Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Selvutvikling’ Category

En reise i det indre begynner ofte der den starter, – fordi den vi leter etter er egentlig oss selv. Mara måtte reise verden rundt før hun fant skattekartet til sitt indre gjennom Holotropisk pust.

Ledet av en indre stemme
Livet så ut til å gå rett vei for Mara. Hun vokste opp på en liten gård i nærheten av Alicante i solrike Spania. Dyrene var hennes nærmeste venner, hun nektet fra tidlig alder å spise dem, hun elsket naturen og sitt bekymringsfrie liv. Hun var ung, fotograf, populær, festet og ga full gass i livet. Det gjorde hun også i bilen hun kjørte uten sikkerhetssele. En stemme hvisket henne i øret, – ta på sikkerhetsselen. Hun fulgte oppfordringen. Sekunder etter smalt det…

I det øyeblikket og etter trafikkulykken skiftet livet kurs. Whiplash med varige smerter har fulgt henne like siden. Det sendte henne på leting. Hun visste hun måtte ha en forandring i livet. Hun brøt opp, fulgte sin indre stemme, den samme som hadde advart henne i bilen. Hun reiste til Irland og gjorde hva hun elsket mest, å tegne og male, og gjennomførte en fireårig utdannelse til billedkunstner.

Camino de Santiago
Fortsatt hadde hun ikke funnet sin vei. For å få styr på kaotiske tanker, følelser og indre lengsel etter mening fulgte hun en vei tusener har gått før henne: Camino de Santiago. Denne berømte pilgrimsveien starter i en liten by i Frankrike like ved grensen til Spania, og strekker seg 800 km til katedralen i byen Santiago de Compostela ved i Atlanterhavskysten.

På tross av store smerter, vannblemmer og tappet for de siste krefter fortsatte hun å gå. Hun hadde oppdaget sin egen terapi og meditasjon. Kun tre tanker stod i hodet; mat, søvn og det neste skritt. Turen tok 30 dager og hun gjennomførte hele distansen på tross av et flere dagers kollaps underveis. Mannen som hjalp henne ut av dette sorte hullet ble hun senere ble gift med. Noen år senere tok de turen om igjen sammen og tilbakela 1000 km på 43 dager.

Stanislav Grof
Søkingen var langt fra over. Sammen trålte de verdenskartet på kryss og tvers og utforsket store deler av Asia og Sør-Amerika: India, Nepal, Vietnam, Filipinene, Chile, Peru, Equador og Cuba. Særlig sjelsettende ble møtet med en sjaman i Amazonas-jungelen. Etter flere indre reiser med medisinplanten ayahuasca anbefalte henne å utforske arbeidene til Stanislav Grof og hans pusteteknikk, – Holotropisk pust.

Stanislav Grof kommer opprinnelig fra tidligere Tsjekkoslovakia. Som psykiater gjorde han banebrytende oppdagelser med LSD-terapi på flere av pasientene på det psykiatriske sykehuset han var ansatt på. Behandlingen hadde positive effekter på mange av de psykiske lidelsene. Flere gjenopplevde sin egen fødsel og så hvordan ulike barndomstraumer hadde festet seg. Det mest oppsiktsvekkende og uventende var at mange opplevde perioder i fostertilstanden før fødselen. Grof samlet nok materiale til å kartlegge ulike psykologiske pre-natale stadier og dannet grunnlaget for hans videre utvikling av transpersonlig psykologi.

Senere immigrerte Grof til USA. Tilbudt ansettelse ved Esalen Instituttet i California befant han seg i smeltedigelen for 1960- og 70 tallets psykologiske og eksperimentelle utforsking av psyken på et av på den tiden mest aktive sentre for selvutvikling og transpersonlig psykologi. Narkotikalovgivningen gjorde det vanskelig å fortsette med LSD-terapi. Grof utviklet derfor en annen metode til åpne psyken gjennom en egen pusteteknikk og bruk av musikk og kalte det Holotropisk pust. Langt på vei oppnådde han lignende prosesser og indre reiser som med LSD-terapi, men på en sikrere og mer kontrollerbar måte.

Holotropisk pust
En indre reise begynner ofte der den startet, fordi det vi egentlig søker er oss selv. Derfor reiste Alkymisten i boken av Paulo Coelho verden rundt for å oppdage at skatten han lette etter var begravet hjemme i hans egen hage. Mara gjorde en lignende oppdagelse. Da hun begynte å se seg om etter Stanislav Grof oppdaget hun at det neste kurset i Holotropisk pust var i nærheten av hennes egen hjemby Alicante, – det ble neste stopp.

100 deltakere var samlet til et 5-dagers retreat under ledelse av Stanislav Grof. 20 var veiledere og assistenter, 80 var kommet for sin egen indre reise. Hver finner seg en partner. Den ene skal puste og den andre er hjelper og til stede i prosessen. Den ene ligger på en madrass på gulvet og partneren sitter ved siden. Lysene dempes. Etter en kort avspenning starter pustingen. Instruksjonene er forholdsvis frie fordi kroppen vil etterhvert finne sin egen rytme og tempo. For å komme i gang starter en med en form for sirkulær pusting. En puster dypt inn og dypt ut, uten pauser mellom innpust og utpust. Etterhvert litt dypere og raskere. Å puste gjennom munnen eller nesen er valgfritt. For å hjelpe prosessen spilles musikk, – høy drivende musikk, variert og med en rekke ulike stemninger, fra forskjellige kulturer, fra det lyse og glade, til det mørke og ukjente. Alt som musikalsk kan virke psykisk åpnende, stimulerende, inspirerende og støttende.

I den første halve timen er det som å gå i motbakke, pusten må tvinges, en må anstrenge seg for å puste dypt, rytmisk, men så skjer det, – kroppens egen viten tar over og pusten begynner å gå av seg selv. Følelsen av anstrengelse forsvinner. Det er som et tog som er kommet i fart. Samtidig åpnes indre landskaper, igjen styrt av en indre viten hvor det som skal vise seg av tanker, bilder, følelser, minner, traumer, smerter, tomhet, glede, ekstase, mørke, lys, – viser seg.

Hele forløpet varer 3 timer. De færreste puster så lenge, og den siste delen er til avspenning og hvile hvor prosessen faller etter hvert til ro av seg selv. Etterpå får en et stort stykke papir, fargestifter og en skal tegne en mandala for å uttrykke billedlig stemninger, tilstand og hva en opplevde. Det er også avsatt tid til å dele med andre for dem med behov for å sette ord på opplevelsene og lære av andre. Deretter skifter rollene. Den som var hjelper får nå anledning til å puste. Den som pustet blir hjelper.

Instruktør i Holotropisk pust
Mara følte hun var kommet hjem. I flere år hadde hun reist omkring i den ytre verden, men oppdaget at den egentlige reisen er i den indre. Her hadde hun fått nye reisekamerater med lignende mål og med en hjertevarme, åpenhet og nysgjerrighet overfor livet i en atmosfære og miljø hvor hun endelig følte hun kunne være seg selv.

Det ble innledningen på tre år med utdannelse til instruktør i Holotropisk pust, fra 2015-2018. Det er en grundig trening med et 30-40 talls egne pustesesjoner, egenterapi, teoretiske studier, det meste av Grofs egne bøker, kropps-teknikker og praktiske kunnskaper til å håndtere alt som kan oppstå under pusteseansene.

