Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Selvutvikling’ Category

MagritteLivet har mye til felles med en biltur. Kroppen og sinnet er bilen og jeg er sjåføren. Det er viktig å ha kunnskaper om begge deler. De fleste kjører livet sitt uten opplæring og sertifikat og ulykkene langs livets landevei er mange. Her følger litt grunnleggende trafikkopplæring for en behagelig og sikker biltur.

Hvor kommer jeg fra?
Kroppen hadde sin begynnelse i fusjonen mellom eggcellen og sædcellen i et slags personlig «big bang». Etter det ble milliarder av år av biologisk utvikling komprimert inn i svangerskapets ni måneder og ut kom et levende menneske. Men hvor kom de opprinnelige cellene, molekylene og atomene fra? Hvordan begynte universet egentlig? Det må jo ha hatt en begynnelse? Men hva var før det? Universet må jo også slutte et sted? Men hva er utenfor der igjen?

Tid og rom utgjør koordinatene i vårt univers. Så lenge vi befinner oss innenfor dette koordinatsystemet funger det meste innenfor rimelighetens grenser, men straks vi beveger oss utenfor og spør slike vanskelige spørsmål om hvordan alt oppstod, bryter logikken sammen, dess mindre vi kan komme opp med en annen forklaringsmodell.

Et lignende logisk sammenbrudd skjer i fysikken når en undersøker fast stoff og trenger langt nok inn i atomet. Da oppdages det at det finnes ikke noe fast stoff, men alt er energi. Bak energien igjen ender en til slutt opp med ingenting, tomrom, et nullpunkt eller hva noen fysikere har kalt ubegrenset potensialitet. Dette er uten lokalitet. Det vil si et felt hvor tid og rom ikke finnes. Det kan ikke måles, telles, veies eller observeres, det bare er.

Det kosmiske svømmebassenget
Fysikeren Nassin Haramein sammenligner universets tilblivelse med et svømmebasseng. Før noe ble skapt, før det fantes noen som helst å oppleve eller observere var det som vannet i dette svømmebassenget stod helt stille og uten noen som helst form for bevegelse.

Så oppstår det en bevegelse i vannet, en liten hvirvel. Nå er det noe å oppleve, et objekt har oppstått med en bestemt fysisk form og tidsmessig varighet. For at bevegelse skal skje må det være en spenning mellom motsetninger. Fra de første polariteter mellom positiv og negativ elektrisk ladning fortsetter livet å bevege og utfolde seg i uendelige former og manifestasjoner.

Vannet i svømmebassenget er uforanderlig, det har ingen begynnelse og ingens slutt og eksisterer ikke i tid og rom. Det er det eneste som er virkelig nettopp fordi det er evig og uten forandring. Hvirvlene som oppstår eksisterer, men de er kun tilsynelatende virkelige. De oppstår, eksisterer en liten stund for så å opphøre eller forvandle seg til nye bevegelser.

Slik sett er livet kun et midlertidig fenomen. En konstant strøm av forandring som bølger på havet uten egen virkelighet. Havet eksisterer uavhengig av bølgene, men bølgene kan ikke eksistere uten havet.

Livets to sider
Stemmer ikke nettopp dette med slik jeg opplever verden? Dette øyeblikket eksisterer, men det er umulig å fastholde fordi det eksisterer i en konstant strøm av forandring. Og hvor blir dagene, ukene og årene egentlig av? Dersom gårsdagen var virkelig skulle en tro at den kan hentes fram igjen, tas vare på og oppleves om igjen. Alt jeg har opplevd i livet fram til nå eksisterer kun som minner, det er borte vekk og kunne like godt vært en drøm. Dette er noe jeg vet innerst inne. Det etterlater de fleste i en form for frustrasjon over livets uhåndgripelighet, flyktige natur og frykt for døden fordi en vakker dag tar livet slutt.

Det er to sider til livet, den delen som finnes i tid og rom, og den delen utenfor tid og rom og som all eksistens har sin opprinnelse i, slik bølgene og hvirvlene oppstår i det kosmiske svømmebassenget. Det er et tilsynelatende paradoks hvordan ikke-lokalitet, uendelighet og evighet kan eksistere samtidig med noe som er begrenset i tid og rom. Men dette er ikke mer motsetningsfullt enn havet i forhold til bølgene. Havet er uforanderlig, mens bølgene kommer og går.

