Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Selvutvikling’ Category

Memory

Det finnes to former for lykke. Den ene når du får det du vil ha. Den andre når du forstår at du er like lykkelig uten…….

Selv om nøkkelen til lykken er mistet en helt annen plass, foretrekker de fleste å lete under lyktestolpen hvor det er mest lys. Kanskje leter du også etter lykken på feil sted?

Vi søker lykke fordi vi føler oss mangelfulle. Følelsen av mangel oppstår fordi jeg tror jeg er kroppen og den personen med et navn, kjønn, alder, nasjonalitet, personlighet, utdanning, jobb, familie, relasjoner og et sted å bo. Denne personen er mangelfull, begrenset, isolert fra alt og alle. Egentlig er denne personen kun et tomt skall, en illusjon, en oppdiktet person og eksisterer kun som en mental forestilling om hvem jeg tror jeg er. Med en slik identitet er alltid noen penere, smartere, rikere og mer vellykket. Dessuten er kroppen begrenset. Den går ut på dato, kan bli syk og til slutt dør. Men dette er ikke hvem jeg er. Jeg er bevisstheten som vet om denne personen.

Denne uvitenheten og misforståelsen av hvem jeg er, gjør at jeg søker lykke utenfor meg selv i objekter i form av opplevelser og ting. Årsaken til alle mine problemer skyldes at jeg ikke får det jeg vil ha. Jeg prøver konstant, men resultatene av mine handlinger er ikke opp til meg. Om det var ville jeg hatt alt jeg ønsker meg.

Når drømmepartneren dukker opp blir jeg lykkelig. Det ser ut som lykken kommer fra partneren, fordi før var jeg ulykkelig og skulle partneren forlate meg blir jeg garantert ulykkelig igjen. Slik virker lykkeformelen: Når jeg får det jeg vil ha forsvinner begjæret, savnet, lengselen og følelsen av mangel. Derfor blir jeg lykkelig. Lykken har vært der hele tiden slik solen alltid skinner bak skyene. Lykken er ikke i objektet, men i meg. Jeg leter bare etter lykken feil sted.

Denne lykken gir tilfredsstillelse. Den er kortvarig og går alltid over. Tilbake er savnet etter å oppleve det en gang til. Ofte er smerten er proporsjonal med tilfredstillelsen. Slik blir livet et løpehjul av å oppnå mest mulig lykke og minst mulig ulykke. Det etterlater oss frustrerte fordi den underliggende følelsen av mangel forblir uendret. Denne lykken gir kortvarig tilfredsstillelse, men ingen varig tilfredshet.

Den andre formen for lykke oppstår ved å forstå at jeg er kilden til min egen lykke. Samtidig at jeg er ikke kroppen, tankene eller følelsene, men bevisstheten, eksistens og væren som vet om disse opplevelsene. Opplevelser er objekter som oppstår i meg slik en film på kino. Det kjekke med å se film er at jeg vet at det er en illusjon og er derfor fri og upåvirket av dramaet. Når jeg forstår at livets kino er på samme måte er jeg tilsvarende fri og upåvirket av opplevelser og kan nyte livet med glede, ro og trygghet.

Livet er en kontinuerlig strøm av forandring, men jeg er alltid den samme. Den jeg var da jeg var liten, ungdom, eldre og akkurat nå. All forandring kan kun skje i forhold til et fast punkt. Jeg er dette faste punktet uten begynnelse eller slutt, men bare ER.

Jeg er den samme før og etter en opplevelse. Det er ikke opplevelsen som gjør meg lykkelig selv om det ser slik ut. Lykke er min natur. Jeg kan ikke gjøre noe for å bli lykkelig. Alt jeg kan gjøre er å fjerne min uvitenhet. Uvitenhet fjernes gjennom kunnskap ved å forstå hvem jeg er.

Så hvorfor søke etter lykken i objekter utenfor meg selv, når lykken allerede er i meg selv? Hvorfor gå ut og kjøpe brus, når jeg har champagne i kjøleskapet?

Read Full Post »

Jeg kan ikke benekte at jeg finnes og er bevisst. Det er det eneste jeg med sikkerhet kan vite. Bevissthet er det eneste som er virkelig, mens verden er en projeksjon av bevissthet. Forstå forskjellen på subjekt og objekt, og forstå hvem du er.

Read Full Post »

Ray_Maor_breatharian

Å leve på luft og kjærlighet er ikke bare for de lykkelig forelskede. Harde fakta viser at kroppen kan omprogrammeres til å leve på finere former for energi enn mat, i dager, måneder og mange år. Ray Maor viser vei til en revolusjonerende ny livsstil.

Å leve uten mat
Ray Maor er en Breatharian. Det vi si at mens vi andre er av avhengig av våre daglige måltider ernærer hans seg på lys, chi eller prana. Han spiser riktignok et par ganger i uken, ikke fordi kroppen hans trenger mat, men fordi det er godt å spise og for ikke å falle helt utenfor i sosiale sammenhenger. Ray Maor er ikke den eneste som lever på denne måten.

jasmuheenDen australske kvinnen Jasmuheen har i de siste 30 årene levd tilsvarende, med lange perioder helt uten mat, og på det jevne med sporadisk inntak av små mengder mat og drikke, men likevel langt fra et normalt kaloriinntak.