– Alle kan gi instruksjoner i denne metoden, men det viktigste er å gå gjennom sin egen prosess. Det er også viktig å være under veiledning av andre mer erfarne instruktører som speiler deg og ser hvor du er i prosessen, sier Mara. Du må være god mot deg selv, hvis du skal være god mot andre. Min egen personlig terapi i løpet av denne tiden har derfor stått sentralt. Å kunne møte alle de prosessene andre kan oppleve, krever psykisk ballast og at en selv har svømt på dypt vann. En må selv ha møtt mange av psykens ikke bare vonde, men også lykkelige steder. Holotropisk pust er dypest sett en metode til å bli kjent med deg selv. Den du egentlig er. Ditt indre jeg, sier Mara.

Kroppen kan helbrede seg selv. Etter et kutt i fingeren gror såret av seg selv med litt plaster og fred og ro. Hva Grof oppdaget er at psyken gjør det samme. Han så hvordan mange naturfolk og stammer har ritualer med bruk av dans, trommer og hallusinogene planter for å frembringe ekstatiske transetilstander for å helbrede psykiske sår.

Holotropisk pust er en måte å transendere sinnet for at psykens skal kunne helbrede seg selv. Det er en mulighet, men ikke alltid nødvendig. Psyken kan også helbrede seg selv gjennom andre typer erfaringer i livet selv, sier Mara. Din indre healer vil veilede deg, slik den har gjort med meg. Stol på den. Det skjer en dypere helbredelse som er ut over intellektet.

Det er hva Holotropisk pust har gitt meg, sier Mara. Jeg har langt mindre smerter. Jeg har ikke lenger en så tåkete hjerne som jeg surret med i mange år, – nå tenker jeg klarere. Det har lært meg å stole på meg selv. Å stole på min indre viten.

Veien videre
Selvutvikling og ekteskap er ofte en dårlig kombinasjon. De færreste ekteskap tåler den personlige frigjøringen som følge av å se seg selv i speilet og våge å være sann mot seg selv. For Maras del tok ekteskapet slutt med mannen hun hadde reist sammen med i den ytre verden. På den indre reisen måtte hun reise på egenhånd.

Hun bor nå i Stavanger. Hun har en aktiv kunstnerisk karriere med flere utstillinger, mottatt kunstnerstipender og er først og fremst kunstner i hjerte og sjel. Hun brenner for å arrangere seanser med Holotropisk pust. Alt det har gitt henne, vil hun gjerne dele med andre.

Mara Sola
www.marasola.com

Read Full Post »

Watch thousands of classes for learning or teach yourself.
Free for the first two months.

Here is my first class:

Frontpage_who-am-I

Read Full Post »

Elisabeth

Few describe ecstatic, meditative experiences as authentic, vivid and clear as Anne-Elisabeth Lien. She is a painter living on a small farm deep in the woods in the heart of Norway, where this conversation took place in the summer of 2019. For two intense hours a rare stream of living knowledge unfolded, that can only come from a place of deep inner experience. The resulting text is unique. The combination of profound spiritual experiences and the ability to draw knowledge from them is rare. Describing what is beyond words seems logically impossible, but in consciousness beyond the mind and intellect, – even the impossible becomes possible.

The trap of dualism
An experience with an experiencer and something experienced, is still dualism. In the enlightened state, this separation disappears. Enlightenment and experience are different, – but still the same. As limitations, illusions and separation dissolves, it is not the person who becomes free, but I as consciousness am free from the person that I think I am.

This is a subtle distinction, and when overlooked sends many astray in their spiritual search. Enlightenment is not a special experience that can be attained, possessed and enjoyed for satisfaction and glorification of the ego. On the contrary, enlightenment is the ego’s ultimate disappointment. In the process of letting go of illusions and attachments, the ego as the biggest fly in the ointment has to go too.

We all have a deep longing for freedom, which sends us searching for answers, meaning and eventually final realization of our true nature, our very own Self. The ego very easily gets seduced by the idea of enlightenment and falls in love with it. Blinded and infatuated it will do anything to capture and attain the beloved. For most, this starts the long and hard climb up the spiritual mountain. It’s a tough route up the spiritual status pyramid of wannabes, cons, deluded guides, teachers, gurus and true masters to its final destination at the summit where Buddha, Jesus and other figureheads sit bathed in eternal peace and bliss. Or one becomes a spiritual collector, looking for exotic experiences in extension of the ego’s insatiable hunger for entertainment and enjoyment. Thus the spiritual quest degenerates into a circus of spiritual materialism, confusion and snobbishness, characteristic of the dominant part of today’s neo-religious scene.

Anne-Elisabeth_bilder_16

Knowing who you are
In order to navigate we are in dire need of a clear understanding of what spirituality really is. Anne-Elisabeth delivers such an understanding. She has revealed the schemes, traps and mental games of the ego and parked it where it belongs. Through her own inner process she has solved the riddle of dualism and reached states of oneness or non-dual experience where the dark clouds of the mind dissolves and the clear light of consciousness shines forth. Her process has unfolded by its inner natural force, so will her role as guide and spiritual teacher. She reaches out to give a helping hand to other seekers and shows us the road ahead.

Anne-Elisabeth describes the unspoken, in words that bring life to meditative experiences. She gives glimpses of the golden jar at the end of the spiritual rainbow, because she has touched it herself. She has walked the spiritual path closer to its destination than most. As journeys end coming home, her inner journey ends where it began. It is not so much about learning something new, but rather discovering what you already know deep inside. Now she knows who she is. She shares her realization to help you realize the same.

A sensitive child
I came into the world as a big, open heart, Ann-Elisabeth says. I was just like a big sun, happy, full of joy and my arms were wide open. I had love for everything. I talked with everyone and had wonderful contact with animals and nature. As a child I was a big open light. They called me the sunbeam.

But then life began to affect me. My parents each had their own big egos, and their emotions were quite unbalanced. The facade was great with material wealth; a nice house and expensive cars in the garage, but behind the curtains it felt unsafe and unpredictable. Gradually it shut me down. I became more and more anxious.

I was born into a spiritual family where both my grandfather and great-grandfather had clairvoyant abilities. My father often saw into the spirit world and my mother was a seeker in her own quiet way. Both my brother and sister are also highly sensitive. My mother was also artistic and creative and inspired my own artistic talents.

However, spiritual openings happened. From time to time various beings and guides appeared in my room. When I was 13, I wrote about them and the energies I had with me from the other side. We talked little about this at home, but my father understood and told me that my experiences were nothing to be afraid of.

The first awakening
At 15 I started searching for books in the library. Rauni Leena Luukanen, There is no Death, was one of the first. Shirley MacLaine were another inspiration. A spiritual book club sent a steady stream of books which I diligently consumed. At 22 I married and had two children. I continued to read but missed kindred spirits and community. My husband was very anti, held me back and often ridiculed my view on spirituality and faith. Eventually I left him thank God, and my spiritual journey went forward from there.