De fleste får kun med seg den ene siden av livet, og lever i uvitenhet om den andre. Forståelsen av livet og seg selv blir derfor ufullstendig, mangelfull og grunnleggende frustrerende etterfulgt av problemer. Mennesket kjenner ikke kunsten å leve, fordi det ikke forstår seg selv.

Jeg er bevissthet
For at analogien med svømmebassenget og havet skal gi mening må den skiftes ut med noe annet fordi svømmebassenget eksisterer jo også i tid og rom, og selv verdenshavene har sine fysiske grenser. Men det er kun bilder. Det som ikke forandrer seg, har ingen begynnelse og det som utgjør eksistensens grunnlag er bevissthet.

Dette er ikke noe mystisk, transendent, langt borte og kun tilgjengelig for asketer, yogier og sjamaner. Bevissthet er evnen til å oppleve. Opplevelser kan ikke oppstå dess mindre det finnes en bevissthet til å oppleve dem. Kroppen er til liten nytte uten de fem sansene. Sansene er ingenting uten sinnet til å samle sanseinntrykkene, og sanseinntrykkene i sinnet er ingenting uten bevisstheten til å oppleve dem.

Ethvert menneske har bevissthet. Det eneste jeg kan vite med sikkerhet er at jeg finnes og er bevisst akkurat dette. Det blir umulig å si at jeg ikke finnes, fordi da må det jo være noen til å kunne konstatere akkurat det. Det blir også umulig å finne bevissthetens begynnelse eller slutt, fordi da må det være noen til å konstatere dette. Bevisstheten er uten lokalitet, har ingen fysisk form eller eksistens og kan ikke observeres eller gjøres til et objekt.

Dette er den delen i meg som ikke forandrer seg. Dette er også noe jeg vet. Det er den delen av meg som alltid har vært den samme, den jeg var som barn, ungdom og er akkurat nå. Den som ser seg i speilet og konstater at kroppen har blitt eldre, men jeg som opplever, er uforandret.

Strømmen og lyspæren
Kunsten er å integrere begge disse to sidene av seg selv, både den som lever i tid og rom, og den som er tidløs og uforanderlig. De fleste identifiserer seg med kroppen og tror at jeg er den personen med et bestemt kjønn, alder, utseende, personlighet, nasjonalitet, utdannelse, jobb, familiebakgrunn, sosiale relasjoner, personnummer og et sted å bo. Dette er den forgjengelige siden med begrenset varighet og dødelig utgang.

Men hvorfor identifisere seg med noe som egentlig ikke er virkelig, men kun er en forbigående drøm? Hvorfor ikke heller identifisere seg med det som er virkelig, bevisstheten som opplever kroppen, tankene, følelsene, som forblir uforandret, som ikke dør, men kun opplever at kroppen dør?

Ved å identifisere seg med kroppen er som å tro at en er en lyspære. Det finnes mange slags lyspærer, noen svake, andre kraftigere, de kommer i ulike fasonger, gløder i mange varianter og har varierende levetid. Men før eller senere ryker alle lyspærer, kastes eller blir resirkulert. Men det som får lyspæren til å lyse er strømmen. Ved å identifisere seg med å være bevisstheten er å forstå at jeg er strømmen. Lyspærer ryker, men strømmen forblir uendret, men finner bare andre lyspærer å lyse gjennom.

Å identifisere seg med å være en lyspære, en fysisk kropp, begrenset av tid og rom skaper uvilkårlig en følelse av mangel, begrensning og et liv fanget i et døende dyr. Det skaper dualisme ved at en ser seg forskjellig fra alle andre i en verden av adskilte objekter i en alles kamp mot alle. Ved å skifte perspektiv til å identifisere seg med å være bevisstheten forandrer livet seg fra ufrihet til frihet.

