Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘spiritualitet’

Anne-Elisabeth_bilder_6_forside

Få beskriver den spirituelle reisen mer klart, levende og autentisk enn Anne-Elisabeth Lien. I to intense timer utfoldet samtalen seg med en sjelden strøm av levende kunnskap som kun kan komme fra et sted av dyp indre erfaring. Teksten som et resultat er enestående fordi kombinasjonen av spirituelle opplevelser og evnen til å trekke kunnskap ut av erfaringene er sjeldent. Sjeldent fordi ekstatiske meditative erfaringer går ut over ordenes verden. Ut over sinnet og intellektet, til områder hvor det umulige likevel er mulig.

Når dualismen opphører
En opplevelse med et vitne som opplever og noe som blir opplevd, er fortsatt dualisme. I den opplyste tilstanden forsvinner dette skillet. Opplysning og en opplevelse er forskjellig, men likevel det samme. Det er ikke personen som blir fri, men jeg blir fri fra den personen jeg tror jeg er. Uten en slik forståelse fører ofte til «åndelig fjellklatring». Ruten går opp gjennom den åndelige statuspyramiden mot toppen hvor Buddha, Jesus og andre gallionsfigurer sitter badet i fred og lykke. Eller en blir «åndelig samler», på jakt etter eksotiske opplevelser i forlengelse av egoets umettelige begjær for underholdning og nytelse. Den åndelige søken degenerer til et tivoli av åndelig materialisme og åndssnobberi, karakteristisk for den dominerende delen av dagens nyreligiøsitet. For å kunne navigere forbi disse skjærene på den åndelige seilasen hvor de fleste i vår tid ser ut til å gå på grunn, trenger vi forståelse for hva åndelig utvikling egentlig er. Anne-Elisabeth leverer en slik forståelse. Hun er en guide, rekker ut en hjelpende hånd og viser hvor veien går.

Anne-Elisabeth_bilder_16

Anne-Elisabeth setter ord på det usagte på en måte som bringer den meditative erfaringen, gullkrukken i enden av regnbuen for en hver åndelig søker til live, fordi det kommer fra kilden selv. Hun har kommet langt på sin spirituelle reise. Og slik de fleste reiser ender med å komme hjem, oppdaget hun at den indre reisen sluttet der den begynte. Reisen bestod ikke i å lære noe nytt, men å oppdage det hun allerede dypt inne visste fra før. Nå vet hun hvem hun er. Hun deler sine grensesprengende erfaringer for at du skal bli klar over det samme.

Preget av livet
Jeg kom inn livet som et stort åpent hjerte. Jeg var som en stor sol. Jeg var glede, – det var min natur. Jeg var overlykkelig. Jeg hadde kjærlighet til alt. Jeg snakket med alle, og hadde en levende og dyp kontakt med dyr og naturen. De kalte meg Solstrålen.
Men så begynte livet å prege meg. Mine foreldre hadde hvert sitt store ego og alt var ikke helt i orden på følelsesplanet. Fasaden var flott med materiell rikdom, villa og dyre biler i garasjen, men bak gardinene rådet utrygghet og uforutsigbarhet. Gradvist lukket det meg ned. Jeg ble mer og mer engstelig.

Jeg kom inn i en spirituell familie hvor både bestefar og oldefar var klarsynte. Pappa så ofte åndeverdenen og mamma var en spirituell søker i det stille. Mamma var kunstnerisk og kreativ. Det er henne jeg har malerårene fra.

Det skjedde flere spirituelle åpninger i barndommen. Fra tid til annen viste lysvesener og guider seg i rommet mitt. Da jeg var 13 år skrev jeg om dem og kontaktene jeg hadde på andre siden. Vi snakket lite om dette hjemme, men pappa forstod og fortalte meg at opplevelsene mine var ingenting å være redd for.

Den første oppvåkningen
15 år gammel begynte jeg å søke bøker på biblioteket. Rauni Leena Luukanen, Det finnes ingen død, var en av de første. Shirley MacLaine var en annen inspirasjon. Så kom Bokklubben Energica med en jevn strøm av spirituelle bøker. De ble flittig lest. 22 år gammel giftet jeg meg og fikk to barn. Jeg fortsatte å lese spirituelle bøker, men savnet et miljø. Mannen min holdt meg tilbake og latterliggjorde mitt syn på spiritualitet og tro. Omsider forlot jeg ham gudskjelov, og den spirituelle reisen tok fart.

På en alternativmesse traff jeg en kvinne som ga meg healing. Det var som jeg ble trykt ned i gulvet. Det var en så sterk opplevelse at jeg fortsatte å gå til henne regelmessig. Healing-seansene var så heftige at jeg ofte hadde ut av kroppen opplevelser. Jeg gjenvant helsen. Hodepinen jeg hadde slitt med i mange år forsvant og stressete og harde muskler ble myke igjen.

Jeg gikk på kurs og oppsøkte miljøer innenfor healing og klarsynthet. Den indre reisen tok form med enkelte sterke opplevelser med noen års mellomrom. For eksempel deltok jeg i et 9 mils sykkelritt. Midt i løpet var det som tiden stoppet. Selv om jeg hadde ganske høyt tempo var det som jeg ikke pustet og i noen minutter var det som alt opphørte. Et par år senere skjedde noe lignende på et dansegulv. Midt i dansen stanser hjernen og tiden står stille. Igjen med den samme opplevelsen av intens konsentrasjon. Slike opplevelser etterlot meg i undring og økte motivasjonen til å gå dypere i meditasjon. Etter det ble min daglige yoga- og meditasjonspraksis et viktig holdepunkt.

Oppvåkningen fortsetter
For fire år siden begynte jeg å høste fruktene av en stabil praksis. Kroppen endret seg. Jeg sluttet å spise kjøtt og mistet interesse for alkohol. Jeg ser knapt på TV og får kun med de mest nødvendige nyhetene. Jeg ser og lytter til det som nærer min utvikling og er av verdi. Prosessen øker naturlig. Det er ingen anstrengelse eller avkall.

