Posts Tagged ‘yoga’

Bhagavad-Gita_2020_liteI en av verdenslitteraturens mest berømte dialoger behandles mange av livets eksistensielle spørsmål; – hvem er jeg, hvordan handle i verden og hvordan bli fri?

Bhagavad Gita er del av vedanta, – den grenen av de vediske skriftene som omhandler riktig livsførsel og frigjøring. Det er en metodisk kunnskap av forståelse, refleksjon og selvrealisering. En komplett kunnskap som bringer den åndelige søken til opphør.

Frigjøring er alle åndelige veiers ultimate mål. Det er ikke personen som blir frigjort, men jeg blir fri fra den personen jeg tror jeg er.

Det er ingenting jeg kan gjøre for å bli fri, fordi jeg, som bevissthet, er fri allerede. Problemet er at jeg ikke forstår dette. Alt jeg trenger er å bli kvitt min uvitenhet om hvem jeg er. Uvitenhet fjernes ikke gjennom handling, men gjennom kunnskap.

Mange underviser i dag i ikke-dualisme. Bhagavad Gita formidler dette perspektivet. Dette er for de mest avanserte, med begrenset nytte for de fleste av oss fanget i en dualistisk selvoppfattelse.

Dette tar Bhagavad Gita hensyn til og formidler to hovedveier til frigjøring, – en ikke-dualistisk vei av kunnskap, og en dualistisk vei av handling. I tillegg til hjertets vei av kjærlighet og hengivelse, og viljens vei av kroppskontroll og meditasjon. Det gjør Bhagavad Gita unik, praktisk og universell for alle åndelige søkere.

Men hva har kunnskap med yoga å gjøre? Handler ikke yoga om opplevelser? Er ikke teori bare intellektuelle idéer og kun en forstyrrelse? Bhagavad Gita er ikke av en slik oppfatning. Forståelse og kunnskap er en forutsetning for frigjøring, men stiger en kaster fra seg når en har nådd målet. Yoga er for hele mennesket av hode, hjerte og vilje, – følgelig anviser Bhagavad Gita flere veier til frigjøring.

Bhagavad Gita – Kunnskapens yoga
Oversettelse og med introduksjon: Christian Paaske
120 sider
Pris: 300 kr
Kan bestilles fra: paaske@online.no

Read Full Post »


Few describe ecstatic, meditative experiences as authentic, vivid and clear as Anne-Elisabeth Lien. She is a painter living on a small farm deep in the woods in the heart of Norway, where this conversation took place in the summer of 2019. For two intense hours a rare stream of living knowledge unfolded, that can only come from a place of deep inner experience. The resulting text is unique. The combination of profound spiritual experiences and the ability to draw knowledge from them is rare. Describing what is beyond words seems logically impossible, but in consciousness beyond the mind and intellect, – even the impossible becomes possible.

The trap of dualism
An experience with an experiencer and something experienced, is still dualism. In the enlightened state, this separation disappears. Enlightenment and experience are different, – but still the same. As limitations, illusions and separation dissolves, it is not the person who becomes free, but I as consciousness am free from the person that I think I am.

This is a subtle distinction, and when overlooked sends many astray in their spiritual search. Enlightenment is not a special experience that can be attained, possessed and enjoyed for satisfaction and glorification of the ego. On the contrary, enlightenment is the ego’s ultimate disappointment. In the process of letting go of illusions and attachments, the ego as the biggest fly in the ointment has to go too.

We all have a deep longing for freedom, which sends us searching for answers, meaning and eventually final realization of our true nature, our very own Self. The ego very easily gets seduced by the idea of enlightenment and falls in love with it. Blinded and infatuated it will do anything to capture and attain the beloved. For most, this starts the long and hard climb up the spiritual mountain. It’s a tough route up the spiritual status pyramid of wannabes, cons, deluded guides, teachers, gurus and true masters to its final destination at the summit where Buddha, Jesus and other figureheads sit bathed in eternal peace and bliss. Or one becomes a spiritual collector, looking for exotic experiences in extension of the ego’s insatiable hunger for entertainment and enjoyment. Thus the spiritual quest degenerates into a circus of spiritual materialism, confusion and snobbishness, characteristic of the dominant part of today’s neo-religious scene.


Knowing who you are
In order to navigate we are in dire need of a clear understanding of what spirituality really is. Anne-Elisabeth delivers such an understanding. She has revealed the schemes, traps and mental games of the ego and parked it where it belongs. Through her own inner process she has solved the riddle of dualism and reached states of oneness or non-dual experience where the dark clouds of the mind dissolves and the clear light of consciousness shines forth. Her process has unfolded by its inner natural force, so will her role as guide and spiritual teacher. She reaches out to give a helping hand to other seekers and shows us the road ahead.

Anne-Elisabeth describes the unspoken, in words that bring life to meditative experiences. She gives glimpses of the golden jar at the end of the spiritual rainbow, because she has touched it herself. She has walked the spiritual path closer to its destination than most. As journeys end coming home, her inner journey ends where it began. It is not so much about learning something new, but rather discovering what you already know deep inside. Now she knows who she is. She shares her realization to help you realize the same.

A sensitive child
I came into the world as a big, open heart, Ann-Elisabeth says. I was just like a big sun, happy, full of joy and my arms were wide open. I had love for everything. I talked with everyone and had wonderful contact with animals and nature. As a child I was a big open light. They called me the sunbeam.

But then life began to affect me. My parents each had their own big egos, and their emotions were quite unbalanced. The facade was great with material wealth; a nice house and expensive cars in the garage, but behind the curtains it felt unsafe and unpredictable. Gradually it shut me down. I became more and more anxious.

I was born into a spiritual family where both my grandfather and great-grandfather had clairvoyant abilities. My father often saw into the spirit world and my mother was a seeker in her own quiet way. Both my brother and sister are also highly sensitive. My mother was also artistic and creative and inspired my own artistic talents.

However, spiritual openings happened. From time to time various beings and guides appeared in my room. When I was 13, I wrote about them and the energies I had with me from the other side. We talked little about this at home, but my father understood and told me that my experiences were nothing to be afraid of.

The first awakening
At 15 I started searching for books in the library. Rauni Leena Luukanen, There is no Death, was one of the first. Shirley MacLaine were another inspiration. A spiritual book club sent a steady stream of books which I diligently consumed. At 22 I married and had two children. I continued to read but missed kindred spirits and community. My husband was very anti, held me back and often ridiculed my view on spirituality and faith. Eventually I left him thank God, and my spiritual journey went forward from there.

At an alternative fair I met a woman who gave me healing. It was like being pushed down into the floor. It was such a powerful experience that I continued going to her regularly. The healing sessions were so intense that I frequently had out of body experiences. My body regained its health. The headaches that I had been for years left me, and my stressed and hardened muscles softened up.

I enrolled in courses particularly on healing and clairvoyance. The inner journey began to take shape with some strong experiences every few years. For example; I participated in a 60 mile bike ride. In the middle of the race, it was as if time stopped. Although I had a fairly high tempo, it seemed as if I was not breathing and for a few minutes, everything ceased. A few years later something similar happened on a dance floor. In the middle of the dance my brain just stopped and time stood still. Again I experienced the same intense level of concentration.

Such experiences left me wondering, asking around without getting answers. I took these experiences with me into my meditation. When I was able to keep a high level of concentration, time and space dissolved as I broke through most natural boundaries. Many years went by where my daily yoga- and meditation practice was an important anchor and kept my journey alive.

Awakening to bliss and peaceful awareness
Four years ago I began to reap the rewards of a stable meditation practice. My body changed. I stopped eating meat and I lost interest in alcohol. I hardly watched television, and only received the most necessary news. I saw and listened to what nurtured my development. This process increases naturally. The road unfolds by itself.

Then something very significant happened. I sat on a bus and began to meditate. Suddenly the thoughts all stopped, – they just disappeared. I experienced everything around without labels. My ego is completely gone. I see everything in a new way. I look out of the window and it’s like I haven’t seen trees before. It was an incredibly pleasant experience. I thought it probably wouldn’t last, but it lasted for several hours. It left a deep impression and the experience strongly increased my commitment to meditation.

A few months later another episode occurred, but even more powerful. I sat in the lotus pose, closed my eyes and went into meditation. It’s hard to talk about, – words become so limited. It is like I am Buddha. I am such a powerful light. I can neither speak nor shape a single thought. I just sit and bathe in the Self, – to use such a description. I became embarrassed that I ever have had a single worry. Because there is absolutely nothing to worry about.

