Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Litteratur’ Category

9788202315597Med biografien om Axel Jensen leverer Torgrim Eggen et gnistrende og fargesprakende innblikk i liv og forfatterskap til en av etterkrigstidens mest sagnomsuste, forhatte og elskede kunstnere. Samtidig med et spennende gløtt inn i norsk motkultur og mange av den tidens sentrale skikkelser fra 1950-tallet og fram til vår tid.

Axel Jensen født i 1932 var 13 år gammel da 2. verdens krig sluttet. En blomstringstid lå for hans føtter.  Han var blant de første til å trå stier i upløyet mark få innen norsk kulturliv hadde gått før ham.

I gymnastiden slukte han det meste han kommer over av vestens tenkere og filosofer og tok på strak arm alt fra Homer til Nietzche og langt ut over pensum for ungdom på hans alder. Han stifter tidlig bekjentskap med Gurdjieffs lære. Det sender ham til asketiske ørkenopphold i Afrika og møte med en esoterisk og mystisk verden og påvirker hans gryende forfatterskap. Han henter mye stoff i Gurdjieffs okkulte verden. Når han dør som ateist er det likevel tvilsomt hvor mye han egentlig forstod av sin læremester.

Etter bøkene Ikaros i 1957 og Line to år etter, ble han nærmest genierklært. Store deler av forlagsbransjen og kulturekspertisen så for seg en ny Knut Hamsun. En litterær revolusjon stod for dør, med en ny skrivestil, nytt tankeunivers og en friere og mer musikalsk omgang med ord og uttrykk enn få andre før ham. Ikaros ble et nesten profetisk bilde på hans eget liv. Han fløy for høyt og da voksen i vingene smeltet av solvarmen, styrtet han i avgrunnen. Lite gikk etter planen med Axel Jensen, hvis det overhodet var noen plan.

Livet ble like improvisert, usammenhengende, normløst, psykedelisk og kaotisk som innholdet i bøkene, uten en samlende tråd eller tema, og dypest sett vanskelig å bli klok på. Litteraturens fanebærere var over seg av begeistring og overdøvet dem som snakket om keiserens nye klær. Han hadde ordet i sin makt og fløt mer på det stilistiske og språklig virtuose enn det innholdsmessige. Etter suksessromanene kom det lite. Med stipender på nivå med professorlønn, statlige kunstnerstøtte, store forskudd fra forlaget og arv, rant pengene ut i reiser, fest, dop og grenseløs livsførsel.

Så kom sykdommen. Han fikk den degenerende muskelsykdommen ALS. Innen et år ville han bli lam, etter tre år ville han være død. Litterært ble dette den mest produktive tiden inntil kroppen ikke klarte mer. Han var likevel alltid i bevegelse, alltid på en ytre eller indre reise. Til de fjerneste og mest eksotiske himmelstrøk, og transenderende indre landskaper LSD og andre rusmidler åpnet dørene til.

I ungdommen reiste han og en kamerat på rundtur i Afrika finansiert av å utgi seg for å tilhøre en oppdiktet eksklusiv internasjonal organisasjon regningene skulle sendes til. De reiste alltid på første klasse, i dress og elegant antrukket på hjemmelagde identitetskort og falske papirer. Det fungerte og hele reisen ble tilbrakt i sus og dus hvor andre satt igjen med regningen. Slik levde han stort sett det meste av livet, med høy sigarføring, store vyer og planer det ble lite av, alltid i pengenød, men med nok sjarm og overtalelsesevner til å få andre med på seilasen, samle opp stumpene og ta regningen til slutt. En Peer Gynt for vår tid, en lykkejeger og en ekte drittsekk.

Deler av hans litterære produksjon ble toneangivende for norsk motkultur. Den oppvoksende ungdomskulturen fant et nytt protestspråk og hva Sigurd Hoel lykkes med i Syndere i Sommersol på 1930-tallet, ble mer tidsriktig når Axel Jensen fikk gitt de samme temaene en ny og moderne vri. For mange var Axel Jensen en døråpner til en ny verden, større frihet og en sentral stemme for hele opprørsgenerasjonen på 1960-tallet og ut over. Mange ser på Axel Jensen av slike grunner som en viktig og toneangivende forfatter. På et personlig plan er nok skussmålene noe mer avdempet. Man kan komme langt i livet med sjarm og gode talegaver, og den kvinnene elsker går det som regel alltid godt.