Et historisk berømt eksempel er den tyske nonnen Therese Neumann (1898-1962). I mange år levde hun bare på en daglig nattverdsobelat i tillegg til at hun ved hver fullmåne hadde stigmatiseringer hvor hun mistet store mengder blod fra hendene hvor Jesus ble naglet til korset. I India finnes flere eksempler på yogier med en slik livsstil. Paret Akahi og Camila er også verdt å nevne. De har levd uten mat i mange år. Hun gjennomførte til og med et vellykket svangerskap og fødte et velskapt barn helt uten å spise. Se intervju med dem her.

Akahi-og-Camila

Kritiske røster
Fenomenet sprenger grensene for hva de fleste tror er mulig. En bok utgitt i 1949 av den katolske skribenten Hilda Graef mener å ha avslørt Therese Neumann som en svindler. Skeptikerne kunne endelig slappe av. Det kunne de også etter et 7 dagers eksperiment med Jasmuheen i regi av det australske TV programmet 60 Minutes i 1998. Det måtte avlyses bare etter to dager fordi det var alvorlig fare for hennes liv og helse. Flere personer som har prøvd seg på å følge hennes anbefalinger av verken å spise eller drikke har også omkommet. Det er delte meninger om Breatharianism. Noen mener dette er mulig, andre at det er ren svindel, galskap og farlig i det hele tatt å informere om.

Et år uten mat
Ray Maor var blant en av dem. Etter 5 års tjeneste i det israelske militæret og utdannelse som dataingeniør var han en ung mann med bakkekontakt og et realistisk syn på livet, helt inntil han møtte og ble nær venn med en person som ikke spiste. Han kunne se med sine egne øyne at vennen ikke var noen lystløgner, levde i beste velgående og med energi og positiv utstråling langt ut over det vanlige.

Fenomenet tiltrakk ham. Han begynte å eksperimentere med faste og etter noen års forberedelse var han mentalt klar til å innlede en tre ukers innvielsesprosess. Han trakk seg tilbake til et stille sted i naturen hvor han kunne være alene og uten kontakt med omverdenen. I den første uken levde han helt uten verken mat eller drikke. Han gjennomgikk en dyp indre helbredelsesprosess og foretok en omprogrammering av kroppen og psyken til å gå fra å ernære seg gjennom mat til prana, chi eller kosmisk energi. Etter dette var han ikke lenger avhengig av mat og han fortsatte å leve et år uten å spise. Nå inkluderer han litt mat fra tid til annen, men mest for nytelsen, det sosiale og ikke fordi han strengt tatt trenger det.

BookDette er det blitt bok av; «A year without food», i tillegg til at han arranger kurser hvor han fører andre gjennom den samme innvielsesproessen han selv gjennom gikk, men redusert til 10 dager.

TV-eksperimentet
I Isreal vakte dette en god del mediaoppmerksomhet. I 2013 bestemte israelsk fjernsyn seg for å lage et program om Ray Maor. TV-teamets lege mente at det ikke er mulig å overleve mer enn fire dager uten vann og mat. Ray foreslo derfor å doble dette og inngikk i et eksperiment i 8 dager. Han lot seg isolere i et hus med konstant videoovervåking og med daglig legeundersøkelse. I motsetning til Jasmuheen hvor et lignende eksperiment måtte avbrytes, viste Rays blodprøver og andre kroppslige parametere som blodtrykk og puls ingen tegn til endring i løpet av disse 8 dagene. Han var like sunn og frisk etter de 8 dagene som han hadde før innen eksperimentet.

Å leve på lys
Med denne graden av dokumentasjon sliter skeptikerne. Dette er ikke lenger anekdoter, tre fjær som er blitt til fem høns og andre gode vandrehistorier. Det er snarere en vitenskapelig utfordring å forstå hva som skjer. Tydeligvis finnes det andre former for ernæring enn bare mat og drikke, men at kroppen kan nyttiggjøre seg mer subtile energiformer også kjent som prana eller chi, i større eller mindre grad.

I prinsippet er lys, luft eller energi-ernæring for alle med en normalt sunn kropp. Det er ikke en form for faste, men en omprogrammering av kroppen til å utnytte energikilder vi alle i større eller mindre grad allerede tar i bruk. Mange kan nok bli tiltrukket av ideen av å kunne leve uten mat. Det gir unektelig en frihet å slippe å være avhengig av tre måltider om dagen og hva det innebærer av planlegging, innkjøp, tilberedelse, spising, oppvask fordøyelse, toalettbesøk og mulig vektøking. Det er også et økonomisk og ressursmessig aspekt til mat. Dersom menneskeheten ikke lenger er avhengig av mat kan de fleste si opp jobben, slippe alle dyrene fri og slutte å hogge ned regnskogen for å gi beitemarker til hamburgerindustrien. Å slappe av og nyte livet kan bli vår viktigste fremtidige beskjeftigelse. Dette er radikalt. Foreløpig er dette en praksis for de få. Mange kan være tiltrukket av denne form for frihet, men de fleste trenger litt mer tid til å bli klar for denne livsstilen.