I realize how huge, expansive and limitless I am. I am connected to everything, and there is nothing to be afraid of, ever. My ego just shrinks. I understand that the ego is an object. For the first time I realize that my ego and my mind are just objects and have nothing to do with who I am. Embarrassed, – my ego just runs and hides. With the deepest humility I throw myself onto the floor and cover my head with my hands. The feeling of being humble is so sweet and delicious! I have never felt like submitting to anything, but this was with the utmost respect and joy. It is like the Self or consciousness recognizes itself when all the thoughts are gone. This was so incredibly overpowering that I could hardly speak. There wasn’t any point in saying anything because there was nothing more to say. Few will understand this. It was good for my inner life, but frustrating not to be able to share it with others.

After this meditation my kundalini awakened. I now notice and am aware of it all the time; how it moves up and down through the chakras and I am in control of it. I often fall into meditation, instead of seeking it. Now I can easily go into a state where I just rest in bliss and peaceful awareness.

This has raised many questions. Now I fully know and understand who I am. At the same time it is important to be faithful to the practice of meditation. In order to be truly present we must have a mind free of labels. It isn’t easy to be completely here without opinions and explanations. It is another way to experience. The moment we call a bird a bird, we stop experiencing the bird. We have to accommodate things as they are, but then we must clear our heads of concepts. We should have a mind like a beginner or a child. That is where innocence lies and becoming part of everything. You are constantly in contact with your surroundings if you allow everything to be as it is. It is to pull things in, as part of yourself, whether it is traffic noise, bird song or something not to your liking. It is to allow the full acceptance of everything. Everything we say no to, only increases the resistance to fully living, to being truly aware. Regular meditation, reading or listening to various masters and teachers is a way to maintain, integrate and cultivate this awareness.

Who are your sources of inspiration?
On your recommendation, I read An Autobiography of a Yogi, by Paramahansa Yogananda. In many ways, it initiated the last awakening. I read and listen to everything with Ramana Maharshi and Nisargadatta Maharaj. I study traditional texts as Bhagvad Gita and several Buddhist teachers. I am fond of Tao Teh King by Lao Tzu. It’s a gold mine of wisdom that says it all. The classic book, Zen Mind, Beginner’s mind by Suzuki is recommended. I am so in love with him, he is such a beautiful being.

When it comes to practice, I feel Buddhism has the best way to meditate. For the body, I prefer yoga, – it’s a good combination. The important thing is to focus on what I want, – my optimal desire is liberation.

I also sing mantras. It cleanses the energy, raises the frequencies and is a great tool. My heart just floods when I sing mantras. I also use bells and gongs. Sound has a profound effect and opens the silence when the sounds cease.

The biggest discovery is, as Ramana says, that silence is the greatest teacher. He taught mostly in silence and just by being. It’s really all about stopping. It is difficult to stop the thoughts and feelings because the pressure from the inner turmoil of desires, needs and wants drives us constantly to action and distraction. But if you can stop, you can break through. It’s really very simple, but at the same time so difficult.


What about the ego as a noise factor?
A few years ago, a text came to me called: The Death of the Ego. I woke up with it in my mind, but prior I dreamt that I had to die. The dream clearly said:

– You must die!
– No, I don’t want to die, I answered.
– Yes, you must die.
– Finally, I submitted, saying:
– It’s okay, – I’m going to let myself die.
– It doesn’t serve it’s purpose the way you live anymore, says the soul, because I am here to live in peace and love, so this is what we will do from now on.
– I want freedom, says the soul.
– No, damn way, says the ego, – it’s too scary.

After this it’s been a process of grinding down the ego. I am ceasing to identify myself with who I think I am. Before, I had a strong identification with myself as Anne-Elisabeth, what I do, the way I look and the way I thought others perceived me. This has changed completely. The knowledge I have gained has changed me profoundly. Books and other sources are just confirmations of my own experience. Inner knowledge has blossomed on it’s own, more than being told. Obviously, it’s the way I’ve been shown in this life. It is to secure my inner voice. If I am going to communicate to others, I need to be sure that it truly comes from myself.

It is not possible to reach enlightenment through the intellect alone. That’s not the way. You can read till your face turns blue. But every thought is just another step away from realizing the Self. When searching for answers in your mind, you are running in the wrong direction.

But these are thoughts too? It requires knowledge and insight to understand and express exactly that?
You must be ready to understand. It is not for those without ears to hear or without intellect to understand. It is karmic. You can hear this a hundred times without getting it. There is no point in trying to tell others anything. Knowledge will come when they are ready and receptive.

Who am I?
When my body dies, my energy is still there. We exist independently of the body, – completely. The body is just a shirt I’m wearing now. It has nothing to do with me, but it’s not a threat either. It’s like a flower. It sprouts, grows, blossoms, decays and returns to earth as everything else comes and goes and has a certain life span.

Whoever is in this body is just the tip of an iceberg of who we are. We are multi-dimensional beings living on multiple levels simultaneously. We can communicate forwards and backwards in time. Everything is so different from what we like to think, because we are, in a way, trapped in this dimension. We are pure consciousness. There is only one consciousness with different expressions. There is only one reality and we are that reality.

What is love?
It is not the personal or romantic love that many immediately think of, but the love of our true oneness. We are not stronger than the weakest link. We must all work together to make everyone reach higher levels and ultimately attain realization. If I hurt someone, I only hurt myself, because we are all part of the same one love, on the same chain of being. The important thing is to serve others, to help and contribute to the best of my abilities. This understanding grows stronger within me as a profound truth. I am now touched in a much deeper way by human expression and by nature. It is a growth and development of the heart. I now have a genuine, unshakable love for everything and everyone. I see God in everyone’s eyes, big or small.

What is death?
Death, self-development and Self-realization are parts of the karmic cycle. By seeking God, the Universe and the Self one becomes free from illusions and it is possible to break this cycle. If you free yourself from addictions, emotions and attachments you will enter a completely different freedom when your body dies. If you go into that dimension with illusions, you preserve them and have to get rid of them in another lifetime. This is why it is so valuable to rid ourselves of the illusions now. This is a motivation to meditate, to make peace with everything, not hold onto things and other egocentric attachments.

Some may resist their own death and refuse to die. It can be quite dramatic if they are not prepared and know how to react when the soul leaves the body. Training how to respond in the moment of death is a part of my practice.

For the Universe this is completely uncomplicated. Everything is born and dies all the time. But it is only we humans who have such a big problem with it. But most people have no qualms that we slaughter animals by the millions in the food industry. It’s like that form of death has no value, but that people die is terrible and dramatic. We have decided that when we are here in flesh and blood, it is tragic when that costume withers and dies. I don’t think it’s tragic at all. It’s just like taking off a tight shoe when you leave your body.

Everything changes. A thought is born, lives for a while, and then dies. Life is a constant stream of change, but I as consciousness am unchanged and unaffected.

The experience of deep meditation is like being kissed by God, inside. I can’t multiply by a hundredfold that feeling which is unlike anything else. It’s inclusive, total and intense. It’s like being saved and enlightened at the same time. It contains so much knowledge and security. Should everyone know it, – no one would be afraid of death.

Death is rejected in the West in general. We do not embrace aging. We want to look like we are 20 all the time. There is so much resistance to getting old and dying. I find that sad. I wish we could take better care of the old and have much more respect for aging and less fear dying.

What is the difference between Self as consciousness and the personal self?
I’m awake now to the fact that I’m always a witness. No, matter what situation, I’m always a witness, when I behave foolishly, what state of mind I am in, whether awake, active or tired. The witness is always present, but in deep meditation the witness also goes. Then the ego is completely gone. Many believe they are the witnesses, but that’s wrong. There are even deeper layers. When you realize the Self, it’s just the Self. Everything is one; – there is not two. There is no separation.

So consciousness is conscious, independent of the brain and mind?
Yes, all of the time.


What is the road ahead?
The problems we have on earth must be solved at a different level of vibration than what is attempted at today. It doesn’t help to be on the “good side” if it comes from an aggressive place. Many working for good causes are just as driven by fear as those on the other side. It only reinforces the concept of us and them, division and separation and it does not heighten the frequency of vibrations required for true change. In a larger perspective, there is nothing wrong with the world. Everything has a higher meaning. There’s really nothing wrong with anything. Everything is perfectly orchestrated. Everything has its own growth and evolution.

