Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Vedanta’ Category

Who are you really?

You

Read Full Post »

Hva er lykke?

Det er to former for lykke. Den ene når du får det du vil ha. Den andre når du forstår at du er like lykkelig uten…. Vi føler oss mangelfulle. Øyeblikket er aldri godt nok, det bør være bedre, annerledes eller noe nytt. Tilfredstillelse går alltid over, og etterlater savn og smerte etter å oppleve det en gang til. Slik blir livet et hamsterhjul av å søke lykke uten å finne varig tilfredshet. Hvordan bli fri?

Foredrag med Christian Paaske på Alternativmessen – Sunn Livsstil, Stavanger 23. september 2019.

Read Full Post »

Hvem er jeg?

Denne teksten skrevet spontant som en kommentar på Facebook av Anne Elisabeth Lien er inspirerende, oppløftende og dynamisk. Den kan kun være skrevet fra et dypt sted av visdom og opplevelse. Den gjengis her med tillatelse.

Peace

Når kroppene våre forvitrer er vi fortsatt. Vi endrer bare form som alt annet endres i livet. Alt fødes og dør hele tiden. En helt ukomplisert affære for universet. Alt utvider seg og trekker seg sammen. Men på grunn av vår frykt for endring og dermed død og identifikasjon med kroppen blir vi værende og fanget i denne illusjonen.

Vi, – den som er i denne kroppen er bare toppen av isberget av den vi egentlig er. Og inntil tankestrømmen og egoets behov stilner, kan ikke mennesker oppleve denne intimiteten av hvem de egentlig er. Det er for enkelt for mennesker å fatte. For alle fluktruter må stoppe. Mentale, fysiske og emosjonelle. Når alle disse stopper trer bevisstheten frem. Og egoet blir impotent i møtet med Selvet. Det har ingenting å stille opp med. Og bare ydmykt forstår at det er Selvet som er mesteren og at tankene bare er tjeneren.

Det er da man kan være som alt annet i naturen, fri for illusjoner og ikke lenger drevet av frykt og kontroll som gjør at mennesker skaper fantasier om virkeligheten i stedet for å leve den. Det er ingenting som er rett eller galt, men vår frykt for smerte og deretter vårt behov for kontroll ødelegger synet på dette.

Sannheten er at uten smerte, er det ikke nok lengsel i mennesket til å søke Gud, Universet, Brahman eller Selvet, for å forstå hvem og hva det er. Smerte bringer ofte den største velsignelsen, – hvis man følger den til enden.

Namaste – Peace

Read Full Post »

Polaris og stjernehimmlen«Alle dessa dagar som kom och gick, inte visste jag at det var livet.»
Stig Johansson

Vi sier at tiden går, mens i Østen sier de at tiden kommer? Hvis tiden kommer og går, hvor går den hen? Hvor blir tiden av? Finnes det overhodet tid? Her kan du lese om tiden, – hvis du har tid…..

Artikkel i visjon nr 3 – 2019  Les artikkelen her

Read Full Post »

Love«Jeg elsker menneskeheten. Det er personer jeg har problemer med.»
Baltus i Knøttene.

Det sies at når vi dør passérer livet i revy. Kanskje når vi forlater kroppen og den fysiske verden venter det en annen? Kanskje går vi gjennom en tunnel og på den andre siden møter vi lyset? Skal vi tro dem som har vært der, er det kun én ting sjelen blir avkrevd regnskap for: Hva elsket du?

Før vi havner dit kan det være godt å være forberedt. Hva vil det si å være glad i noen? Hva vil det si å elske? Hva er kjærlighet?

Artikkel i Visjon nr 2- 2019 – Les hele artikkelen her.

Read Full Post »

Selvopptatthetens fengsel

metoo

De fleste er fanget i sin egen selvopptatthet og lar egoet spille hovedrollen i sitt liv. Dette perspektivet er den generelle selvoppfatning i vår kultur. Denne kampen om selvhevdelse, oppmerksomhet, anerkjennelse og forfengelighet blomster på sosiale medier og i de fleste sammenhenger hvor mennesker ferdes og møtes. Forfattere og kunstnere lever stort sett av å rote rundt i egoet labyrint og kan til og med tjene penger på sine nevroser, offerhistorier og indre lidelse.

