Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Vedanta’ Category

Plakat-Bhagavad-Gita

Read Full Post »

Omslag_ForsideBibelen inneholder perler av visdom oversett i bokstavelige tolkninger i motsetning til symbolske. Døde Jesus på korset, eller er det en symbolsk historie om å dø fra sin gamle identitet og få ny kunnskap i en transformasjon av Jesus til Kristus? Er det snarere et universelt budskap i alle religioner og åndelige tradisjoner av selverkjennelse og frigjøring?

Dette er ikke en teologisk avhandling, men er ment å underholde, provosere, spekulere, vekke idéer og invitere til å utforske nye tenkemåter på et tema overmodent for fornyelse i en tid hvor vi har gått åndelig konkurs. Verden sett gjennom det materialstiske postmoderne kikkhullet er uten mening, håp eller retning. Vi kan alt, men forstår ingenting, i en kultur med stor kunnskap, men ingen visdom.

«Hvem er det gitt å tolke Bibelen? Hvem vet hva sannhet er? Christian Paaske utfordrer etablerte sannheter, og jeg håper at han med denne boken kan inspirere og gi mot til flere om å tenke nytt og tenke selv i forhold til Bibelen.»

Silje Trym Mathiassen, Dialogprest Kirkelig dialogsenter

«Jeg deler innsikten at bevissthet står over materie, materie oppstår av bevissthet og ikke omvendt, og at verden er Gud i en annen form, og mange, mange andre gode innsikter som her formidles – og med et språk enhver journalist kan misunne, så lett å forstå og lese, – det flyter, og det har vært en glede å lese!»

Helge Hognestad, Prest.dr.theol.

«Christian Paaske lægger sine begavede refleksioner frem, så vi andre kan tale videre sammen. Og med ham. Om vi er enige eller ej har ikke betydning. Det er tonen, der skal bære, den mellemmenneskelige tone, kærligheden til verden. Den har han.»

Charlotte Rørth, Journalist, forfatter av boken; Jeg møtte Jesus

NB ! Ta en kikk på innsiden av boken.

Bibelens skjulte kunnskap
Esoterisk symbolikk og universell visdom
Christian Paaske
151 sider
Pris: 300 kr – porto kommer i tillegg
Bestilling: paaske@online.no

Read Full Post »

Ganesh

Genesh

I hinduismens vrimlende gudegalleri
er Ganesh en spennende fantasi.

Han var sønn til Paravati den store diva
og faren var den berømte guden Shiva.

I tusen år reiste han til en fjelltopp for å meditere
men en vakker dag ville han Parvati visitere.

Skitten, uflidd etter så mange år så han ut som en lasaron
ved slottsporten ble han derfor nektet å besøke sin matron

Parvati lå nemlig i badekaret ble det sagt
mens Ganesh passet porten og stod på vakt.

Hva Shiva ikke visste da døren smekket igjen med et drønn
var at det ble besørget av hans egen sønn.

Ikke over mitt lik sa Ganesh rett ut,
til Shiva som nå var blitt sint som en stut.

I raseriet som fulgte trakk Shiva den treforkete kniv
og tok den lille guttens liv.

Hodet trillet og blodet fløt
og der lå Ganesh ganske død.

Parvati hadde hørt at noe var på gang
og skjelte ut Shiva så det sang.

Shiva la avgårde og det første han fant,
var hodet til en sovende elefant.

Det hogg han av og returnerte
og dermed sønnens hode reparerte.

Gutten våknet til liv
og atter ble det i harmoni.

Dette er selvsagt en historie uten logikk
men er ladet med en dypere symbolikk.

Dette er om transformasjon og forvandling
hvordan alle må dø fra sitt gamle jeg for at det skal bli forandring.

Elefantens hode symboliser kunnskapen fra visdommens sti
og er det som må til for å sette oss fri.

Som et sidesprang er det en parallell til en det gikk likedan
nemlig Jesus den berømte en tømmermann

Han var også en gudesønn som døde og gjenoppstod
for å symbolisere denne form for transformasjon.

Å tolke dette bokstavelig slik mange gjør er for banalt
og gjør at de oppfatter historien ganske så galt.

Med Ganesh er det jo opplagt at historien er symbolikk
og Jesus skjebne passer jo på en prikk.

Med Ganesh er vi likevel ikke ferdig
det er flere symboler for dem som er litt mer iherdig.

Ganesh har en stor mage for eksempel
det er for å symbolisere sjelens tempel.

Ganesh er symbol på Selvet, bevisstheten og alt som er
det er det næreste av det nære og alltid her.

Det fyller alt og er helt og komplett
i eksistensens ikke-dualitiske natur hvor vi alle er ett.

Snabelen er også utrykk for denne visdom
hvilket det neppe hersker noen tvil om.

Likedan at han sitter på en fot uten å miste balansen
er del av denne symbolske elegansen

Ved sine føtter har Ganesh en liten mus eller rottelignende dyr
for å symbolisere at uten å kontrollere lyster og begjær går alt over styr.

En avbrukket støttann er nok et ikke-dualistisk symbol
som gjør Ganesh til et slikt sentralt åndelig idol.

For de fleste er Ganesh en søt liten elefant med gudommelig natur
og tilbes daglig i Indias religiøse kultur.

Den dypere symbolikken er for de som forstår
at Selvet er det som aldri forgår.

Transformasjon gjennom kunnskap er den åndelige vei
og hisorien om Ganesh symboliser ditt eget jeg.

For flere dikt

Read Full Post »

Annonse_Meditasjon

Bestill boken her:

Read Full Post »

Hvem er jeg?