Cappelen Damm
Oslo 2019
624 sider 

Read Full Post »

Rose

Imponerende hvordan en kvinne kan sette seg inn i hvordan det er å være en engelsk 13 år gammel gutt. Overgangen fra barn til gryende ungdom full av selvrefleksjon, undring, forvirring, lengsler, drømmer, håp og sex naturligvis beskrives delikat, følsomt og med en eksplosjon av fantasi og kreativitet. Alt vevet inn i en varm sommer i Paris hvor en ung gutt hakker seg ut av skallet fra barndom til å finne seg selv.

I det hele tatt, hennes forfatterskap oser av så mye menneskelig innsikt og dybde at en blir helt målløs. Favorittsetning fra denne boken som en kommentar til Vietnamkrigen: «We’re not just in a war we dont’t undersrtand. We’re in a life we don’t understand.»

Rose Tremain sier hun skriver om det hun ikke vet. Å skrive en bok for henne handler om å utforske nye territorier og oppsøke steder, liv og skjebner for å lære dem å kjenne. Med på reisen følger leseren som gratispassasjer, hvis en ser vekk fra hva det koster å kjøpe bøkene og tiden anvendt for å lese dem. Derfor spenner også hennes forfatterskap så vidt og over så mange ulike tema. Når hun også er sterkt på historiske romaner er spennvidden nokså ubegrenset. «She is one of the finest writers in English», skrev Daily Telegraph.

 

Read Full Post »

Steen

6 dager tok det å pløye seg gjennom den 670 siders biografien om Reiulf Steen. Dette er så drivende godt fortalt at film som vanligvis opptar meg på kvelden ble ofret til fordel denne mursteinen av en bok. Anmelderne har ikke uten grunn jevnt over trillet seks på terningen til Hans Olav Lahlums biografi over en dynamisk politiker i en dramatisk politisk tid i Norge fra 1950-tallet og fram til årtusenskiftet.

Reiulf Steen oppfyller litteraturens kriterier på en tragisk person, – en som vil gjøre det gode og krones med suksess, men likevel møter katastrofen og avgrunnen. Det er de store kontrastene mellom suksess og nederlag, mellom seier og tap som gjør denne detaljbeskrivelsen av et politisk liv så dramatisk og fascinerende. Forfatteren viser både politikeren og mennesket og tegner et portrett av en sammensatt og kompleks person gjennom en lang berg- og dalbane av et liv med atter nye oppturer og nedturer. Totalt sett åpner det hjertet av medfølelse og en påminnelse om å være forsiktig med å dømme andre før en har gått i deres sko. Selv om dette er sko litt for store for de fleste.

Det kan virke som Hans Olav Lahlum trekker på sine talenter som krimforfatter når han i et strengt historisk verk klarer å gjøre det så spennende. Til og med humoristisk med hans evne til å trekke inn de rette poengene til riktig tid, eller god timing som et viktig element i god humor.

For 449 kr er dette veldig rimelig for så mye god, lærerik og innsiktsfull underholdning. En varm takk til forfatteren for å ha nedlagt et formidabelt arbeid. Boken anbefales. Terningkast syv.

Hans Olav Lahlum:
Reiulf Steen
Historien, triumfen og tragediene
670 sider
Cappelen Damm 2019

Read Full Post »

Rose_Tremain

I just love Rose Tremain’s writing ! Many have written so excellent about her, so it is hard to come up with something new. I intend to read every letter she has typed, and am about half way.

What I like is her unique language, the way she is able to say so much, we so few words, – often in original, funny and surprising ways. But most importantly is the depth of her knowledge into the human condition in all its facets, and the deep well of wisdom and knowledge she draws from. There is so much to learn form her writing, – much more than I expect from a modern writer as most reflect our continuous superficial and shallow culture, – where we seem to know everything, but understand nothing. Rose Tremain is a wonderful exception.

Read Full Post »

Annonse_A-5_Bibelens-skjulte-kunnskap

Read Full Post »

Annonse_Meditasjon

Bestill boken her:

Read Full Post »

BokFor de helt store reiseopplevelsene finnes neppe bedre reisefølge enn Torbjørn Færøvik. Han skriver så levende, spennende og kunnskapsrikt fra alle sine reiser i Asia at de fleste vil oppleve ti ganger mer i godstolen foran peisen gjennom hans bøker, enn å foreta reisene selv.

Her er en historiker, forfatter og journalist med svart belte i globetrotting. Han tar leseren med på de mest avsidesliggende steder svært langt fra masseturismens oppgåtte stier. Samtidig gir han innblikk i svunne tider, gamle kulturer, historie, ferske politiske realiteter og fascinerende egne opplevelser fra steder hvor knapt engler våger å ferdes.

Lesing er også en måte å reise på hvor sinnet fremkaller opplevelsene, fremfor å måtte oppsøke dem selv ute i verden. Det første er lettere, billigere og tar mindre tid. Det siste er utvilsomt mer lærerikt, engasjerende og levende. Det ene utelukker ikke det andre. Mange blir nok inspirert til å lese mer. Andre til å reise mer, eller begge deler.