Så skjer det noe signifikant. Jeg sitter på bussen og mediterer. Plutselig stopper tankene, – de blir bare borte. Jeg opplever alt rundt meg uten merkelapper. Egoet mitt er fullstendig vekk. Det er som jeg ser alt på en ny måte. Jeg ser ut av vinduet og det er akkurat som jeg ikke har sett trær før. Det var en utrolig behagelig opplevelse og jeg skjønte at den neppe kom til å vare, men den varte i flere timer.

Noen måneder senere kommer en episode til, men enda kraftigere. Jeg sitter i lotusstilling, lukker øynene og går inn i meditasjon. Det er vanskelig å snakke om, – ord blir så fattige, men det er som jeg er Buddha. Jeg er et så kraftig lys. Jeg klarer ikke å forme en eneste tanke. Jeg sitter bare og bader i Selvet, – for å bruke en slik beskrivelse. Jeg blir oppgitt over at jeg noen gang har hatt en eneste bekymring. Jeg forstår ikke hvorfor vi bekymrer oss for noe som helst. Det er jo ingenting å bekymre seg for.

Jeg kjenner hvor stor jeg er. Jeg kjenner jeg er tilknyttet alt. Det er ingenting å være redd for. Egoet mitt bare krymper. Jeg skammer meg og forstår at egoet og sinnet er et objekt, og har ikke noe å gjøre med hvem jeg er. Egoet mitt bare løper og gjemmer seg. Jeg kaster meg ned på gulvet i ydmykhet og tar hendene over hodet. Jeg har aldri kjent på det å underkaste seg noe, men det gjorde jeg med den største respekt og glede. Jeg følte at Selvet eller bevisstheten gjenkjente seg selv når tankene ble borte. Denne opplevelsen var så voldsom. Jeg hadde ikke lyst å snakke. Det er jo ikke vits i å si noe mer. For det er jo ikke noe mer å si.

Etter denne meditasjonen vekket det til live kundalini-kraften. Nå merker jeg den hele tiden. Hvordan den beveger seg opp og ned gjennom chakraene og at jeg kan styre den slik jeg vil. Jeg faller mange ganger inn i meditasjon, istedenfor å søke meditasjon. Da sitter jeg og bader i lykksalighet og en tilstand fredfull oppmerksomhet.

Å integrere opplevelsene
Dette vekket mange spørsmål i meg. Jeg kjenner og forstår hvem jeg er. Samtidig er det viktig å være tro mot å praktisere meditasjon. Jeg forstår nå at for å kunne være virkelig tilstede i livet må vi ha et sinn fri for merkelapper. Det er å være helt her, uten å måtte mene eller forklare noe. Det er en annen måte å oppleve på. I det øyeblikket vi kaller en fugl for en fugl, slutter vi å oppleve fuglen. Vi må romme ting som de er, men da må vi tømme hodene våre for konsepter. Vi må ha et sinn som en nybegynner eller et barn. Det er der uskylden ligger og kjenne at vi er del av alt. Du er hele tiden i kontakt med omgivelsene hvis du tillater alt som det er. Det er å trekke ting inn som del av seg selv, uansett om det er trafikkstøy, fuglesang eller noe som ikke går din vei. Det er å tillate denne aksepten av alt. Alt vi sier nei til, øker bare motstanden mot å leve fullt ut.

Nå vier jeg flere timer daglig til meditasjon samt leser eller lytter til mestere og lærere for i stadig større grad integrere opplevelsene.

Hvem er dine inspirasjonskilder?
På din anbefaling leste jeg En yogis selvbiografi av Paramahansa Yogananda. Den satte på mange måter den siste oppvåkningsprosessen i gang. Jeg lytter til alt med Ramana Maharshi. Jeg er opptatt av Nisargadatta Maharaj, Bhagavad Gita og flere buddhistiske lærere. Spesielt Zen Mind, Beginner’s mind av Suzuki anbefales. Fra taoismen har jeg særlig sans for Tao Teh King av Lao Tzu. Det er en visdomskatt som rommer det meste.

Jeg ser stadig mer verdien av åndelig praksis. Jeg synger masse mantra. Det renser energien, høyner frekvensen og er et kjempeverktøy. Hjertet mitt bare flommer over når jeg synger mantra. Jeg bruker også gonger og klokker. Lyd har en sterk og dyptgående virkning og åpner stillheten når lydene opphører.

Den største oppdagelsen er som Ramana sier, at stillheten er den største lærer. Han underviste jo mest i stillhet. Han lærte bort bare med å være. Det handler om å stoppe opp. Det er likevel så vanskelig å stoppe tankene og følelsene fordi den indre uroen driver oss hele tiden til å være i bevegelse. Men klarer du å stoppe opp, kan du bryte gjennom til stillheten og roen som alltid er der. Det er egentlig veldig enkelt, men samtidig så vanskelig.

Anne-Elisabeth_bilder_17_Buddha

Hva med egoet som en vesentlig støyfaktor?

For noen år siden kom en tekst til meg som heter; Egoets død. Jeg våknet med denne teksten i hodet, men drømte innen at jeg måtte dø. Drømmen sa tydelig:

– Du må dø!
– Nei, jeg vil ikke dø, svarte jeg.
– Jo, du må dø.
– Til slutt underkastet jeg meg, og sa:
– Det er greit, jeg skal dø.
– Det er ikke fruktbart slik du lever lenger, sier sjelen, for jeg er her for å elske og leve i fred og kjærlighet, – så heretter gjør vi det.
– Jeg ønsker frihet, sier sjelen.
– Nei, ikke faen, sier egoet, det er alt for skummelt.