Tilbake til paradis
Det har alltid fantes ekstraordinære mennesker. Å leve på lys er ikke noe nytt. Ned gjennom historien har det vært mange eksempler. Det nye er at med vår tid av massekommunikasjon og høynet kunnskapsnivå åpner det dører for at stadig flere ser lysernæring som en realistisk mulighet for kortere eller lenger perioder av deres liv. Potensialet til å leve uten mat er grensesprengende, det vil kunne forandre verden radikalt og måten vi oppfatter oss selv. Det vil gi oss en frihet få trodde ville være mulig. Vi vil til fulle forstå at vi ikke er materielle vesener, men energi, lys og bevissthet er vår natur. Vi kan gjøre slutt på forbannelsen av at vi skal spise vårt brød i vårt ansikts sved. Vi kan vende til bake til paradis og leve slik livet er ment å leves, med ubegrenset frihet og glede.

Se også: Kommentarer til Ray Maors horoskop

PS. Ray Maor kommer på Alternativmessen i Stavanger 22.-24. september 2017

 

Read Full Post »

smiling-child1_2

  • Love and hate are not opposites – it is the same. Love is whatever you give attention too. Hate is negative love. The opposite of love is indifference.
  • Love is your nature – so everything I do – I do out of love. People who commit suicide do it because they love themselves. They want to get rid of the pain. I scratch a musqito bite because I want to feel good all the time – that’s how much I love myself.
  • If depression was my nature – I would be happy when depressed.
  • We don’t need love – we are love.
  • Immature love is directed towards likes and dislikes. Mature love is directed towards what is right, and avoid what is wrong.
  • Overcome fear and ignorance – be brave to love in the right way.

Read Full Post »

Magritte

SPIRITUALITY IS finding out who I am. The problem is that I am what I am looking for. This is because I am caught in a dualistic world, in a non-dual reality. I am ignorant of who I am. The subject, who I really am, gets confused with who I think I am, – all objects: this body, personality, thoughts, feelings, memory, history, sex, relations, a place to live etc.

WHEN THIS body-mind organism becomes the object of satisfaction, which is what life is all about for 99 percent of the world, one is ignorant and driven by a constant feeling of lack, emptiness, incompleteness, smallness, inadeqadecy. This is what everyone wants freedom from. The search for this is legitimate, and spirituality is an attempt in the right direction, but goes wrong because of bad teaching, misunderstanding and immature teachers.

THE CODE of life was cracked long ago in the vedas. Keep on searching – because when the disciple is ready the guru will appear – every ones deepest desire is to be free. This will come when I know who I am  – and the implications of that.

I DO NOT have an experience problem, life is amazing as it is, what more do I need, – I have an ignorance problem – and ignorance can’t be removed neither by action nor experience, – but by knowledge.

VERY FEW in the spiritual world appreciate or understand this, they think it is all intellectual and disregard it, to rather be seduced by experience and feelings.

KNOWLEDGE IS truth and reality. Reality is whole, full, complete and limitless bliss and satisfaction – THIS IS WHO I AM – it is called self realization.

IT IS NOT the ego-person who becomes free, and can add an experience to the CV and climb higher up in the spiritual hierarchy and improve ones status, but I as consciousness am free of the person I think I am.

BUT in the mean time – maybe I should just try to be human? That is hard enough as it is…..

Christian Paaske sitt bilde.

Read Full Post »

Grensesprengende er ordet for å beskrive New Paradigm Films nye prosjekt. En reise i kunnskap, møte med intelligente mennesker og et fyrverkeri av en film om bevissthet og livets dypeste eksistensielle spørsmål. Med god fortellerevne og mestring av filmmediet er det faktisk mulig. Filmen vil lett kunne oppfattes som intelektuell og for teoretisk, men det er en stor feil. Denne filmen er full av kjærlighet til kunnskap.

Et skarpt blikk
cover_lowFilmatisk å forene kvantefysikk og det fremste av vitenskap med urgammel visdom for å besvare spørsmålet hvem er jeg, og hva er bevissthet, har blitt gjort før i ulike varianter. Mange husker filmen ‘What the Bleep Do We Know’ fra 2004. Den gang tok det kinopublikum og store deler av selvutviklingsverdenen med storm. Det delte riktignok publikum i to, dem som hatet og elsket den. Nå har vi fått en film i samme fotspor. La oss håpe mottakelsen blir bedre og mindre kontroversiell. Det norskbaserte New Paradigm Films ved Terje og Ragnhild Toftenes har nylig lansert en to timers Tour de force, video over samme tema: Bevissthetens kreative spill – Et nytt syn på virkelighetens natur. Filmen hadde premiere i september 2016.

terje-og-ragnhild

Slektskapet til ‘What the Bleep…’ består i intervju med noen av de samme personene som Deepak Chopra, Bruce Lipton, Amit Goswami og andre, men ut over det rettes nå fokus enda skarpere inn på bevissthet, med mindre undring, men med mer kunnskap og en enda klarere forståelse. Dette er imponerende!