Who-am-I

Alle vet hvem de er. Det er det mest opplagte av alt. Alle vet de eksisterer og er bevisst. Eksistens og bevissthet har ingen begynnelse eller slutt, det bare er. Jeg er denne væren. Jeg er subjektet og alt annet er objekter. Jeg er det som aldri forandrer seg i en alltid forandrende verden.

Feielaktig tror det fleste likevel at de er kroppen og den bestemte personen med et navn, alder, kjønn, personlighet, stjernetegn, utdannelse, jobb, relasjoner, nasjonalitet, personummer og et sted og bo. Denne sammenblandingen mellom subjekt og objekt er uvitenhet og dualisme.

Det er ingenting jeg kan gjøre for å fjerne uvitenhet, den kan kun fjernes gjennom kunnskap av å forstå at verden er ikke-dualistisk. Det er den høyeste kunnskap å forstå at jeg er det.

I en ikke-dualistisk verden er det ingen adskilhet. Det finnes ikke en virkelighet utenfor denne hvor denne virkeligheten kan observeres. Jeg er denne virkeligheten. Når jeg forstår det blir jeg ingenting, men samtidig alt. Og det er alt.

Read Full Post »

Jeg er verdens lys….

Livet

Når jeg er lyset i livets filmprosjektor er jeg alle skuespillerne i filmen. Lyset i seg selv kan ikke oppleves, kun dets projeksjon. Verden er Selvet i manifestasjon. Hvis jeg vil oppleve meg selv – se på verden, den er hvem jeg er.

Read Full Post »

Memory

Det finnes to former for lykke. Den ene når du får det du vil ha. Den andre når du forstår at du er like lykkelig uten…….

Selv om nøkkelen til lykken er mistet en helt annen plass, foretrekker de fleste å lete under lyktestolpen hvor det er mest lys. Kanskje leter du også etter lykken på feil sted?

Vi søker lykke fordi vi føler oss mangelfulle. Følelsen av mangel oppstår fordi jeg tror jeg er kroppen og den personen med et navn, kjønn, alder, nasjonalitet, personlighet, utdanning, jobb, familie, relasjoner og et sted å bo. Denne personen er mangelfull, begrenset, isolert fra alt og alle. Egentlig er denne personen kun et tomt skall, en illusjon, en oppdiktet person og eksisterer kun som en mental forestilling om hvem jeg tror jeg er. Med en slik identitet er alltid noen penere, smartere, rikere og mer vellykket. Dessuten er kroppen begrenset. Den går ut på dato, kan bli syk og til slutt dør. Men dette er ikke hvem jeg er. Jeg er bevisstheten som vet om denne personen.

Denne uvitenheten og misforståelsen av hvem jeg er, gjør at jeg søker lykke utenfor meg selv i objekter i form av opplevelser og ting. Årsaken til alle mine problemer skyldes at jeg ikke får det jeg vil ha. Jeg prøver konstant, men resultatene av mine handlinger er ikke opp til meg. Om det var ville jeg hatt alt jeg ønsker meg.

Når drømmepartneren dukker opp blir jeg lykkelig. Det ser ut som lykken kommer fra partneren, fordi før var jeg ulykkelig og skulle partneren forlate meg blir jeg garantert ulykkelig igjen. Slik virker lykkeformelen: Når jeg får det jeg vil ha forsvinner begjæret, savnet, lengselen og følelsen av mangel. Derfor blir jeg lykkelig. Lykken har vært der hele tiden slik solen alltid skinner bak skyene. Lykken er ikke i objektet, men i meg. Jeg leter bare etter lykken feil sted.

Denne lykken gir tilfredsstillelse. Den er kortvarig og går alltid over. Tilbake er savnet etter å oppleve det en gang til. Ofte er smerten er proporsjonal med tilfredstillelsen. Slik blir livet et løpehjul av å oppnå mest mulig lykke og minst mulig ulykke. Det etterlater oss frustrerte fordi den underliggende følelsen av mangel forblir uendret. Denne lykken gir kortvarig tilfredsstillelse, men ingen varig tilfredshet.

Den andre formen for lykke oppstår ved å forstå at jeg er kilden til min egen lykke. Samtidig at jeg er ikke kroppen, tankene eller følelsene, men bevisstheten, eksistens og væren som vet om disse opplevelsene. Opplevelser er objekter som oppstår i meg slik en film på kino. Det kjekke med å se film er at jeg vet at det er en illusjon og er derfor fri og upåvirket av dramaet. Når jeg forstår at livets kino er på samme måte er jeg tilsvarende fri og upåvirket av opplevelser og kan nyte livet med glede, ro og trygghet.

Livet er en kontinuerlig strøm av forandring, men jeg er alltid den samme. Den jeg var da jeg var liten, ungdom, eldre og akkurat nå. All forandring kan kun skje i forhold til et fast punkt. Jeg er dette faste punktet uten begynnelse eller slutt, men bare ER.

Jeg er den samme før og etter en opplevelse. Det er ikke opplevelsen som gjør meg lykkelig selv om det ser slik ut. Lykke er min natur. Jeg kan ikke gjøre noe for å bli lykkelig. Alt jeg kan gjøre er å fjerne min uvitenhet. Uvitenhet fjernes gjennom kunnskap ved å forstå hvem jeg er.

Så hvorfor søke etter lykken i objekter utenfor meg selv, når lykken allerede er i meg selv? Hvorfor gå ut og kjøpe brus, når jeg har champagne i kjøleskapet?

Read Full Post »

Older Posts »