Veien til Xanadu – en reise i Marco Polos fotspor, er i likhet med de fleste av hans dusin bøker utstyrt med en terning med seks prikker og 160 000 solgte eksemplarer. Fra Venezia og videre gjennom Tyrkia, Iran, Pakistan, Kina og Mongolia brukes alle typer framkomstmidler fra gondoler til kameler, men ingen fly. Turen tar 3 måneder. Adskillig kortere enn Marco Polos tur på 19 år.

Marco Polos fortellinger fra Kina har gått sin seiersgang gjennom verden helt siden dens utgivelse på 1300 tallet. Mange var kritiske selv den gang og trodde Marco Polo var en skrønemaker. Også i senere tid har kritiske røster blant Marco Poloforskere hevdet at han slett ikke var i Kina, men at historien er oppdiktet basert på informasjon fra andre reisende, og en hel verden gjennom hundrevis av år er blitt holdt for narr.

Blant innvendingene hevdes det at Marco Polo ikke nevner det kinesiske muren, skrifttegnene, den hyppige tedrikkingen eller kinesernes merkelige estetiske sans ved å snøre mange kvinners føtter. Dog er mye korrekt som bruken av kompasset, kull, pengesedler, beskrivelse av layouten til byen Beijing, det yrende båtlivet på Den gule flod og Yangtsekiang, og han er den første som forteller oss at det finnes en øy i havet øst for Kina som heter Japan. Og mye mer.

Det er med denne tvilen i bagasjen at Torbjørn Færøvik legger ut på sin reise for å finne ut om Marco Polo var en bløffmaker eller om han fortjener tittelen som en av verdenshistoriens store oppdagere. Her skal ikke røpes konklusjonen.

På besøk på den kinesiske muren informerer den kinesiske guiden Færøvik at de amerikanske astronautene hevdet at de kunne se den kinesiske muren fra månen. Dette har kineserne i alle år tatt til seg og har vært standardinformasjon til alle turister besøkende verdens mest berømte mur. Det er imidlertid ikke mulig å kunne se fra månen. Så kanskje også månelandingene var en bløff? Når et slikt spørsmål stilles til Marco Polo, må det vel også kunne stilles til vår tids oppdagelsesreise med minst like stor status? Men det er nok for mye å forvente at Færøvik vil begi seg ut på en slik tur for å finne sannheten? Aldri si aldri. Se ikke bort fra at Færøviks neste tur blir til månen – jeg kommer garantert til å kjøpe boken !

Veien til Xanadu – en reise i Marco Polos fotspor
Torbjørn Færøvik
Cappelen Damm – 2014
450 sider

Read Full Post »

Stjernegutten

Stjernegutten er en barnebok som åpner dørene for undring over verden, og setter døren på gløtt for dypere kosmiske visjoner. Den handler om liten gutt som er fascinert av stjerner. Han snakker med dem og vil at de skal vise sine hemmeligheter for ham. Han begir seg ut på en reise i skogen, finner stjernehimmelen skinnende i en vannoverflate, går seg vill og til slutt faller i søvn og drømmer.

Da han våkner oppdager han noe uventet. Og når moren etterpå finner ham i skogen, ser han inn i et par lysende kjærlige øyne som stråler som stjerner. Ytre og indre stjerner smelter sammen til lyset i alt liv.

Mor og sønn begir seg sammen ut i verden med avsluttende ord: «Og på himmelen smilte stjernene til gutten og hans mor, for skatten de hadde funnet var så stor, så stor. Det lys vi søker her og der, stråler fram i alt vi er.»

Fortellingen er vakkert illustrert. Det visuelle bærer historien med like stor tyngde som teksten..

«Stjernegutten»
Tekst: Jennie Elevall
Illustrasjoner: Selma Iren Arnø
Oversatt fra svensk; «Stjärnpojken».
Utgitt 2014
Kontakt: selma@fantasillus.com

Read Full Post »

knudAv og til kommer en over bøker hvor leseopplevelsen er så mektig, dyptgående, hypnotiserende og berikende at en gruer seg til fortellingen er slutt. Når det omsider skjer oppstår en følelse av metthet, tilfredshet og en undrende takknemmelighet av å ha opplevd noe stort. Kunstens engel har lydløst glidd gjennom rommet og etterlatt stjernestøv av visdom, innsikt og vist vei inn til hjertet av medfølelse. Forfatteren har også tilbudt sitt vennskap og tilstedeværelse i form av en hudløs åpenhet, ærlighet og iaktakelsesevne av de sjeldne. Det føles som å forlate en god venn etter å ha lest boken ferdig og bekrefter at med god litteratur er en aldri ensom.