Reflektert bevissthet
Med dette utgangspunktet begynner ikke livet med fødselen, men jeg har vært der hele tiden. Denne bevisstheten er ikke den personlige bevisstheten knyttet til den personen jeg opplever at jeg er. Det er en form for reflektert bevissthet. Delvis er det mulig å snakke om «den universelle kosmiske bevissthet» og «den lille personlige bevissthet», men egentlig er det to sider av samme sak og forholder seg til hverandre som solen i forhold til månen. Solen er den egentlige lyskilden, mens månen låner sitt lys fra solen og reflekterer det. Bevisstheten er vitnet som opplever, men bevisstheten er også til stede selv i dyp søvn hvor vi ikke opplever noe, hvor det kun finnes fravær av opplevelser, men likevel bevissthet. Den personen jeg tror jeg er, den personen jeg kan observere at jeg er, er også et objekt i bevisstheten.

Den reflekterte bevisstheten er kun en av milliarder av livsformer bevisstheten uttrykker seg gjennom. Det er ikke slik at verden ikke finnes dersom jeg ikke opplever den. Det er ikke slik at møblene i et rom forsvinner i det øyeblikk jeg går ut av rommet, og manifesterer seg igjen straks jeg åpner døren igjen. Men fra den store universelle bevissthetens perspektiv er verden på den måten.

Denne bevisstheten er fortsatt meg, oppmerksomheten, den indre, selvfølgelige, alminnelige viten av at jeg finnes, at jeg er.

Hukommelse
I følge materialistisk naturvitenskap er det kroppen som gjør oss til menneske. Bevisstheten oppstår som en evolusjonsmessig funksjon av nervesystemet og hjernen, uten at vitenskapen kan gjøre rede for hvordan noe som er begrenset kan bli til noe som er ubegrenset. Eller hvordan materie kan bli til levende liv, eller hvordan et objekt kan bli til et subjekt. For vitenskapen er dette fortsatt er paradoks og ender med selvmotsigelser og logisk sammenbrudd.

Her inntas det stikk motsatte perspektiv at alt er bevissthet og den fysiske verden er skapt ut av bevissthet. Skapelsen oppstod ikke ved et stort smell, og så kom atomer, molekyler, levende organismer, dyr og mennesker, men skapelsen oppstod ved de første hvirvlene i «det kosmiske svømmebassenget». Dette manifesterte seg med matematisk presisjon og intelligent design ut fra en kunnskap lagret fra tidligere kosmiske tidsaldre. (En kosmisk tidsalder kalles i vedisk kunnskap en kalpa og inngår i form for «kosmisk døgnrytme» hvor universet går inn og ut av fysisk manifestasjon. Hver kalpa tilsvarer en kosmisk dag og etterfølges av en tilsvarende kosmisk natt. Hver kalpa antas å vare i 465 milliarder år.)

Den neste egenskapen ut over å være bevisst verdt å undre seg over, er at vi kan huske. Uten hukommelse vil vi ikke være i stand til å huske noen ting. Språk vil ikke være mulig fordi vi ville glemme hva ordene betyr. Vi vil heller ikke kunne ha noen fornemmelse av tid, fordi tid er basert på at vi kan huske når noe begynte og hvor lenge det noenlunde varer. Hukommelse på et biologisk plan er grunnlag for all form for vekst og reproduksjon, og liv ville ikke være mulig uten.

I universets design kalles dette nivået av hukommelse Det kausale plan. Her finnes all kunnskapen om galakser, solsystemer, mineraler, planter, organismer, dyr og alle skapninger i en form for kosmisk databank hvor alle livsformer «laster ned» informasjon for skapelse og opprettholdelse. Utenom biologisk oppbygning og programmering utgjør det kausale plan også evnen til å huske. På et individuelt og personlig plan lagres også dypere hukommelsesspor i form av opplevelser og erfaringer fra tidligere liv. I tillegg til livsførsel, behov, tendenser, vaner, karakter og bevissthetsspor akkumulert i dette livet og som former skjebnen til det neste.

Sjelen er delene av personens sinn og underbevisste mønstre som vandrer videre gjennom mange liv. Nær døden opplevelser er eksempler på at vi fortsetter å oppleve selv etter at kroppen opphører å fungere. Sjelen vandrer videre til ulike opplevelsestilstander, før den går inn i en dyp søvn for frisk og uthvilt våkne opp igjen i en ny kropp og klar for et nytt liv. Fordi det er få eller ingen minner fra tidligere liv er betydningen av tidligere liv begrenset. Personer som husker hendelser fra tidligere liv er imidlertid godt dokumentert. Det er overbevisende beretninger om det er ikke er kroppen som gjør oss til mennesker, men at vi er sjelelige og åndelige av natur.