Et nytt paradigme
Allerede innledningsvis blir vi bedt om å vrenge det etablerte verdensbildet fra utsiden og inn. Bevissthet er ikke en funksjon eller effekt av den materielle verden, men det er omvendt. Den materielle verden oppstår i bevissthet. Hjernen og nervesystemet produserer en strøm av elektroniske og kjemiske impulser, men hvordan dette blir til opplevelser er fortsatt for vitenskapen et ubesvart spørsmål. Hvordan noe som er materielt kan bli til noe immaterielt får logikken til å bryte sammen.

Fenomenet parkeres inntil videre som «The hard mind-body problem.» For noen havner det inn under vitenskapens ultimate dogme: Vitenskapen kan forklare alt, det uforklarlige tar bare litt lenger tid.

Vitenskapen har møtt uforklarlige fenomener før. Ofte har det resultert i å tenke utenfor boksen og bryte med vante forutsetninger. Slik oppstår en helt ny virkelighetsoppfatning eller paradigme. Vitenskapssamfunnet er konservativt av natur og framskritt skjer i følge vitenskapsteoretikeren Thomas Kuhn gjennom vitenskapelige revolusjoner. Andre har forslått at det skjer med en begravelse av gangen. For å forstå bevissthet kreves et paradigmeskifte. Et slikt skifte møter ofte motstand.

Flere perspektiver
Filmen tar videre for seg fenomener som ‘non-local entanglement’, hvor eksperimenter viser hvordan to elektroner på hver side av jordkloden reagerer samtidig på en impuls uten at det er noen som helst forbindelse mellom dem. Ikke-lokalitet betyr at ‘noe’ kan eksistere utenfor tid og rom, være allestedsnærværende og gjennomtrenge alt.

rupertsheldrakeSpranget herfra går naturlig til biologen Rupert Sheldrake. Han forklarer ‘morphic fields’ og er hvordan naturen reproduserer informasjon fra et kollektivt hukommelsesfelt snarere enn fra gener. Cellene og hjernen er da som radiomottakere og laster ned allerede eksisterende programmer og informasjon slik en datamaskin er koblet på internett.

Holografiske bilder er enda en del av puslespillet hvor hver eneste del av en holografisk plate inneholder informasjon om hele platen. Det er enda en nøkkel til hvordan naturen kan skape mineraler, planter, dyr, mennesker, solsystemer og en uendelighet av skapninger i en harmonisk orden langt ut over tilfeldige og kaotiske mutasjoner av prøving og feiling over lang nok tid.

urigeller-2Med grunnlag i mange av de senere års vitenskapelige gjennombrudd og ny forståelse kobles det sammen med healing og en reise til John of God i Brazil, til meditasjon og hvordan tankefelt er forbundet telepatisk hvilket årevis med parapsykologisk forskning for lengst har demonstrert. Uri Geller som i sin til bøyde skjeer på direktesendt TV og fikk klokker til å stanse rundt om i de tusen hjem intervjues også.

Nær døden opplevelser
Filmen er i to deler. Den første delen besvarer spørsmålet om hvem jeg er og bevissthet på en måte hvor det er ingen unnskyldning for ikke å vite hvem du er etter dette. Det kunne vært mange retninger å gå etter dette, men filmskaperne har valgt å følge hva som skjer etter at vi dør. Det gir ikke noen utvidet forståelse av bevissthet, men snarere en utvidet forståelse av livet og at det er en sjelelig kontinuitet mellom livene. Mye tyder på at livet er en læreprosess for hvert enkelt og for skapelsen i sin helhet av livsutfoldelse, kjærlighet, verdsettelse og kunnskap i et kosmisk kreativt spill.

anitaHer får vi inngående møter med fenomenet Erik, den amerikanske ungdommen som begikk selvmord og etter sin død opprettholdt en aktiv kontakt gjennom et medium med moren og den øvrige familien. Vi møter den indisk fødte Anita Moorjani og hennes grensesprengende nær døden-opplevelse. Hun ble helbredet for kreft som følge av opplevelsen og er et av de best dokumenterte tilfellene på denne type mirakuløs helbredelse.

En bredt anlagt film
PMH Atwater og hjernekirurgen Eben Alexander og hans erfaringer med nær døden-opplevelser tilføyes også dette omfattende og imponerende persongalleriet som fyller denne filmen. Økonomisk støtte fra OSO Hotwater Miljøfond bør nevnes for å ha gjort en så bredt anlagt global intervjurunde mulig. Her er verdens fremste eksperter innenfor dette feltet samlet på ett brett, fra vannforskeren Masuru Emoto i Japan til astronauten Edgar Mitchell i USA og en god del andre for mange til å nevne alle.

Bruce Lipton gir et uforglemmelig svar på hvorfor en sjel trenger en fysisk kropp. Hvordan ellers vil du vite hva sjokolade smaker som? Filmen rundes av med hjerteåpnende refleksjoner om at livet er en gave og hvor enestående det er å leve. Hvor synd det er at mange tar livet for gitt og sjeldent reflekterer over hvem de er.