At an alternative fair I met a woman who gave me healing. It was like being pushed down into the floor. It was such a powerful experience that I continued going to her regularly. The healing sessions were so intense that I frequently had out of body experiences. My body regained its health. The headaches that I had been for years left me, and my stressed and hardened muscles softened up.

I enrolled in courses particularly on healing and clairvoyance. The inner journey began to take shape with some strong experiences every few years. For example; I participated in a 60 mile bike ride. In the middle of the race, it was as if time stopped. Although I had a fairly high tempo, it seemed as if I was not breathing and for a few minutes, everything ceased. A few years later something similar happened on a dance floor. In the middle of the dance my brain just stopped and time stood still. Again I experienced the same intense level of concentration.

Such experiences left me wondering, asking around without getting answers. I took these experiences with me into my meditation. When I was able to keep a high level of concentration, time and space dissolved as I broke through most natural boundaries. Many years went by where my daily yoga- and meditation practice was an important anchor and kept my journey alive.

Awakening to bliss and peaceful awareness
Four years ago I began to reap the rewards of a stable meditation practice. My body changed. I stopped eating meat and I lost interest in alcohol. I hardly watched television, and only received the most necessary news. I saw and listened to what nurtured my development. This process increases naturally. The road unfolds by itself.

Then something very significant happened. I sat on a bus and began to meditate. Suddenly the thoughts all stopped, – they just disappeared. I experienced everything around without labels. My ego is completely gone. I see everything in a new way. I look out of the window and it’s like I haven’t seen trees before. It was an incredibly pleasant experience. I thought it probably wouldn’t last, but it lasted for several hours. It left a deep impression and the experience strongly increased my commitment to meditation.

A few months later another episode occurred, but even more powerful. I sat in the lotus pose, closed my eyes and went into meditation. It’s hard to talk about, – words become so limited. It is like I am Buddha. I am such a powerful light. I can neither speak nor shape a single thought. I just sit and bathe in the Self, – to use such a description. I became embarrassed that I ever have had a single worry. Because there is absolutely nothing to worry about.

I realize how huge, expansive and limitless I am. I am connected to everything, and there is nothing to be afraid of, ever. My ego just shrinks. I understand that the ego is an object. For the first time I realize that my ego and my mind are just objects and have nothing to do with who I am. Embarrassed, – my ego just runs and hides. With the deepest humility I throw myself onto the floor and cover my head with my hands. The feeling of being humble is so sweet and delicious! I have never felt like submitting to anything, but this was with the utmost respect and joy. It is like the Self or consciousness recognizes itself when all the thoughts are gone. This was so incredibly overpowering that I could hardly speak. There wasn’t any point in saying anything because there was nothing more to say. Few will understand this. It was good for my inner life, but frustrating not to be able to share it with others.

After this meditation my kundalini awakened. I now notice and am aware of it all the time; how it moves up and down through the chakras and I am in control of it. I often fall into meditation, instead of seeking it. Now I can easily go into a state where I just rest in bliss and peaceful awareness.

Integration
This has raised many questions. Now I fully know and understand who I am. At the same time it is important to be faithful to the practice of meditation. In order to be truly present we must have a mind free of labels. It isn’t easy to be completely here without opinions and explanations. It is another way to experience. The moment we call a bird a bird, we stop experiencing the bird. We have to accommodate things as they are, but then we must clear our heads of concepts. We should have a mind like a beginner or a child. That is where innocence lies and becoming part of everything. You are constantly in contact with your surroundings if you allow everything to be as it is. It is to pull things in, as part of yourself, whether it is traffic noise, bird song or something not to your liking. It is to allow the full acceptance of everything. Everything we say no to, only increases the resistance to fully living, to being truly aware. Regular meditation, reading or listening to various masters and teachers is a way to maintain, integrate and cultivate this awareness.

Who are your sources of inspiration?
On your recommendation, I read An Autobiography of a Yogi, by Paramahansa Yogananda. In many ways, it initiated the last awakening. I read and listen to everything with Ramana Maharshi and Nisargadatta Maharaj. I study traditional texts as Bhagvad Gita and several Buddhist teachers. I am fond of Tao Teh King by Lao Tzu. It’s a gold mine of wisdom that says it all. The classic book, Zen Mind, Beginner’s mind by Suzuki is recommended. I am so in love with him, he is such a beautiful being.

When it comes to practice, I feel Buddhism has the best way to meditate. For the body, I prefer yoga, – it’s a good combination. The important thing is to focus on what I want, – my optimal desire is liberation.

I also sing mantras. It cleanses the energy, raises the frequencies and is a great tool. My heart just floods when I sing mantras. I also use bells and gongs. Sound has a profound effect and opens the silence when the sounds cease.

The biggest discovery is, as Ramana says, that silence is the greatest teacher. He taught mostly in silence and just by being. It’s really all about stopping. It is difficult to stop the thoughts and feelings because the pressure from the inner turmoil of desires, needs and wants drives us constantly to action and distraction. But if you can stop, you can break through. It’s really very simple, but at the same time so difficult.

Anne-Elisabeth_bilder_17_Buddha

What about the ego as a noise factor?
A few years ago, a text came to me called: The Death of the Ego. I woke up with it in my mind, but prior I dreamt that I had to die. The dream clearly said:

– You must die!
– No, I don’t want to die, I answered.
– Yes, you must die.
– Finally, I submitted, saying:
– It’s okay, – I’m going to let myself die.
– It doesn’t serve it’s purpose the way you live anymore, says the soul, because I am here to live in peace and love, so this is what we will do from now on.
– I want freedom, says the soul.
– No, damn way, says the ego, – it’s too scary.

After this it’s been a process of grinding down the ego. I am ceasing to identify myself with who I think I am. Before, I had a strong identification with myself as Anne-Elisabeth, what I do, the way I look and the way I thought others perceived me. This has changed completely. The knowledge I have gained has changed me profoundly. Books and other sources are just confirmations of my own experience. Inner knowledge has blossomed on it’s own, more than being told. Obviously, it’s the way I’ve been shown in this life. It is to secure my inner voice. If I am going to communicate to others, I need to be sure that it truly comes from myself.

It is not possible to reach enlightenment through the intellect alone. That’s not the way. You can read till your face turns blue. But every thought is just another step away from realizing the Self. When searching for answers in your mind, you are running in the wrong direction.

But these are thoughts too? It requires knowledge and insight to understand and express exactly that?
You must be ready to understand. It is not for those without ears to hear or without intellect to understand. It is karmic. You can hear this a hundred times without getting it. There is no point in trying to tell others anything. Knowledge will come when they are ready and receptive.

Who am I?
When my body dies, my energy is still there. We exist independently of the body, – completely. The body is just a shirt I’m wearing now. It has nothing to do with me, but it’s not a threat either. It’s like a flower. It sprouts, grows, blossoms, decays and returns to earth as everything else comes and goes and has a certain life span.

Whoever is in this body is just the tip of an iceberg of who we are. We are multi-dimensional beings living on multiple levels simultaneously. We can communicate forwards and backwards in time. Everything is so different from what we like to think, because we are, in a way, trapped in this dimension. We are pure consciousness. There is only one consciousness with different expressions. There is only one reality and we are that reality.