 Sinnet
Den fysiske verden er skapt av de fem elementene, ild, jord, luft, vann og eter. Herfra henter kroppen byggematerialene til sin fysiske eksistens. Kroppen har videre fem sanseorganer, ett til hvert element, syn, hørsel, lukt, smak og følelse for å være i stand til å ta inn den fysiske verden. Sanseinntrykkene transporteres gjennom nervesystemet til hjernen og oppstår i sinnet i form av opplevelser. Til sinnet hører en synkroniserende funksjon som ordner alle sanseinntrykkene og justerer dem til en samlet opplevelse. Videre er det en analyserende og kritisk funksjon som vurderer innkommende informasjon.

I ettårs alderen oppstår en følelse av ego. Gradvis oppstår det en egen identifikasjon med at det er min kropp, mine følelser, mine foreldre og mine leker. Jeg er blitt sentrum i min personlige verden, og fra mitt synspunkt selve universets navle. Tanker og følelser oppstår, men egoet er raskt ute med å ta eierskap over dem. Egentlig har jeg ikke skapt noen ting og det er ingenting jeg har rett til å kalle mitt eget. Jeg har ikke skapt min egen kropp. En vakker dag våkner jeg opp i denne kroppen. Hjertet slår, lungene puster og et utall av biologiske funksjoner er i gang uten min bevisste deltakelse. Selv tankene er utenfor min kontroll. De bare oppstår uten at jeg vet hvor de kommer fra. Likevel identifiserer egoet seg med alt dette og kaller det sitt. Min kropp, mine tanker, mine følelser, mine ting, mine penger, min historie og så videre, i ren uvitenhet om hvordan det egentlig henger sammen.

En tredje funksjon i tillegg til følelser og egoet er intellektet. Dette er evnen til å tenke, foreta logiske resonnementer og fatte avgjørelser og beslutninger. Det er blitt populært å lytte til hjertet og la følelsene bestemme over tankene. I det lange løp er dette ikke en særlig god idé. Intellektet står over både ego og følelser, det må trenes og klar tenkning og forståelse er ingen selvfølge.

Sinnet bestående av følelser, ego og intellekt kalles Den subtile kroppen og er hvor vi lever våre liv. Det som til enhver tid skjer i sinnet er livet. Livet er en sinnstilstand.

Å bli voksen
Med denne forståelsen er du klar til å leve livet. Du kan sette deg bak rattet og styre ditt eget liv nå som du vet hvem du er og vet hvordan kroppen og sinnet fungerer. De fleste mangler denne grunnleggende kunnskapen og blir heller styrt av bilen. Istedenfor at de selv bestemmer retningen blir de styrt av lyster, begjær, følelser, vaner og ubevisste tankemønstre. De er som en hund, hvor det er halen som logrer hunden og ikke omvendt.

Når du virkelig forstår at du er bevisstheten som opplever og ikke kroppen, tankene, følelsene, begjærene og alle sinnets kaotiske innfall og impulser blir du fri fra det du liker og misliker. Fordi du vet at bevisstheten er uendret før og etter en opplevelse spiller det ingen rolle hva du opplever. Den ene opplevelsen er like god som en hvilket som helst annen opplevelse. Lykken er ikke er i objektene eller opplevelsen, men lykken er i bevisstheten fordi den er full, hel og komplett. Ingenting kan tilføres fordi den er alt – husk svømmebassenget. Skjønnheten er i øynene som ser. Alt du søker etter er egentlig deg selv, alt du opplever er deg selv. Derfor slutter den som er fri fra å trakte etter objekter eller opplevelser for så søke lykken, men finner den i seg selv.

Read Full Post »

Å studere klassiske skrifter og lære fra en kvalifisert åndelig lærer er en essensiell og nødvendig del av den åndelig søkendes praksis.

Generelt er den åndelige scenen anti-intellektuell med mer vekt på opplevelser, følelser og stemninger, enn kunnskap og forståelse. Mange åndelige lærere er av den oppfatning at kunnskap og moralsk oppførsel oppstår spontant som følge av indre opplevelser i meditasjon. Følgelig er det nok å meditere og arbeide gratis for guruen, også kalt karma yoga. Kunnskap eller etiske leveregler blir kun en ytre påvirkning og av mindre betydning i forhold til den indre erfaringen.