Etter dette har det vært en prosess av å slipe ned egoet. Det er å slutte å identifisere meg med den jeg tror jeg er. Før hadde jeg en sterk identifikasjon med meg som Anne-Elisabeth, det jeg gjør, slik jeg ser ut og slik jeg tror andre oppfatter meg. Dette bildet er helt forandret etter mine indre opplevelser. Bøker og andre kunnskapskilder er kun bekreftelser på mine egne erfaringer. Det har vært viktig at den indre viten har blomstret av seg selv, mer enn å få det fortalt. Jeg føler at jeg nå jeg skal kommunisere dette til andre, og da må jeg være trygg på at det kommer fra meg selv.

Det er ikke mulig å nå opplysthet via det mentale. Det er ikke veien. Det er ikke sjans. Du kan lese til krampa tar deg. Men for hver gang du tenker en tanke, er du bare denne tanken lenger vekk fra å realisere Selvet. Hver gang du søker i tankene er du på flukt. Tankene er bremseklossene eller veisperrene du setter opp for deg selv.

Men dette er jo også tanker?
Du må være klar for å forstå. Det er ikke for dem uten ører til å høre eller uten intellekt til å forstå. Det er karmisk. Du kan høre dette hundre ganger uten at det går inn. Det er ikke vits i å prøve å fortelle andre noen ting. Kunnskapen vil komme til dem når de er klar og mottakelige.

Hvem er jeg?
Når kroppen dør, er energien min der fortsatt. Vi eksisterer uavhengig av kroppen, – fullstendig. Kroppen er bare den skjorten jeg har på meg nå. Den har jo ingenting med meg å gjøre, men den er heller ikke en trussel for meg. Det er bare en klesdrakt. Den er som en blomst. Den spirer, vokser opp, blomstrer, visner og går tilbake til jorden slik alt annet kommer og går og har en viss levetid.

Den som er i denne kroppen er bare toppen av isberget av den vi er. Vi er multi-dimensjonale og lever på flere plan samtidig. Vi kan kommunisere framover og bakover i tid. Alt er så annerledes enn det vi tror, fordi vi er fanget i denne dimensjonen. Vi er bevissthet. Det er bare én bevissthet med forskjellig uttrykk. Det er kun én virkelighet, og vi er denne virkeligheten.

Hva er kjærlighet?
Det er ikke den personlige eller romantiske kjærligheten, men en annen kjærlighet av enhet. Vi er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Vi jobber alle sammen for at alle skal komme på et høyrere nivå, hvor alle kan realisere seg. Vi jobber for det felles gode. Dersom jeg skader noen, skader jeg kun meg selv. Det eneste som er viktig er å tjene andre, hjelpe og bidra rundt meg så godt jeg kan. Det kjenner jeg gror stadig sterkere som en sannhet. Jeg blir rørt på en mye dypere måte av menneskers uttrykk eller av naturen enn jeg gjorde tidligere. Det er en vekst og utvikling av hjertet. Jeg kjenner nå en oppriktig kjærlighet til alt og alle på en annen måte. Jeg ser mye lettere Gud i alle menneskers øyne. I alt, stort og lite.

Hva er døden?
Døden, selvutvikling og selvrealisering er del av den karmiske syklusen. Ved å søke Gud, Universet eller Selvet og bli fri fra illusjoner er det mulig å bryte denne syklusen. Klarer du å bli fri fra avhengighet, følelser og tilknytning går du inn i med frihet når du dør. Går du inn med illusjoner, bevarer du illusjonene og må bli kvitt dem i senere liv. Derfor er det av så stor verdi å bli kvitt illusjonene nå. Det er en drivkraft til å slutte fred med alt, ikke holde fast i ting, eie for mye eller andre ego-tilknytninger. Da får du en helt annen reise i dødsovergangen og i neste inkarnasjon.

Noen kan motsette seg sin egen død og nekte å dø. Det kan være ganske dramatisk hvis de ikke er forberedt og vet mentalt hvordan de skal reagere når sjelen forlater kroppen. Å trene sinnet til hvordan å reagere til den tid er en del av min praksis.

For universet er dette helt ukomplisert. Alt fødes og dør hele tiden. Men det er bare vi mennesker som har så store problemer det. Men at vi slakter dyr i milliontall i matindustrien har de fleste ingen skrupler med. Det har liksom ingen verdi, men at mennesker dør er kjempedramatisk. Det er kanskje når vi dør at vi fødes inn i det som er virkelig? Men vi har bestemt oss for at når vi her i kjøtt og blod er det er tragisk når den klesdrakten forvitrer og dør. Jeg tror ikke det er tragisk i det hele tatt. Det er bare som å ta av seg en trang sko når du går ut av kroppen. Alt endres. En tanke fødes, lever en stund, for så å forsvinne. Livet er denne konstante strømmen av forandring, men jeg er uforandret. Bevisstheten er varig og upåvirket.

Opplevelsen i dyp meditasjon er som å bli kysset av Gud innvendig. Jeg kan ikke gange opp den følelsen med noe annet. Den er så sterkt, inkluderende, totalt og intenst. Det er som å bli frelst og opplyst på en gang. Det rommer så mye kunnskap og trygghet. Hadde alle kjent det, – ville ingen vært redde for å dø.

Døden avvises i Vesten generelt. Vi omfavner ikke alderen. Vi skal se ut som vi er 20 hele livet. Det synes jeg er trist. Skulle ønske det var mer som i India hvor de i større grad tar vare på de gamle og har mye mer respekt enn vi har i vår kultur.

Hva er forskjellen på Selvet som universell bevissthet og det personlige selvet?
Jeg er såpass våken nå, at jeg alltid er et vitne til meg selv. Uansett hvilken situasjon jeg er i, er jeg alltid et vitne. Jeg kan se om jeg oppfører meg tåpelig, hvilken sinnstilstand jeg er i, om jeg våken, opplagt eller trett. Vitnet er alltid til stede, men i dyp meditasjon forsvinner vitnet. Da er egoet helt vekk. Mange tror de er vitnet, men det er helt feil. Det er enda dypere lag. Når du realiserer Selvet, – er det bare Selvet. Alt er ett, – det er ikke to lenger.

Så bevisstheten er bevisst og uavhengig av hjernen og sinnet?

