Er krig veien til fred?

Krigslysten våre ledende folkevalgte legger for dagen i deres så godt som unisone støtte til å sende stadig mer norske våpen til Ukraina er skremmende. Nylig vist til skue i Debatten på NRK hvor aggresjonen nærmest lyste ut av øynene. Selv venstresidens bjellesau Audun Lysbakken snakket seg varm om hvor enig han er med de øvrige partipampene langt ute på høyresiden, i en debatt hvor talegavene oftest overgår forstanden. Fredsaktivisten Marielle Leerand holdt imidlertid hodet kaldt. Hun siterte den ukrainske forsvarsministeren at dette i realiteten er NATOs krig mot Russland, og videre en rådgiver til tre amerikanske presidenter som kaller dette opptakten til tredje verdenskrig.

Fra et slikt perspektiv er det uhyre nærsynt å tro at å gjøre seg til fiende med den russiske bjørnen ikke kommer til å få konsekvenser for Norge. Det militære materiellet vi nå sender østover kan snart komme tidobbelt tilbake. Videre debattprogrammer kan komme til å bli sendt fra en underjordisk bunker og hvor de samme politikerne bedyrer sin uskyld – de ville jo bare ha krig for å skape fred.

Sitasjonen sender et ekko fra 1939 da Tyskland invaderte Polen og trakk verden med i annen verdenskrig. Slik Hitler var den store syndebukken den gangen, er Putin i dag tildelt den samme rollen for å piske opp krigsstemningen og skremme folk fra sans og samling. Igjen fyres det opp under propagandaens forenklede løgner at historien drives av enkeltpersoner, og når de går amok må verden ta grep for å redde fred og demokrati.

Den gang ble verdens satt i brann og hvor USAs avsluttende brannslokking gjorde USA til verdens ledende supermakt. Ser en dypere og følger pengene vil en oppdage at krigsmaskinene fra Tyskland, Russland og Europa ble finansiert fra samme kilde og som gjennom det meste av historiens har spesialisert seg på å finansiere begge sidene i en krig. Dem rådende over disse nå ubegrensete økonomiske midlene er den egentlige makten i verden.

Verdens maktsentrum har historisk alltid flyttet vestover, fra Asia til Midt-Østen, til Europa og til Amerika. Den videre veien vestover går til Kina. Etter at den vestlige verden har bekjempet hverandre kan Kina bli den nye stormakten i framtidens nye verdensorden. Det er det langsiktige målet og konflikten i Ukraina kan være begynnelsen slik skuddene i Sarajevo var det i 1914 og invasjonen i Polen i 1939.

Bevisst eller ubevisst er våre politikere brikker i denne prosessen av aldri å ta lærdom av historien. De fortsetter å gjøre de samme feilene fordi den skjulte makten som trekker i trådene i det politiske dukketeateret og som de mottar sine ordrer fra, er det fortsatt tabu å avsløre. Nok en gang fører media og propaganda folket bak lyset og styrer verden som en saueflokk på vei utfor stupet fordi de følger bjellesauene som igjen roper at krig er veien til fred.