Til en viss grad kan dette være riktig hvor den enkelte åndelige søker veiledes med en usynlig hånd i forhold til den enkeltes sjelelige behov. Imidlertid finnes det mye hjemmelaget, forvirret og feil kunnskap og mange falske profeter i den åndelige verden. Det er lett å seg gå vill, og særlig hvis en lar seg veilede av følelser og stemninger øker risikoen for å få satt håret fast i gurumaskineriet.

Rasjneesh

Bhagwan Shree Rajneesh – senere Osho – ankommer i en av sine 94 Rolls Royce – såkalt Darshan også kalt Carshan.

Read Full Post »

guru

Troen på at opplysning eller frigjøring er en opplevelse har produsert en hærskare av åndelige fjellklatrere på vei mot lyset, hvor noen har blitt mer opplyste enn andre. Hieraki, guruer og åndssnobberi er uunngåelig.

I den alternative verden finnes den samme konkurransen om status, makt og resurser som ellers i samfunnet. Den harde valutaen er ikke penger, men opplevelser. Vi kaller oss alternative og åndelige, men samler på ting som alle andre. Vi er åndelige materialister. Noen har samlet en større kapital av erfaring og opplevelser enn andre. De blir mer spesielle, får høyere status og ender som selvutnevnte moralske ledere. Jeg var en av dem. Kanskje er det på tide å ta et oppgjør med arrogansen og det moralske hovmotet innen det alternative?

Artikkel publisert i Visjon juli 2015
Les hele artikkelen her

Read Full Post »

Peace-Pilgrim

Peace Pilgrim er navnet på en amerikansk kvinne som viet livet sitt til fred. Hennes liv var høyst usedvanlig. I 1953 startet hun en pilegrimsferd for fred. Hun vandret til fots inntil hun ble gitt husly og fastet inntil hun ble gitt mat. Hun hadde ingen andre eiendeler enn de klærne hun sto og gikk i. Hun hadde ingen organisasjon bak seg og tok ikke i mot penger. Slik gikk hun på kryss og tvers over det amerikanske kontinent i 28 år inntil sin død 72 år gammel i 1981. Hun var alltid i godt humør og en levende inspirasjon for de menneskene hun møtte og som hun ofte forandret livet til ved sitt eksempel på fred og kjærlighet.

Peace-Pilgrim_hefteHennes budskap er verdensfred, fred mellom grupper, fred mellom individer og viktigst av alt; indre fred. Hennes budskap er ikke nytt: «Overkom ondskap med godhet, løgn med sannhet og hat med kjærlighet.» Det spesielle var at hun praktiserte det…

Trinn mot indre fred, er et 40 siders hefte med essens av hennes liv og lære. Det er trykket i over en million eksemplarer og oversatt til de fleste språk i verden. I hennes ånd deles heftet ut gratis.

Ps. Send din adresse, og jeg sender deg heftet på norsk til deg gratis.

Mer om Peace Pilgrim her:

Read Full Post »

Åndelighet er blitt populært. Krystaller, røkelse og englekort selger som varmt brød på en alternativmesse i nærheten av hvor du bor. Selvutviklingskurs er i vinden. Vi vil gjerne forbedre oss, bli lykkeligere og mer tilfreds. Derfor er vi søkende og alle på vei mot lyset, den store kjærligheten, den indre roen, optimal sunnhet, opplysthet og den evige freden. Men det er også forhindringer på veien som drar oss i motsatt retning. For å nevne noe; sløvhet, depresjon, selvopptatthet, uvitenhet og et hav av negative følelser, dårlige vaner og ubevisste reaksjoner. Kort fortalt er åndelig utvikling å øke det som opplyser, og redusere det som formørker i våre daglig vaner og måten vi lever våre liv. Men hvor langt er du kommet i denne prosessen, hvor åndelig er du?

Det motsatte av et åndelig liv er et materialistisk liv. I det store og hele omfatter det den rådende virkelighetsoppfatning til folk flest og de fleste er fanget i forbrukersamfunnet og en moderne forflatet kultur uten annet innhold enn personlig tilfredsstillelse og nytelse som høyeste mål og mening. Selv en form for moderne åndelighet blir masseprodusert, markedsført og solgt som bøker, kurs, reiser og eksotiske opplevelser og har degenert til en form for åndelig materialisme.

