Dualismen ligger i hjertet av kristendommen, så det er ikke rart at selv disse teologiske tungvekterne fortsatt lever i en forestillingsverden med et skille mellom oss og de andre. Et skille mellom Gud og mennesket og i dette tilfellet et skille mellom Anders Behring Breivik og oss. En slikt skille er en illusjon. Anders Behring Breivik er et likeverdig medlem av den menneskelige familien som alle andre. Forsøkene på å utstøte ham som et udyr, monster eller en avskylig person er et naivt og barnslig selvforsvar som ikke tar ansvar for den verden vi lever i. Livet byr på en allsidighet av opplevelser og utfordringer. Vi kan ikke bare velge det gode. Vi må ta hele pakken, og da følger det også med slike som Anders Behring Breivik, Hitler, Stalin og andre massemordere vi gjerne skulle vært for uten.

Tilgivelse er ikke noe vi gjør for andre, men for oss selv. Ved å legge Anders Behring Breivik for hat, er det ikke ham det går ut over, men oss selv fordi vi dermed gjør oss selv fulle av hat. Det er ingen god tilstand. Det nedsetter immunforsvaret, det formørker livet vårt og gjør oss selv onde. Å tilgi handler om å avstå fra dette og akseptere det som har skjedd. Smerten, sorgen, savnet, lidelsen og alle følelsene vil fortsatt være der, men det er ingen grunn til å  føye hat, sinne og aggresjon til listen. I begynnelsen og i sjokktilstanden er det naturlige reaksjoner, men ikke på permanent basis. Aksept er det eneste som hjelper mot sorg.

Tilgivelse er et dårlig ord fordi det beskriver ikke denne prosessen godt nok. Det er noe arrogant over tilgivelse fordi det hviler på dette skillet mellom oss og de andre. At noen må tilgis og andre kan sitte på sine høye hest og dele ut tilgivelse hvis de vil er ubalansert. Aksept er bedre. Det betyr ikke godkjennelse, men det betyr å være med det som er. Det er en voksen holdning av å se virkeligheten i øynene uten fornektelse, hat og arroganse, men ydmykt åpne hjertet av medfølelse. Vi må ta inn over oss at livet inneholder både det gode og det onde. Livet er en enhet, det finnes ingen skiller, eller hva var det Jesus sa; Vi er alle ett. Det nytter ikke å sende Anders Behring Breivik på et romskip ut i verdensrommet eller mure ham inne i en bunkers, han er fortsatt en del av helheten. Han er en av oss.

Publisert i Stavanger Aftenblad 31.01.2012

• Hvem passer jeg sammen med?
• Forstå dine relasjoner bedre
• Hvordan oppstår god kjemi?
• Lær om dynamikken i parforhold
• Lær grunnleggende astrologi

Astrologi er et unikt psykologisk redskap til å forstå deg selv. Ditt forhold til andre i mange typer relasjoner: parforhold, familie, venner og samarbeidspartnere. Dette kurset tar deg gjennom den grunnleggende astrologien hvor du lærer å tolke ditt og andres horoskop. Parforholdsdynamikk er en rød tråd gjennom kurset, og blir et hovedtema fram mot slutten når den astrologiske ABC’en er tilstrekkelig på plass til å bruke astrologi i praksis.

Onsdager kl. 19.30 – 22.00
12 møteganger

Sted: Sola Helsefarm

Kursstart: 14.mars

Les mer:

Meditasjon er i hjertet av selvutvikling. Konsentrasjon, oppmerksomhet og indre ro gir deg større gjennomslagskraft i alt du gjør. Meditasjon er nøkkelen til å virkeliggjøre deg selv og alle dine iboende ressurser, drømmer og mål i livet.