What is love?
It is not the personal or romantic love that many immediately think of, but the love of our true oneness. We are not stronger than the weakest link. We must all work together to make everyone reach higher levels and ultimately attain realization. If I hurt someone, I only hurt myself, because we are all part of the same one love, on the same chain of being. The important thing is to serve others, to help and contribute to the best of my abilities. This understanding grows stronger within me as a profound truth. I am now touched in a much deeper way by human expression and by nature. It is a growth and development of the heart. I now have a genuine, unshakable love for everything and everyone. I see God in everyone’s eyes, big or small.

What is death?
Death, self-development and Self-realization are parts of the karmic cycle. By seeking God, the Universe and the Self one becomes free from illusions and it is possible to break this cycle. If you free yourself from addictions, emotions and attachments you will enter a completely different freedom when your body dies. If you go into that dimension with illusions, you preserve them and have to get rid of them in another lifetime. This is why it is so valuable to rid ourselves of the illusions now. This is a motivation to meditate, to make peace with everything, not hold onto things and other egocentric attachments.

Some may resist their own death and refuse to die. It can be quite dramatic if they are not prepared and know how to react when the soul leaves the body. Training how to respond in the moment of death is a part of my practice.

For the Universe this is completely uncomplicated. Everything is born and dies all the time. But it is only we humans who have such a big problem with it. But most people have no qualms that we slaughter animals by the millions in the food industry. It’s like that form of death has no value, but that people die is terrible and dramatic. We have decided that when we are here in flesh and blood, it is tragic when that costume withers and dies. I don’t think it’s tragic at all. It’s just like taking off a tight shoe when you leave your body.

Everything changes. A thought is born, lives for a while, and then dies. Life is a constant stream of change, but I as consciousness am unchanged and unaffected.

The experience of deep meditation is like being kissed by God, inside. I can’t multiply by a hundredfold that feeling which is unlike anything else. It’s inclusive, total and intense. It’s like being saved and enlightened at the same time. It contains so much knowledge and security. Should everyone know it, – no one would be afraid of death.

Death is rejected in the West in general. We do not embrace aging. We want to look like we are 20 all the time. There is so much resistance to getting old and dying. I find that sad. I wish we could take better care of the old and have much more respect for aging and less fear dying.

What is the difference between Self as consciousness and the personal self?
I’m awake now to the fact that I’m always a witness. No, matter what situation, I’m always a witness, when I behave foolishly, what state of mind I am in, whether awake, active or tired. The witness is always present, but in deep meditation the witness also goes. Then the ego is completely gone. Many believe they are the witnesses, but that’s wrong. There are even deeper layers. When you realize the Self, it’s just the Self. Everything is one; – there is not two. There is no separation.

So consciousness is conscious, independent of the brain and mind?
Yes, all of the time.

Anne-Elisabeth_bilder_15

What is the road ahead?
The problems we have on earth must be solved at a different level of vibration than what is attempted at today. It doesn’t help to be on the “good side” if it comes from an aggressive place. Many working for good causes are just as driven by fear as those on the other side. It only reinforces the concept of us and them, division and separation and it does not heighten the frequency of vibrations required for true change. In a larger perspective, there is nothing wrong with the world. Everything has a higher meaning. There’s really nothing wrong with anything. Everything is perfectly orchestrated. Everything has its own growth and evolution.

Is life predestined?
I think we live our lives to a small extent. Life lives us. We are being lived. I think most is decided or predicted. Still, it’s important to take responsibility and not look upon yourself as a victim. We are here to experience, enjoy, learn, understand and develop. The pains we experience are necessary to seek God. If we do not have pain, there is not enough interest to seek realization.

If everything is predestined, how can there be responsibility and free will?
There are several paradoxes that need to be solved and understood. I have not cracked everything and I don’t have all the answers. We must leave some room for the mystery.

When you become a seeker and enter the spiritual path, start decreasing the ego and the mind looses its grip on desires and attachments, something happens along the way. There can be many challenging stages. You can feel that you are without drive, lose motivation and everything seems meaningless. But if you manage to rest in the presence of consciousness, it is just the ego experiencing pain, depression or boredom. The ego is all about control. To create stability and security, map situations, prepare for dangers and devise solutions to protect itself from pain. Consciousness has no pain and knows that everything is safe. This battle, between these opposites most go through on the spiritual path. One must dare to live, and trust that what is predestined is to your own highest good.

Anne-Elisabeth_bilder_2

In recent years there has become an ever-increasing need to live in nature. Now she lives with her partner and two dogs far into the woods near Hønefoss in Norway. «In contact with nature and animals, I recharge my batteries and find balance in everyday life.»

Are you a spiritual teacher?
My entire being wants to communicate about this. I want to reach out to people more. I have been hibernating for a few years. I want teach meditation in ways I feel are useful and meaningful. I am working on a book; Behind the Veil of Illusion. Obviously, things are in motion.

In meditation I experience who I am. We are meditation. It is a natural state. Everything else is just layers of noise, thoughts, obligations, distractions and worries. Meditation is not really something we have to learn, but to unlearn all the patterns we have acquired.

Easier said than done?
Not much is needed to flip that coin, – and you understand everything. It’s like turning on a switch, because it’s so close. It’s here. The silence is here. Just unplug and make everything stop. My goal is to integrate this in my normal life. I can’t achieve anything higher than that. This yearning for God has always driven me. Now I understand why.

I said early on that my mission is to bring heaven down to earth, without fully understanding the scope of what I was saying. Heaven is within us and can be realized now, while we are in our earthly existence. Heaven is not when we go to the other side, but in the realization of who are.

What advice can you give to spiritual seekers?
When you begin a meditation practice you will be confronted with all the noise of the mind. Thought patterns from previous lives and past experiences are in both the body and the mind. Physical and emotional ailments must be addressed and cleansed through the process of self-inquiry and practice. You have to turn every stone and face what’s coming. There are no shortcuts. You must work successively and diligently through your own self-development. It all starts with meditation. Yoga can be used as an additional tool to release physical blockages. One must learn techniques to balance and reduce attachment and identification with the thoughts and feelings and the result of all the programming we receive throughout a lifetime. The mind is like a pre-programmed computer, – maybe we shouldn’t listen to it so intensely?

Is vegetarian food a condition?
There is no need to stop eating meat, but when the time comes, it often happens by itself. My body is quite clear on what to eat and drink or when I need rest. When you ask people to make a change, it often creates a blockage with the opposite effect. When purity emerges, the desire for more vegan food and natural changes in patterns and routines often come at the same time.

Should one follow a meditation technique?
There are many roads to Rome and it applies to meditation as well. One must find the technique where the heart resonates. It is often a karmic connection. For me, some zen-Buddhist meditations are most powerful. When I tap into this Buddha field of silence, it harmonizes well with me. There is something real, simple and authentic in Buddhism that I find very appealing, without knowing too much of all the different Buddhist directions.

You need to focus and concentrate on an object of meditation initially to quiet your mind. I often rest my awareness in my heart as I meditate. When I do yoga, I focus on the eyebrow center and body-awareness.

If you want to become a good musician, you need to practice every day. If you want to succeed in meditation, you must cultivate the mind. Do the practice for the sake of practice, – not wanting to achieve something. If you have expectations, you just create a blockage.

We must not forget the value of discipline. Our culture doesn’t encourage discipline. When I decide on something, I strive to do it. I have a lot of respect for the agreements I make with myself. To get anywhere with anything, discipline is an important key.