Tid og rom eksisterer samtidig med tidløshet og uendelighet. Det kan virke paradoksalt, mystisk og uforklarlig, men filmskaperne gjør et godt forsøk på å hanskes med dette enigmaet. Få beskriver det bedre enn den sveitsiske fysikeren Nassim Haramein i den kjente analogien med havet og bølgene. Opplevelsene er bølgene og bevisstheten er havet. Begge består av vann og det er ingen motsetning mellom dem. Subjekt og objekt eksisterer samtidig i en ikke-dualistisk verden.

Upresist og et savnet perspektiv
koshasEn svakhet i filmen er sekvensen om den relativt ukjente svenske esoterikeren og filosofen Henry I. Laurency. Hans modell av menneskets ulike kropper, fysisk, emosjonell, mental og kausal presenteres som en unik oppdagelse. Utenom å være upresis finnes denne kartleggingen i en rekke andre sammenhenger med større presisjon og er langt fra en enestående oppdagelse. I vedanta beskrives de for eksempel som ‘de fem slirene’, eller ‘the five sheaths’ som dekker bevisstheten, omtalt i Bhagavad Gita og andre steder. Det er heller neppe riktig at de resterende ‘kroppene’ er evige som det hevdes. De inngår også i en dødsprosess og gradvis forvandles før bevisstheten omdannes til atter nye former.

En side ved forståelsen av bevissthet som gjerne kunne vært behandlet mer inngående er det eksistensielle dilemmaet av å leve i en ikke-dualistisk verden som bevissthet, men å oppleve meg selv og verden som dualistisk og adskilt. Verden ser jo vitterlig ut som å bestå av adskilte objekter, og jeg befinner meg utenfor og opplever det. De fleste identifiserer seg følgelig med å være kroppen, personligheten, følelsene, tankene og den personen jeg tror jeg er, mens det egentlig er objekter i bevisstheten.

escherDette er et fangenskap for oss. Det er livets illusjon eller hva vedisk kunnskap kaller maya, eller bevissthetens kreative spill. Det betyr det som får det umulige til å bli mulig. Det er hvordan bevisstheten kan erfare en projeksjon av seg selv gjennom tilsynelatende adskilte objekter. Det er et slags drømmespill hvor en ikke-dualistisk virkelighet likevel kan oppleves dualistisk. De fleste opplever livet som virkelig. Men det er som Platon, Shakespeare, Matrix filmene og andre har forslått, livet er som å være på kino. Uten å forstå at det er en film og at livet er en sinnstilstand kan det lett fortone seg som et mareritt. Vår oppgave er å bryte ut av dette, forstå oss selv og bli fri. Denne form for frigjøring er alle genuine åndelige veiers ultimate mål. En ting er å forstå bevissthet, men det neste er hvilke konsekvenser en slik forståelse har for våre liv.

Temaet berøres likevel kort i en vakker sekvens med henvisning til mystiske og meditative erfaringer av ikke-dualisme. Her opphører personlige grenser og det åpnes for en forståelse eller innblikk i livets uadskillelige enhet og gledesfylte natur. Ja, takk mer av dette.

En film for vår tid
Dette er en film som krever mye av seeren. Det er film som heldigvis kan ses mange ganger. Det er en formidabel læreprosess i de viktigste spørsmålene av dem alle, hvem er jeg og hva er bevissthet? Dette er en film for vår tid og et tegn på at selvutvikling og forståelsen av oss selv har passert barnestadiet og er klar for å bli voksen. New Paradigm Films lever opp til sitt navn og åpner døren til et nytt paradigme. Det er fra denne plattformen vi for fremtiden bør orientere oss og navigere gjennom livet, – dersom vi ønsker å være i kontakt med virkeligheten.

npf_header07

DVD: Bevissthetens kreative spill – Et nytt syn på virkelighetens natur
Produsent: Terje og Ragnhild Toftenes
Varighet: 2 timer.
Kan bestilles fra: New Paradigm Films

Read Full Post »

MagritteLivet har mye til felles med en biltur. Kroppen og sinnet er bilen og jeg er sjåføren. Det er viktig å ha kunnskaper om begge deler. De fleste kjører livet sitt uten opplæring og sertifikat og ulykkene langs livets landevei er mange. Her følger litt grunnleggende trafikkopplæring for en behagelig og sikker biltur.

Hvor kommer jeg fra?
Kroppen hadde sin begynnelse i fusjonen mellom eggcellen og sædcellen i et slags personlig «big bang». Etter det ble milliarder av år av biologisk utvikling komprimert inn i svangerskapets ni måneder og ut kom et levende menneske. Men hvor kom de opprinnelige cellene, molekylene og atomene fra? Hvordan begynte universet egentlig? Det må jo ha hatt en begynnelse? Men hva var før det? Universet må jo også slutte et sted? Men hva er utenfor der igjen?

Tid og rom utgjør koordinatene i vårt univers. Så lenge vi befinner oss innenfor dette koordinatsystemet funger det meste innenfor rimelighetens grenser, men straks vi beveger oss utenfor og spør slike vanskelige spørsmål om hvordan alt oppstod, bryter logikken sammen, dess mindre vi kan komme opp med en annen forklaringsmodell.

