Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Refuserte leserinnlegg i Stavanger Aftenblad’ Category

Astrologi-og-vitenskap

En astrologiskole har fått offentlig godkjenning. Avgjørelsen har rystet den akademiske borgen i sine grunnvoller. Vitenskapens riddere har tatt på seg rustningene, funnet fram de største lansene og ridd til nærmeste TV-studio og avisredaksjon for å bekjempe vranglære og andre okkulte levninger fra middelalderen. Grunnen er enkel. I deres hode er astrologi tull og tøys. Stjerner og planeter kan umulig ha noen innflytelse på livet slik astrologi hevder. Det er aldri blitt bevist. Astrologi er like tilfeldig som å kaste terninger.

Feil, – det finnes vitenskapelig forskning på sammenhenger mellom planetposisjoner og fysiske fenomener. Uvitenheten til vitenskapens fanebærere er like kunnskapsløs som til astrologi forøvrig. De har aldri undersøkt astrologi på egenhånd, men gjentar kun dogmer og fordommer.

Gauquelin-studiene
De mest omfattende statistiske studiene av astrologiske korrelasjoner kommer fra Michel Gauquelin, spesialist i statistikk. Fra 1949 til 1988 undersøkte han over 30 000 fødselshoroskoper. Særlig signifikant var overrepresentasjon av Mars på en bestemt plassering i horoskopet hos idrettsutøvere. Det samme mønsteret ble funnet for Saturn i forhold til vitenskapsmenn og månen i forhold til forfattere.

Ingen kan overbevises mot sin vilje. Uansett hvor mye dokumentasjon hjelper det ingenting dersom viljen til å endre oppfatning mangler. Derfor nektet datidens vitenskapsmenn å tro sine egne øyne da Galilei slapp kuler fra det skjeve tårn i Pisa for å vise at en tung og lett kule falt til jorden samtidig, stikk i strid med datidens fysikk.

Overfor Gauquelin-studiene aktiveres disse fortregningsmekanismene vitenskapshistorien har rikelig med eksempler på. Vitenskapen er kun rasjonell innenfor et begrenset område. Når grunnforutsetninger trues er det ikke fornuft og logikk som bringer fram ny kunnskap, men makt, posisjoner og prestisje innenfor vitenskapsmiljøet. Ja, kunnskap er makt, men makten til å definere kunnskap er større.

Hvordan virker astrologi?
Det finnes ingen entydige svar å hvordan astrologi virker. Det finnes ulike forslag. Fysisk ved at planetene antas å ha en energimessig påvirkning, uten at dette er målt eller dokumentert. Eller symbolsk gjennom en form for korresponderende holografisk speiling mellom makro- og mikrokosmos reflektert gjennom de astrologiske symbolene ut fra prinsippet, «som der oppe, så her nede». Fra et vitenskapelig synspunkt er dette lite overbevisende, men heller argumenter for å avvise astrologi som overtroisk, okkult eller mystisk.

Astrologi og vitenskap tilhører imidlertid to forskjellige virkelighetsoppfatninger. Vitenskapen har et materialistisk grunnsyn og en overbevisning om at vi lever i en fysisk virkelig verden. Til tross for at fysikk konstaterer at fast stoff er en illusjon. Verdens byggeklosser av molekyler og atomer oppløses i pre-atomære partikler, energi, tomrom og til slutt ingenting. Hva Arthur Eddington kalte; «something unknown, is doing we don’t know what.»

En idealistisk forståelse er at verden ikke er virkelig. Verden finnes, men det gjør også en drøm om natten, en film eller internett. Det er ikke virkelig i betydningen av noe varig og uforanderlig. Alle fenomener er en kontant strøm av forandring. En dans mellom motsatte krefter som kun eksisterer så lenge det er energi i bevegelse. Dersom alle datamaskinene som opprettholder internett skrus av, er alle dataverdens syntetiske opplevelser borte. Fra et idealistisk perspektiv er verden en drøm, en sinnstilstand eller bevissthet i fysisk form.

Verden kan sammenlignes med bildene på en dataskjerm, skapt av matematiske kombinasjoner av digitale signaler i et komplekst elektronisk dataspråk. Verden er muligens en lignende virtuell virkelighet hvor de matematiske kombinasjonene av elektromagnetiske impulser fra de innbyrdes bevegelsene av stjerner og planeter i solsystemet er verdens indre urverk og iboende intelligens som projiserer opplevelsene på livets scene. Alt står skrevet i stjernene, sies det. Kanskje derfor har astrologi og astronomi vært av sentral betydning og den opprinnelige vitenskapen i mange sivilisasjoner, inklusivt vår egen?