De tre kvalitetene
I følge yogafilosofi (vedanta) kan verden inndeles i tre kvaliteterer: det opplyste (sattva), det aktiverende (rajas) og det trege (tamas). Alt i livet består av en kombinasjon av disse tre kvalitetene. Ut i fra våre karmiske disposisjoner og de sjelskvalitetene vi bringer inn i dette livet har vi en medfødt kvalitetsmessig konstitusjon med varierende dominans av de ulike kvalitetene avhengig av hvor mye eller lite åndelig utviklet vi er.

Innholdet av de tre kvalitetene blir tydelige ved å ta testen, og finne ut hvor du ligger an i løypen i din åndelige utvikling. Målet med åndelig utvikling er å styrke de sattviske egenskapene og redusere de tamasiske og rajasiske. Dette er ikke gjort i en håndvending, men mye kan gjøres ved å forstå denne prosessen, sette seg klare mål og aktivt innføre nye vaner engasjere seg i ulike typer aktiviteter som fremmer en mer sattvisk livsførsel og bevissthetstilstand. Her finnes konkrete metoder og de viktigste er kosthold, sansemessige inntrykk, daglige rutiner, sosiale relasjoner, åndelige studier, etisk livsførsel, uselvisk arbeid og meditasjon.

Kosthold
Få ting har en mer direkte effekt på sinnet og din mentale tilstand enn det du spiser og drikker. Det skulle være nok å innta et større måltid for å oppleve hvordan det sløver sinnet, eller hvordan et par glass vin hyller sinnet inn en rus av avslappethet og oppstemthet, og hvordan dagen derpå blir alt annet enn inspirerende. Mat er dominert av de tre kvalitetene og kan i grove trekk inndeles i tre kategorier, sattvisk-, rajastik- og tamasisk mat. Poenget er at ved å vri matvanene mer over mot sattvisk mat følger sinnet med og blir roligere, mer inspirert og harmonsik. Og likeledes fører rajastik mat til at sinnet blir mer agitert, rastløst og urolig, og tamasisk mat fører til større sløvhet, dorskhet og mangel energi.

Sattvisk mat: Grønnsaker, korn, bønner, frukt, melkeprodukter, nøtter og frø, med andre ord vegetarisk kosthold.

Rajastisk mat: Kjøtt, fisk, egg, løk, hvitløk, raffinert mel, sterke krydder og stimulanser som sukker, sjokolade, te, kaffe og alkohol.

Tamasisk mat: Overkokt, overstekt, dårlig kvalitet, raffinert, kunstig bearbeidet, unaturlig, råtten og gammel mat. Mengden betyr også en del, å spise for mye uansett hvor sattvisk det måtte være har en tamasisk effekt.

Til en viss grad kan du tvinge deg til å spise sattvisk, men det er ikke sikkert at du vil trives med det, dersom din kvalitetsmessige konstitusjon tilsier at du befinner deg et par hakk lavere ned på skalaen. Intuitivt tiltrekkes vi av mat som er på vårt bevissthetsmessige nivå. For noen faller et vegetarisk kosthold naturlig, for andre er junk food og cola det de trives med, fordi det opprettholder og virker selvforsterkende på deres avhengighet av sløvhet, ufølsomhet, depresjon, uintelligens og en lavere bevissthetstilstand. Det er et personlig valg hvor hardhendt en vil gå til verks, og hver enkelt må finne sin optimale måte å spise på. Kosthold er for de fleste dominert av vaner, og kunnskap om matens kvaliteter er en invitasjon til å eksperimentere med å gjøre endringer og erfare hvordan maten du spiser påvirker din sinnstilstand og syn på livet.