Et lignende logisk sammenbrudd skjer i fysikken når en undersøker fast stoff og trenger langt nok inn i atomet. Da oppdages det at det finnes ikke noe fast stoff, men alt er energi. Bak energien igjen ender en til slutt opp med ingenting, tomrom, et nullpunkt eller hva noen fysikere har kalt ubegrenset potensialitet. Dette er uten lokalitet. Det vil si et felt hvor tid og rom ikke finnes. Det kan ikke måles, telles, veies eller observeres, det bare er.

Det kosmiske svømmebassenget
Fysikeren Nassin Haramein sammenligner universets tilblivelse med et svømmebasseng. Før noe ble skapt, før det fantes noen som helst å oppleve eller observere var det som vannet i dette svømmebassenget stod helt stille og uten noen som helst form for bevegelse.

Så oppstår det en bevegelse i vannet, en liten hvirvel. Nå er det noe å oppleve, et objekt har oppstått med en bestemt fysisk form og tidsmessig varighet. For at bevegelse skal skje må det være en spenning mellom motsetninger. Fra de første polariteter mellom positiv og negativ elektrisk ladning fortsetter livet å bevege og utfolde seg i uendelige former og manifestasjoner.

Vannet i svømmebassenget er uforanderlig, det har ingen begynnelse og ingens slutt og eksisterer ikke i tid og rom. Det er det eneste som er virkelig nettopp fordi det er evig og uten forandring. Hvirvlene som oppstår eksisterer, men de er kun tilsynelatende virkelige. De oppstår, eksisterer en liten stund for så å opphøre eller forvandle seg til nye bevegelser.

Slik sett er livet kun et midlertidig fenomen. En konstant strøm av forandring som bølger på havet uten egen virkelighet. Havet eksisterer uavhengig av bølgene, men bølgene kan ikke eksistere uten havet.

Livets to sider
Stemmer ikke nettopp dette med slik jeg opplever verden? Dette øyeblikket eksisterer, men det er umulig å fastholde fordi det eksisterer i en konstant strøm av forandring. Og hvor blir dagene, ukene og årene egentlig av? Dersom gårsdagen var virkelig skulle en tro at den kan hentes fram igjen, tas vare på og oppleves om igjen. Alt jeg har opplevd i livet fram til nå eksisterer kun som minner, det er borte vekk og kunne like godt vært en drøm. Dette er noe jeg vet innerst inne. Det etterlater de fleste i en form for frustrasjon over livets uhåndgripelighet, flyktige natur og frykt for døden fordi en vakker dag tar livet slutt.

Det er to sider til livet, den delen som finnes i tid og rom, og den delen utenfor tid og rom og som all eksistens har sin opprinnelse i, slik bølgene og hvirvlene oppstår i det kosmiske svømmebassenget. Det er et tilsynelatende paradoks hvordan ikke-lokalitet, uendelighet og evighet kan eksistere samtidig med noe som er begrenset i tid og rom. Men dette er ikke mer motsetningsfullt enn havet i forhold til bølgene. Havet er uforanderlig, mens bølgene kommer og går.

De fleste får kun med seg den ene siden av livet, og lever i uvitenhet om den andre. Forståelsen av livet og seg selv blir derfor ufullstendig, mangelfull og grunnleggende frustrerende etterfulgt av problemer. Mennesket kjenner ikke kunsten å leve, fordi det ikke forstår seg selv.

Jeg er bevissthet
For at analogien med svømmebassenget og havet skal gi mening må den skiftes ut med noe annet fordi svømmebassenget eksisterer jo også i tid og rom, og selv verdenshavene har sine fysiske grenser. Men det er kun bilder. Det som ikke forandrer seg, har ingen begynnelse og det som utgjør eksistensens grunnlag er bevissthet.

Dette er ikke noe mystisk, transendent, langt borte og kun tilgjengelig for asketer, yogier og sjamaner. Bevissthet er evnen til å oppleve. Opplevelser kan ikke oppstå dess mindre det finnes en bevissthet til å oppleve dem. Kroppen er til liten nytte uten de fem sansene. Sansene er ingenting uten sinnet til å samle sanseinntrykkene, og sanseinntrykkene i sinnet er ingenting uten bevisstheten til å oppleve dem.

Ethvert menneske har bevissthet. Det eneste jeg kan vite med sikkerhet er at jeg finnes og er bevisst akkurat dette. Det blir umulig å si at jeg ikke finnes, fordi da må det jo være noen til å kunne konstatere akkurat det. Det blir også umulig å finne bevissthetens begynnelse eller slutt, fordi da må det være noen til å konstatere dette. Bevisstheten er uten lokalitet, har ingen fysisk form eller eksistens og kan ikke observeres eller gjøres til et objekt.

Dette er den delen i meg som ikke forandrer seg. Dette er også noe jeg vet. Det er den delen av meg som alltid har vært den samme, den jeg var som barn, ungdom og er akkurat nå. Den som ser seg i speilet og konstater at kroppen har blitt eldre, men jeg som opplever, er uforandret.