Is life predestined?
I think we live our lives to a small extent. Life lives us. We are being lived. I think most is decided or predicted. Still, it’s important to take responsibility and not look upon yourself as a victim. We are here to experience, enjoy, learn, understand and develop. The pains we experience are necessary to seek God. If we do not have pain, there is not enough interest to seek realization.

If everything is predestined, how can there be responsibility and free will?
There are several paradoxes that need to be solved and understood. I have not cracked everything and I don’t have all the answers. We must leave some room for the mystery.

When you become a seeker and enter the spiritual path, start decreasing the ego and the mind looses its grip on desires and attachments, something happens along the way. There can be many challenging stages. You can feel that you are without drive, lose motivation and everything seems meaningless. But if you manage to rest in the presence of consciousness, it is just the ego experiencing pain, depression or boredom. The ego is all about control. To create stability and security, map situations, prepare for dangers and devise solutions to protect itself from pain. Consciousness has no pain and knows that everything is safe. This battle, between these opposites most go through on the spiritual path. One must dare to live, and trust that what is predestined is to your own highest good.


In recent years there has become an ever-increasing need to live in nature. Now she lives with her partner and two dogs far into the woods near Hønefoss in Norway. «In contact with nature and animals, I recharge my batteries and find balance in everyday life.»

Are you a spiritual teacher?
My entire being wants to communicate about this. I want to reach out to people more. I have been hibernating for a few years. I want teach meditation in ways I feel are useful and meaningful. I am working on a book; Behind the Veil of Illusion. Obviously, things are in motion.

In meditation I experience who I am. We are meditation. It is a natural state. Everything else is just layers of noise, thoughts, obligations, distractions and worries. Meditation is not really something we have to learn, but to unlearn all the patterns we have acquired.

Easier said than done?
Not much is needed to flip that coin, – and you understand everything. It’s like turning on a switch, because it’s so close. It’s here. The silence is here. Just unplug and make everything stop. My goal is to integrate this in my normal life. I can’t achieve anything higher than that. This yearning for God has always driven me. Now I understand why.

I said early on that my mission is to bring heaven down to earth, without fully understanding the scope of what I was saying. Heaven is within us and can be realized now, while we are in our earthly existence. Heaven is not when we go to the other side, but in the realization of who are.

What advice can you give to spiritual seekers?
When you begin a meditation practice you will be confronted with all the noise of the mind. Thought patterns from previous lives and past experiences are in both the body and the mind. Physical and emotional ailments must be addressed and cleansed through the process of self-inquiry and practice. You have to turn every stone and face what’s coming. There are no shortcuts. You must work successively and diligently through your own self-development. It all starts with meditation. Yoga can be used as an additional tool to release physical blockages. One must learn techniques to balance and reduce attachment and identification with the thoughts and feelings and the result of all the programming we receive throughout a lifetime. The mind is like a pre-programmed computer, – maybe we shouldn’t listen to it so intensely?

Is vegetarian food a condition?
There is no need to stop eating meat, but when the time comes, it often happens by itself. My body is quite clear on what to eat and drink or when I need rest. When you ask people to make a change, it often creates a blockage with the opposite effect. When purity emerges, the desire for more vegan food and natural changes in patterns and routines often come at the same time.

Should one follow a meditation technique?
There are many roads to Rome and it applies to meditation as well. One must find the technique where the heart resonates. It is often a karmic connection. For me, some zen-Buddhist meditations are most powerful. When I tap into this Buddha field of silence, it harmonizes well with me. There is something real, simple and authentic in Buddhism that I find very appealing, without knowing too much of all the different Buddhist directions.

You need to focus and concentrate on an object of meditation initially to quiet your mind. I often rest my awareness in my heart as I meditate. When I do yoga, I focus on the eyebrow center and body-awareness.

If you want to become a good musician, you need to practice every day. If you want to succeed in meditation, you must cultivate the mind. Do the practice for the sake of practice, – not wanting to achieve something. If you have expectations, you just create a blockage.

We must not forget the value of discipline. Our culture doesn’t encourage discipline. When I decide on something, I strive to do it. I have a lot of respect for the agreements I make with myself. To get anywhere with anything, discipline is an important key.

Do you have a guru?
Part of me has been yearning for a guru for guidance. But I have met my own inner guru. An external guru may not be necessary, but many spiritual teachers from the other side have come to me throughout my life. A monk has been following me for three years now and often shows up when I meditate.

Other insights worth mentioning?
Lately, it has become very unattractive to think. Before, I could disappear in streams of thoughts about everything. It actually is more tiring to be in my mind than to rest in awareness. It opens a more effortless intuitive knowledge and connects to deeper sources of knowing and wisdom beyond the mind and intellect. Thoughts are about the ego’s need for control. If I am impatient and try to control a situation, it’s quite tiring. But when I am patient and allow things to unfold as it is, I have far more energy.

The essence of all spirituality, which we must not forget is compassion. Often it grows naturally with the realization of all life’s interconnectedness and oneness. It can open your heart to the deep perception of pain and joy as one, and that behind the illusions of opposites, conflict and suffering all is love. If your heart is not opened enough and you do not have compassion for everything that lives, breathes, grows and exists, – your spiritual development stops.

Things are not linear. Before, I thought everything came in a specific order. Most of this wisdom I have from before. It is not so much to learn new knowledge, but it’s a process of remembering. It has been there since I was a child and has popped up on several occasions.

I want liberation on every level, and to be free from everything that chains me. If I can cultivate the best of my own practice I don’t need the rules and regulations of specific spiritual traditions. My inner knowing from consciousness itself guides me and shows me the way.


 Who am I?

When our bodies wither and die we are still. We just change form as everything else changes in life. Everything is born and dies all the time. For the Univerese, – a completely uncomplicated affair. Everything expands and contracts. But because of our fear of change and thus death and identification with the body, we remain trapped and prisoned in this illusion.

We, – the one in this body, is just the tip of the iceberg of who we really are. Until the flow of thoughts and the needs of the ego subside, people cannot experience this intimacy of who they really are. It’s too easy for people to understand. For all escape routes must stop, – mental, physical and emotional. When all these stop, consciousness emerges. And the ego becomes impotent in the encounter with the Self. It has nothing to do with it. Humbly, it admits the Self is the master and that mind is just the servant.

Then one can be like everything else in nature, – free from illusions and no longer driven by fear and control that make people fantasize about reality instead of living it. There is nothing right or wrong, but our fear of pain and need for control destroys this view.

The truth is, without pain, there is not enough longing in man to seek God, the Universe, Brahman or the Self, and to understand who and what it is. Pain often brings the greatest blessing, – if you follow it to the end.

Om Shanti

PS. Anne-Elisabeth Lien receives clients for healing and personal guidance. She is currently building a gathering point for spiritual seekers for meditation, reflection and community.

Text and photo – Christian Paaske © 2020

Read Full Post »


Få beskriver den spirituelle reisen mer klart, levende og autentisk enn Anne-Elisabeth Lien. I to intense timer utfoldet samtalen seg med en sjelden strøm av levende kunnskap som kun kan komme fra et sted av dyp indre erfaring. Teksten som et resultat er enestående fordi kombinasjonen av spirituelle opplevelser og evnen til å trekke kunnskap ut av erfaringene er sjeldent. Sjeldent fordi ekstatiske meditative erfaringer går ut over ordenes verden. Ut over sinnet og intellektet, til områder hvor det umulige likevel er mulig.

Når dualismen opphører
En opplevelse med et vitne som opplever og noe som blir opplevd, er fortsatt dualisme. I den opplyste tilstanden forsvinner dette skillet. Opplysning og en opplevelse er forskjellig, men likevel det samme. Det er ikke personen som blir fri, men jeg blir fri fra den personen jeg tror jeg er. Uten en slik forståelse fører ofte til «åndelig fjellklatring». Ruten går opp gjennom den åndelige statuspyramiden mot toppen hvor Buddha, Jesus og andre gallionsfigurer sitter badet i fred og lykke. Eller en blir «åndelig samler», på jakt etter eksotiske opplevelser i forlengelse av egoets umettelige begjær for underholdning og nytelse. Den åndelige søken degenerer til et tivoli av åndelig materialisme og åndssnobberi, karakteristisk for den dominerende delen av dagens nyreligiøsitet. For å kunne navigere forbi disse skjærene på den åndelige seilasen hvor de fleste i vår tid ser ut til å gå på grunn, trenger vi forståelse for hva åndelig utvikling egentlig er. Anne-Elisabeth leverer en slik forståelse. Hun er en guide, rekker ut en hjelpende hånd og viser hvor veien går.