Ja, hele tiden.

Anne-Elisabeth_bilder_15

Hvor går veien videre?
Det er tydelig for meg at problemene vi har på jorden må løses på et helt annet nivå enn der det blir forsøkt løst i dag. Det hjelper ikke å stå på «den gode siden» hvis det kommer fra et sted av aggressivitet. Mange som jobber for gode saker er like mye drevet av frykt som dem som jobber på den andre siden. Det skaper bare fiendebilder, oss og de andre, og fører ikke til harmoni og fred. I et større perspektiv er det ingenting galt med verden.

Alt har en høyere mening. Det er egentlig ikke noe feil med noe. Alt er perfekt orkestrert. Alt har sin utvikling og evolusjon.

Er livet forutbestemt?
Jeg tror vi lever livet vårt i liten grad. Livet lever oss. Vi blir levd. Jeg tror det meste er bestemt på forhånd. Det er likevel viktig å ta ansvar og ikke se på seg selv som et offer. Vi er her for å lære empati, forstå og utvikle oss. Smerten er helt nødvendig for å søke Gud. Hvis vi ikke har nok smerte er det ikke nok interesse til å søke realisering.

Hvis alt er forutbestemt, hvordan kan du ta ansvar og hvordan kan det være fri vilje?
Det er noen paradokser som må knekkes og jeg har ikke svaret på alt. Det må fortsatt være rom for det mysteriet og livets dypest sett uforklarlighet.

Når du søker, går den spirituelle veien, reduserer egoet og behov dempes, skjer det noe underveis. Det kan komme mange utfordrende stadier. Du kan føle du er uten drivkraft, mister motivasjon og alt er meningsløst. Men hvis du klarer å hvile i din tilstedeværelse av din egen bevissthet, er det egoet som opplever lidelse, meningsløshet eller kjeder seg.

Egoet er styrt av kontroll for å skape stabilitet og trygghet, kartlegge situasjoner, være forberedt på farer og tenke ut løsninger for beskyttelse. Bevisstheten har ingen lidelse og vet at alt er trygt. Denne kampen mellom disse to motpolene må de fleste på den åndelige veien gå gjennom. En må tørre å leve og ha tillit til at det som er forutbestemt og ligger til rette for deg, er det høyeste og beste for deg.

Anne-Elisabeth_bilder_2

I de senere årene er det blitt et stadig større behov å bo i naturen. Nå bor hun sammen med sin partner langt inne i skogen i nærheten av Hønefoss. «I kontakt med naturen og dyrene lader jeg opp batteriene og finner balanse i hverdagen.»

Er du en åndelig lærer?
Jeg kjenner at hele jeg har lyst å kommunisere om akkurat dette. Jeg ønsker å komme mer ut igjen. Jeg har vært i dvale i noen år. Jeg har lyst å lære andre å meditere på den måten jeg mener er meningsfull. Jeg er i gang med en bok; Bak illusjonens slør. Ting er tydeligvis i bevegelse.

I meditasjon opplever jeg den jeg er. Vi er meditasjon. Det er den naturlige tilstanden. Alt annet er bare lag på lag med støy, tanker, gjøremål og bekymringer. Meditasjon er egentlig ikke noe vi må lære, men vi må avlære alle de mønstrene vi har tillagt oss.

Lettere sagt enn gjort?
Det er så lite som skal til for å flippe den mynten, – og så skjønner du alt. Det er som å slå på en bryter fordi det er så nært. Stillheten er her. Det er bare å koble ut og få alt til å stoppe. Målet mitt er å integrere dette med et vanlig liv. Jeg kan ikke oppnå noe høyere enn det. Denne lengselen etter Gud har alltid drevet meg. Nå skjønner jeg hvorfor.

Jeg sa tidlig at min oppgave er å bringe himmelen ned på jorden, uten at jeg helt forstod rekkevidden av hva jeg sa. Himmelen er inne i oss og det kan realiseres nå mens vi er her i et jordisk liv. Himmelen er ikke når vi går over på den andre siden, men i realiseringen av hvem vi er.

Hvilke råd kan gi til andre søkende på den åndelige vei?
Når du begynner en meditasjonspraksis må du jobbe med den støyen som kommer opp. Karma i form av tankemønstre fra tidligere liv og fortiden sitter i både i kroppen og sinnet. De fysiske og emosjonelle plagene må møtes. Det må ryddes opp gjennom selvrefleksjon og studier. Du er nødt å snu hver eneste sten og ta det som kommer. Det er ingen snarveier. Du må jobbe suksessivt gjennom din egen utvikling. Alt starter med meditasjon. Yoga kan brukes som et tilleggsverktøy for å forløse fysiske blokkeringer. En må lære seg teknikker for å komme i balanse og redusere graden av tilknytning og identifiseringen med tankene og følelsene og all programmeringen gjennom et helt liv. Hjernen er som en programmert datamaskin, – kanskje vi ikke skal lytte til den så intenst bestandig?

Er vegetarmat en betingelse?
Det er ikke nødvendig å slutte å spise kjøtt, men når tiden er inne skjer det ofte av seg selv. Kroppen min er helt tydelig på hva jeg skal spise og drikke eller når jeg trenger hvile. Når du ber noen om å gjøre endringer, skaper det ofte en blokkering med motsatt effekt. Når renheten trer frem, kommer ofte ønsket om mer vegansk mat og endring av mønstre og rutiner samtidig.

Bør en følge en meditasjonsteknikk?
Man må finne den teknikken hvor hjertet resonerer sterkest. Ofte er det en karmisk forbindelse. For meg er enkelte zen-buddhistiske meditasjoner kraftigst. Når jeg tapper inn til dette Buddha-feltet av stillhet harmonerer det godt med meg. Det er noe ekte, enkelt og autentisk i buddhismen uten at jeg har satt meg inn i alle de buddhistiske retningene.