Do you have a guru?
Part of me has been yearning for a guru for guidance. But I have met my own inner guru. An external guru may not be necessary, but many spiritual teachers from the other side have come to me throughout my life. A monk has been following me for three years now and often shows up when I meditate.

Other insights worth mentioning?
Lately, it has become very unattractive to think. Before, I could disappear in streams of thoughts about everything. It actually is more tiring to be in my mind than to rest in awareness. It opens a more effortless intuitive knowledge and connects to deeper sources of knowing and wisdom beyond the mind and intellect. Thoughts are about the ego’s need for control. If I am impatient and try to control a situation, it’s quite tiring. But when I am patient and allow things to unfold as it is, I have far more energy.

The essence of all spirituality, which we must not forget is compassion. Often it grows naturally with the realization of all life’s interconnectedness and oneness. It can open your heart to the deep perception of pain and joy as one, and that behind the illusions of opposites, conflict and suffering all is love. If your heart is not opened enough and you do not have compassion for everything that lives, breathes, grows and exists, – your spiritual development stops.

Things are not linear. Before, I thought everything came in a specific order. Most of this wisdom I have from before. It is not so much to learn new knowledge, but it’s a process of remembering. It has been there since I was a child and has popped up on several occasions.

I want liberation on every level, and to be free from everything that chains me. If I can cultivate the best of my own practice I don’t need the rules and regulations of specific spiritual traditions. My inner knowing from consciousness itself guides me and shows me the way.

Anne-Elisabeth_bilder_13

 Who am I?

When our bodies wither and die we are still. We just change form as everything else changes in life. Everything is born and dies all the time. For the Univerese, – a completely uncomplicated affair. Everything expands and contracts. But because of our fear of change and thus death and identification with the body, we remain trapped and prisoned in this illusion.

We, – the one in this body, is just the tip of the iceberg of who we really are. Until the flow of thoughts and the needs of the ego subside, people cannot experience this intimacy of who they really are. It’s too easy for people to understand. For all escape routes must stop, – mental, physical and emotional. When all these stop, consciousness emerges. And the ego becomes impotent in the encounter with the Self. It has nothing to do with it. Humbly, it admits the Self is the master and that mind is just the servant.

Then one can be like everything else in nature, – free from illusions and no longer driven by fear and control that make people fantasize about reality instead of living it. There is nothing right or wrong, but our fear of pain and need for control destroys this view.

The truth is, without pain, there is not enough longing in man to seek God, the Universe, Brahman or the Self, and to understand who and what it is. Pain often brings the greatest blessing, – if you follow it to the end.

Om Shanti

PS. Anne-Elisabeth Lien receives clients for healing and personal guidance. She is currently building a gathering point for spiritual seekers for meditation, reflection and community.

Text and photo – Christian Paaske © 2020

Read Full Post »

The-Goop

Hva galt har Gwyneth Paltrow gjort for å bli så brutalt slaktet med den aller groveste kjøttøksen av Dagbladet anmelder? Å lage en grensesprengende Netflix serie om alternative former for terapi og selvutvikling var alt som skulle til. Serien provoserte journalisten til de grader at han knapt kunne finne sterke nok ord. Han endte med å brøle mot fjernsynsskjermen: «Dra til hælvete, Gwyneth.»(Les anmeldelsen her.)

Det ble overskriften. Utenom å trille en på terningen ble det demonstrert et skremmende lavmål for grov og vulgær omtale. Sterkere kan forakt og vemmelse knapt uttrykkes på norsk, verken på tomannshånd eller offentlig. Det er ikke bare motbydelig og respektløst å ønske Gwyneth Paltrow å dra til helvete, men Christopher Pahle ser ut til å være der allerede.

Hans innledende bedyrelse av forkjærlighet til vitenskapelig og journalistisk etterrettelighet mister all troverdighet i en anmeldelse så nedrig, fordømmende, hånlig og grotesk usaklig at grensene for all anstendighet for lengst er overskredet og ingen avis verdig.

Dagbladet ser ut til å spesialisere seg på å ha sterke meninger på tema de ikke har greie på. Slik boken til sjaman Durek ble slaktet, partert og offentlig sjikanert på feil premisser er det nå Gwyneth Paltrows tur. Problemet denne gangen er en journalist så menneskelig avstumpet at han kun ser gråstein når denne serien faktisk er gull.

Serien er grensesprengende fordi den åpner dører og utforsker nye muligheter for vekst, utvikling og bedre helse, på alle plan fysisk, mentalt og åndelig. Serien handler om å vekke sin personlige kraft, og i dette tilfellet særlig henvendt til kvinner. Innenfor den alternative verden er dette ikke nyheter, men det er nytt å løfte disse temaene fram til et så stort publikum som en Netflix dokumentar representerer.

Hver eneste episode utvider genser. Allerede første episode introduserer lovlig terapeutisk bruk av hallusinogene stoffer. Dette er i psykiatrisk grenseland og personer som ble kurert for alvorlig depresjon og Irak-veteranen som overkom post traumatisk stress og to selvmordsforsøk gjennom denne form for terapi fortjener å bli tatt på alvor.

Neste episode med «Ismannen» eller Wim Hof med et tyve-talls verdensrekorder og spesialist i å mestre kulde og ekstreme temperaturer burde fortjene mer enn en på terningen og et gjesp fra TV-stolen. Hans program med isbading har transformert livene til tusener, der i blant deltakerne i serien. Han er grundig vitenskapelig testet og en levende demonstrasjon på at det umulige likevel er mulig.

Episoden om kvinners seksualitet er åpen, ærlig og respektfull i sin behandling av fortsatt tabubelagte emner som kjønnsorganer, orgasme og naturlig nytelse i en kultur hvor seksualitet har vært definert på mannens og huleboerens premisser siden steinalderen. 90 år gamle orgasme-guru Betty Dodson er uansett standard imponerende og et levende eksempel på at orgasmer er sunt og noe vi kanskje bør ha mer av.

Hver eneste episode er representert med vitenskapelige fakta, referanser til seriøse undersøkelser og ofte med leger, forskere og psykiatere som har spesialisert seg i behandlingsformer utenfor vitenskapelig allfarvei. Det kan være ubehagelig når grensene for den vitenskapelige realitetsorienteringen blir utfordret, men er det ikke nettopp det som har drevet vitenskapen framover?

Serien fortjener ros for å bringe oss ut av komfortsonen, teste evnen til å ta inn nye tanker og la seg utfordre av det ukjente. Angrep er ikke det beste forsvar overfor det ukjente. Dagbladets patetiske stormangrep med de aller største slakteredskapene var omvendt proporsjonalt med journalistens egen frykt og sneversynthet. Så lettskremte er heldigvis ikke de fleste TV-seere. De våger å tenke i nye baner og la seg inspirere av serier som viser at verden tross alt går framover.

 

Logo_poesi

Read Full Post »

Dark-Night-of-the-Soul

Darkness
Most people live in total darkness, completely ignorant of who they are. The identification with the person you think you are is complete. You think you are a person with a body, age, gender, relations, personality, thoughts, feelings, history, a job, education, nationality and a place to live. A limited person in time and space. An object.