Mandager kl. 19.30 – 22.00
12 møteganger

Sted: Sola Helsefarm

Kursstart: 12.mars

Les mer:

Søtt – Mage/milt

Skarpt – Lunge/tykktarm

Salt – Nyre/blære

Surt – Lever/galleblære

Bittert – Hjerte/tynntarm

For at et måltid skal være maksimalt tilfredsstillende og mettende bør alle smakene være representert. Derfor serverer japanerne syltet ingefær og vasabi til sushien, sammen med soyasausen. Den dominerende smaken i maten er oftest søt og salt, mens skarpt, surt og bittert er mer sjeldent forekommende. Disse smakene trenger ikke være like mye representert i et måltid, men bare en liten anelse av hver er nok til å sette fart på de indre organene og dermed stimulere fordøyelsen og en bedre opplevelse av måltidet.

Surt knyttet til leverfunksjonen bør spesielt fremheves fordi det bidrar til å spalte og nedbryte fett. Derfor kan det anbefales å spise syltede grønnsaker spesielt til fet mat, men til de fleste måltider generelt. Syltede grønnsaker bidrar i tillegg med melkesyrebakterier som er naturlig forekommende i tarmen. Det har ingenting med melk og gjøre, men er de mest forekommende gjærbakteriene i tarmen. Dette visste man intuitivt i gamle dager, derfor for eksempel surkål, eller saurkraut. Uten forveksling med oppkokt kål i sukkerlake under samme navn i våre matvarehyller.  Skarp smak nedbryter også fett. Derfor rå reddik til osten!

Ved å bruke de fem smakene og skape kontraster i maten blir man mett av mindre, og mer tilfreds. Så neste gang du lager eggerøre med røkelaks, husk syltet ingefær til, eller surkål. Bon apetit!

Mekanisk
Dyr spiser på den måten. Kast en pølse til en sulten dyreflokk og fraværet av bordskikk  og høflige manerer er åpenbart. Dette er den mest ubevisste og instinktive måten å spise på hvor mat er for å døyve skrikende sult. Det meste spiselig går, kortest mulig tid til  behovstilfredstillelsen er viktigst. Mange spiser dessverre på denne måten, hvor de knapt har tatt av seg yttertøyet før de kaster seg over hva som finnes i kjøleskapet. Hurtigmat, gatekjøkkenmat, hamburgerkjeder og frokostblandinger appellerer til denne mer instinktive og bevisstløse måten å spise på og brer om seg med voksende fart over hele den siviliserte verden.

Følelsesmessig
Dette er personen som spiser alt som smaker godt. Barn spiser slik, og det nytter lite å forklare at brokkoli er bedre for dem enn iskrem. Så lenge kroppen ikke protesterer er dette en lykkelig og bekymringsfri måte å spise på hvor en hemningsløst kan forsyne seg av absolutt alt. Her er ingen regler så spis gjerne desserten først. En kan spise når som helst og hvor som helst uten og det minste snev av dårlig samvittighet.

Sentimental
Utenom å dekke sultbehovet og gi smaksmessig nytelse er mat også kilde til kos, trygghet, vennskap, romantikk og nærhet.  Mat er en viktig ingrediens i forførelsens kunst, men det krever duk på bordet, blomster, stearinlys, en god rødvin og sensuell bakgrunnsmusikk. Men også når familien samles rundt middagsbordet skapes det et viktig samhold, og er blant de viktigste familieritualene til hverdag, høytider og fest. Mat er sentralt i en rekke sammenhenger i alt fra representasjonsmiddager til grillfester for stemning, atmosfære og trivsel. Når gourmetkokkene skaper måltider som oppdagelsesreiser i eksotiske smaksopplevelser er det ikke lenger matlagning for å stille sulten, men mat som underholdning.

Intellektuell
Mange har sluttet å spise mat, de spiser begreper. Når de spiser en appelsin, spiser de ikke en frukt, men C-vitaminer. Blåbær er antioksidanter. Bernaissausen regnes automatisk om til kalorier. En norsk gulerot er kortreist. Brokkolien er økologisk. Salaten strutter av enzymer. Olivenoljen er kaldpresset og jomfruelig. Her kommer de fleste ut å kjøre fordi signalene fra kroppens behov overstyres av ideer, forestillinger og frykt. Et slikt fravær er tross alt en styrke ved de foregående nivåene, og et kostholdsregime er ikke alltid et fremskritt. Det kan også bli et fengsel. I og utenfor disse fengslemurene raser diskusjonene om hva som er riktig og sunnest mat. Det florerer med kostholdsretninger og nye metoder kommer og går, med varierende varighet. Mange føres hit på grunn av sykdom. Andre for å forebygge og holde seg og sin familie friske. Og andre igjen er på jakt etter optimal livskvalitet.