Du må ha fokus på et konsentrasjonsobjekt for å stilne tankene. Jeg hviler ofte bevisstheten i hjertet når jeg mediterer. Og når jeg gjør yoga har jeg alltid oppmerksomheten i øyenbrynsenteret og i kroppen.

Hvis du vil bli en god musiker, må du øve hver dag. HHvis du vil bli rå på meditasjon, må du kultivere sinnet. Gjør praksisen for praksisens skyld, – ikke fordi du skal oppnå noe. Har du forventninger skaper du bare en blokkering.

Vi må ikke glemme disiplin. Vi har ikke så mye kultur for disiplin. Når jeg bestemmer meg for noe, etterstreber jeg å gjennomføre det. Jeg har stor respekt for avtalene jeg gjør med meg selv. For å komme noen vei med noe som helst er nøkkelen disiplin.

Har du en guru?
En del av meg har hatt en lengsel etter en guru for veiledning. Men gjennom de ulike opplevelsene har jeg møtt min egen indre guru. Det er kanskje ikke nødvendig med en ytre guru, men mange åndelige lærere fra den andre siden har kommet til meg gjennom hele livet. En munk har fulgt meg i tre år nå og dukker ofte opp når jeg mediterer.

Andre innsikter verdt å nevne
I det siste er det blitt veldig lite attraktivt å tenke. Før kunne jeg forsvinne i tankerekker om alt mulig. Det er mer slitsomt å være i tankene enn bare å være tilstede. Tankene handler jo om kontroll. Når jeg er utålmodig og prøver å kontrollere en situasjon bruker jeg opp kraften min, men når jeg lar ting utfolde seg av seg selv får jeg mye mer energi.

Essensen av all åndelighet som vi ikke må glemme er medfølelse. Den vokser ofte naturlig når vi våkner til erfaringen av alt livs enhet. Det kan åpne hjertet til en dyp erkjennelse av at smerte og glede er forent og bak illusjonen av motsetninger, konflikt og lidelse er alt dypest sett kjærlighet. Dersom hjertet ikke er åpent nok og uten medfølelse for alt som lever, gror og er, stopper den spirituelle utviklingen.

Ting er ikke lineært. Før trodde jeg at alt kom i en bestemt rekkefølge. Det meste av denne visdommen har jeg fra før. Det er ikke så mye å lære ny kunnskap, men å bli hjulpet til å huske.

Jeg ønsker frigjøring. Hvis jeg kan kultivere min egen praksis, trenger jeg ikke regelverket fra bestemte spirituelle tradisjoner. Min indre viten fra bevisstheten selv veileder meg og viser hvor veien går.

Anne-Elisabeth_bilder_13

Hvem er jeg?

Tekst: Anne-Elisabeth Lien

Når kroppene våre forvitrer er vi fortsatt. Vi endrer bare form som alt annet endres i livet. Alt fødes og dør hele tiden. En helt ukomplisert affære for universet. Alt utvider seg og trekker seg sammen. Men på grunn av vår frykt for endring og dermed død og identifikasjon med kroppen blir vi værende og fanget i denne illusjonen.

Vi, – den som er i denne kroppen er bare toppen av isberget av den vi egentlig er. Og inntil tankestrømmen og egoets behov stilner, kan ikke mennesker oppleve denne intimiteten av hvem de egentlig er. Det er for enkelt for mennesker å fatte. For alle fluktruter må stoppe. Mentale, fysiske og emosjonelle. Når alle disse stopper trer bevisstheten frem. Og egoet blir impotent i møtet med Selvet. Det har ingenting å stille opp med. Og bare ydmykt forstår at det er Selvet som er mesteren og at tankene bare er tjeneren.

Det er da man kan være som alt annet i naturen, fri for illusjoner og ikke lenger drevet av frykt og kontroll som gjør at mennesker skaper fantasier om virkeligheten i stedet for å leve den. Det er ingenting som er rett eller galt, men vår frykt for smerte og deretter vårt behov for kontroll ødelegger synet på dette.

 Sannheten er at uten smerte, er det ikke nok lengsel i mennesket til å søke Gud, Universet, Brahman eller Selvet, for å forstå hvem og hva det er. Smerte bringer ofte den største velsignelsen, – hvis man følger den til enden.

Om Shanti

PS. Anne-Elisabeth Lien tar imot klienter for healing, selvutvikling og klarsyn.
På Breili ved Sokna utenfor Hønefoss er hun i gang med å bygge opp et samlingspunkt for spirituelt søkende for meditasjon, refleksjon og fellesskap.

 

Logo_poesi

 

Christian Paaske, tekst og foto © 2020
Publisert i Visjon nr 1 – 2020

 

 

 

Read Full Post »

Suicide

Årsakene til selvmord går dypere enn at vi må ta vare på hverandre. Bli rausere mot outsidere og de annerledes tenkende. Forlenge de sosiale antennene ut over TV-kroken med et større sosialt nedslagsfelt i den virkelige verden og ikke bare gjennom en skjerm. Vi må se på de dramatiske endringene av verdier samfunnet og kulturen har gjennomgått i et 500 års perspektiv og særlig i velstandsperioden fra siste verdenskrig og fram til i dag. Vi må se på hvordan disse endringene av verdier har påvirket vår selvoppfatning, familien, sosiale institusjoner, samfunnet og våre liv.

Vitenskapen og den teknologiske revolusjonens enorme velstandsøkning kommer likevel med en høye pris. Den har innført en ny religion med daglig ofring på alteret for økonomisk vekst hvor penger er blitt vår mest sentrale verdi. Vi har fått en ny skapelsesberetning, virkelighetsoppfatning og et nytt materialistisk evangelium basert på en verden uten mening. Introduksjonen av Big Bang, forøvrig oppfunnet av en prest, er den allment aksepterte oppfatningen at livet er en tilfeldighet. Gjennom en eksplosjon for 13,7 milliarder år siden oppstod livet. Alle naturlovene ble installert sammen med all energien i universet. Gjennom tilfeldige mutasjoner av prøving og feiling oppstod evolusjonen og fra apekattene kom mennesket. For at dette skal kvalifisere for vitenskap må det bekreftes empirisk. Når det mangler er dette ikke er vitenskap, men vår tids moderne mytologi eller kvasi-religion. Det folk flest tror på.