Anne-Elisabeth setter ord på det usagte på en måte som bringer den meditative erfaringen, gullkrukken i enden av regnbuen for en hver åndelig søker til live, fordi det kommer fra kilden selv. Hun har kommet langt på sin spirituelle reise. Og slik de fleste reiser ender med å komme hjem, oppdaget hun at den indre reisen sluttet der den begynte. Reisen bestod ikke i å lære noe nytt, men å oppdage det hun allerede dypt inne visste fra før. Nå vet hun hvem hun er. Hun deler sine grensesprengende erfaringer for at du skal bli klar over det samme.

Preget av livet
Jeg kom inn livet som et stort åpent hjerte. Jeg var som en stor sol. Jeg var glede, – det var min natur. Jeg var overlykkelig. Jeg hadde kjærlighet til alt. Jeg snakket med alle, og hadde en levende og dyp kontakt med dyr og naturen. De kalte meg Solstrålen.
Men så begynte livet å prege meg. Mine foreldre hadde hvert sitt store ego og alt var ikke helt i orden på følelsesplanet. Fasaden var flott med materiell rikdom, villa og dyre biler i garasjen, men bak gardinene rådet utrygghet og uforutsigbarhet. Gradvist lukket det meg ned. Jeg ble mer og mer engstelig.

Jeg kom inn i en spirituell familie hvor både bestefar og oldefar var klarsynte. Pappa så ofte åndeverdenen og mamma var en spirituell søker i det stille. Mamma var kunstnerisk og kreativ. Det er henne jeg har malerårene fra.

Det skjedde flere spirituelle åpninger i barndommen. Fra tid til annen viste lysvesener og guider seg i rommet mitt. Da jeg var 13 år skrev jeg om dem og kontaktene jeg hadde på andre siden. Vi snakket lite om dette hjemme, men pappa forstod og fortalte meg at opplevelsene mine var ingenting å være redd for.

Den første oppvåkningen
15 år gammel begynte jeg å søke bøker på biblioteket. Rauni Leena Luukanen, Det finnes ingen død, var en av de første. Shirley MacLaine var en annen inspirasjon. Så kom Bokklubben Energica med en jevn strøm av spirituelle bøker. De ble flittig lest. 22 år gammel giftet jeg meg og fikk to barn. Jeg fortsatte å lese spirituelle bøker, men savnet et miljø. Mannen min holdt meg tilbake og latterliggjorde mitt syn på spiritualitet og tro. Omsider forlot jeg ham gudskjelov, og den spirituelle reisen tok fart.

På en alternativmesse traff jeg en kvinne som ga meg healing. Det var som jeg ble trykt ned i gulvet. Det var en så sterk opplevelse at jeg fortsatte å gå til henne regelmessig. Healing-seansene var så heftige at jeg ofte hadde ut av kroppen opplevelser. Jeg gjenvant helsen. Hodepinen jeg hadde slitt med i mange år forsvant og stressete og harde muskler ble myke igjen.

Jeg gikk på kurs og oppsøkte miljøer innenfor healing og klarsynthet. Den indre reisen tok form med enkelte sterke opplevelser med noen års mellomrom. For eksempel deltok jeg i et 9 mils sykkelritt. Midt i løpet var det som tiden stoppet. Selv om jeg hadde ganske høyt tempo var det som jeg ikke pustet og i noen minutter var det som alt opphørte. Et par år senere skjedde noe lignende på et dansegulv. Midt i dansen stanser hjernen og tiden står stille. Igjen med den samme opplevelsen av intens konsentrasjon. Slike opplevelser etterlot meg i undring og økte motivasjonen til å gå dypere i meditasjon. Etter det ble min daglige yoga- og meditasjonspraksis et viktig holdepunkt.

Oppvåkningen fortsetter
For fire år siden begynte jeg å høste fruktene av en stabil praksis. Kroppen endret seg. Jeg sluttet å spise kjøtt og mistet interesse for alkohol. Jeg ser knapt på TV og får kun med de mest nødvendige nyhetene. Jeg ser og lytter til det som nærer min utvikling og er av verdi. Prosessen øker naturlig. Det er ingen anstrengelse eller avkall.

Så skjer det noe signifikant. Jeg sitter på bussen og mediterer. Plutselig stopper tankene, – de blir bare borte. Jeg opplever alt rundt meg uten merkelapper. Egoet mitt er fullstendig vekk. Det er som jeg ser alt på en ny måte. Jeg ser ut av vinduet og det er akkurat som jeg ikke har sett trær før. Det var en utrolig behagelig opplevelse og jeg skjønte at den neppe kom til å vare, men den varte i flere timer.

Noen måneder senere kommer en episode til, men enda kraftigere. Jeg sitter i lotusstilling, lukker øynene og går inn i meditasjon. Det er vanskelig å snakke om, – ord blir så fattige, men det er som jeg er Buddha. Jeg er et så kraftig lys. Jeg klarer ikke å forme en eneste tanke. Jeg sitter bare og bader i Selvet, – for å bruke en slik beskrivelse. Jeg blir oppgitt over at jeg noen gang har hatt en eneste bekymring. Jeg forstår ikke hvorfor vi bekymrer oss for noe som helst. Det er jo ingenting å bekymre seg for.

Jeg kjenner hvor stor jeg er. Jeg kjenner jeg er tilknyttet alt. Det er ingenting å være redd for. Egoet mitt bare krymper. Jeg skammer meg og forstår at egoet og sinnet er et objekt, og har ikke noe å gjøre med hvem jeg er. Egoet mitt bare løper og gjemmer seg. Jeg kaster meg ned på gulvet i ydmykhet og tar hendene over hodet. Jeg har aldri kjent på det å underkaste seg noe, men det gjorde jeg med den største respekt og glede. Jeg følte at Selvet eller bevisstheten gjenkjente seg selv når tankene ble borte. Denne opplevelsen var så voldsom. Jeg hadde ikke lyst å snakke. Det er jo ikke vits i å si noe mer. For det er jo ikke noe mer å si.

Etter denne meditasjonen vekket det til live kundalini-kraften. Nå merker jeg den hele tiden. Hvordan den beveger seg opp og ned gjennom chakraene og at jeg kan styre den slik jeg vil. Jeg faller mange ganger inn i meditasjon, istedenfor å søke meditasjon. Da sitter jeg og bader i lykksalighet og en tilstand fredfull oppmerksomhet.

Å integrere opplevelsene
Dette vekket mange spørsmål i meg. Jeg kjenner og forstår hvem jeg er. Samtidig er det viktig å være tro mot å praktisere meditasjon. Jeg forstår nå at for å kunne være virkelig tilstede i livet må vi ha et sinn fri for merkelapper. Det er å være helt her, uten å måtte mene eller forklare noe. Det er en annen måte å oppleve på. I det øyeblikket vi kaller en fugl for en fugl, slutter vi å oppleve fuglen. Vi må romme ting som de er, men da må vi tømme hodene våre for konsepter. Vi må ha et sinn som en nybegynner eller et barn. Det er der uskylden ligger og kjenne at vi er del av alt. Du er hele tiden i kontakt med omgivelsene hvis du tillater alt som det er. Det er å trekke ting inn som del av seg selv, uansett om det er trafikkstøy, fuglesang eller noe som ikke går din vei. Det er å tillate denne aksepten av alt. Alt vi sier nei til, øker bare motstanden mot å leve fullt ut.

Nå vier jeg flere timer daglig til meditasjon samt leser eller lytter til mestere og lærere for i stadig større grad integrere opplevelsene.

Hvem er dine inspirasjonskilder?
På din anbefaling leste jeg En yogis selvbiografi av Paramahansa Yogananda. Den satte på mange måter den siste oppvåkningsprosessen i gang. Jeg lytter til alt med Ramana Maharshi. Jeg er opptatt av Nisargadatta Maharaj, Bhagavad Gita og flere buddhistiske lærere. Spesielt Zen Mind, Beginner’s mind av Suzuki anbefales. Fra taoismen har jeg særlig sans for Tao Teh King av Lao Tzu. Det er en visdomskatt som rommer det meste.

Jeg ser stadig mer verdien av åndelig praksis. Jeg synger masse mantra. Det renser energien, høyner frekvensen og er et kjempeverktøy. Hjertet mitt bare flommer over når jeg synger mantra. Jeg bruker også gonger og klokker. Lyd har en sterk og dyptgående virkning og åpner stillheten når lydene opphører.