En idealistisk filosofisk posisjon er ikke astrologi alene om, men finnes i mytologier, religioner, hos Platon eller i moderne varianter som Matrix filmene. Det vitenskapen i dag serverer som en udiskutabel virkelighet er kun en annen modell ut fra en materialistisk virkelighetsoppfatning basert på trosforutsetninger som alle andre.

Et annet paradigme
Vitenskapsteoretikeren Thomas S. Kuhn introduserte begrepet om paradigmer og vitenskapelige revolusjoner. I følge Kuhn er ikke kunnskap jevnt voksende, men en sprangvis prosess hvor en virkelighetsoppfatning eller kunnskapsmodell skiftes ut med en annen.

Kunnskap fra et paradigme er ikke overførbart til et annet, og som regel kun gyldig innenfor eget paradigme. Dem som kategorisk avviser astrologi kan med fordel kjenne sin besøkelsestid og forstå meningsløsheten i å kritisere kunnskap tilhørende et annet paradigme. Astrologi må forstås og respekteres på egne premisser og innenfor den kunnskapsmessige referanserammen og virkelighetsoppfatningen den tilhører.

Et nytt paradigme gjør oss nødvendigvis ikke klokere, men det er et annet perspektiv. Studier av astrologi er en invitasjon til å se verden gjennom andre briller og få kunnskap ellers ikke tilgjengelig fra et materialistisk syn. Det kan være en berikelse overfor mange av livets hemmeligheter. Det bør fylle oss med undring, – uansett paradigme.

PS. Se også: Er astrologi vitenskapelig

Read Full Post »

Monkies

I flere år har Sven Egil Omdal gledet og ergret mange av Aftenbladets lesere med sin faste lørdagskronikk; Fripenn. Men hvor fri er egentlig denne pennen?

Kritisk journalistikk?
Omdals hovedtema er media. Han forsøker seg alltid med en kritisk og original vinkling på det meste. Noen ganger vellykket, andre ganger skivebom. Selvsagt alt etter øynene og hjernen til den som leser. En ting er hva Omdal skriver om, men vel så viktig er hva han ikke skriver om. Det er flott med kritisk journalistikk, men hvis de mest sentrale temaene utelates, – hvor kritisk blir det egentlig?

Medias tabuemner
I media generelt i hele den vestlige verden finnes en rekke tabuemner ingen journalister som er interessert i å beholde jobben sin rører med en ildtang. Her skal nevnes flere. La oss begynne med nøkkelen til Pandoras eske av kritisk samfunnsanalyse 9/11. Ja, hva skjedde egentlig med de tre (sic!), skyskrapere som deiset i bakken den dagen angivelig truffet av to fly? Omdal skal ha ros for at han 24. november 2007 skrev kronikken, På tide å tenke konspiratorisk? Den forandret mitt liv. Her gjennomgikk han de mest sentrale anomaliene til denne hendelsen. Dette må ha vært Omdals penn på sitt skarpeste. Etter det ble den stadig mer sløv med fokus på mindre farlige emner.

9/11 er selvsagt bare toppen på et isfjell av en lang rekke tema norsk og internasjonal presse systematisk unngår eller undertrykker. Hvorfor fører vi egentlig krig i verdens ledende opiumproduserende land Afghanistan? Dem som kjenner historien må vel huske Opiumskrigen i 1839, den gang stormaktene ikke skammet seg over å være i narkotikabransjen. Hva med å rette et kritisk blikk på medikamentindustrien, vaksiner og AIDS som et laboratorieskapt virus som ledd i biologisk krigføring? UFO tematikken er selvsagt også et tema som skal latterliggjøres og knapt tas på alvor, selv om militæret neppe gjør det. At jorden jevnlig har kontakt med utenomjordiske hører også til tema folk flest ikke skal vite noe om. Bevisene og dokumentasjon på dette står i kø, men makt er kunnskap.

Derfor skal vi heller ikke vite at månelandingene var en gedigen bløff fra ende til annen. Hvordan kan noen gå rundt med fingerhansker, spille golf eller kjøre bil på månen hvor temperaturen er over 100 grader i solen og 130 kuldegrader i skyggen? Med dagens teleskoper og romsonder skulle det være lett å påvise vrakrester på månens overflate, men slik dokumentasjon finnes ikke. Hva med å stikke hull på hemmelige samfunn som har styrt verden siden Babylons dager og den dag i dag trekker i trådene i de fleste stormaktspolitiske sammenhenger?