Dette er basert på en identitet knyttet til den personen med en kropp, kjønn, alder, utdannelse, nasjonalitet, behov, følelser, tanker, lengsler, frustrasjoner, personlighet, relasjoner, eiendeler og et sted å bo. Det er den de fleste tror de er. Et tragisk prosjekt som til slutt ender med det ultimate nederlaget, døden. En identitet som per definisjon er mangelfull og gjør at vi hele tiden føler vi mangler noe. Og når vi får det vi lengter etter, er det etter en stund heller ikke godt nok. Det er to skuffelser i livet: Den ene ikke å få det jeg vil ha. Den andre er å få det. Bernhard Shaw sa det.

Det finnes en identitet bak dette som er så åpenbar at vi ikke legger merke det som skogen vi ikke ser for bare trær. Dette jeg som vet at jeg er deprimert, er det også deprimert? Dette jeg som vet at jeg er full, er ikke det ganske edru? Dette jeg som er klar over at jeg sov godt om natten, er ikke det alltid våken? Dersom vi ser en film, og tror filmen er virkelig blir det fort et mareritt. Det er situasjonen for de fleste i livets drama, men egentlig er jeg et vitne og fri fra filmen. Jeg kan derfor slappe av, og vite at den jeg egentlig er, er fri og upåvirket av hendelsene i livets drama. De er jo for det meste utenfor min kontroll likevel. Jeg har ikke skapt meg selv, – plutselig er jeg her med en kropp og et liv, når jeg ble født og hver morgen når jeg våkner.

Det er ulykkelig å leve i en kultur hvor ingen forteller oss hvem vi er, men plasserer vår identitet i det vi ikke er. Vi er programmert med en slik falsk identitet som en biologisk overlevelsesmekanisme, men som menneske med fornuft og kunnskap har vi en mulighet til å gjennomskue ego-spillet og bli fri.

Her er hvordan Oscar Wilde så på seg selv:

«Vi blir straffet for det vi nekter oss. Hver impuls vi prøver å kvele herjer i våre sinn og forgifter oss. Legemet synder en gang og blir ferdig med sin synd, for handling er en form for renselse. Det blir da intet annet tilbake enn minnet om en glede eller den luksus å angre. Den eneste måten å bli kvitt en fristelse på er å gi etter for den. Motstå den, og din sjel blir syk av lengsel etter de ting den har forbudt seg selv, eller av lyst på det som naturlige lover har gjort unaturlig

Dette er kun en oppskrift på lidelse. Frigjøring er ikke å følge sine drifter og begjær. Det gir kun lidelse fordi tilfredstillelse går alltid over, og etterlater lengselen etter å oppleve det en gang til. Det er å bli en slave av sine behov. Det er mulig å bli varig tilfreds ved å akseptere livets dans av motsetninger og at vi kan ikke få alt vi vil ha her i livet. Men faktisk det vi egentlig vil ha – har vi allerede, og det er meg selv – den jeg egentlig er.

Eller som Krishna sier i Bhagavad Gita: «Den som ikke gir næring til sansene, sansene returnerer til Selvet og lar lengselen være tilbake.»

Dette er ikke mine egne tanker og egen filosofi, men gjenfortelling av indisk filosofi, vedanta eller kunnskapens yoga, eller snarere universell kunnskap gjengitt i mange andre varianter i ulike kunnskapstradisjoner. Men Vestens barn er bortskjemte og vil finne ut alt selv. Hva med heller å lytte til dem som for lengst har knekt livet kode?

Read Full Post »

Tilfreds

Begjær er årsak til all lidelse, sa Buddha. Så sant, så sant, – men noen typer begjær er bedre enn andre. Noen gir mer lidelse enn andre. Noen typer begjær fører til helvete, andre til himmelen. Hva foretrekker du?

Tilfredsstillelse gir smerte
Begjær er alt hva egoet har behov for, lengter etter, lyster, ønsker, vil ha, eie og oppleve. Alt fra iskrem til å vinne i Lotto. Fra likes på Facebook til ekstatisk sex. Fra en varm dusj til penger i banken. Fra et vennlig smil til gode karakterer. Fra jetsetliv til skogens dype stillhet.

Begjær er behovet etter tilfredsstillelse. Lidelse oppstår fordi tilfredstillelse går alltid over. Det varer en liten stund og etterlater savnet, smerten og lengselen etter å oppleve det en gang til. Det er den omvendte lykkeformelen, – tilfredsstillelsen er omvendt proporsjonal med savnet.

