Forandring gir kun mening i forhold til noe som ikke forandrer seg. For at jeg skal ha en opplevelse av at 30 minutter har passert må dette være i forhold til et opplevende vitne som er det samme og upåvirket av tid. Dersom jeg sier jeg har flyttet meg 30 km fra A til B, må jeg også ha et referansepunkt. Det er det samme opplevende vitne som har vært det samme både før og etter.
Tid og rom er for de fleste en realitet. Skal vi nå et tog eller fly er tiden virkelig nok. Men som i de fleste opplevelser glemmer vi å inkludere oss selv. Vi legger ikke merke til det opplevende vitnet som alltid er det samme og som alle endringer skjer i forhold til. Livet består følgelig av begge disse dimensjonene. En verden som eksisterer i tid og rom, og en dimensjon av tidløshet.
Verden krever vår oppmerksomhet og tvinger oss til utadvendthet. Jo lenger ut mot overflaten av livets karusell vi befinner oss, jo raskere spinner begivenhetene rundt oss. Stress er ofte omvendt proporsjonalt med graden av overfladiskhet, høyt tempo og ikke nok tid.
Meditasjon er en metode til å sette ned tempoet. Det tvinger oppmerksomheten til innadvendthet. Det oppstår en situasjon hvor det er mulig å finne hvile der hvor det ikke finnes tid.
Dette er mer enn en talemåte, fordi det finnes ingen tid. Tid er ikke virkelig, men en beskrivelse av forandring i det som ikke forandrer seg. Tid er en mental konstruksjon. Det er en måte å måle avstanden mellom opplevelser. Det eneste som er virkelig er øyeblikket, akkurat nå. Men øyeblikket eksisterer ikke i tid. Øyeblikket har ingen begynnelse eller slutt, det bare er. Det går ikke an å beskrive eller fastholde hvor fortiden slutter og øyeblikket begynner. Eller hvor øyeblikket slutter og fremtiden begynner. Øyeblikket er evig. Øyeblikket og evighet er det samme, det er uten tid.
Meditasjon blir en slik måte å «stanse tiden», selv om tiden alltid har stått stille fordi det er ingen tid. Sann meditasjon er tidløshet. Meditasjon blir en slik oase av ro ved å fjerne seg fra alle ytre forandringer i en kort periode og vende tilbake til seg selv.
Dette perspektivet vil en ta med seg ut i den ytre verden. En vil la seg innvolvere i livet og delta, men det skjer med en voksende evne til å være tilstede i øyeblikket. Bortsett fra at det er ingen andre steder å være tilstede enn i øyeblikket, oppstår en større ro. Å tenke på fortiden eller framtiden skjer fortsatt i øyeblikket fordi det finnes ingen annen virkelighet. Den tidløse dimensjonen av virkeligheten kommer nærmere. Når en forstår at det finnes ingen tid, får en svært god tid.
Mindfulness har fått dominere i alt for lang tid. Det er ingenting galt med mindfulness, tvert i mot. Det er metode mange har glede og utbytte av og som det er ingen grunn til ikke å anbefale. Mindfulness har likevel overtatt den rollen meditasjon en gang hadde. Det som fra 1960 og fram til årtusenskiftet ble kalt meditasjon skiftet nærmest navn til mindfulness. Delvis er det den samme vinen bare på en ny flaske, men som vinkjennere vet er det forskjell på viner og årganger. Hva meditasjon angår finnes det mer fylde, det er av eldre årgang og mindfulness er rett og slett en litt billigere vin eller meditasjon-light.
Christian Paaske: Blogg 