Sosial
Å velge hva en skal spise er de færreste forunt. De fleste kosthold defineres av økonomiske forhold, sosiale rammer og kulturen. I fengsel, på sykehus eller på en institusjon bli maten valgt for en. Den serveres på et brett, kommer ut av en luke eller inntas i en kantine. Eskimoer har en helt annen meny å forholde seg til enn buskmannen i Afrika. Er man på ferietur i den arabiske delen av verden blir det neppe svinekoteletter før man kommer hjem igjen. Ved juletider er det vanskelig ikke å la seg rive med av  spisepresset fordi hele samfunnet er i fråtsemodus. Det vil være asosialt å stå i mot.

Ideologisk
Å avstå fra å spise kjøtt fordi en vil bidra til å redusere dyrs lidelse og går over i vegetarianerenes rekker er en høyverdig daglig handling motivert ut fra moralsk overbevisning. Religioner har også som spesialitet å legge begrensninger i matfatet, og mange tvinges til å velge bestemte måter å spise på fordi religionen deres krever det. Å forsake personlige behov tjener en høyere hensikt av viljestyrke, ydmykhet og hengivelse til ens idealer eller gudommelige forestillinger. Sultestreike for å oppnå egne eller andres politiske mål kommer også inn her, likeså å boikotte varer fra bestemte land eller selskaper for å utøve politisk press.

Fri

Å spise fritt er lett for den som ikke har preferanser. Dette er et forsøk på å være morsom, fordi de aller, aller fleste drives nettopp av preferanser fra morgen til kveld. Dette stadiet er forbeholdt sjeldne individer hvor bevisstheten er så klar og upåvirket av forestillinger, ideer, teorier, reklame og kostholdsbøker at de hører hjertets intuitive stemme og lever i harmoni med naturen og omgivelsene, og velger mat deretter. Dyr er i den tilstanden, men de er ikke klar over det. De er i Edens hage fortsatt, mens mennesket ble kastet ut fordi de stjal seg til fornuft. Da forlot mennesket sin instinktive og dyriske fortid og erstattet det med forestillinger og friheten til å velge. Vi praktiserer denne friheten hver dag, og velger mat ut fra hvilket bevissthetsnivå vi befinner oss på. Tap av Paradis var prisen vi måtte betale for denne friheten. Den store utfordringen er å finne veien tilbake i en bevissthetsmessig evolusjon mot stadig høyere bevissthet.

All ernæring er i prinsippet omdannelse av lys. Fotosyntensen omdanner lys til karbohydrater og danner grunnlaget for alt liv. Jo høyere opp i næringskjeden vi kommer jo lenger fjerner vi oss fra lyset. Jo høyere bevissthet en person har, jo lenger nede i næringskjeden vil vedkommende føle seg tiltrukket av å spise. Derfor lever høyt åndelig utviklet personer, yogier, helgener og andre ofte på sparsomme dietter bestående av frukt, nøtter og frø hvis de spiser i det hele tatt. Det finnes flere dokumenterte eksempler på nettopp dette. Blant annet den katolske nonnen Therese Neuman ( 1898 – 1962) som i 40 år kun ernærte seg på en daglig naddverdsobelat. Miraklenes tid er ikke forbi. Livet er et bevissthetsfenomen. I en slik sammenheng må vi også forstå mat.

Ps. Denne artikkelen er inspirert av og en gjengivelse av George Oshawas; Seven levels of judgement.