Den største oppdagelsen er som Ramana sier, at stillheten er den største lærer. Han underviste jo mest i stillhet. Han lærte bort bare med å være. Det handler om å stoppe opp. Det er likevel så vanskelig å stoppe tankene og følelsene fordi den indre uroen driver oss hele tiden til å være i bevegelse. Men klarer du å stoppe opp, kan du bryte gjennom til stillheten og roen som alltid er der. Det er egentlig veldig enkelt, men samtidig så vanskelig.


Hva med egoet som en vesentlig støyfaktor?

For noen år siden kom en tekst til meg som heter; Egoets død. Jeg våknet med denne teksten i hodet, men drømte innen at jeg måtte dø. Drømmen sa tydelig:

– Du må dø!
– Nei, jeg vil ikke dø, svarte jeg.
– Jo, du må dø.
– Til slutt underkastet jeg meg, og sa:
– Det er greit, jeg skal dø.
– Det er ikke fruktbart slik du lever lenger, sier sjelen, for jeg er her for å elske og leve i fred og kjærlighet, – så heretter gjør vi det.
– Jeg ønsker frihet, sier sjelen.
– Nei, ikke faen, sier egoet, det er alt for skummelt.

Etter dette har det vært en prosess av å slipe ned egoet. Det er å slutte å identifisere meg med den jeg tror jeg er. Før hadde jeg en sterk identifikasjon med meg som Anne-Elisabeth, det jeg gjør, slik jeg ser ut og slik jeg tror andre oppfatter meg. Dette bildet er helt forandret etter mine indre opplevelser. Bøker og andre kunnskapskilder er kun bekreftelser på mine egne erfaringer. Det har vært viktig at den indre viten har blomstret av seg selv, mer enn å få det fortalt. Jeg føler at jeg nå jeg skal kommunisere dette til andre, og da må jeg være trygg på at det kommer fra meg selv.

Det er ikke mulig å nå opplysthet via det mentale. Det er ikke veien. Det er ikke sjans. Du kan lese til krampa tar deg. Men for hver gang du tenker en tanke, er du bare denne tanken lenger vekk fra å realisere Selvet. Hver gang du søker i tankene er du på flukt. Tankene er bremseklossene eller veisperrene du setter opp for deg selv.

Men dette er jo også tanker?
Du må være klar for å forstå. Det er ikke for dem uten ører til å høre eller uten intellekt til å forstå. Det er karmisk. Du kan høre dette hundre ganger uten at det går inn. Det er ikke vits i å prøve å fortelle andre noen ting. Kunnskapen vil komme til dem når de er klar og mottakelige.

Hvem er jeg?
Når kroppen dør, er energien min der fortsatt. Vi eksisterer uavhengig av kroppen, – fullstendig. Kroppen er bare den skjorten jeg har på meg nå. Den har jo ingenting med meg å gjøre, men den er heller ikke en trussel for meg. Det er bare en klesdrakt. Den er som en blomst. Den spirer, vokser opp, blomstrer, visner og går tilbake til jorden slik alt annet kommer og går og har en viss levetid.

Den som er i denne kroppen er bare toppen av isberget av den vi er. Vi er multi-dimensjonale og lever på flere plan samtidig. Vi kan kommunisere framover og bakover i tid. Alt er så annerledes enn det vi tror, fordi vi er fanget i denne dimensjonen. Vi er bevissthet. Det er bare én bevissthet med forskjellig uttrykk. Det er kun én virkelighet, og vi er denne virkeligheten.

Hva er kjærlighet?
Det er ikke den personlige eller romantiske kjærligheten, men en annen kjærlighet av enhet. Vi er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Vi jobber alle sammen for at alle skal komme på et høyrere nivå, hvor alle kan realisere seg. Vi jobber for det felles gode. Dersom jeg skader noen, skader jeg kun meg selv. Det eneste som er viktig er å tjene andre, hjelpe og bidra rundt meg så godt jeg kan. Det kjenner jeg gror stadig sterkere som en sannhet. Jeg blir rørt på en mye dypere måte av menneskers uttrykk eller av naturen enn jeg gjorde tidligere. Det er en vekst og utvikling av hjertet. Jeg kjenner nå en oppriktig kjærlighet til alt og alle på en annen måte. Jeg ser mye lettere Gud i alle menneskers øyne. I alt, stort og lite.

Hva er døden?
Døden, selvutvikling og selvrealisering er del av den karmiske syklusen. Ved å søke Gud, Universet eller Selvet og bli fri fra illusjoner er det mulig å bryte denne syklusen. Klarer du å bli fri fra avhengighet, følelser og tilknytning går du inn i med frihet når du dør. Går du inn med illusjoner, bevarer du illusjonene og må bli kvitt dem i senere liv. Derfor er det av så stor verdi å bli kvitt illusjonene nå. Det er en drivkraft til å slutte fred med alt, ikke holde fast i ting, eie for mye eller andre ego-tilknytninger. Da får du en helt annen reise i dødsovergangen og i neste inkarnasjon.

Noen kan motsette seg sin egen død og nekte å dø. Det kan være ganske dramatisk hvis de ikke er forberedt og vet mentalt hvordan de skal reagere når sjelen forlater kroppen. Å trene sinnet til hvordan å reagere til den tid er en del av min praksis.

For universet er dette helt ukomplisert. Alt fødes og dør hele tiden. Men det er bare vi mennesker som har så store problemer det. Men at vi slakter dyr i milliontall i matindustrien har de fleste ingen skrupler med. Det har liksom ingen verdi, men at mennesker dør er kjempedramatisk. Det er kanskje når vi dør at vi fødes inn i det som er virkelig? Men vi har bestemt oss for at når vi her i kjøtt og blod er det er tragisk når den klesdrakten forvitrer og dør. Jeg tror ikke det er tragisk i det hele tatt. Det er bare som å ta av seg en trang sko når du går ut av kroppen. Alt endres. En tanke fødes, lever en stund, for så å forsvinne. Livet er denne konstante strømmen av forandring, men jeg er uforandret. Bevisstheten er varig og upåvirket.

Opplevelsen i dyp meditasjon er som å bli kysset av Gud innvendig. Jeg kan ikke gange opp den følelsen med noe annet. Den er så sterkt, inkluderende, totalt og intenst. Det er som å bli frelst og opplyst på en gang. Det rommer så mye kunnskap og trygghet. Hadde alle kjent det, – ville ingen vært redde for å dø.

Døden avvises i Vesten generelt. Vi omfavner ikke alderen. Vi skal se ut som vi er 20 hele livet. Det synes jeg er trist. Skulle ønske det var mer som i India hvor de i større grad tar vare på de gamle og har mye mer respekt enn vi har i vår kultur.

Hva er forskjellen på Selvet som universell bevissthet og det personlige selvet?
Jeg er såpass våken nå, at jeg alltid er et vitne til meg selv. Uansett hvilken situasjon jeg er i, er jeg alltid et vitne. Jeg kan se om jeg oppfører meg tåpelig, hvilken sinnstilstand jeg er i, om jeg våken, opplagt eller trett. Vitnet er alltid til stede, men i dyp meditasjon forsvinner vitnet. Da er egoet helt vekk. Mange tror de er vitnet, men det er helt feil. Det er enda dypere lag. Når du realiserer Selvet, – er det bare Selvet. Alt er ett, – det er ikke to lenger.

Så bevisstheten er bevisst og uavhengig av hjernen og sinnet?

Ja, hele tiden.


Hvor går veien videre?
Det er tydelig for meg at problemene vi har på jorden må løses på et helt annet nivå enn der det blir forsøkt løst i dag. Det hjelper ikke å stå på «den gode siden» hvis det kommer fra et sted av aggressivitet. Mange som jobber for gode saker er like mye drevet av frykt som dem som jobber på den andre siden. Det skaper bare fiendebilder, oss og de andre, og fører ikke til harmoni og fred. I et større perspektiv er det ingenting galt med verden.

Alt har en høyere mening. Det er egentlig ikke noe feil med noe. Alt er perfekt orkestrert. Alt har sin utvikling og evolusjon.

Er livet forutbestemt?
Jeg tror vi lever livet vårt i liten grad. Livet lever oss. Vi blir levd. Jeg tror det meste er bestemt på forhånd. Det er likevel viktig å ta ansvar og ikke se på seg selv som et offer. Vi er her for å lære empati, forstå og utvikle oss. Smerten er helt nødvendig for å søke Gud. Hvis vi ikke har nok smerte er det ikke nok interesse til å søke realisering.