Media – et mikrofonstativ?
Hva skal vi egentlig med media, når det ikke er annet enn et mikrofonstativ for makthaverne? Kritisk journalistikk er en farse. Ja, det er bra å få priser for gravejournalistikk i Barnevernet eller avsløre elleville økonomiske eskapader på Dale. Det er likevel puslete og gir kun et skinn av å være kritisk. På samme måte som Omdals Fripenn kun er oppvisning i ufrihet og en demonstrasjon over en presse som er kjøpt og betalt av en makt det er tabu å nevne.

Read Full Post »

Bevissthet

«Mann slått medvitlaus på Torget», var en nylig nyhetsoverskrift i Stavanger Aftenblad. Det er fristende å mistenke et ord som medvitlaus å være en konstruksjon fra de høyere akademiske elfenbenstårn, snarere enn et ord som forekommer i norske dialekter eller i dagligtale? Jeg har i hvert fall aldri støtt på ordet før nå, selv om jeg som Aftenbladleser må lese mye nynorsk. Selv om nynorsk personlig oppleves som å spise grovbrød er det sikkert godt for fordøyelsen. Språklig mangfold er sunt.

Det kommer særlig til uttrykk i et suverent ord på nynorsk nemlig; medvit. Bevissthet som det heter på bokmål er et ord det er viktig å ha et bevisst forhold til, fordi alt er avhengig av bevissthet. Uten bevissthet er det ikke mulig å oppleve noen ting. Medvit er bra fordi det så tydelig viser at bevissthet er å vite om noe.

Bevissthet eller medvit er ikke bare det jeg retter oppmerksomhet mot, men oppmerksomheten i seg selv. At et ord som oppmerksomhet knapt finnes på nynorsk er straks mer alvorlig, og ordet merksemd virker tungt og upresist. Medvit er imidlertid kort og konsist, det er bedre enn både bevissthet, consciousness på engelsk eller bewusstsein på tysk. Selv om tyskerne er inne på noe ved å knytte væren og eksistens til bevissthet. Men bortsett fra det, når det gjelder et ord som medvit er nynorsk helt med.

Om det også gjelder for mannen på Torget er det kun å håpe at han ikke lenger er medvitlaus, men har fått medvitet tilbake. Egentlig er det omvendt. Det er medvitet som vet om mannen, og ikke mannen som vet om medvitet. Bevisstheten er der hele tiden, det er bare mannens våkne tilstand som kommer og går. For å forstå slike prosesser og forskjellene mellom de tre tilstandene av våken, drøm og dyp søvn og bevisstheten som vet om dem, er presis språkbruk viktig. Språk er redskap og vilkår for all forståelse.

Read Full Post »

Stavanger

Sivilarkitekt Per Th. Grimnes skriver i et nylig leserinnlegg i Stavanger Aftenblad at han er lei av den årelange hetsen av Torget. I følge ham har misnøyen ingenting med dårlig arkitektur å gjøre, men er et psykologisk problem i store deler av Stavanger regionens befolkning. Mange har behov for en hakkekylling. I tillegg lider de av agorafobi eller skrekk for store åpne plasser. Dette kan man sikkert behandles for, en såkalt arkitekt-kur. Men det kan ikke være slik at man må ta Lykkepillen for å kunne gå over Torget?

Dårlig feng shui
Kan det tenkes at vinnerforslaget i arkitektkonkurransen «Piazza Siddisi» så flott ut i pappmodellen, men fungerer ikke i praksis? Folk trives rett og slett ikke. Fra å ha vært et levende og dynamisk samlingssted like siden byens opprinnelse er det blitt en øde, forblåst plass hvor de fleste haster forbi for å søke ly og dekning.

Dårlig feng shui, vil kinesere si, med bakgrunn i den tusenårige edle kunsten for harmonisk innredning og plassering. I følge vår lokale feng shui ekspert Anne Trine Austvoll, skapes mest mulig harmonisk innredning når alle de fem kinesiske elementene av jord, metall, vann, tre og ild er til stede. For Torgets del er det en sterk ubalanse med dominans av jordelementet av stein og plane flater. Her mangler, trær, rennende vann, skulpturer og folk til å gi plassen liv og trivsel. Dessuten forårsaker den skrå helningen at all energien renner ut i Vågen, i følge henne.