Strømmen og lyspæren
Kunsten er å integrere begge disse to sidene av seg selv, både den som lever i tid og rom, og den som er tidløs og uforanderlig. De fleste identifiserer seg med kroppen og tror at jeg er den personen med et bestemt kjønn, alder, utseende, personlighet, nasjonalitet, utdannelse, jobb, familiebakgrunn, sosiale relasjoner, personnummer og et sted å bo. Dette er den forgjengelige siden med begrenset varighet og dødelig utgang.

Men hvorfor identifisere seg med noe som egentlig ikke er virkelig, men kun er en forbigående drøm? Hvorfor ikke heller identifisere seg med det som er virkelig, bevisstheten som opplever kroppen, tankene, følelsene, som forblir uforandret, som ikke dør, men kun opplever at kroppen dør?

Ved å identifisere seg med kroppen er som å tro at en er en lyspære. Det finnes mange slags lyspærer, noen svake, andre kraftigere, de kommer i ulike fasonger, gløder i mange varianter og har varierende levetid. Men før eller senere ryker alle lyspærer, kastes eller blir resirkulert. Men det som får lyspæren til å lyse er strømmen. Ved å identifisere seg med å være bevisstheten er å forstå at jeg er strømmen. Lyspærer ryker, men strømmen forblir uendret, men finner bare andre lyspærer å lyse gjennom.

Å identifisere seg med å være en lyspære, en fysisk kropp, begrenset av tid og rom skaper uvilkårlig en følelse av mangel, begrensning og et liv fanget i et døende dyr. Det skaper dualisme ved at en ser seg forskjellig fra alle andre i en verden av adskilte objekter i en alles kamp mot alle. Ved å skifte perspektiv til å identifisere seg med å være bevisstheten forandrer livet seg fra ufrihet til frihet.

Reflektert bevissthet
Med dette utgangspunktet begynner ikke livet med fødselen, men jeg har vært der hele tiden. Denne bevisstheten er ikke den personlige bevisstheten knyttet til den personen jeg opplever at jeg er. Det er en form for reflektert bevissthet. Delvis er det mulig å snakke om «den universelle kosmiske bevissthet» og «den lille personlige bevissthet», men egentlig er det to sider av samme sak og forholder seg til hverandre som solen i forhold til månen. Solen er den egentlige lyskilden, mens månen låner sitt lys fra solen og reflekterer det. Bevisstheten er vitnet som opplever, men bevisstheten er også til stede selv i dyp søvn hvor vi ikke opplever noe, hvor det kun finnes fravær av opplevelser, men likevel bevissthet. Den personen jeg tror jeg er, den personen jeg kan observere at jeg er, er også et objekt i bevisstheten.

Den reflekterte bevisstheten er kun en av milliarder av livsformer bevisstheten uttrykker seg gjennom. Det er ikke slik at verden ikke finnes dersom jeg ikke opplever den. Det er ikke slik at møblene i et rom forsvinner i det øyeblikk jeg går ut av rommet, og manifesterer seg igjen straks jeg åpner døren igjen. Men fra den store universelle bevissthetens perspektiv er verden på den måten.

Denne bevisstheten er fortsatt meg, oppmerksomheten, den indre, selvfølgelige, alminnelige viten av at jeg finnes, at jeg er.

Hukommelse
I følge materialistisk naturvitenskap er det kroppen som gjør oss til menneske. Bevisstheten oppstår som en evolusjonsmessig funksjon av nervesystemet og hjernen, uten at vitenskapen kan gjøre rede for hvordan noe som er begrenset kan bli til noe som er ubegrenset. Eller hvordan materie kan bli til levende liv, eller hvordan et objekt kan bli til et subjekt. For vitenskapen er dette fortsatt er paradoks og ender med selvmotsigelser og logisk sammenbrudd.

Her inntas det stikk motsatte perspektiv at alt er bevissthet og den fysiske verden er skapt ut av bevissthet. Skapelsen oppstod ikke ved et stort smell, og så kom atomer, molekyler, levende organismer, dyr og mennesker, men skapelsen oppstod ved de første hvirvlene i «det kosmiske svømmebassenget». Dette manifesterte seg med matematisk presisjon og intelligent design ut fra en kunnskap lagret fra tidligere kosmiske tidsaldre. (En kosmisk tidsalder kalles i vedisk kunnskap en kalpa og inngår i form for «kosmisk døgnrytme» hvor universet går inn og ut av fysisk manifestasjon. Hver kalpa tilsvarer en kosmisk dag og etterfølges av en tilsvarende kosmisk natt. Hver kalpa antas å vare i 465 milliarder år.)

Den neste egenskapen ut over å være bevisst verdt å undre seg over, er at vi kan huske. Uten hukommelse vil vi ikke være i stand til å huske noen ting. Språk vil ikke være mulig fordi vi ville glemme hva ordene betyr. Vi vil heller ikke kunne ha noen fornemmelse av tid, fordi tid er basert på at vi kan huske når noe begynte og hvor lenge det noenlunde varer. Hukommelse på et biologisk plan er grunnlag for all form for vekst og reproduksjon, og liv ville ikke være mulig uten.