Hvis alt er forutbestemt, hvordan kan du ta ansvar og hvordan kan det være fri vilje?
Det er noen paradokser som må knekkes og jeg har ikke svaret på alt. Det må fortsatt være rom for det mysteriet og livets dypest sett uforklarlighet.

Når du søker, går den spirituelle veien, reduserer egoet og behov dempes, skjer det noe underveis. Det kan komme mange utfordrende stadier. Du kan føle du er uten drivkraft, mister motivasjon og alt er meningsløst. Men hvis du klarer å hvile i din tilstedeværelse av din egen bevissthet, er det egoet som opplever lidelse, meningsløshet eller kjeder seg.

Egoet er styrt av kontroll for å skape stabilitet og trygghet, kartlegge situasjoner, være forberedt på farer og tenke ut løsninger for beskyttelse. Bevisstheten har ingen lidelse og vet at alt er trygt. Denne kampen mellom disse to motpolene må de fleste på den åndelige veien gå gjennom. En må tørre å leve og ha tillit til at det som er forutbestemt og ligger til rette for deg, er det høyeste og beste for deg.


I de senere årene er det blitt et stadig større behov å bo i naturen. Nå bor hun sammen med sin partner langt inne i skogen i nærheten av Hønefoss. «I kontakt med naturen og dyrene lader jeg opp batteriene og finner balanse i hverdagen.»

Er du en åndelig lærer?
Jeg kjenner at hele jeg har lyst å kommunisere om akkurat dette. Jeg ønsker å komme mer ut igjen. Jeg har vært i dvale i noen år. Jeg har lyst å lære andre å meditere på den måten jeg mener er meningsfull. Jeg er i gang med en bok; Bak illusjonens slør. Ting er tydeligvis i bevegelse.

I meditasjon opplever jeg den jeg er. Vi er meditasjon. Det er den naturlige tilstanden. Alt annet er bare lag på lag med støy, tanker, gjøremål og bekymringer. Meditasjon er egentlig ikke noe vi må lære, men vi må avlære alle de mønstrene vi har tillagt oss.

Lettere sagt enn gjort?
Det er så lite som skal til for å flippe den mynten, – og så skjønner du alt. Det er som å slå på en bryter fordi det er så nært. Stillheten er her. Det er bare å koble ut og få alt til å stoppe. Målet mitt er å integrere dette med et vanlig liv. Jeg kan ikke oppnå noe høyere enn det. Denne lengselen etter Gud har alltid drevet meg. Nå skjønner jeg hvorfor.

Jeg sa tidlig at min oppgave er å bringe himmelen ned på jorden, uten at jeg helt forstod rekkevidden av hva jeg sa. Himmelen er inne i oss og det kan realiseres nå mens vi er her i et jordisk liv. Himmelen er ikke når vi går over på den andre siden, men i realiseringen av hvem vi er.

Hvilke råd kan gi til andre søkende på den åndelige vei?
Når du begynner en meditasjonspraksis må du jobbe med den støyen som kommer opp. Karma i form av tankemønstre fra tidligere liv og fortiden sitter i både i kroppen og sinnet. De fysiske og emosjonelle plagene må møtes. Det må ryddes opp gjennom selvrefleksjon og studier. Du er nødt å snu hver eneste sten og ta det som kommer. Det er ingen snarveier. Du må jobbe suksessivt gjennom din egen utvikling. Alt starter med meditasjon. Yoga kan brukes som et tilleggsverktøy for å forløse fysiske blokkeringer. En må lære seg teknikker for å komme i balanse og redusere graden av tilknytning og identifiseringen med tankene og følelsene og all programmeringen gjennom et helt liv. Hjernen er som en programmert datamaskin, – kanskje vi ikke skal lytte til den så intenst bestandig?

Er vegetarmat en betingelse?
Det er ikke nødvendig å slutte å spise kjøtt, men når tiden er inne skjer det ofte av seg selv. Kroppen min er helt tydelig på hva jeg skal spise og drikke eller når jeg trenger hvile. Når du ber noen om å gjøre endringer, skaper det ofte en blokkering med motsatt effekt. Når renheten trer frem, kommer ofte ønsket om mer vegansk mat og endring av mønstre og rutiner samtidig.

Bør en følge en meditasjonsteknikk?
Man må finne den teknikken hvor hjertet resonerer sterkest. Ofte er det en karmisk forbindelse. For meg er enkelte zen-buddhistiske meditasjoner kraftigst. Når jeg tapper inn til dette Buddha-feltet av stillhet harmonerer det godt med meg. Det er noe ekte, enkelt og autentisk i buddhismen uten at jeg har satt meg inn i alle de buddhistiske retningene.

Du må ha fokus på et konsentrasjonsobjekt for å stilne tankene. Jeg hviler ofte bevisstheten i hjertet når jeg mediterer. Og når jeg gjør yoga har jeg alltid oppmerksomheten i øyenbrynsenteret og i kroppen.

Hvis du vil bli en god musiker, må du øve hver dag. HHvis du vil bli rå på meditasjon, må du kultivere sinnet. Gjør praksisen for praksisens skyld, – ikke fordi du skal oppnå noe. Har du forventninger skaper du bare en blokkering.

Vi må ikke glemme disiplin. Vi har ikke så mye kultur for disiplin. Når jeg bestemmer meg for noe, etterstreber jeg å gjennomføre det. Jeg har stor respekt for avtalene jeg gjør med meg selv. For å komme noen vei med noe som helst er nøkkelen disiplin.

Har du en guru?
En del av meg har hatt en lengsel etter en guru for veiledning. Men gjennom de ulike opplevelsene har jeg møtt min egen indre guru. Det er kanskje ikke nødvendig med en ytre guru, men mange åndelige lærere fra den andre siden har kommet til meg gjennom hele livet. En munk har fulgt meg i tre år nå og dukker ofte opp når jeg mediterer.

Andre innsikter verdt å nevne
I det siste er det blitt veldig lite attraktivt å tenke. Før kunne jeg forsvinne i tankerekker om alt mulig. Det er mer slitsomt å være i tankene enn bare å være tilstede. Tankene handler jo om kontroll. Når jeg er utålmodig og prøver å kontrollere en situasjon bruker jeg opp kraften min, men når jeg lar ting utfolde seg av seg selv får jeg mye mer energi.

Essensen av all åndelighet som vi ikke må glemme er medfølelse. Den vokser ofte naturlig når vi våkner til erfaringen av alt livs enhet. Det kan åpne hjertet til en dyp erkjennelse av at smerte og glede er forent og bak illusjonen av motsetninger, konflikt og lidelse er alt dypest sett kjærlighet. Dersom hjertet ikke er åpent nok og uten medfølelse for alt som lever, gror og er, stopper den spirituelle utviklingen.

Ting er ikke lineært. Før trodde jeg at alt kom i en bestemt rekkefølge. Det meste av denne visdommen har jeg fra før. Det er ikke så mye å lære ny kunnskap, men å bli hjulpet til å huske.

Jeg ønsker frigjøring. Hvis jeg kan kultivere min egen praksis, trenger jeg ikke regelverket fra bestemte spirituelle tradisjoner. Min indre viten fra bevisstheten selv veileder meg og viser hvor veien går.


Hvem er jeg?

Tekst: Anne-Elisabeth Lien

Når kroppene våre forvitrer er vi fortsatt. Vi endrer bare form som alt annet endres i livet. Alt fødes og dør hele tiden. En helt ukomplisert affære for universet. Alt utvider seg og trekker seg sammen. Men på grunn av vår frykt for endring og dermed død og identifikasjon med kroppen blir vi værende og fanget i denne illusjonen.

Vi, – den som er i denne kroppen er bare toppen av isberget av den vi egentlig er. Og inntil tankestrømmen og egoets behov stilner, kan ikke mennesker oppleve denne intimiteten av hvem de egentlig er. Det er for enkelt for mennesker å fatte. For alle fluktruter må stoppe. Mentale, fysiske og emosjonelle. Når alle disse stopper trer bevisstheten frem. Og egoet blir impotent i møtet med Selvet. Det har ingenting å stille opp med. Og bare ydmykt forstår at det er Selvet som er mesteren og at tankene bare er tjeneren.

