
Nylig ble jeg utnevnt som ekspert på lykke. Jeg vil jo gjerne hjelpe, så her kommer min ekspertanbefaling. Vel og merke tett opp til smerteterskelen for oppmerksomheten på sosiale medier. Det gir visse begrensninger selv om alt vi foretar oss er motivert av å oppnå mest mulig lykke og unngå ulykke. Denne rastløsheten og konstante streben etter å få det litt bedre gjør oss ikke lykkeligere fordi sann lykke oppstår i stillheten. Når sinnet blir så rolig at alle forstyrrelser av lengsler, ønsker, begjær og frykt forsvinner. Alt som da er tilbake er en tilstand hvor jeg mangler ingenting, er fri og lykkelig.
Det er en annen form for lykke enn gjengjeldt kjærlighet, vakker musikk, nyte naturen, oppnå et mål, bli berømt, få makt eller vinne i Lotto. Den slags gjør oss genuint lykkelig, men er alltid kortvarig. Det gir tilfredstillelse som alltid fører til smerte fordi det skaper lengsel etter mer. Sann lykke er tilfredshet og varig. Det er gleden som skinner ut av et barn helt uten grunn.
Slik solen alltid skinner bak skyene er lykke en permanent tilstand av indre glede, men dekket hos de fleste av mørke skyer som forhindrer lyset å skinne gjennom. Graden av skydekke og dårlig vær varierer alt avhengig av hvor mye mentale blokkeringer og andre vrangforestillinger som står i veien. Tidvis bryter solstrålene gjennom, med korte perioder av blå himmel, men er alltid forbigående. Lykken er disse korte øyeblikkene i en mørkedal av lidelse.
Lykke er imidlertid lett for den som ikke har preferanser. Alt som skal til er å fjerne begjær og frykt. Nøkkelen er aksept. Den totale overgivelse til livet. Å akseptere alt som skjer uten fordømmelse, men ta det inn, føle det og oppleve det fullt ut, la det passere og ikke tenke mer over det. Tanker og følelser er som å drive et pensjonat med en jevn strøm av gjester. Noen kommer igjen for kortere eller lenger opphold. Noen skaper god stemning og er alltid velkomne, mens andre lager bråk, ødelegger og drikker seg fulle, men reiser alltid videre. Det gjelder alt fra parkeringsbøter til dødsfall, via skilsmisser, sykdom, ubetalte regninger, naboens tre som stenger for solen, vasken som lekker, pizzaen som brant på og hva annet som kan gjøre livet surt.
Vil du ha livet på din måte, eller vil du være lykkelig? Det er en form for arroganse å forvente at livet skal oppføre seg på mine betingelser. Det er en bekreftelse på min ensomhet, smålighet og den ultimate egoisme som et lite barnet som tramper i gulvet og får et skrikeanfall når det ikke får det som det vil.
Alle har nemlig bare ett problem her i livet. Det er at jeg ikke alltid kan få det jeg vil ha. Begjær er årsak til all lidelse. Det er Buddhas første belæring etter at han ble opplyst. Men han glemte å forklare hva som er årsak til begjær. Det skyldes en feil selvoppfatning hvor jeg tror jeg er kroppen og denne bestemte personen med et kjønn, alder, kredittkort og et sted å bo. Slik oppstår dualisme som en mental konstruksjon av å identifisere meg med en kropp med begrenset holdbarhet og dermed opplever meg som adskilt, isolert og per definisjon mangelfull.
Å fjerne denne form for uvitenhet og misforståelsen av min sanne identitet kan kun løses gjennom kunnskap. Her finnes to veier, en direkte og en indirekte. Den direkte er for dem med et så rolig, klart og renset sinn at de forstår og realiserer seg selv. Den indirekte veien er å forberede sinnet gjennom mental rengjøring, fjerne tunge skyer, unngå lyn og torden, tåke og oppnå klar tenkning. Riktig levevis hjelper også. Det vil si å praktisere livets fem universelle etiske regler, av ikke skade, lyve, stjele, grådighet og seksuelt misbruk. Dette er ikke moralisering, men praktiske metoder for personlig transformasjon.
Det paradoksale med jakten på lykken er at det jeg leter etter har jeg allerede. Slik en hund prøver å fange sin egen hale, hjelper det ikke å spinne stadig raskere. Anstrengelsen øker bare avstanden til målet ved å forsterke følelsen av mangel som er problemet i utgangspunktet. Å finne lykken er ikke et hekkeløp hvor den raskeste vinner. Det er ikke personen som blir lykkelig, men lykke er å bli kvitt den personen jeg tror jeg er. Når denne personen gjennomskues og de mentale forestillingene som holder den sammen oppløses, er alt som er tilbake, du gjettet det, – lykke.
Legg igjen en kommentar