«Knud den store» er en biografisk roman om den danske forfatteren Knud Holst skrevet av hans datter Hanne-Vibeke Holst. Knud Holst ble født i 1936 i fattige og enkle kår på et småsted i Jylland. Skolelærere så tidlig at dette var et uvanlig og begavet barn. De hjalp ham fram og til å forlate den opptrådte landeveien av forfedrenes og generasjoners dype fotspor av kroppsarbeid og dyrking av den danske landjorden. Knud Holst fikk anledning til å dyrke sine egne indre marker og få sine talenter til å vokse. Han skulle bli til noe stort. I følge ham selv er en kunstner og forfatter ikke noe en blir, det er noe en er.

I 1962 debuterte han med diktsamlingen Dementi. Han ble umiddelbart anerkjent som en stor forfatter. Begeistret ble han ønsket velkommen inn i ordkunstnernes innerste sirkler og fikk naturlig innpass i de intellektuelles andedam. Han kom med en ny, frisk stemme og ble hyllet som en modernistisk forfatter med grep på tidsånden bedre enn de fleste.

Det sier noe om litteraturens rolle på 1960 tallet at det var mulig å bryte gjennom anerkjennelsens lydmur bare med poesi. Det ville neppe vært mulig i dag. Debuten ble fulgt opp med flere diktsamlinger og tre novellesamlinger. Han var ellers aktiv i litteraturmiljøet og bidro med en jevn strøm av artikler, kommentarer, anmeldelser, tidsskriftvirksomhet, manuskripter for radio og TV, men det kom aldri noen roman.

Hans eget liv var romanstoff mer enn godt nok, men andre måtte se det og bruke det, og i dette tilfellet hans datter. Knud Holst er fortellingen om fattiggutten som med de berømte to tomme hender gjør formidabel suksess, vinner kongsdatteren og det halve kongeriket, når til toppen for så å begynne nedturen, gjennom skilsmisse, alkoholisme og en nedagående spiral så langt ned i avgrunnen og fornedrelsen det var menneskelig mulig å komme. En sann tragedie.

Hanne-Vibeke Holst løfter fortellingen til kunstneriske høyder med uimotståelig vakre og sterke bilder, stødig, dynamisk og kreativt fortalt uten ett eneste dødpunkt i tekstens nærmere 600 sider. Hennes far ville nok vært stolt etter å ha kommet seg over sjokket, forargelsen og raseriet av å ha blitt til de grader avkledd, utlevert og personlig og mentalt obdusert. Kunst er å gjøre det personlige almenmenneskelig på en måte som vekker identifikasjon, gjenkjennelse, forståelse og medfølelse for hvordan det er naturlig å reagere i møte med voldsomme indre krefter noen må sloss med mer enn andre.

Hanne-Vibeke Holst:
Knud den store
Gyldendal 2014
576 sider

Read Full Post »

Hedda

Henrik Ibsens skuespill er skrevet både for å leses og selvsagt for å oppføres på en teaterscene. Hedda Gabler er en av verdenslitteraturens mest enigmatiske og utfordrende kvinneskikkelse enhver leser og ikke minst skuespillerinne kan gi seg i kast med.

I Ibsens skuespill foregår det meste av handlingen under linjene og i dette tilfellet også under beltestedet. Her er tre menn som konkurrerer om en og samme kvinne om hvem som kan bli den eneste hanen i kurven. Samtidig som hun konkurrerer med en annen kvinne hun både er seksuelt tiltrukket av, misunnelig på og vil ødelegge. Hennes behov for lidenskap, sex, dominans, underkastelse, sadisme og selvdestruksjon inngår i en sydende heksegryte hvor Ibsen introduserer oss til menneskepsykens undertrykte seksualitet og konflikten dette skaper med den formelle og rigide besteborgerlige idyll.

Freud hentet mange av ideene sine fra litteraturen og særlig Ibsen. Hedda Gabler er rimelig psykonalytisk og tar opp tabuemner så det holder. Hedda Gabler vil fortsatt stå som en kvinne det er vanskelig å bli klok på, og antakelig forstod nok ikke Ibsen henne heller.

Uansett er dette fortsatt et spennende teaterstykke å lese og ikke minst glede seg over de mange skuespillerprestasjone for kreative kunstnere som stadig lar seg utfordre av Ibsen. Se for eksempel i NRK arkivet hvor det meste av Fjernsynsteaterets oppsettinger er fritt tilgjengelig og kun et par tastetrykk unna.

Se stykket her:

Read Full Post »

Older Posts »