Det er da man kan være som alt annet i naturen, fri for illusjoner og ikke lenger drevet av frykt og kontroll som gjør at mennesker skaper fantasier om virkeligheten i stedet for å leve den. Det er ingenting som er rett eller galt, men vår frykt for smerte og deretter vårt behov for kontroll ødelegger synet på dette.

 Sannheten er at uten smerte, er det ikke nok lengsel i mennesket til å søke Gud, Universet, Brahman eller Selvet, for å forstå hvem og hva det er. Smerte bringer ofte den største velsignelsen, – hvis man følger den til enden.

Om Shanti

PS. Anne-Elisabeth Lien tar imot klienter for healing, selvutvikling og klarsyn.
På Breili ved Sokna utenfor Hønefoss er hun i gang med å bygge opp et samlingspunkt for spirituelt søkende for meditasjon, refleksjon og fellesskap.




Christian Paaske, tekst og foto © 2020
Publisert i Visjon nr 1 – 2020




Read Full Post »


Er Crazy Wisdom å stikke hodet i sannet og la seg forføre av en guru, eller en genuin vei til åndelig opplysning og frigjøring?

En lærer og autoritetsfigur som hevder at logikk og fornuft ikke gjelder fortjener å møtes med en viss sunn skepsis. Dem som gir sin hengivelse, tillit og underkastelse til en person som plasserer seg i en opphøyd posisjon, inntar rollen som en mester og ber sine tilhengere om å slutte å tenke tar en sjanse.  Denne metoden i den åndelige verden kalles Crazy Wisdom. Her ses det nærmere på fenomenet og det norske tilfellet Vasant Swaha.


Crazy Wisdom
I magasinet Visjon nr 1. 2017 bringer Line Nyborg en begeistret artikkel om hennes opplevelse på zen-retreat på Dharma Mountain i Hedalen i Valdres. Der oppholdt hun seg sammen med et hundretalls andre fordypet i snø, vakkert vinterlandskap og stillhet under veiledning av i følge henne, – en ekte mester, Vasant Swaha. Han er opprinnelilg fra Bergen og har tidligere vært sikkerhetsvakt for den indiske guruen Osho. En såkalt Crazy Wisdom guru, en karakteristikk han deler med blant annet Chögyam Trungpa, Da Free John, Gurdieff og en del andre.

Crazy Wisdom er en form for sjokk-pedagogikk hvor ekstreme opplevelser, irrasjonelle uttalelser, selvmotsigelser og paradokser er ment å kortslutte logikk og fornuft for å oppnå frigjøring ved å overkomme egoet og intellektets begrensninger. Denne modellen krever en stor grad av tillit og med lite rom for å være kritisk. En guru eller lærer i en slik posisjon blir immun overfor kritikk.

Skandalene i kjølvannet av guruer generelt er omfattende, og denne type spesielt. Trungpa for eksempel kjent for høyt alkoholkonsum, fargerikt sexliv og ville fester.  Skal vi tro Satya Bharti Franklin som var tett på Osho, endte han opp som narkoman og gissel av sekretæren sin. Hun leverte hans daglige fiks og styrte ham som en marionettdukke hvor han ble et offer for maktapparatet han selv hadde bygd opp. Dette i følge boken ‘Promise of Paradise’ av Satya Bharti Franklin. En interessant studie av Osho-bevegelsen sett fra innsiden. Med bakgrunn i Osho-bevegelsen fører Vasant Swaha elementer av denne guru-tradisjonen videre.


Mester eller ikke mester?
Line Nyborg kaller Vasant Swaha for en mester gjennomgående i intervjuet, men om denne karakteristikken sier han selv:

«Du kan kalle meg hva du vil. Men jeg ser ikke på meg selv som en zen-mester, ikke en gang i Norge. Jeg er bare en fri mann.»

Det kommer an på hva han mener med å være fri, men strengt tatt er det ikke personen som blir fri, men bevisstheten som blir fri fra den personen jeg tror jeg er. Det virker i en slik sammenheng litt utydelig å omtale seg som fri særlig med hensyn til kjønn fordi det refererer til kroppen og personen, mer enn til bevissthet.  Det er i hvertfall flott at han tar avstand fra en slik karakteristikk av seg selv som en mester.

Det blir likevel forvirrende når han litt lenger ut i samtalen gjør det tydelig at han likevel oppfatter seg selv som en mester. På spørsmål om betydningen av å ha en mester svarer han slik:

«For hvordan skal du kunne lære noe uten en mester? Til og med for å spille gitar, trenger du en lærer. For ikke å snakke om dette !» Og i neste åndedrett. » Jesus sa: Kom og følg meg. Krishna sa, gi slipp på religionen din og kom til meg, jeg skal frigjøre deg. Slipp alt, stol på meg, har alle mestere sagt. Hengi deg til meg og jeg skal sette deg fri.»

Dette er imidlertid nettopp ikke hva Krishna sier i Bhagavad Gita.  Krishna sier at du nettopp ikke skal gi slipp på religionen din, fordi «Uansett hvordan folk tilber meg, velsigner jeg dem ut fra deres egen tilbedelse. Alle bønner kommer til meg. Alle veier fører til meg, Arjuna. Min vei kan følges på mange måter» (Bhagavad Gita kap 4, 11. ) Krishna leverer nettopp det frigjørende konseptet at du kan tilbe Gud i hvilken form du vil, bare det skjer med kjærlighet og hengivelse.

Krishna sier heller ikke at han skal frigjøre den som hengir seg til ham. Krishna sier at du er fri allerede, og det er ingenting du kan gjøre for å bli fri. Ingen andre kan frigjøre deg, heller ikke en mester. En lærer kan gjøre deg oppmerksom på din uvitenhet om din sanne natur som er frihet.

Krishna er både guru, venn og tjener for Arjuna. Arjuna som er hærfører har Krishna som sin veileder og kusk for stridsvognen på slagmarken hvor den berømte dialogen mellom Krishna og Arjuna finner sted. Krishna underviser i en tradisjon basert på vennskap og likeverdighet, og ikke en oven i fra og ned guru modell. I en ikke-dualistisk forståelse hvor alt er bevissthet blir hierarki, status og opphøyde posisjoner meningsløst.

Dessverre er store deler av den åndelige verden en åndelig statuspyramide, med store hierarkiske forskjeller mellom bunn og topp. I den åndelige verden finner vi den samme statuspyrmaiden som i samfunnet ellers. Det måles ikke ut fra penger, makt og berømmelse, men den harde valutaen er opplevelser, utsråling og høy guru-fakor.


Sannhet med modifikasjoner
«De henrettet Sokrates, de korsfestet Jesus og forgiftet Buddha», sier han videre for å poengtere at «Sannheten er alltid skremmende for dem som lever i løgn. Sannheten er en brann. Ingenting har forandret seg i så måte siden de korsfestet Jesus. De forsto han ikke, eller de forsto han bare med egoets måte å forstå på, og da ble han en trussel. For egoet virker de opplyste veldig arrogante.»

Sokrates ble forgiftet og Buddha ble ikke henrettet, – alle kan huske feil. Men det er mer oppsiktsvekkende at Vasant Swaha opererer med to former for logikk. Egoets sannhet for vanlige folk, og så en spesiell sannhet som vanlige folk ikke forstår, men kun tilgjengelig for frigjorte eller slike som ham. Slik uttrykker han det  i begynnelsen av samtalen:

«Jeg skal svare på spørsmålene dine, fordi du er her. Og vi kan ha det litt gøy med det. Men ikke tro at folk virkelig vil forstå. Du begynner kanskje å forstå, men du er én av ti tusen. Du kan skrive bøker om det, men det er bare hode. For å forstå zen må du komme tilbake til deg selv. Du må bli intim, komme nær sannheten. Ellers vil det bare kjennes som galskap, noe helt vilt.»

Denne form for eksklusiv sannhet som kun den opplyste har tilgang på, og som ingen kan kontrollere fordi da er du bare i hodet er Crazy Wisdom i et nøtteskall.

Mange kjøper denne form for logikk i uttalelser som ikke lytt til hodet, men til hjertet. Det høres vakkert ut, men det er fortsatt et mentalt utsagn basert på intellektet.
Følelser er bra for all del, men intellektet bør ikke undervurderes fordi i siste innstans danner det grunnlaget for våre valg.

Opplysning er antakelig å transcendere sinnet ut over både, følelser, ego og inntellekt.  Dette er ikke mulig å oversette for dem som ikke har erfart det og det kan legitimere guru-modellen hvor eleven må stole på at mesteren vet hva han eller henne snakker om.