Feil kan rettes
Når et rom males med feil farge, males det om igjen med en annen. Kjøpes sko som er for små, byttes de. Det hender at arkitekter tegner flotte, dyre og originale hus, men det går ikke an å bo i dem. Det har skjedd med Torget. Det er kun en ting å gjøre. Reparer det og gjenskap et torg som fungerer.

Vi kan fortsette å gå med for små sko og håpe at smerten går over. Det er imidlertid lettere å gjøre noen med skoen enn å klage på foten. De fleste er ukomfortable med å havne på skråplanet. Arkitekter bør være de første til å forstå at gulv er best når de er i vater. Når ting er skeive eller er bygd feil bør det rettes opp igjen. Det bør også skje med Torget.

Read Full Post »

Skepsis er bra, men kombinert med uvitenhet blir det en farlig blanding. Allmennlege Pernille Nylehn i sin kategoriske avvisning av healing i fredagens Pluss magasin uttaler seg så skråsikkert på et område langt utenfor sitt eget fagfelt at hun faller i en slik kategori. At energibaner brukt i akupunktur ikke kan måles vitenskapelig er feil. Elektromagnetiske spenning er målbart i det som omtales som det menneskelig biofelt og empiriske fakta finnes. (Rubik et al. 1994) Et annet eksempel på eksistensen av et energilegeme er Kirlian fotografering. Ved hjelp av denne teknikken oppdaget allerede i 1939 er det mulig å fotografere en amputert arm, vel og merke lenge etter at armen er borte!

Healing faller utenfor skolemedisinen fordi det tilhører et annet paradigme. Det finnes vitenskapelige bevis på at healing virker, men det blir likevel ikke akseptert. Av samme grunn som Dr. Semmelveis ble ignorert eller at Galileis kollegaer nektet å tro sine egne øyne da han slapp kuler ute fra det skjeve tårn i Pisa for å bevise at en tung kule falt like raskt til jorden som en lett. Vitenskapssamfunnet aksepterer nemlig kun fakta som de vil akseptere. Kunnskap i strid med eksisterende grunnforutsetninger er en trussel og blir bekjempet, behandlet som useriøst og ikke-eksisterende. En psykolog ville kalt det fortrengning, men slik har vitenskapen alltid har forholdt seg til ubehagelige kjensgjerninger.

For det meste faller healing i kategorien anekdotiske erfaringer. Det er så lavt på den vitenskapelige rangstigen det går an å komme og består i erfaringer og øyenvitneskildringer til enkelthendelser. Det er naivt å anta at når en healer gir en blind synet tilbake i de tilfellene hvor det har skjedd, så skal dette kunne reproduseres i 1000 andre tilfeller, og helst med en like stor kontrollgruppe som kun får narrehealing. Likevel finnes det et så stort antall dokumenterte anekdotiske beretninger med oppsiktsvekkende og mirakuløse former for helbredelse gjennom healing at materialet verken kan ignoreres eller betraktes som et ikke-eksisterende fenomen.


   Et slikt eksempel er dokumentert av Dr. Edgar G. Dawson sjefsortopedisk kirurg ved Wadsworth Veteran’s Hospital, samt professor i kirurgi ved University of California. I 1972 ble 21 år gamle Mitchell May utsatt for en trafikkulykke. Han hadde over 40  benbrudd, lungene ble punktert og fem centimeter av det ene benet manglet. Han ble erklært død på ulykkesstedet, men kom til live igjen etter flere dager i koma. Samtlige leger insisterte på amputering av det ene benet for å redde livet og motvirke massive infeksjoner og konstante smerter, men han nektet. Da ble healeren Jack Gray involvert i behandlingen. Han ga ham kontinuerlig healing og etter tredje døgn var smertene borte. Hele kroppen var fortsatt i gips og legene presset på for amputering. Gray fortsatte i et helt år med intensiv healing inntil Mitchell May kunne trilles ut fra sykehuset i en rullestol fortsatt med to ben. Et år senere kunne han gå og i dag har han full førlighet og kan danse, klatre og gå turer i fjellet.

Dr. Edgar G. Dawsons uttalte; «Den slags alvorlige skader blir ikke bedre. Det forekommer rett og slett ikke. Det kan kun beskrives med ett ord; det var et mirakel.»

Ps. Nok et innlegg i serien, Refuserte innlegg fra Stavanger Aftenblad.

 

 

Read Full Post »