Gjennom de siste 500 årene er kristendommens virkelighetsoppfatning faset ut til fordel for dette kvasi-vitenskapelige verdensbildet. Med det forsvant det idealistiske perspektivet av en intelligent åndskraft som skapende prinsipp. Med i dragsuget fulgte de etiske verdiene knyttet til De ti bud, Det nye testamentes kjærlighetsbudskap og Jesus som åndelig ideal og frelser. Dette fundamentet på tross av dogmatiske begrensninger, pietisme og motstand mot kritisk tenkning, hadde likevel en solid forankring i verdier av godhet, nestekjærlighet, toleranse og tilgivelse. Å være gode mennesker for hverandre og overfor vår skaper ga livet mening, retning og mål. Når dette verdigrunnlaget fjernes er mennesket sin egen lykkes smed og dømt til et liv i bunnløs ensomhet. Alt vi har tilbake er et post-moderne evangelium av meningsløshet, tomhet og kaos med en direkte innflytelse på kunstnere, litteratur, musikk, kultur, samfunn og på selvmordsstatistikken.

De siste hundre årenes religionskritikk har vært så knusende at det har gjort kristendom til en interesse for de spesielt interesserte. Nå trenger vi en kritikk av den minst like dogmatiske troen på vitenskapen. I middelalderen var Gud, engler, djevler og demoner ikke noe folk trodde på. Det var en realitet. I dag har dette kvasi-vitenskapelige verdenbildet havnet i samme uangripelige posisjon med total immunitet mot all kritikk. Big Bang, evolusjon, gravitasjon og heliosentrisme er ikke noe vi tror på. Det er en realitet. Ingen i en av ansvarlig samfunnstilling kan stille spørsmål ved disse fire grunnforutsetningene uten å bli latterliggjort, angrepet og miste jobben. Dette er like tabubelagt som å stille spørsmål om Guds eksistens i middelalderen. Vi er i dag akkurat like religiøse som vi alltid har vært. Vi har bare en annen religion, og med langt mer destruktive konsekvenser enn den vi hadde.

Slik kristendommen og kirken i middelalderen og tidligere tider kontrollerte alle nivåer av samfunnet gjennomsyrer i dag vitenskaps-ideologien på samme gjennomgripende måte. Utdanningssystemet, medisinindustrien, massemedia, film- og underholdningsbransjen, kulturlivet er infisert og programmerer hvert enkelt individ i sin identitet med det grunnleggende budskapet av en verden uten mening. Kristendommens syndsbegrep resirkuleres i en ny stakkarsliggjøring og nedverdigelse av mennesket som et ubetydelig støvkorn i universet, nedstammet fra apene og oppstått ved en ren tilfeldighet.

Effekten på musikklivet og filmindustrien er spesielt merkbar med en systematisk grenseflytting av sex og vold til et nivå av nærmest ufølsomhet over for destruksjon og død, og med attraksjonen mot selvmord stadig nærmere. Hva med å se på sangtekstene som tyter ut av den sentralt kontrollerte musikkindustriens superstjerner. Eller hør på den groteske tung-rocken ungdommen ramponerer trommehinnene sine med, hvor selv i helvete spilles ikke så jævlig musikk. Se på tatoveringsmoten av dødssymboler. Se på hvordan vi behandler dyrene. Se på hvordan vi ødelegger og forsøpler naturen. Se på vår bloddryppende historie hvor vi knapt har gjort annet enn å drepe hverandre gjennom de siste par tusen år. Se på hvor mye død og destruksjon vi omgir oss med, og hvor mye vi egentlig dyrker døden fremfor livet. Er det rart mange begår selvmord?

En reversering må gå tilbake til valg av verdier. Vi trenger ikke gjenreise kristendommen, men hente de kjerneverdiene som gikk tapt. Vi kan gjerne gå tilbake til Edens hage da vi spiste av kunnskapens tre og fikk fornuft, og hva denne symbolske historien har å fortelle oss. Med denne fruktspisingen forlot vi dyrenes instinkter og fikk vår egen vilje. Dermed ble vi kastet ut av paradis og måtte klare oss selv og det gikk ikke særlig bra. Fornuft er fortsatt vår største styrke og den må brukes til å forstå hvem vi er, hva verden er og finne livets sanne mening. Vitenskapen stiller de rette spørsmålene, men gir feil svar, fordi det overses å inkludere hvem som stiller spørsmålene. Erkjenn deg selv er nøkkelen til livet gåte. Det er veien å gå for å finne mening og oppheve fremmedgjøringen vi i dag har overfor naturen og oss selv.

Logo_poesi

Read Full Post »

Nattverden

Leonardo Da Vinci berømte freske, Nattverden. Bildet viser Jesus avskjedsmåltid med disiplene sine og kaoset som oppstår når han sier; «Sannelig sier jeg eder, en av dere vil forråde meg.»

Nattverden av Leonardo Da Vinci er full av astrologiske hentydninger. Jesus og de tolv disiplene har kanskje en dypere symbolikk hvor Jesus er et bilde på Solen omgitt av de tolv stjernetegnene? Forræderen er midt i blant dem. Hvilket stjernetegn tilhører han og hvor sitter han rundt bordet?

Astrologi i kunsten
Moderne vitenskap har gjort mye for å viske ut fingeravtrykkene av astrologiens sentrale innflytelse gjennom historien. Astrologi med en visjon om et besjelet og intelligent univers ble i ettertid sett på som overtro. Det ble etterlatt på vitenskapens roteloft sammen med magi, svartekunster, kloke koner, hekser, trollmenn og annet pakk. Det var en forbrytelse mot kirken. I flere hundre mørke middelalderår holdt det inkvisisjonens pinebenker varme og heksebålene brant liflig over hele Europa. Mot den andre religionen på frammarsj, vitenskapen, var det også en forbrytelse mot dens hellige tro på fornuft og logikk. Astrologi var nærmest en kriminell handling, og hvor sporene i ettertid desperat er forsøkt slettet fra åstedet.