«Mesterne snakker ikke til hodet ditt. Det er ikke rasjonelt det det de sier.»

Slik ordlegger Vasant Swaha seg. Det en mester til enhver tid sier og gjør er den levende sannheten. Eller med hans egne ord:

«Det er derfor zen er så vakkert, fordi det mesteren sier, det er læren. Fordi de vet at nå er dette mesteren, det er han som er levende. Det er den direkte veien. Du blir bare varm ved å sitte ved bålet, ikke ved å se bildene av bålet. »

Positive opplevelser
Å selge stillhet er som å selge luft. Det deltakerne kjøper er disiplin og forholdene Vasant Swaha legger til rette for. Ingenting galt i det. Den spesielle atmosfæren skapt av troen på å være i nærværet av en mester, dager fulle av meditasjon, god mat og sosialt fellesskap med hengivne likesinnede i vakre omgivelser gir utvilsomt gode opplevelser. Det er nok et fint avbrekk til et ellers hektisk liv. For mange er det sikkert også befriende å slippe å tenke og vite at andre gjør all tenkningen for deg. Alt du trenger er å nyte stillheten og den ofte transformerende kraften i gruppe-energien og et åndelig felleskap av likesinnede. Det kan også høyne opplevelsen å tro at en tilhører de utvalgte og heldige som får oppleve en ekte mester og de velsignelsene noe slikt kan føre med seg. Og er hengivelsen til ham sterk nok, har han til og med lovet at det kan føre til frigjøring.

Kriterier for guruer
I India hvor de har levd med guruer i tusenvis av år er det obligatorisk å teste guruer for deres troverdighet. I Bhagavad gita og flere andre steder beskrives kriteriene for frigjøring i detalj. «De som ser seg selv i alle, og alle i dem og er fri fra begjær. De lever i visdom. Upåvirket av sorg eller søken etter nytelse, lever de fri fra frykt og sinne med stødig visdom. En person med slik skjelneevne er uten tilknytning til utfallet av enhver situasjon. De triumferer ikke over gode resultater, og blir heller ikke nedtrykt over dårlige. De er like komfortable under behagelige og ubehagelige omstendigheter.» (Bhagavad gita 2. kap. 55.)

Dette kan høres tilforlatelig ut, men hvor mange er fri fra begjær, frykt, sinne, preferanser og like lykkelige om de er innenfor eller langt utenfor komfortsonen?

Guruer skal testes. Vestlig kultur er lite forberedt på guruer. Her er det fritt fram for det meste. Guruer svelges med hud og hår og gurubransjen er sikrere enn begravelsesbransjen.

Blir du lurt?
Som Crazy Wisdom guru har Vasant Swaha gått i en god skole hos Osho som brukte samme framgangsmåte. Ingen av hans 250 000 tilhengere i sine velmaktsdager på 1980 tallet reagerte kritisk på en bilpark med 94 Rolls Royce, en større personlig garderobe enn Ludvig den 14. og en persondyrkelse på høyde med Elvis.  Den indiske filosofiprofessoren tok først navnet, Bhagwan Shree Rajneesh, senere ble det til Osho, men for det meste kalte de ham Bhagwan som betyr Gud.

Dette kan virke som en festlig lek og dekke et behov for eksotiske opplevelser, hverdagsmystikk og fylle et ellers tomt liv med mening. Personer som stiller seg opp på pidestallen blir lett et objekt for andres projeksjoner av lengsler, behov av å tilbe noe opphøyd og erstatning for en ellers manglende farsfigur. Graden av å idealisere andre er ofte omvendt proporsjonal med selvforakt. Derfor dyrker personer med lav selvfølelse kjendiser, kongelige og popstjerner og holder liv i den kulørte sladderpressen. Religionene har selvsagt alltid livnært seg på disse psykologiske mekanismene og den alternative verden er ikke noe unntak. Også her flokker hærskarer seg rundt ledere, guruer og andre med karisma ut over gjennomsnittet klar for sin personlige dyrkelse.

Å gi fra seg makt over sitt eget liv, slik engasjement i religioner, menigheter og sekter kan innebære går over en grense.  For å sitere Ayan Rand: «En lære eller tro som ikke står ansvarlig overfor logikk er ondskap fordi det legitimerer å handle irrasjonelt.» Hva religioner får til av absurditeter og grusomheter med henvisning til Guds ord er omfattende. Heksebrenning, omskjæring, kvinneundertrykkelse, barneekteskap, diskriminering på grunn av kaster, dyremishandling og kriger er bare begynnelsen på en lang liste. Det er umenneskelig fordi vår menneskelighet er basert på at vi handler rasjonelt overfor hverandre.

Dersom Vasant Swaha er genuint opplyst og en sann mester er det unntaket til dette mønsteret og kan ikke utelukkes. Problemet er imidlertid at det ofte er få kriterier for å gjenkjenne en mester, selv om kriteriene som nevnt i for eksempel i Bhagavad Gita som nevnt over, burde være tydelige nok.

Kritikken skal ikke bare rettes mot dem som spiller hovedrollen på denne scenen og setter seg i guru-stolen, men retter seg vel så mye mot publikum som overgir seg, tilber og underkaster seg. Det er et gjensidig forhold og dekker behov hos begge parter. Å lete etter sannhet hører til menneskets grunnleggende nysgjerrighet og iboende lengsel etter frihet. Men det er neppe mulig å finne sannhet uten å diskriminere og være kritisk. Slutter du å tenke og overlater til andre å tenke for deg, fortjener du å bli lurt.

Se også intervju med Vasant Swaha på: Buddha and the Gas Pump



PS. Artikkeleforfatteren er blitt kritisert for ikke å møtte Vasant Svaha eller å ha vært på Dharma Mountain. Denne artikkelen forholder seg til et intervju i Visjon nr 1 – 2017 og er hva Vasant Swaha selv uttaler.

PS. Artikkelen er omfattende redigert og bearbeidet 9. februar 2020.


Read Full Post »

EssenceSpirituality is hopefully coming of age in the western world. James Swartz contribution in his previous books and now in his latest book: The Essence of Enlightenment, is a landmark and deserves to become a spiritual classic. But do we, our day generation of spiritual seekers, deserve it?

Modern consumerism has increased the desire for instant solutions, quick fixes and immediate gratification. A growing tendency of superficiality has also affected the spiritual world turning it into a super marked of exotic experiences in search of the ultimate orgasmic liberation obtained in a weekend or at the feet at the next guru coming to town. For satsang junkies, bliss groupies and others trying to live in the now, James Swartz, no-nonsense, teaching of Vedanta is a cold and unpleasant bucket of water. Also for serious seekers who have been on the path for years, living in ashrams, hanging out with gurus and reading all the books, this is a radical and provocative teaching as well.

A fundamental insight is that enlightenment is not an experience, but should be based on knowledge. Here 95 percent of the spiritual world falls by the wayside. Even yoga with its promise of samadhi, liberation and ecstatic bliss, which I have believed in ever since I started yoga and read my Patanjali over 30 years ago, needs to be seriously ajusted according to the traditional teaching of Vedanta. Many in the guru business and spiritual pop stars who have build their empires, reputation and status based on their specialness, their exclusive experiences and their own personal teaching will not like this book. Neither will all their devoted followers. They will risk to be looking for something else to do.

The Essence of Enlightenment is an update and rewriting of the previous book: How to Attain Enlightenment. Although James Swartz is addressing and freely criticizing several misconceptions in the spiritual world, and particularly among the many modern non-duality and Neo-Adviata teachings, this is a small part of the book. Based on his years of teaching Vedanta he is able to articulate and compose the teaching in an even more clear and systematic fashion, making it a delightful read from cover to cover. The new version is a great improvement and making Vedanta even more accessible. This is not a book, it is a treasure.

Unfortunately Vedanta and this uncompromising and direct approach seem to be reserved for the few. Hopefully this is going to change, as truth and real spirituality will always prevail. The old saying, when the disciple is ready, the guru appears, still holds up. Vedanta seems to be this kind of teaching that you do not find, but it finds you.

After buying this book, a lot of your spiritual books can be thrown out. It can be nice with some more shelve space, leave a couple of the classics, and keep this book close at hand. I missed one sentence from the first book. «Do not read this book, immerse yourself in it.»

The Essence of Enlightenment
James Swartz
264 pages

Ps. More info about James Swartz: www.shingworld.com

Read Full Post »