The subjective experience, the observer of this body-mind complex is not discovered. There is no self-observation, self-reflection and no distance to what is being perceived and experienced. There is a complete limited, subjective view, and imprisonment of the personal world of imagination. The suffering of this limitation is not perceived. In spite of feeling limited, isolated, always lacking something and living a life not understood. It is not perceived as a problem. Life is what it is, and one better make the best out of it, get head of the others, collect as much pleasure as possible, and avoid pain. A person like this and an animal, – there is not much difference. Both react instinctual, predictable and mechanical out of their conditioning and subconscious programs of desires and fears. Such a person is a package of memories, desires and a limited ego totally disconnected, and all actions from this perspective is a disturbance and violence to natural order. In this darkness the suffering is not perceived as a problem, and non existent to them mind, believing, –  this is a good as it gets.

Light
Exceptional people have broken out of this prison of the mind and become free. They have discovered who they are and exist in total light. All ignorance is gone, and no identification with neither the mind nor ego. They become existence itself. Pure awareness, pure being, beyond words and description. You cannot know yourself. Only be yourself. They act and move in the world completely free of fear and desire. They are as Jesus said, the light of the world. All they do is love in action. They are the enlightened ones. In the world, but not of the world. They are nothing – by being nothing, they become everything. It is not a person who call themselves enlightened, – the person is gone. The fantasy it once was, is dissolved, as one wakes up form a dream.

The Twilight Zone
In between these two states there is the Twilight Zone. A state of frustration becoming aware of ones ignorance. Some call it the dark night of the soul. One does not fit in. One becomes an outsider. One feels strange and misplaced in a world of darkness, desires and pleasures, avoid of self-knowledge, – also called the normal world. This is where one becomes a spiritual seeker, looking for a way out into the light, into freedom from limitations. Neither does one belong to the enlightened state. It is a mixture of light and darkness, confusion, disorientation and a deep feeling of being lost and not able to find ones way home. This is a process. Ask, and you shall receive. When the disciple is ready the guru appears. Keep searching, find knowledge. Meditate, self reflect, inquire – who am I?

One comes to a point of no return. One will have to choose, darkness or light. The Twilight Zone is more frustrating than darkness. Once you start looking for the light, you cannot avoid going forward. It is a one way street. It starts slow in the beginning, but speeds up as one gets closer to the light, and eventually break through, and wake up to full enlightenment and self-realization, as a complete recognition of Self.

It is like seeing a movie, and believing the film to be real. Once you understand that the movie is a projection of light unto a screen, you cannot go back to the former view, once the ignorance is gone.

Darkness is an illusion, because being aware of darkness, the light of consciousness has to be there. There is only light, appearing as darkness due to ignorance. I am the light. I am looking for what I already am. Get rid of the mind of all its ideas, perceptions and imaginations and discover what is left. See the world and reality as it is.

Welcome to the Twilight Zone.

Read Full Post »

I kraft av prinsesse Märtha Louises berømmelse og popularitet gis sjaman Durek en plattform og stor offentlig innflytelse. Han sprer et bilde av åndelighet som trenger å bli korrigert. Derfor denne kritikken for å forsvare det som er ekte og avsløre det som er falsk. Kritikken er ikke moralsk, men begrunnet ut fra hans teorier og livsanskuelser og hva det inneholder av motsigelser, kunnskapsmangel, overdrivelser og villfarelser.

BokEtter at Cappelen Damm i siste øyeblikk stanset boken til sjaman Durek har den nå gjenoppstått fra de døde og reinkarnert i norsk utgave. Forlaget Lille Måne satser på at mange ønsker å stifte bekjentskap med innholdet i en bok mange har sterke meninger om uten å ha lest den. Den engelske utgaven trillet Dagbladets anmelder én på terningen. Boken var så sensasjonelt dårlig at det ble en førstesidenyhet. Jeg tok til orde for at det var en urettferdig dom fordi boken burde vurderes på egne premisser ut fra forfatterens eget tankeunivers. Nå har jeg lest boken og er fortsatt uenig i anmeldelsen, – boken er mye verre. Det finnes en grense for når overdrivelser blir løgn, selv i Amerika. Å lyve er verre enn å skrive en dårlig bok.

Løgndetektoren slår særlig kraftig ut i de tåkelagte biografiske opplysningene. Allerede i barndommen fikk han nattlige besøk på soverommet av ånder kledd som vikinger, egyptiske prester eller afrikanske medisinmenn. Tre år gammel kunne han gå opp til fremmede, gi dem en klem, bryte ned alle deres mentale sperrer og si at han elsket dem. I den alderen flyttet moren til New York og han blir værende igjen med faren i California.

Hans sjamanistiske aner skal komme fra begge sider av familien. Moren kommer fra en lang slekt av norske orakler og indianske medisinmenn. Det strømmer vikingblod i årene, det er gener fra sigøynere, medisinmenn fra Afrika, heksedoktorer fra Haiti, en bestemor som var klok kone og helbreder i New Orleans og en bestefar som var Syvende-dags adventist prest. Evnene kommer mest fra farens side som på tross av egen kontakt med åndeverdenen så på gutten som besatt av demoner. De skulle bankes ut av ham med hyppig og hardhendt vold. I tillegg til at faren gjorde alt i sin makt for å holde ham unna sjamanisme. Avvisningen fra faren drev ham til et selvmordsforsøk i sekstenårsalderen, etterfulgt av innleggelse på psykiatrisk sykehus og senere alkoholmisbruk. I tiden i koma måtte han beskyttes daglig for at faren ikke skulle skru av respiratoren. Likevel dedikerer han boken sin til en slik far. Er det ironisk eller noe som rett og slett ikke stemmer?

Veien til å bli sjaman var omfattende. Det inkluderte trening hos Lakota og Cherokee indianerstammer. Innvielser i mystiske tradisjoner av sjamaner fra Haiti, Nigeria, Hawaii og Cuba. Studier i jødedom og kabbalah med rabbinere i Israel, sufisme i Tyrkia og katolisisme og kristen mystikk i Europa. I tillegg har ånder fra alle slags kulturer, tradisjoner, religioner og mysterieskoler trent, veiledet og arbeidet gjennom ham, inkludert ånder fra Maori stammen, Angola, Vietnam og Vallhall.

Denne åndelige CV’en med disipliner hvor mange ofte krever livslang fordypelse virker forbeholdt naive lesere. Utenom tidsaspektet ved å rekke over alt dette, er den tydeligste avsløringen bokens fravær av referanser til en slik formidabel kunnskapsbank. Her er svært lite som vitner om forståelse av genuine åndelige tradisjoner. Tvert i mot fylles sidene med overfladisk New Age klisjeer ispedd konspirasjonsteoretiske forestillinger om mørke krefters matrix-kontroll av menneskeheten og dommedagsprofetier om den store «Blackout». Slik svoveldampende vekkelsespredikanter lover menigheten frelse fra død og fordervelse er Durek-sjamanisme ikke noe unntak. Med på kjøpet løfter om paradis for de utvalgte i den kommende «Giant Age».