Professor i ernæring Birger Svihus tar det faglige nivået litt høyere, men unngår heller ikke å forfalle til synsing i et ellers kjekt innlegg. Svihus står fortsatt fjellstøtt på de offisielle kostholdsrådene, men gjør innrømmelser overfor lavkarbo i to tilfeller, ved overvekt og sukkersyke. Bortsett fra det er lavkarbo ikke for folk flest. Når denne påstanden henger i løse luften uten begrunnelse er dette neppe fakta, men ren synsing. Et vesentlig poeng med lavkarbo er nettopp at rekkevidden går ut over spesifikke sykdommer. Lavkarbo kan være en metode til bedring av en lang rekke sykdommer, men det er også et kosthold til å leve med. Lavkarbo er basert på noen grunnleggende prinsipper og ernæringsmessige fakta. Det er dette debatten fortjener å dreie seg om.

Publisert i Stavanger Aftenblad 23.1.2012

Det har skjedd en stor endring i folks bevissthet om helse siden den gangen. I dag innser de fleste at helse også er ens eget ansvar, og at livsstil og kosthold er et godt sted å begynne for å forebygge sykdom, eller å forbedre dårlig helse i tillegg til annen medisinsk behandling. Kosthold og ernæring har i samme periode vært gjennom en dynamisk utvikling med en dramatisk voksende kunnskap med en rekke ulike retninger og tilnærminger. Dette øker motsetninger og skaper forvirring, men totalt sett er det en positiv kunnskapsvekst takket være mye prøving og feiling, og en langvarig prosess mot større innsikt i et komplekst fagfelt. Med dagens helseproblemer som inntar epidemiske proporsjoner og truer vår biologiske framtid er dette feil tema fra en lege å lage billige poeng av.

Publisert i Stavanger Aftenblad 17.1.2012

Naturlig vektregulering

Roald Mjølhus modell av kroppen som en maskin hvor vekten reguleres utelukkende av hvor mye energi som går inn og ut er unyansert. En viktig forskjell mellom en bil og menneskekroppen er blant annet hormoner. For eksempel vil veksthormoner hos barn og ungdom fremme vekst nærmest uavhengig av energiinntaket. Et sentralt poeng ved lavkarbo er at karbohydrater øker blodsukkernivået i blodet mye mer enn fett og protein. Høyt blodsukker fører til produksjon av insulin for å transportere sukkeret vekk fra blodet og inn i cellene hvor det omdannes til energi. Insulin er imidlertid et veksthormon som nedsetter fettforbrenningen, samt at det virker betennelsesfremmende. Med et karbohydratrikt kosthold ser blodsukkernivået ut som en berg og dalbane, og for hver blodsukkerstigning pumpes det ut stadig mer insulin. Med overskudd av insulin stimuleres uunngåelig vekst, sultbehovet øker og det blir nesten umulig ikke å spise mer enn kroppen rent faktisk har bruk for.

Lavkarbo virker slankende fordi det gir stabilt blodsukker. Kroppen gis anledning til å finne sin naturlige vekt med nok tilførsel av energi. Med lavkarbo slipper man å sulte eller lide seg gjennom harde slankekurer, men føler seg naturlig mett lenge og mange opplever at kiloene bare renner av. I motsetning til et karbohydratrikt kosthold som takket være jevnlig innsprøytning av veksthormonet insulin fører til sultfølelse og et høyere energiinntak enn nødvendig, og dermed overvekt og en rekke andre plager.

Den betennelsesfremmende faktoren ved overskudd av insulin bør heller ikke undervurderes og er en viktig grunn til at lavkarbo ikke bare dreier seg om å gå ned i vekt, men viser seg å ha dramatisk forbedrende virkning på en lang rekke sykdommer.

Matpyramiden i forandring

Fremstillingen av lavkarbo som et fettsiklende orgie i egg og bacon, fløtesauser og juleribbe slik tabloidpressen liker å fremstille det er også unyansert. Lavkarbo representerer en stille revolusjon hvor den tradisjonelle matpyramiden justeres tilbake til normalen. Proteinet forblir noenlunde konstant, mens fett bytter plass med karbohydratene for å fremstille det enkelt. Matpyramiden ble forandret da legevitenskapen feilaktig la skylden på fett som årsaken til hjertekarsykdommer. Skremselspropagandaen var massiv og en hel verden ble tvunget over på lettprodukter og mindre fett. Fortsatt må kroppen ha like mye energi, og reduksjon av fett førte uunngåelig til at karbohydratinntaket gikk opp. Hva som også gikk opp var en eksplosiv vekst av spesielt sukkersyke og overvekt, pluss en lang rekke degenerative sykdommer samt helsekøer helt ute av proporsjoner.