Bøker og biblioteker kan brennes eller forbys, men katedraler, kirkebygg, klostre og monumenter rives og ødelegges ikke bare fordi utsmykningen ikke lenger er i takt med tiden. Det finnes dessverre mange unntak i Sovjetstaten, Kinas destruksjon av Tibetanske templer, Talibans dynamittsprengning av FN fredete buddhastatuer og i andre gorillastater hvor kultur fortsatt er et fremmedord.

En rekke kunstverker særlig i middelalderkunsten og i renessansen på 1300 tallet benyttet seg av astrologisk symbolikk i bilder og motiver. Det var den gangen de klassiske malerne Leonardo Da Vinci, Michelangelo og Rafael svingte malerpenslene og etterlot seg bilder i kirkebygg og i museer fortsatt bevart for ettertiden.

En nylig utkommet bok «Astrologie in der Kunst» er en rikholdig samling av eksempler og studier av hvordan astrologien har satt spor etter seg gjennom kunsthistorien, i solur, malerier, fresker, tepper , mosaikker, kirker, templer , katedraler, klostre, palasser, rådhus, statuer og for ikke å glemme, bøker, almanakker, kalendere og frimerker. Forfatteren Klemens Ludwig er astrolog, men også godt bevandret i teologi, religions og kulturhistorie og kunstens verden.

Nattverden
Et godt eksempel og som Klemens Ludwig vier mye oppmerksomhet og en dypere analyse er Nattverden av Leonardo Da Vinci. Skal vi tro forfatteren er det spekket med astrologisk symbolikk. Dette er freske hvor Michelangelo malte rett på murveggen i Santa Maria delle Grazie klosteret i Milano. Han begynte på dette arbeidet i 1495 og avsluttet det først i 1498. Han brukte lang tid på å finne de riktige modellene fordi han i følge Klemens Ludwig ville fremstille hvert av de tolv stjernetegnene representert med de tolv disiplene. Bildet i sin originale utgave er på 8.8 meter i lengden og 4,6 meter i høyden. Det er ganske nedslitt, de porøse murveggene truer med å smuldre opp og nitidig restaureringsarbeid har gått med til å redde og bevare denne kulturskatten for ettertiden.

De fire elementene
Det mest slående i bildet i er inndelingen av disiplene i fire grupper med tre i hver gruppe, og med Jesus stående for seg selv midt blant dem. Mange har tatt til orde for at Jesus er et symbol for solen, og de tolv disiplene representerer de tolv stjernetegnene. Det gjør kristendommen til en skjult solreligion og mange av fortellingene om ham har en annen symbolsk betydning enn den bokstavelige. Denne inndelingen i fire grupper vekker assosiasjoner til de fire årstidene eller de tre grupper av stjernetegn inndelt i de fire elementene, ild, jord, vann og luft.

Bildet forestiller apostlenes reaksjon da Jesus forteller dem; «Sannelig sier jeg eder, en av dere vil forråde meg.» ( Matt: 26:21.) Leonardo gjorde grundige skisser og mye tyder på at hver av apostlene var nøye utvalgt for å portrettere de 12 stjernetegnene.

Vårgruppen
I den første gruppen til lengst til høyre sitter Simon og representerer Væren. Han har blikket fest forover og virker handlingsrettet og målbevisst. «Etter ham kommer Thadeus symbol på Tyrens tegn. Den kraftige tyrenakken og hendene som vender seg inn mot seg selv betoner Tyrens kroppslige og sanselige energi.» Deretter kommer Matteus, Tvillingenes representant. Hodet og hender vender forskjellige retninger og viser Tvillingens dobbelte og tvilende natur.

Sommergruppen
Neste mann ut er Philip og han symboliserer Krepsen. Han har en feminin og følsom framtoning og illustrer tegnet godt. Han virket følelsesmessig revet med og vet ikke sin arme råd over denne dramatiske nyheten. Ved siden av ham sitter Jakob. Han representerer Løven. Hans store armbevegelser viser selvsikkerhet og en mer behersket holdning. Bak ham står Thomas tvileren og faller sammen med Jomfruens tegn. Det er jo et tegn skeptisk av natur. Her er øynene ved å gå ut av hodet hvor han ser ut til ikke å vite hva han skal tro.

Høsttegnene
Til venstre for Jesus sitter Johannes representert med Vekten. Dette tegnet under innflytelse av Venus viser seg i et vakkert ansikt og som tar nyheten balansert og reflekterende. Her er det mulig å legge inn en tolkning hvor dette er Maria Magdalena. Judas mangler i så tilfellet fordi han er avgårde for å innkassere sine 30 sølvpenger, belønningen han fikk for å forråde Jesus. Hvis Judas nå likevel sitter til bords mener kunsthistorikeren at han sitter til venstre for Johannes. Han er omgitt av mørke, ser ut til å rykke tilbake for denne nyheten, og reagerer som Skorpioner flest med å trekke seg tilbake før de angriper. Judas holder også en pose i hånden som nettopp kan være sølvpengene. Med den andre hånden rekker han ut etter brød. Samtidig rekker også Jesus ut etter brød og sier; «Men se, han som forråder meg, rekker hånden over bordet sammen med meg.» (Lukas 22:21.) Legg også merke til at bak Judas rygg er der en kniv, igjen symboliserer det skorpionens giftige brodd og tegn på forræderen, selv om det er Peter som holder kniven. Den får han jo bruk for dagen etterpå da han hugget av et øre til en av de romerske soldatene som kom for å ta Jesus til fange. Peter symboliser Skytten, de er spontane, snakker rett fra leveren og er klar for kamp. Han peker mot Simon som han kanskje mistenker for å være forræderen fordi Værer er kjent for å være impulsive, hissige, spontane og handler ofte før de tenker.

Vintertegnene
«Andreas står for Steinbukkens tegn. Han virker utilnærmelig, men avklart, hendene hans setter tydelige grenser. Med sin evne til å sette grenser synes han å være den som er minst rystet av dem alle.» Han ser imidlertid ned på Judas, så han har kanskje sine mistanker. Neste mann ut er Jakob den yngre. Han ser mentalt våken ut med et klart festet blikk og lever opp til bildet av Vannmannen. Han holder begge hendene på Andreas som symboliserer Steinbukken. Det kan henspeile på den nære forbindelsen det er mellom Steinbukken og Vannmannen ved at de begge i den tradisjonelle astrologien er styrt av Saturn. Til slutt kommer Bartholomeus som står for bordenden. Han lener seg på bordplaten og viser hvordan Fiskene har et øye for helheten og hvordan han ser seg selv som en del av hele gruppen. Interessant nok er dette den eneste av apostlene hvor føttene vises. Fiskene hersker som kjent over føttene og dette er en klar astrologisk signatur alle astrologer umiddelbart vil gjenkjenne.

Kunst skal vekke undring
Det er sikkert mer symbolikk i dette bildet for dem som leter og har de rette tolkningsnøklene. Leonardo Da Vinci var et universalgeni i sin tid hvor kunst bare var en av beskjeftigelsene utenom arkitektur, oppfinnelser og en dyp interesser for det mystiske og spirituelle.

Dette er mer enn å lese astrologien inn i dette bilde, hvor en ser det en vil se. Sammenfallende med astrologien går langt ut over tilfeldighetene. Om de tolv apostlene er tolket riktig ut fra Leonardos intensjon er imidlertid et åpent spørsmål. En av kunstens oppgaver er å stille spørsmål, ikke gi ferdige svar og overlate resten til din egen tolkning og opplevelse.

Astrologie in der Kunst
Av Klemens Ludwig
200 sider

Chiron Verlag 2013
Tysk

Ps. En takk til Louise Kirsebohm, for bokanmeldelse i Stjernerne som denne artikklen har hentet inspirasjon fra.

.

Read Full Post »

Ganesh

I DET HINDUISTISKE GUDEGALLERIET vrimler det fargerike og spektakulære guder. Her er noe for enhver smak. Hvorfor ikke begynne med elefantguden Ganesh? Ser vi etter er Ganesh ikke en elefant, men et menneske med et elefanthode. Ganesh er derfor et bilde på deg selv.

HISTORIEN OM GENESH går langt tilbake til Shiva, selve universets skaper og konen hans Parvati. Shiva var glad i meditere, så han la ut på en utflukt til en fjelltopp hvor han satt i et par tusen år og mediterte. Etter en stund meldte behovet seg for litt kvinnelig selskap, nærhet, intimitet og en godstund med Parvati under sengehalmen. Etter alle disse årene ankom han slotsporten skitten, sliten og med langt og uflidd hår. Parvatis sønn åpnet døren og ville ikke slippe ham inn fordi han trodde han var en fremmed og moren tok et bad. Shiva var ikke klar over at det var hans egen sønn som var blitt født mens han var borte. I raseri hugget han hodet av gutten sin. Parvati kom styrtende til og kommanderte Shiva til å finne et nytt hodet. Det første Shiva fant var en elefant. Han hugget hodet av elefanten og plasserte det på sønnen. Han kom til live igjen. Problemet ble løst og slik oppstod Ganesh.

ET ELEFANTHODE ER ET SYMBOL på kunnskap og visdom. For å tilegne deg åndelig kunnskap trenger du å fjerne ditt gamle hode, alle gamle ideer og meninger, og erstatte det med et nytt. Gullkronenen på toppen av hodet er enda et symbol på kunnskap og opplysning.

Ganesh er et symbol på selvet. Derfor har han en stor mage for å symbolisere at selvet har alt, det er fulkomment og helt. Det mangler ingenting -. det har alt i seg selv. Fire armer er symbol på de fire elementene, fire himmelretninger og verdens koordinatsystem hvor alt liv utspiller seg.

Ved en anledning tilbyr Shiva å fortelle Ganesh alle univerets hemmeligheter, og ber ham om å gjøre flittige notater. Ganesh skriver i vei, men etter en stund går han tom for blekk. Han brekker da av den ene støttannen og skriver videre med den. På de fleste Ganeshfigurer vil en derfor se at han mangler en tann. Dette er et symbol på ikke-dualisme. At det finnes kun en bevissthet, og alt er en projeksjon eller speiling av bevissthet, av selvet. Likedan at Ganesh også sitter på en fot, er tilsvarende et symbol på ikke-dualisme og at det kun finnes ett prinsipp bak all skapelse og det er ikke noe skille mellom gud og det skapte slik som for eksempel i kristendommen.

Ved foten til Ganesh befinner det seg også en liten mus. En gnager er symbol på grådighet, begjær og drifter. Ganesh har dermed disse kreftene i sinnet under full kontroll.

Videre er Genesh et symbol på styrke og overkommelse av motstand og problemer. Det er ikke mye som kan komme i veien for en elefant. Da er det bare å vifte med snabelen eller flagre litt med ørene og de fleste forhindringer blir ryddet av veien. En elefant som åndelig symbol rommer også kvaliteter som tålmodighet, jordnærhet, klokskap, kraft, langt liv, godhet, fasthet og stabilitet. Men først og fremst er Gensh et symbol på selvet, bevisstheten, – med andre ord, deg selv.

SYMBOLER ER BILDER for å gi form til det som ikke har form. Det er hjelpemidler for å bringe oss i kontakt med det gudommelige, det vi ikke kan uttrykke eller nå fordi bevisstheten kan ikke gjøres til et objekt – det bare er. Genesh er et symbol til å åpne dører inn til din egen væren.

OM GAM GANAPATAYE NAMAHA

Read Full Post »