Karriere-reisen til sjaman-celebritet blant filmstjerner i Hollywood og rådgiver for politiske ledere verden over, står det heller ingenting om. Årstall, alder og steder glimrer med fravær. Det savnes særlig for den sjelsettende nær døden-opplevelsen hvor han våkner opp i en ambulanse på vei til sykehus etter voldsomme epilepsilignende anfall hvor indre organer og kroppen truet med å bryte sammen, samt ekstreme smerter; «som om tusen flammende kniver stakk i hver eneste centimeter av kroppen.»

I fire minutter og femogtyve sekunder var han klinisk død. Så lå han to måneder i koma. Da han våknet kunne han ikke snakke eller bevege seg. Legene sa han hadde hjerneskade og aldri ville komme til å gå igjen. Nyrene var så hardt skadet at han fikk jevnlig dialyse i de neste åtte årene. Lungene hadde kollapset, så han måtte lære å puste. Gjennom korrekt tenkning og ønske seg frisk, gjenvant han full førlighet og sunnhet. Legenes pessimistiske dom ble gjort til skamme.

Slike grensesprengende medisinske mirakler kan skje, men i motsetning til for eksempel Anita Moorjani og hennes nær døden-opplevelse og helbredelse fra kreft, sikret hun seg full medisinsk dokumentasjon. Fraværet av dette etterlater inntrykket at her er grensen mellom fakta og fiksjon for lengst overskredet.

En ting er skadevirkningene av denne form for kvasi-åndelig manifestasjons-evangelium hvor alt som skjer i livet på godt og vondt er et resultat av egne ønsker. Det var grunnen til at boken ble stanset. Noe annet er at skadevirkningene av feil kunnskap er verre enn ingen kunnskap. Særlig nye og uerfarne søkere i denne form populær-åndelighet kamuflert som sjamanisme sendes på ville veier av en selvutnevnt veileder blottet for elementær åndelig forståelse.

Hans eget manifestasjons-evangelium har til de grader gått til hodet på ham at han dikter opp sin egen virkelighet. Grensene mellom fakta og løgn går i oppløsning i et selvbedrag grensende til stormannsgalskap, osende av selvtillit og begeistring over egen fortreffelighet, nok til å forføre og trekke lettlurte med seg i dragsuget. Han har likevel bevist sine egne metoders suksess. Han har tross alt en luksusvilla med svømmebasseng i Hollywood Hills, er venn med Oscarvinnende filmstjerner, tjener 18 000 kr i timen, har tusener av beundrere og har i Norge vunnet prinsessen og forarget halve kongeriket.

Publisert i Dagbladet 18.12.2019

Åndelig svindel for de lettlurte – Del 2

 

Read Full Post »

Hva er lykke?

Det er to former for lykke. Den ene når du får det du vil ha. Den andre når du forstår at du er like lykkelig uten…. Vi føler oss mangelfulle. Øyeblikket er aldri godt nok, det bør være bedre, annerledes eller noe nytt. Tilfredstillelse går alltid over, og etterlater savn og smerte etter å oppleve det en gang til. Slik blir livet et hamsterhjul av å søke lykke uten å finne varig tilfredshet. Hvordan bli fri?

Foredrag med Christian Paaske på Alternativmessen – Sunn Livsstil, Stavanger 23. september 2019.

Read Full Post »

Memory

Det finnes to former for lykke. Den ene når du får det du vil ha. Den andre når du forstår at du er like lykkelig uten…….

Selv om nøkkelen til lykken er mistet en helt annen plass, foretrekker de fleste å lete under lyktestolpen hvor det er mest lys. Kanskje leter du også etter lykken på feil sted?

Vi søker lykke fordi vi føler oss mangelfulle. Følelsen av mangel oppstår fordi jeg tror jeg er kroppen og den personen med et navn, kjønn, alder, nasjonalitet, personlighet, utdanning, jobb, familie, relasjoner og et sted å bo. Denne personen er mangelfull, begrenset, isolert fra alt og alle. Egentlig er denne personen kun et tomt skall, en illusjon, en oppdiktet person og eksisterer kun som en mental forestilling om hvem jeg tror jeg er. Med en slik identitet er alltid noen penere, smartere, rikere og mer vellykket. Dessuten er kroppen begrenset. Den går ut på dato, kan bli syk og til slutt dør. Men dette er ikke hvem jeg er. Jeg er bevisstheten som vet om denne personen.

Denne uvitenheten og misforståelsen av hvem jeg er, gjør at jeg søker lykke utenfor meg selv i objekter i form av opplevelser og ting. Årsaken til alle mine problemer skyldes at jeg ikke får det jeg vil ha. Jeg prøver konstant, men resultatene av mine handlinger er ikke opp til meg. Om det var ville jeg hatt alt jeg ønsker meg.

Når drømmepartneren dukker opp blir jeg lykkelig. Det ser ut som lykken kommer fra partneren, fordi før var jeg ulykkelig og skulle partneren forlate meg blir jeg garantert ulykkelig igjen. Slik virker lykkeformelen: Når jeg får det jeg vil ha forsvinner begjæret, savnet, lengselen og følelsen av mangel. Derfor blir jeg lykkelig. Lykken har vært der hele tiden slik solen alltid skinner bak skyene. Lykken er ikke i objektet, men i meg. Jeg leter bare etter lykken feil sted.

Denne lykken gir tilfredsstillelse. Den er kortvarig og går alltid over. Tilbake er savnet etter å oppleve det en gang til. Ofte er smerten er proporsjonal med tilfredstillelsen. Slik blir livet et løpehjul av å oppnå mest mulig lykke og minst mulig ulykke. Det etterlater oss frustrerte fordi den underliggende følelsen av mangel forblir uendret. Denne lykken gir kortvarig tilfredsstillelse, men ingen varig tilfredshet.

Den andre formen for lykke oppstår ved å forstå at jeg er kilden til min egen lykke. Samtidig at jeg er ikke kroppen, tankene eller følelsene, men bevisstheten, eksistens og væren som vet om disse opplevelsene. Opplevelser er objekter som oppstår i meg slik en film på kino. Det kjekke med å se film er at jeg vet at det er en illusjon og er derfor fri og upåvirket av dramaet. Når jeg forstår at livets kino er på samme måte er jeg tilsvarende fri og upåvirket av opplevelser og kan nyte livet med glede, ro og trygghet.

Livet er en kontinuerlig strøm av forandring, men jeg er alltid den samme. Den jeg var da jeg var liten, ungdom, eldre og akkurat nå. All forandring kan kun skje i forhold til et fast punkt. Jeg er dette faste punktet uten begynnelse eller slutt, men bare ER.

Jeg er den samme før og etter en opplevelse. Det er ikke opplevelsen som gjør meg lykkelig selv om det ser slik ut. Lykke er min natur. Jeg kan ikke gjøre noe for å bli lykkelig. Alt jeg kan gjøre er å fjerne min uvitenhet. Uvitenhet fjernes gjennom kunnskap ved å forstå hvem jeg er.

Så hvorfor søke etter lykken i objekter utenfor meg selv, når lykken allerede er i meg selv? Hvorfor gå ut og kjøpe brus, når jeg har champagne i kjøleskapet?

Read Full Post »

Jeg kan ikke benekte at jeg finnes og er bevisst. Det er det eneste jeg med sikkerhet kan vite. Bevissthet er det eneste som er virkelig, mens verden er en projeksjon av bevissthet. Forstå forskjellen på subjekt og objekt, og forstå hvem du er.