Begjær er av tre typer; tamasisk, rajasisk og sattvisk. Det sløve, aktive og opplyste.

Tamasisk begjær

Binge
Det er egoets mest direkte behov for sansemessig nytelse, makt og anerkjennelse. Det fører til størst mulig smerte fordi det skaper avhengighet, forsterker adskilthet, mangel og følelsen av aldri å få eller ha nok. Aversjon mot det en vil unngå er frykt og begjær med omvendt fortegn.

Å dekke tamasiske begjær er som å helle bensin på et bål. Tilfredsstillelsen varer en stund, men kommer forsterket tilbake i et hamsterhjul av begjær, tilfredstillelse og smerte. Jo, mer en forsøker å vinne over systemet og oppnå varig tilfredshet, jo mer forsterker det følelsen av mangel i en runddans dømt til å bli dets offer.

Tamasisk begjær er egoets behov for tilfredstillelse snarest mulig med minst mulig forsakelse, avkall, disiplin eller hensyntaking til andre enn seg selv. I sin verste form er det grådighet, eiesyke, dominans, maktsyke, stormannsgalskap, forfengelighet, sjalusi, misunnelse, frykt og hat.

Rajasisk begjær

Kiss
Rajasisk begjær er kalkulerende, manipulerende og forførende for å oppnå sansemessig nytelse, makt og anerkjennelse i forkledning av å hjelpe andre. Det involverer ofte kjøpslåing av typen dersom du klør min rygg, skal jeg klø din. Eller gaver hvor det forventes ytelser tilbake. Rajasisk begjær innebærer forsakelse, avkall og disiplin for å oppnå tilfredstillelsen ved å oppnå et mål. Rajasisk begjær er konkurrerende, selvhevdende og selvforherligende. Det kan være destruktivt ved å søke makt, prestisje, kontroll og dominans ut fra egoets følelse av mangelfullhet og utilstrekkelighet. Det søkes makt fordi egoet føler seg maktesløs. Det søkes rikdom fordi egoet føler seg fattig. Det søkes anerkjennelse og kjærlighet i fravær av egoets verdsettelse av seg selv. Rajasisk begjær kan være konstruktiv ved å konkurrere i sport og idrett, kjempe for et ideal, sette seg høye mål eller forsvare andres interesser ut over egne behov.

Sattvisk begjær

Peace
Sattvisk begjær er å frigjøre seg fra egoets begrensete fengsel gjennom opplevelser som transformerer tilfredstillelse til tilfredshet. Det krever igjen forsakelse, avkall og disiplin av å tilsidesette tamasiske og rajasiske begjær til fordel for høyere mål. Det er ikke uselvisk fordi alle handlinger er motivert ut fra selviske motiver. Sattviske begjær er å søke etter høyere og mer sublime former for tilfredstillelse. Til forskjell fra umiddelbar behovstilfredsstillelse som går fort over har tilfredsstillelsen av å nå et langsiktig mål og virkeliggjøre noe stort lenger varighet. For eksempel å spille fiolin det meste av livet og fremføre Beethovens fiolinkonsert til perfeksjon foran et stort publikum må gi en tilfredstillelse nok til å vare livet ut. Ved å overkomme en dårlig vane som å røyke gir en varig tilfredshet av å ha overkommet avhengighet og kroppens skrikende behov for nikotin. Sattvisk begjær er dypest sett lengselen etter å bli fri. Da venter en varig tilfredshet av fred og lykke ved å være forent med min egen væren.

Vil du bli fri?
Vi er dyrene overlegne ved at vi har fri vilje og kan foreta valg. Dyr følger blindt sine instinkter og behov og kan ikke klandres for at de oppfører seg som dyr. Mennesket har muligheten til å søke høyere former for tilfredsstillelse til varig tilfredshet. Jo, nærmere mennesket lever sin dyriske natur, jo mer primitivt, lite utviklet, formørket og jo mer lider det under tyranniet og slaveriet av sine begjær. Å bryte ut av egoets fangenskap er menneskets mål av å overkomme sin lavere dyriske natur og virkeliggjøre sin gudommelige natur og bli fri.

Read Full Post »

Older Posts »