Publisert i Stavanger Aftenblad 8.oktober.
Norsk offentlighet med forsvarministeren i spissen er sjokkert over soldatuttalelser fra slagmarken i Afghanistan: Å drepe er bedre enn å ha sex. Illusjonen om at norske soldater er en slags krigens håndverkere på et respektabelt, rettferdig og ærefullt oppdrag for å skape fred og demokrati i Afghanistan slår sprekker med en slik uttalelse. Sprekkdannelsen blir til pulverisering når denne vestlige forbarmelsen over det afghanske folk foreløpig har kostet 20 000 sivile liv, og et stor antall av dem barn, skal vi tro Erling Borgen i et nylig debattprogram på TV.
Hva vi er vitne til i Afghanistan, Irak, Vietnam, Korea, 2. Verdenskrig og så langt vi kan gå bakover i menneskehetens bloddryppende historie er en form for ritualisert menneskeofring gjennom systematisk og legalisert voldsutøvelse og i siste instans nytelsen ved å drepe, også kalt mørk ekstase. Ved å plassere mennesker i ekstremt farefulle situasjoner setter reptilhjernen inn, urinstinktene tar over og selv de mest veloppdragne og snille blir til monstre og drapsmaskiner i voldsorgier iscenesatt av psykopatene på toppen av den globale maktpyramiden. Vi så dette mer enn tydelig med fremveksten av nazismen. En liten gruppe ytterligående fascister, finansiert av Rockefeller Foundation, IBM og andre underavdelinger av Rotchilddynastiets gigantiske pengeformuer forresten, lykkes å forføre en hel nasjon til et voldsmareritt verden aldri har sett maken til. Vi så det i Bosnia, hvor tilsynelatende siviliserte mennesker massakrerte hverandre og la sine nærmeste naboer i massegraver.
Vår historie er mangelfull uten å forstå den sentrale betydningen av mørk ekstase som en av historiens største drivkrefter. Fra tidenes morgen har hærførere, generaler, konger, keisere, koloniherrer og presidenter alltid gått langt ut over sine rene territoriale mål av å forsvare eller å erobre landområder, men voldsorgier med nedslakting, torturering og lemlesting av mennesker i ekstreme mengder har alltid fulgt i kjølvannet.
Det er ingenting ærefult ved å delta i krig på denne måten. Men krig må forsvares og derfor all mystikken, flotte uniformer, fanfarene og de høystemte talene. Det er fordekte symboler i dyrkingen av død og ondskap. Det er krigens sanne natur.
Norske politikerne lammes for tiden av en nærmest apatisk holdning fordi Norge er med i en krig ingen forstår grunnen til å delta i. Retorikken om terrorister som sivilisasjonens fiende begynner å bli like grunnløs som den gang Vietnam var siste skanse mot verdenskommunismen. Norge er med i Afghanistan fordi USA har bedt oss om det. Og hvorfor USA er i Afghanistan er en del av en plan som er så ondsinnet og grusom at det er ingen grunn til å beskrive den, fordi ingen vil tro det likevel. Det er vårt største handikapp.
Ps. For en utdypning og svar på dette spørsmålet sjekk ut denne artikkelen:
Kampen mellom det gode og onde
Enig og tro til Dovre faller! Har skrevet litt om saken selv, men da mer ut fra en folkerettslig synsvinkel. Det ene utelukker ikke det andre her…