Legevitenskapen har tatt feil før. Kampen mot det farlige fettet som årsaken til hjertekarsykdommer er en medisinsk skandale basert på forskningsmessige myter, mer enn reell vitenskap. Man bør helst være lege for å komme med slike påstander, så det er bedre å sitere overlege og professor i indremedisin Fredrik Nyström; «Man har drevet og mast om fettfattig kost i 30 år, og så viser det seg å være helt feil. Det finnes ikke noen påvist sammenheng mellom mettet fett og hjertekarsykdommer.»

Det globale spiskammerset

Bortsett fra at våre forfedre i steinalderen ikke spiste egg og bacon har imidlertid i et lavkarbokosthold en lignende fordeling av karbohydrater, protein og fett slik vi finner blant naturfolk og som mennesket i større grad er genetisk tilpasset å spise. Jordbrukssamfunnet og dermed befolkningsvekst la grunnlaget for sivilisasjoner som alle er basert på korn. Globalt sett dersom jordens befolkning har et felles spiskammers har Roald Mjølsnes rett i at det ikke er nok indrefilet til alle, og det er uetisk og grådig at vi i Vesten skummer fløten på toppen av næringskjeden.

Er man villig til å ta konsekvensene av en slik innsikt er vegetarisk kosthold veien å gå, fordi ingen industri bruker mer ressurser og sviner til naturen mer enn moderne kjøttproduksjon. I en slik sammenheng er det fullt mulig også å følge et lavkarbokosthold, fordi det er rikelig med kullhydrater, protein og fett også i vegetabilske næringskilder. I Norge er vi så heldige at vi kan høste av naturen med rikelig tilgang på kjøtt, fisk og melkeprodukter. Beitekapasiteten i utmark utnyttes minimalt og produksjon av sau og andre gressende dyr kunne mangedobles om det er ønskelig med mindre industriell kjøttproduksjon.

Med lavkarbo er proteinmengden noenlunde som i et vanlig norsk kosthold, det er fettmengden som varierer. Ressursargumentene Roald Mjølsnes bruker for å kritisere lavkarbokostholdet kan han like godt rette mot norsk kosthold generelt. Om vi virkelig tar den globale ressurssituasjon på alvor er det fullt mulig å finne løsninger også på et lavkarbo kosthold.

Publisert i Stavanger Aftenblad 13.1.2012

Av Christian Paaske

Astrologi interesserer mange, men færre som gjør seg anstrengelsen av å lære det. Astrologi har fått et ufortjent rykte på å være vanskelig og derfor holder mange seg unna fagastrologien. Det er synd, fordi i realiteten er astrologi basert på noen enkle prinsipper, og lett å lære.

I disse 8 leksjonene introduseres du til en trinnvis tilrettelagt innføring. Målet utenom å lære det grunnleggende astrologiske symbolspråket er å gjøre deg i stand til å tolke et horoskop. Å trekke mening ut av horoskopet er astrologens oppgave, og uttrykke dette i et språk som andre uvitende om astrologi kan forstå.

Er du klar til å åpne en dør inn i til en verden med en fascinerende, dyp og levende kunnskap?  Det krever en nøkkel for å komme inn, og det er den astrologiske kunnskapen presentert gjennom disse 8 leksjonene.

Leksjonene er tilrettelagt som studiemateriell til et innføringskurs for begynnere. Studiemateriellet kan brukes uavhengig av den muntlige undervisningen og krever  ingen andre forkunnskaper enn nysgjerrighet, interesse og villighet til arbeide med stoffet.

PS:  Se gjennom bokens første 50 sider 

135 sider
Pris: 350 kr  (Porto kommer i tillegg.)

Bestill: paaske@online.no