science fiction? Atombomber finnes de? Ja, vi har sett det på TV, så det må jo være sant.

Slike spørsmål og gåter kan mange leve med og har forståelse for at makthaverne må lyve av og til. Når det viser seg at jorden er flat, og at vi lever på en spinnende kule er løgn, begynner bedragene å innta ganske store proporsjoner. Selv det, er bare begynnelsen på en forfalskning av en langt mer kompleks verden og ikke minst historisk utvikling.

Avsløringer med hensikt
Det er meningen dette skal avsløres og gjennomskues. Makthaverne rent faktisk dytter sannheten opp i ansiktet på oss ved flere anledninger. Det er ingen tilfeldighet at logoen i FN er en flat jord. Men siden ingen oppdaget det måtte makthaverne selv hjelpe til og plantet informasjonen. Så omkring 2014 begynte de første flat jord videoene å poppe opp på internett og har siden spredd seg.

Hensikten er å teste reaksjonen. Hvordan reagerer folk flest når de blir presentert for ugjendrivelige fysiske bevis på at jorden er flat? Så opplagt som å se forskjell på en pizza og en fotball.

Kognitiv dissonans
Når 99,9 prosent reagerer med kognitiv dissonans, vet makthaverne at den ideologiske kontrollen og den kollektive hjernevasken er så godt som komplett. Keiserens nye klær fungerer hver gang. Kognitiv dissonans vil si at keiseren umulig kan gå naken. Derfor er det som vises fram nødt å være sant. Hva flat jord angår, kan vitenskapen umulig ta feil om så grunnleggende, derfor er uansett hva som fremlegges av bevis nødt til å være feil. I prinsippet betyr dette at folk kan presenteres for nærmest hva som helst, og folk vil tro det. De har behov for å tro det, fordi trygghet er for de fleste viktigere enn sannhet.

Derfor øker nå mengden av avsløringer i media fordi det bevisst plantes. Vi blir introdusert til at Hollywood styres av pedofile satanistiske nettverk. Vi får høre at hjernevaskingsprogrammene nazistene drev med i konsentrasjonsleirene fortsatte i USA etter krigen med uforminsket styrke på hundre tusener av amerikanske borgere og kidnappete barn.

The truth is hidden in plain sight
Sannheten vises i full åpenhet og særlig gjennom film. Filmer som Avatar, Truman Show, The Matrix og nylig serien Stranger Things er detaljerte og presise og forteller hvordan verden egentlig er, men forkledd som fiksjon, mens det egentlig beskriver virkeligheten. Selvsagt ikke alt som tyter ut av Hollywood er sant, men det foretas systematiske avsløringer for å gjemme sannheten i full åpenhet.

Fanget i narrespillet
Dersom en ikke forstår dette og ikke er i stand til å se de store linjene vil en forbli fanget i narrespillet. En vil tro at det som fremstilles på TV, står i avisene, undervises på skolen og hva den hellige vitenskapen har kommet fram til, er stort sett sant og et korrekt bilde av en sivilisasjon som aldri har vært smartere enn nå. Da er en oppdatert og tror en vet hva som foregår. Ja, mange detaljer innenfor narrespillet er sanne og korrekte innenfor det etablerte paradigmet. Men i det en står utenfor i et annet paradigme, med en annen virkelighetsoppfatning, blir det gamle paradigmet meningsløst og i hovedsak grunnleggende feil.

Slik har verden alltid vært
Livet på dette eksistensplanet, denne drømmeverdenen har alltid vært et drama mellom lys og mørke, mellom ondskap og godhet. Denne maktmodellen ville kunne avskaffes om nok mennesker gjennomskuet den. Saueflokken ville kunne overta makten fordi folket har den reelle makten. Det ser ikke ut til å skje med det første, så en må snarere akseptere livet slik det utfolder seg. Delta i spillet og konsentrere seg om det området av livet en har kontroll over og uføre sine sjelelige forpliktelser og ansvar etter beste evne.

Bortsett fra det er livet en fantastisk gave og vi lever i en unik tid hvor tilgangen på informasjon og kunnskap er enestående i historien. Det er ingen grunn til å klage, fordi i og med at jeg er her, betyr at det jeg på et tidspunkt har villet være her. Eller for å avslutte med Leonard Cohen;

Ring the bells that still can ring
Forget your perfect offering
There is a crack, a crack in everything
That’s how the light gets in.


Read Full Post »

Tiden er en illusjon

Hvor slutter fortiden og nåtiden begynner? Og hvor slutter nåtiden og framtiden begynner? Faktum er at det finnes ingen tid. Tid er en mental konstruksjon for å måle avstanden mellom opplevelser. Hvis tid ikke finnes – har du i hvert fall god tid.

Read Full Post »

Older Posts »