I universets design kalles dette nivået av hukommelse Det kausale plan. Her finnes all kunnskapen om galakser, solsystemer, mineraler, planter, organismer, dyr og alle skapninger i en form for kosmisk databank hvor alle livsformer «laster ned» informasjon for skapelse og opprettholdelse. Utenom biologisk oppbygning og programmering utgjør det kausale plan også evnen til å huske. På et individuelt og personlig plan lagres også dypere hukommelsesspor i form av opplevelser og erfaringer fra tidligere liv. I tillegg til livsførsel, behov, tendenser, vaner, karakter og bevissthetsspor akkumulert i dette livet og som former skjebnen til det neste.

Sjelen er delene av personens sinn og underbevisste mønstre som vandrer videre gjennom mange liv. Nær døden opplevelser er eksempler på at vi fortsetter å oppleve selv etter at kroppen opphører å fungere. Sjelen vandrer videre til ulike opplevelsestilstander, før den går inn i en dyp søvn for frisk og uthvilt våkne opp igjen i en ny kropp og klar for et nytt liv. Fordi det er få eller ingen minner fra tidligere liv er betydningen av tidligere liv begrenset. Personer som husker hendelser fra tidligere liv er imidlertid godt dokumentert. Det er overbevisende beretninger om det er ikke er kroppen som gjør oss til mennesker, men at vi er sjelelige og åndelige av natur.

 Sinnet
Den fysiske verden er skapt av de fem elementene, ild, jord, luft, vann og eter. Herfra henter kroppen byggematerialene til sin fysiske eksistens. Kroppen har videre fem sanseorganer, ett til hvert element, syn, hørsel, lukt, smak og følelse for å være i stand til å ta inn den fysiske verden. Sanseinntrykkene transporteres gjennom nervesystemet til hjernen og oppstår i sinnet i form av opplevelser. Til sinnet hører en synkroniserende funksjon som ordner alle sanseinntrykkene og justerer dem til en samlet opplevelse. Videre er det en analyserende og kritisk funksjon som vurderer innkommende informasjon.

I ettårs alderen oppstår en følelse av ego. Gradvis oppstår det en egen identifikasjon med at det er min kropp, mine følelser, mine foreldre og mine leker. Jeg er blitt sentrum i min personlige verden, og fra mitt synspunkt selve universets navle. Tanker og følelser oppstår, men egoet er raskt ute med å ta eierskap over dem. Egentlig har jeg ikke skapt noen ting og det er ingenting jeg har rett til å kalle mitt eget. Jeg har ikke skapt min egen kropp. En vakker dag våkner jeg opp i denne kroppen. Hjertet slår, lungene puster og et utall av biologiske funksjoner er i gang uten min bevisste deltakelse. Selv tankene er utenfor min kontroll. De bare oppstår uten at jeg vet hvor de kommer fra. Likevel identifiserer egoet seg med alt dette og kaller det sitt. Min kropp, mine tanker, mine følelser, mine ting, mine penger, min historie og så videre, i ren uvitenhet om hvordan det egentlig henger sammen.

En tredje funksjon i tillegg til følelser og egoet er intellektet. Dette er evnen til å tenke, foreta logiske resonnementer og fatte avgjørelser og beslutninger. Det er blitt populært å lytte til hjertet og la følelsene bestemme over tankene. I det lange løp er dette ikke en særlig god idé. Intellektet står over både ego og følelser, det må trenes og klar tenkning og forståelse er ingen selvfølge.

Sinnet bestående av følelser, ego og intellekt kalles Den subtile kroppen og er hvor vi lever våre liv. Det som til enhver tid skjer i sinnet er livet. Livet er en sinnstilstand.

Å bli voksen
Med denne forståelsen er du klar til å leve livet. Du kan sette deg bak rattet og styre ditt eget liv nå som du vet hvem du er og vet hvordan kroppen og sinnet fungerer. De fleste mangler denne grunnleggende kunnskapen og blir heller styrt av bilen. Istedenfor at de selv bestemmer retningen blir de styrt av lyster, begjær, følelser, vaner og ubevisste tankemønstre. De er som en hund, hvor det er halen som logrer hunden og ikke omvendt.

Når du virkelig forstår at du er bevisstheten som opplever og ikke kroppen, tankene, følelsene, begjærene og alle sinnets kaotiske innfall og impulser blir du fri fra det du liker og misliker. Fordi du vet at bevisstheten er uendret før og etter en opplevelse spiller det ingen rolle hva du opplever. Den ene opplevelsen er like god som en hvilket som helst annen opplevelse. Lykken er ikke er i objektene eller opplevelsen, men lykken er i bevisstheten fordi den er full, hel og komplett. Ingenting kan tilføres fordi den er alt – husk svømmebassenget. Skjønnheten er i øynene som ser. Alt du søker etter er egentlig deg selv, alt du opplever er deg selv. Derfor slutter den som er fri fra å trakte etter objekter eller opplevelser for så søke lykken, men finner den i seg selv.

Read Full Post »

Older Posts »