Hva skal man svare når noen sier at astrologi er bare tull?

I vår tid hvor identitet er så nært knyttet til yrkesaktivitet og posisjon i samfunnet er det en utfordring å være astrolog. Det er vanskelig nok å kunne  tjene til livets opphold gjennom astrologien, men i tillegg bli møtt med fordommer, uvitenhet og arroganse gjør det ikke lettere. Det er mest i selskapslivet og i sosiale sammenhenger at problemstillingen er mest aktuell. Tre typer reaksjoner er de mest vanlige. Den overfladiske, den provoserte og den nysgjerrige.

Den overfladiske

Dette er typen som når de utsettes for noe nytt og ukjent stenger av og ikke tillater seg å oppleve det. Informasjonen når netthinnen eller trommehinnene, men slipper ikke videre fordi sensuren setter inn før det når den delen av hjernen som kan tenke og reflektere. Det finnes nok av illustrerende eksempler på denne type fortrengning.

Et berømt tilfellet er da Galilei slapp kuler ut fra det skjeve tårn i Pisa for å bevise overfor datidens vitenskapsmenn at en tung kule falt like lett til jorden som en lett. Eksperimenter og empirisk etterprøvbarhet var ikke en del av fysikken den gangen. Eksperimentet var derfor ikke spesielt vellykket fordi datidens  vitenskapsmenn nektet å tro sine egne øyne. De avviste hele demonstrasjonen, kalte Galilei en idiot, provokatør og gikk fornærmet hjem.

Et annet eksempel var et eksperiment utført på psykologistudenter. En holografisk tredimensjonalt bilde av en blomstervase ble projisert på kateteret under en forelesning. Det medfører at det ser ut som en helt vanlig blomstervase.  Foreleseren som visste om eksperimentet skulle i løpet av forelesningen sørge for å ta hånden gjennom blomstervasen opp til flere ganger. Studentene ble etterpå spurt om de opplevde noe uvanlig i løpet av forelesningen. Ingen så det «umulige» at foreleseren flere ganger førte hånden tvers gjennom blomstene. Med et unntak av et par elever som svarte at det var noe rart med blomstene, rapporterte et hundretalls av de andre studentene om ingenting uvanlig.

Overfor denne type mennesker som ser på ny kunnskap som forstyrrende fluer eller sjenerende mygg er det ingen grunn til å utdype temaet videre.

Den provoserte

Alle har en virkelighetsoppfatning. For de fleste er det en form for avhengighet, som de færreste ønsker forstyrret eller forandret.  De fleste som søker til religion gjør det av trygghetshensyn, ikke fordi de ønsker sannhet.  En særegen form for «religiøse» i dagens samfunn er dem som mener at vitenskapen er det kikkhullet som gir den beste gjengivelsen av virkeligheten. Problemet er bare at vitenskapen også hviler på noen forutsetninger på hva som konstituerer sann kunnskap. Disse forutsetningene, det være seg sanseerfaring eller logisk deduksjon, kan ikke bevises, og er i siste instans et valg og i prinsippet også basert på et element av tro. Riktignok ikke fullt så blind som religion, men like fullt et trosgrunnlag. Den vitenskapsorienterte er seg sjeldent denne vitenskapsteoretiske elementærlæren bevisst. Nei, de forholder seg bare til virkeligheten, og er ikke klar over at de er medlemmer i den største menigheten i det moderne samfunnet hvor vitenskapens virkelighetsoppfatning er blitt en kvasireligion.

Overfor denne form for «religiøse» faller astrologi sjeldent i god jord. I deres øyne er astrologi et tilbakelagt stadium i vitenskapens utvikling, for lengst falsifisert og kastet på historiens skraphaug en gang for alle, sammen med spåkoner, hekser, alkymister, magikere og annet pakk. Det hjelper neppe å trekke fram at Kepler en av vitenskapens aller største genier også var astrolog, eller at til og med Isaac Newton behersket kunsten. At Carl Gustav Jung brukte astrologi på hver eneste av sine klienter imponerer nok heller ikke, og at Berlinmurens fall ble forutsagt av en astrolog var nok kun en tilfeldighet. At 9/11 viser en astrologisk symbolikk som burde få hårene til å reise seg på hodet av de fleste har heller ikke videre overbevisningskraft fordi det forutsetter en del astrologiske kunnskaper forbeholdt de innvidde. Mye empirisk forsking foreligger på astrologiske korrelasjoner, og beviser på at astrologi virker finnes i store mengder. Men hva hjelper det når viljen til å akseptere dette i vitenskapssamfunnet mangler? 1)

Den provoserte er primært interessert i å bevare sin egen virkelighetsoppfatning, så for all del la ham få være i fred med sin uvitenhet.

Den nysgjerrige

Her snakker vi om unntaket, de ytterst sjeldne som synes det er spennende og fascinerende med kunnskaper og et annet syn på livet enn dem selv. De stiller åpne spørsmål, de vil vite, de er fulle av undring over at noen kan drive med astrologi og hva dette går ut på. Her er det mulig å gå stille og rolig til verks og fortelle et og annet om at det utrolig nok er en sammenheng mellom planetenes posisjoner på det tidspunktet du ble født og personlighetsutvikling. Det er også mulig  å fortelle at astrologi representerer et annet paradigme basert på en virkelighetsoppfatning hvor vi lever i et besjelet og levende univers. 2)  At astrologi er et språk, som dypest sett kommunikerer med universets sjel. Det var slik Phytagoras, Platon og Aristoteles så på verden, før Descartes kom på banen og skilte ånd og materie fra hverandre og gjorde mennesket til en maskin og resten av verden til død materie. Det etterlot mennesket ensomt skuende ut mot en uendelighet av dødt stoff. Det ga fullmakter til å behandle hverandre som ting. Og verst av alt legitimerte det voldtekt av jorden og et syn på naturen som kun har verdi i den grad det utgjør gratis råstoff til industriell utnytting i en naiv tro på at naturens ressurser er evige.

Dagens materialistiske paradigme er så gjennomsyret på alle plan at det krever stor anstrengelse å se verden på en annen måte. Astrologi befinner seg i dette dilemmaet og vil først få innpass i samfunnet når vitenskapen forlater sitt begrensete materialistiske paradigme. I møtet med kvantefysikk og utforskingen av bevissthet er det en viss sjanse for at fysikalisme vil komme til kort. Materie som årsak til alt er en primitiv posisjon som dessverre deles av det rådende paradigme. Og dem som mener at vi stammer fra apene, bør snakke for seg selv. En idealistisk rennesanse vil bane vei for astrologi fordi det hviler på en idealistisk virkelighetsoppfatning, hvor livet er et bevissthetsfenomen.

1) Se artikkelen, Er astrologi vitenskapelig?

2) Se artikkelen, Er universet et levende vesen?