Prinsesse Märtha Louise er yndet mobbeoffer for tiden. I tidligere Aftenblad redaktør Thor Bjarne Bores faste lørdagsspalte ble hennes nye firmanavn, Soulspring, kommentert med, «Same shit, just different wrapping.» Uten engelsk språkfølelse høres dette kanskje ikke så ille ut, men oversatt til norsk er det vulgært. Muligens var denne billedteksten et påfunn fra en av avisens medarbeidere på overtid, eller kan en tidligere redaktør av Aftenbladet virkelig synke så dypt?
Neste mann ut er professor Tomas Sundnes Drønen. I en gjestekommentar på selveste avisalteret på side 2 får han lov å boltre seg i sin nestekjærlige kristne selvgodhet om prinsessen i tåkeland. Essens er hvor ille det er å snakke med de døde, men først tas leseren gjennom en hoderystende gjennomgang av absurde religioner og hva primitive mennesker kan finne på å tro på.
Det er alltid lurt å telle vinduene sine når man skal kaste med stein. Religiøse flest bør vel neppe snakke for høyt om andres absurditeter. Rasjonelt kan man vel neppe kalle det kristne trosgrunnlaget. Uansett er det unektelig et paradoks at våre dagers kristne ypperste har en slik aversjon mot å ha kontakt med de døde. Er det ikke nettopp dem som forteller oss at Jesus fortsatt lever, og ber og snakker til ham på daglig basis?
Denne voldsomme forargelsen over prinsesse Märtha Louise omgang med engler og andre åndsvesener fra geistlig hold handler om noe helt annet. Kirken vil ha monopol på åndslivet. Konkurrenter skal stenges ute, latterliggjøres, motarbeides og hånes. Prinsesse Märthas synd er ikke at hun tror på engler eller at det er mulig å kommunisere med de døde, – men at hun gir blaffen i kirkelige autoriteter og forholder seg til sine egne personlige opplevelser. For slike synder brant heksebålene liflig i fordums tider, – nå er aviser og media vår tids heksejakt.
Publisert i Stavanger Aftenblad 30.september 2014
Legg igjen en kommentar