Read Full Post »

Ray_Maor_breatharian

Å leve på luft og kjærlighet er ikke bare for de lykkelig forelskede. Harde fakta viser at kroppen kan omprogrammeres til å leve på finere former for energi enn mat, i dager, måneder og mange år. Ray Maor viser vei til en revolusjonerende ny livsstil.

Å leve uten mat
Ray Maor er en Breatharian. Det vi si at mens vi andre er av avhengig av våre daglige måltider ernærer hans seg på lys, chi eller prana. Han spiser riktignok et par ganger i uken, ikke fordi kroppen hans trenger mat, men fordi det er godt å spise og for ikke å falle helt utenfor i sosiale sammenhenger. Ray Maor er ikke den eneste som lever på denne måten.

jasmuheenDen australske kvinnen Jasmuheen har i de siste 30 årene levd tilsvarende, med lange perioder helt uten mat, og på det jevne med sporadisk inntak av små mengder mat og drikke, men likevel langt fra et normalt kaloriinntak.

Et historisk berømt eksempel er den tyske nonnen Therese Neumann (1898-1962). I mange år levde hun bare på en daglig nattverdsobelat i tillegg til at hun ved hver fullmåne hadde stigmatiseringer hvor hun mistet store mengder blod fra hendene hvor Jesus ble naglet til korset. I India finnes flere eksempler på yogier med en slik livsstil. Paret Akahi og Camila er også verdt å nevne. De har levd uten mat i mange år. Hun gjennomførte til og med et vellykket svangerskap og fødte et velskapt barn helt uten å spise. Se intervju med dem her.

Akahi-og-Camila

Kritiske røster
Fenomenet sprenger grensene for hva de fleste tror er mulig. En bok utgitt i 1949 av den katolske skribenten Hilda Graef mener å ha avslørt Therese Neumann som en svindler. Skeptikerne kunne endelig slappe av. Det kunne de også etter et 7 dagers eksperiment med Jasmuheen i regi av det australske TV programmet 60 Minutes i 1998. Det måtte avlyses bare etter to dager fordi det var alvorlig fare for hennes liv og helse. Flere personer som har prøvd seg på å følge hennes anbefalinger av verken å spise eller drikke har også omkommet. Det er delte meninger om Breatharianism. Noen mener dette er mulig, andre at det er ren svindel, galskap og farlig i det hele tatt å informere om.

Et år uten mat
Ray Maor var blant en av dem. Etter 5 års tjeneste i det israelske militæret og utdannelse som dataingeniør var han en ung mann med bakkekontakt og et realistisk syn på livet, helt inntil han møtte og ble nær venn med en person som ikke spiste. Han kunne se med sine egne øyne at vennen ikke var noen lystløgner, levde i beste velgående og med energi og positiv utstråling langt ut over det vanlige.

Fenomenet tiltrakk ham. Han begynte å eksperimentere med faste og etter noen års forberedelse var han mentalt klar til å innlede en tre ukers innvielsesprosess. Han trakk seg tilbake til et stille sted i naturen hvor han kunne være alene og uten kontakt med omverdenen. I den første uken levde han helt uten verken mat eller drikke. Han gjennomgikk en dyp indre helbredelsesprosess og foretok en omprogrammering av kroppen og psyken til å gå fra å ernære seg gjennom mat til prana, chi eller kosmisk energi. Etter dette var han ikke lenger avhengig av mat og han fortsatte å leve et år uten å spise. Nå inkluderer han litt mat fra tid til annen, men mest for nytelsen, det sosiale og ikke fordi han strengt tatt trenger det.

BookDette er det blitt bok av; «A year without food», i tillegg til at han arranger kurser hvor han fører andre gjennom den samme innvielsesproessen han selv gjennom gikk, men redusert til 10 dager.

TV-eksperimentet
I Isreal vakte dette en god del mediaoppmerksomhet. I 2013 bestemte israelsk fjernsyn seg for å lage et program om Ray Maor. TV-teamets lege mente at det ikke er mulig å overleve mer enn fire dager uten vann og mat. Ray foreslo derfor å doble dette og inngikk i et eksperiment i 8 dager. Han lot seg isolere i et hus med konstant videoovervåking og med daglig legeundersøkelse. I motsetning til Jasmuheen hvor et lignende eksperiment måtte avbrytes, viste Rays blodprøver og andre kroppslige parametere som blodtrykk og puls ingen tegn til endring i løpet av disse 8 dagene. Han var like sunn og frisk etter de 8 dagene som han hadde før innen eksperimentet.

Å leve på lys
Med denne graden av dokumentasjon sliter skeptikerne. Dette er ikke lenger anekdoter, tre fjær som er blitt til fem høns og andre gode vandrehistorier. Det er snarere en vitenskapelig utfordring å forstå hva som skjer. Tydeligvis finnes det andre former for ernæring enn bare mat og drikke, men at kroppen kan nyttiggjøre seg mer subtile energiformer også kjent som prana eller chi, i større eller mindre grad.

I prinsippet er lys, luft eller energi-ernæring for alle med en normalt sunn kropp. Det er ikke en form for faste, men en omprogrammering av kroppen til å utnytte energikilder vi alle i større eller mindre grad allerede tar i bruk. Mange kan nok bli tiltrukket av ideen av å kunne leve uten mat. Det gir unektelig en frihet å slippe å være avhengig av tre måltider om dagen og hva det innebærer av planlegging, innkjøp, tilberedelse, spising, oppvask fordøyelse, toalettbesøk og mulig vektøking. Det er også et økonomisk og ressursmessig aspekt til mat. Dersom menneskeheten ikke lenger er avhengig av mat kan de fleste si opp jobben, slippe alle dyrene fri og slutte å hogge ned regnskogen for å gi beitemarker til hamburgerindustrien. Å slappe av og nyte livet kan bli vår viktigste fremtidige beskjeftigelse. Dette er radikalt. Foreløpig er dette en praksis for de få. Mange kan være tiltrukket av denne form for frihet, men de fleste trenger litt mer tid til å bli klar for denne livsstilen.

Tilbake til paradis
Det har alltid fantes ekstraordinære mennesker. Å leve på lys er ikke noe nytt. Ned gjennom historien har det vært mange eksempler. Det nye er at med vår tid av massekommunikasjon og høynet kunnskapsnivå åpner det dører for at stadig flere ser lysernæring som en realistisk mulighet for kortere eller lenger perioder av deres liv. Potensialet til å leve uten mat er grensesprengende, det vil kunne forandre verden radikalt og måten vi oppfatter oss selv. Det vil gi oss en frihet få trodde ville være mulig. Vi vil til fulle forstå at vi ikke er materielle vesener, men energi, lys og bevissthet er vår natur. Vi kan gjøre slutt på forbannelsen av at vi skal spise vårt brød i vårt ansikts sved. Vi kan vende til bake til paradis og leve slik livet er ment å leves, med ubegrenset frihet og glede.

Se også: Kommentarer til Ray Maors horoskop

PS. Ray Maor kommer på Alternativmessen i Stavanger 22.-24. september 2017

 

Read Full Post »

Older Posts »