Sansemessige inntrykk
Det sier seg selv at ved å fylle på med masse søppelmat, blir kroppen tilsvarende svinet til. Sinnet har det på samme måte, og ukritisk utsette seg for medieverdens overeksponering av negative opplevelser, vold, sex og massemedias orgie i sladder og dårlige nyheter fremmer frykt, bekymring, stress, nervøsitet og formørker sinnet. I steden bør vi være mer diskriminerende med hva vi tar inn gjennom sansene og heller fylle på med vakre omgivelser, musikk, kunst og tilbringe tid i naturen. Omgivelsene er sterkere enn viljen sies det, og dine sosiale relasjoner har også en sterk påvirkning. Ved å omgås mennesker med sattviske kvaliteter er det mye lettere å være på en slik bølgelengde. Menneskene du omgås i ditt liv og deres bevissthetsmessige kvalitet, sier mye om din egen.

Daglige rutiner
Naturen er rytmisk og rituell og slik bør også vårt liv være. Faste rutiner for arbeid, fritid, måltider, meditasjon, trening, rekreasjon og søvn er i det lange løp mer effektivt og skaper orden og harmoni i livet. Dette krever for de fleste en viss porsjon selvdisiplin og forsakelser. Selvdisiplin er som en muskel, og som muskler flest må den brukes og trenes for å bli sterk og ikke visne hen.

Meditasjon
I bagasjen fra tidligere liv har vi med oss bestemte bevissthetsmessige mønstre (vrittis) som former «riller» i sinnet og underbevisstheten som på en grammofonplate. Å løse opp disse følelsesmessige mønstrene er en oppgave psykologene har påtatt seg med sviktende hell, og etter årevis med psykoanalyse er man kanskje litt mindre nevrotisk enn når man begynte behandlingen. Dette fører ikke alltid til utvikling, men snarere til større innvikling. Det kan virke forsterkende på de negative opplevelsene ved å gi dem for mye oppmerksomhet. Med regelmessig meditasjon og med anvendelse av pusteteknikker og spesielt mantra etableres det nye mer harmoniske mønstre i sinnet. De «jevner ut» de gamle mønstrene og har på langt sikt en dyptgående psykoterapeutisk effekt, uten at man trenger å konfrontere eller nødvendigvis bevisstgjøre, traumer, negative tankemønstre og psykologiske forsvarsmønstre fra fortiden.

Dette er en av mange grunner til at meditasjon er i hjertet av all åndelig utvikling. Det er blant de mest effektive metodene til å gjøre sinnet mer sattvisk. Ved å roe sinnet åpnes det dører til dypere lag av vår bevissthet, bak sinnet og hvor vår sanne jeg befinner seg i en tilstand av lys, kjærlighet, lykke og ren væren. Målet med meditasjon og all åndelig søken er å komme bakenfor sinnet å oppdage vår sanne natur.

Ta testen her

Read Full Post »

Det er mange gode grunner til å meditere, men kanskje den beste er for å våkne opp. Selv om vi tilsynelatende er våkne befinner vi oss i en drømmetilstand.  Vi er på et lavt utviklingsstadium i forhold til hva vi egentlig har potensial til. Det tredje øye, og aktivering av pinealkjertelen er nøkkelen til å våkne opp til en større åndelig virkelighet, og den mest effektive metoden til dette er meditasjon.

Meditasjon er en trening i konsentrasjon. Det er å trene et udisiplinert sinn til å holde oppmerksomheten på et mantra, pusten eller et objekt for meditasjon, for på den måten å fastholde oppmerksomheten, slik at mer subtile og utvidedete bevissthetstilstander ikke passerer hus forbi, men kan fastholdes.

Å våkne opp, bli opplyst eller oppnå samadhi er en tilstand ut over sinnet. Å ville det og ønske det med all sin mentale kraft er ikke veien å gå, like lite som man kan fremkalle søvn ved hjelp av vilje. Det må skje av seg selv. Opplysning er en paradoksal blanding av anstrengelse og evnen til å gi slipp. Meditasjon er trening i å være til stede med full oppmerksomhet i en tilstand av uanstrengt anstrengelse.

For instruksjoner i meditasjon.

Read Full Post »

Trenger du til åndelig påfyll, inspirasjon eller en generell utvidelse av horisonten?  Jette Harthimmer har gjort en formidabel jobb med å samle nærmere et 100-talls intervjuer med sentrale personer innen selvutvikling, terapi, astrologi, meditasjon, yoga osv. osv.

Alle intervjuene er gratis tilgjengelig på hennes hjemmeside: www.clairvoyance.dk

Intervjuene kan lyttes på der og da,  lastes ned, eller abonneres på gjennom I-Tunes.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »