Vigsling er en spesiell praksis innenfor kristen-kirkelige ritualer. Det består i å innvie rom og gjøre dem hellige og egnet for religiøse ritualer. Kirkerom eller gravsteder er slike eksempler. Det hviler en egen sakral og høytidelig patos på slike steder og antakelig også en beskyttelse mot onde åndskrefter.
Dette er god magisk praksis. Her tas åndskreftenes eksistens på alvor og likeledes åndeverdenens lover og regler. Det er tilsynelatende mulig å sette opp adgang-forbudt skilt for uvedkommende og gi de gode åndskreftene spesielle territorier.
For hardkokte materialister er vigsling selvsagt bare tull, og i beste fall kun symbolske handlinger som kun gir mening til dem som utfører dem og tror på dem. Men noen effekt ut over det, er det vanskelig å kunne forestille seg. Men for dem som tror på magi, hvor alt er åndelig, og åndeverdenen er virkelig, er vigsling selvsagt et høyst oppegående og realistisk ritual.
Ikke nok med at kirkens folk utfører denne form for magi, men de har også en egen en praksis for av-vigsling. Det skjer hvis et kirkerom går over til mer verdslige funksjoner som konsertsal eller bingohall, eller hvis en kirkegård nedlegges for å brukes til andre formål. Det er kanskje både fornuftig og økonomisk ikke å gi de gode åndskreftene mer areal enn høyst nødvendig, men litt ekstra velsignelse på mer verdslige steder burde vel ikke skade? Er ikke Guds nærvær over alt?
Legg igjen en kommentar