Kilder:
Innlegg
Kommentarer

Arkiv for kategorien ‘Religion og livssyn’

Lite ydmyk kritikk

Hildegard-von-Bingen«Dagens ord» er den siste rest av Aftenbladets lange religiøse fortid og en daglig oppmuntring til avisens kristne lesere. Helga Laake leser denne spalten som fanden leser Bibelen. Ved flere anledninger har hun hatt hoderystende kommentarer til hvilke unntak fra logikk og sunn fornuft som i denne spalten ofres på religionens alter, i sterk kontrast til avisens øvrige rasjonalitet og bakkekontakt. 

Nylig falt det henne tungt for brystet at Arne Monsen i denne spalten fremstilte den kristne mystikeren og helgenen Hildegard von Bingen (1098 – 1179) som en ydmyk kvinne. Fra et feministisk synspunkt har ydmyke kvinner gått ut på dato skal vi tro Helga Laake. Arne Monsen må derfor slutte å skrive tull fordi historien viser at Hildegard von Bingen var en svært så selvstendig, slagkraftig og på alle måter sterk kvinne. Hun ble tidlig leder av et klostersamfunn. Flere av skriftene hennes er bevart og omfatter utenom religion, medisin, musikk, etikk og kosmologi. Det virker som Helga Laake ikke helt forstår dybden i en slik religiøs mystiker som har etterlatt et slikt sterkt avtrykk i historien. Det er ingen motsetning mellom å være en sterk kvinne overfor mennesker og samtidig ydmyk overfor Gud.

Det er og forblir et mysterium hvordan vi kom inn i verden og hvordan verden i det hele tatt ble til. De evige spørsmålene kan verken religion eller vitenskap gi fullgode svar på. Hva annet kan vi være enn ydmyke overfor dette mirakelet mange i fravær av et bedre ord kaller for Gud? I vår egodyrkende kultur hvor penger, personlig nytelse og selvforherligelse er kulturens høyeste verdier er ydmykhet en svakhet. Fra et åndelig perspektiv er det en styrke.

Ps. I serien refuserte innlegg i Stavanger Aftenblad

Les hele posten »

crystal-ball

Prinsesse Märtha Louises ser ut til å ta seg en pause fra englene og interesser seg nå mer for smykker. Nylig viste hun sin kolleksjon i Stavanger. Dette er ikke hvilken som helst smykker, men dekorert med krystaller med spesielle frekvenser. Akkurat den siste setningen sender hele smykkekolleksjonen over i det alternative og utrolig nok, med neste stoppested teologien. Dialogprest Silje Trym Mathiassen med spesialfelt å gjøre kristendommen mer spiselig for de alternative, og det alternative mer spiselig for kirken, rykker ut i Aftenbladet i en kronikk for en begrepsavklaring.

Ingen med kjennskap til fysikk vil benekte at krystaller har spesielle frekvenser. Krystaller brukes i en lang rekke tekniske apparater de fleste bruker hver dag. En radio ble i gamle dager kalt et krystallapparat, hvor krystall ble brukt til å lokalisere ulike elektromagnetiske frekvenser eller radiobølger. De fleste klokker, dess mindre man fortsatt sverger til mekaniske urverk, drives av kvartskrystaller, fordi denne type krystall avgir elektromagnetiske frekvenser med så stor presisjon at det brukes til å måle tid.

Når Silje Trym Mathiassen reiser spørsmålet om kristne kan ta akupunktur eller oppsøke naturmedisin, kan hun like godt spørre om kristne kan gå med klokker. Det såkalt alternative er et bredt felt hvor bare en liten del omhandler tro og livssyn. Det skurrer derfor når det blir en teologisk diskusjon straks noe lukter det minste alternativt. Akupunktur, ulike former for naturmedisin, healing, massasje, helsekost, økologisk mat, astrologi eller yoga i den form det drives i Vesten har ingenting med religion å gjøre, selv om det kan være basert på andre virkelighetsoppfatninger enn materialistisk vitenskap eller en gang har hatt røtter i religion.  Krystaller og deres energimessige og terapeutiske effekter er erfaringsbasert kunnskap og faller i samme kategori.

Dette er snarere et uttrykk for vår tids firkantete kunnskapshorisont med kun et par bokser til rådighet for å plassere ulike typer menneskelig erfaring. Når noe ikke passer inn i etablert vitenskap er det kun to bokser igjen, religion og ulike former for bedrag. Det alternative faller oftest mellom de to siste kategoriene, men slik har det alltid vært med ny kunnskap. Det er likevel betryggende at kirken ikke lenger brenner alternativt tenkende på bålet, men går nå inn for dialog. Verden går tross alt fremover.

Les hele posten »

jesus-in-meditation

Tidene forandrer seg og nå skal Domkirken i Stavanger  tilby meditasjon, vel og merke kristen meditasjon. Gunnar Grøsland er nylig ansatt som musikk- og kommunikasjonsansvarlig og vil skape rom for stillhet og meditasjon. Det er gledelig at meditasjon finner veien inn i vår åndelige storstue.

Kristen meditasjon kan imidlertid gi inntrykk av at man må tilhøre en religion for å meditere, og at meditasjon er en religiøs praksis med følgelig buddhistiske, hinduistiske og muslimske meditasjonsformer. Dette er delvis riktig da de fleste religioner benytter meditasjon, men meditasjon i seg selv er en nøytral praksis uavhengig av tro.

Meditasjon kan inndeles i tre nivåer; avspenning, konsentrasjon og meditasjon. De fleste når sjeldent lenger enn til avspenning. Det kalles likevel meditasjon og i dag i den litt mer populære betegnelsen mindfulness. Det består i å roe tankene, senke skuldrene, etablere en jevn pusterytme, redusere hjerneaktiviteten, dempe stresshormoner, øke endorfinene, balansere hjernehalvdelene, pluss en rekke andre fysiologiske og psykologiske effekter som gjør at de fleste føler seg forfrisket og uthvilt med en slik praksis. Vanligvis benyttes en mental teknikk for å fremkalle slike avspenningseffekter. En halv time med lytting til fuglesang eller klassisk musikk vil nok gjøre samme jobben, men hvem har tid til det? Da er det bedre å gå på kurs og bli pålagt slike terapeutiske pauser i hverdagen. Med våre travle liv, ofte hektiske arbeidsdag og med sinnet kontinuerlig bombardert med inntrykk fra massemedia, internett, film og fjernsyn er det vanskelig å nå dypere nivåer av ro enn dette.

Konsentrasjon består i å introdusere et objekt i sinnet for vedvarende oppmerksomhet. Her kommer religionene inn i bildet fordi religiøse bilder, personer eller symboler brukes ofte som objekt for konsentrasjon.  Objektet, det være seg en gudeskikkelse, et mantra, symbol, pusten i nesen eller uendelighet spiller imidlertid en sekundær rolle. Det viktigste er prosessen av konsentrasjon. Objektet er kun et hjelpemiddel til oppnå enhet med det som det konsentreres på.

Når konsentrasjonen blir så fullkommen at sinnet blir ett med det som det retter oppmerksomheten mot oppstår det høyeste nivået av meditasjon. Dette er kun de færreste forunt å oppleve, selv om mange har opplevd det glimtvis i ulike former for ekstase. Dette er en tilstand ut over sinnet, en tilstand av ren væren, ren oppmerksomhet, ren bevissthet. Det lar seg ikke beskrive, men kan kun oppleves. Her finnes ingen religion, dette er ut over religionene, men dit alle religioner peker. Jesus kalte det å bli ett med Gud, andre kaller det samadhi, nirvana, selvrealisering eller opplysning.

Følelig har det sine begrensninger å knytte meditasjon til ulike religioner. Like mye som det har sine begrensninger å knytte Gud til en bestemt religion. Ingen har patent på stillhet, og det finnes ikke en spesiell kristen stillhet.

Les hele posten »

eye of the world

Alternativmessen nærmer seg. Snart er det kø utenfor Folkets Hus av personer som vil sikre seg 15 minutter hos de mest kjente synske og andre stjerner i spådomsbransjen. De mest ettertraktede fyller opp avtaleboken sin for helgen i løpet av den første halve timen messen åpner. Slik er det hvert år. I tillegg er medieseanser med kontakt med døde også godt representert. Ut over det handler Alternativmessen om langt mer enn spådom, synske evner og medier, men er et bredspektret marked over et voksende felt som går under betegnelsen det alternative.

Hvorfor så skeptisk?
Aftenbladet har rettet et kritisk blikk på mediet Lisa Williams og hennes påståtte evner  av å kommunisere med døde. Journalisten trekker konklusjon at dette er et spekulativt og et kvalmt forretningskonsept for å lure mest mulig penger ut av folk naive nok til tro at det mulig å kontakte døde.
Tatt i betraktning at Aftenbladet en gang var en kristen avis, og at den vestlige kulturarven er basert på en bok hvor det vrimler av mirakler, overnaturlige fenomener og rikelig kontakt med guder, demoner, djevler, engler og sjelelige vesener er det paradoksalt med en slik motvilje mot den minste lukt av noe overnaturlig. Spådom, kontakt med døde, synske evner, healing og mirakler har eksistert siden tidenes morgen. Dette er ikke noe nytt overflodsfenomen i en tid hvor vi har gått tom for underholdning. I dag inntar det nye former gjennom teletorgtjenester, medieshow i Konserthuset, alternative terapeuter og ulike kreative tilbud for å bedre folks liv, lindre smerte, helbrede sykdommer og gi håp.

Et variert landskap
Med de materialistiske brillene finnes ingenting overnaturlig. Alt dette blir dermed bare sprøyt, tull og svindel og man slipper å forholde seg til at virkeligheten kanskje er annerledes enn man tror. For dem som tror det er mer mellom himmel og jord er paranormale fenomener imidlertid en realitet.
Med et slikt utgangspunkt handler det mer om en kvalitetsvurdering enn om for eller i mot. I dette landskapet er det store variasjoner og synske evner er rent faktisk en del av et mer primitivt bevissthetsnivå beslektet med hva vi finner i dyreriket. Synske evner kan også oppstå som følge av slag mot hodet eller være bivirkninger av mentale forstyrrelser. Diskriminering i bruk av slike evner er derfor også varierende og det er nødvendigvis ikke en sammenheng mellom verken intelligens eller sjelelig modenhet. Derfor kommer det også mye banalt ut av ulike former for spådom og kanalisering og folk blir ikke nødvendigvis smartere bare fordi de er døde. Den langt mer interessante delen av synske evner er det som kommer fra høyere former for bevissthet og når genuine åndelige mestere gir seg til kjenne gjennom medier og formidler kunnskap, visdom, visjoner og åpenbaringer langt ut over vanlig menneskelig kunnskap. Dette er den andre ytterligheten av skalaen. De fleste medier, synske og healere befinner seg et sted midt i mellom. Publikum har derfor også et ansvar i å være kritisk til hvem en vil lytte til, la seg veilede av og høre på råd fra. Sunn skepsis kommer godt med også på alternativmessen.

Les hele posten »

Kultur eller humbug?

Flat jord

Det berømte mediet Lisa Williams gjester igjen Stavanger Konserthus for en helaftens seanse hvor det opprettes kontakt med døde. Aftenbladet reiser spørsmålet om dette er kultur. Dette er i gråsonen, sier konserthusdirektør Per-Harald Nilsson, men kryper til korset fordi duften av penger overvinner ubehaget ved å svelge en kamel.
 

For den rette balansen hentes også inn eksperthjelp på området fra humanetiker Even Gran leder for aksjonen «Ingen liker å bli lurt». Hans ekspertise begrenser seg til at kontakt med døde per definisjon er umulig. Derfor er Lisa Williams og andre i hennes bransje humbugmakere og i beste fall en tryllekunstnere. Det redder i det minste konserthusdirektøren, fordi trylling er jo både underholdning og kultur.
  

Aftenbladet har tydeligvis fått fatt i et medlem fra «Flat-jord foreningen», for å høre om deres syn på en rund jord. Dette er en kollisjon av virkelighetsoppfatninger, og den ene kan rent faktisk være like sann som den andre. Det er et valg av referanserammer, og et slikt valg er i siste instans basert på tro.  
 

Det kan med rette reises spørsmålet om mediumseanser er kultur, men spørsmålet om kontakt med døde er mulig blir en annen debatt. Akkurat her sviktet den balanserte fremstillingen fordi materialisme-fundamentalistene i Human Etisk Forbund må vel være de siste til å kunne svare på metafysiske spørsmål? Burde ikke noen fra «Rund-jord foreningen» også fått lov til å uttale seg?

Les hele posten »

Hvem er Gud?



I Aftenbladets tirsdags-panel av eksperter på livssyn og deres ukentlige kommentarer glimrer det spirituelle perspektivet med sitt fravær. Spiritualitet er å være religiøs uten en religion. Det er essensen av all åndelig erkjennelse i sin rene form. Professor i teologi Bård Mæland forsøker å nærme seg dette i sitt nylige bidrag ved å skrelle vekk alle ytre religiøse former og merkelapper og bare konsentrere seg om Gud. Dette prosjektet kommer skeivt ut på hoppkanten i en dualistisk modell hvor Gud er noe utenfor mennesket. Fra et spirituelt perspektiv finnes det ingen adskillelse mellom Gud og mennesket, eller resten av universet. Gud er universet, Gud er alt. Som illustrasjon er Gud havet, og hver enkelt menneske er en bølge på havet. Det er ingen adskillelse mellom bølgen og havet, det er både helhet og del samtidig.


Interessant nok har flere fremtredende fysikere som Bohr, Heisenberg og andre kommet til en lignende erkjennelse gjennom kvantefysikken. Når man går tilstrekkelig inn i materien til molekyler, atomer, pre-atomære partikler og energi ender det i hva noen kaller et null-punkt eller ingenting. Men det er ikke helt ingenting, men et felt av ubegrenset potensialitet uten form, uten lokalitet og uten fysisk eksistens. Dette er følgelig alle fenomeners grunnlag. Dette er et ikke-fysisk og snarere et bevissthetsmessig grunnlag og ligner til forveksling nettopp slik Gud blir beskrevet i spirituelle tradisjoner verden over, og som siden har dannet grunnlag for ulike religioner og åndelige systemer.
 

Religion er kun ytre former, men bak religionen finnes det en åndelig essens som vi i fravær av et bedre ord kan kalles Gud. Religiøse mystikere fra de fleste åndelige tradisjoner har realisert dette og blitt ett med Gud, de er blitt selvrealisert eller opplyst. For å vende tilbake til bildet med havet, er de «bølger» som har brutt ut av identifikasjonen med å være en liten bølge, og blitt havet. Å foreta en slik transformasjon er ikke enkelt, men mulig. Noen mener dette er en naturlig evolusjonsprosess av bevissthetens utvikling tilbake til sin essens. Andre mener det krever litt større personlig innsats av å virkeliggjøre stadig mer av vårt fulle potensial som i sin rene form er at vi er Gud.

Les hele posten »

Finnes sjelen?

I Aftenbladets spalter har spørsmålet om sjelens eksistens dukket opp i forskjellige varianter i det siste. Idéhistoriker Mie Hidle skrev om Peer Gynt og mente at oljealderen hadde produsert rikelig med etterkommere som er seg selv nok. Få steder blomstrer denne  selvforherligelsen mer enn innenfor det alternative, og troen på en sjel er bare ekstra vann på møllen for selvdyrkelsen. Mie Hidle avviser at vi har en iboende sjelelig natur med bestemte preferanser på hvor hvordan vi skal leve våre liv. Det er omgivelsene, oppvekst og våre personlige valg som gjør oss til den vi er.

Etter denne kalddusjen var det forfriskende å lese Pluss spaltist psykolog Torfinn Espedals etterlysning etter mer sjel i tilværelsen. Han stiller det rette spørsmålet ved å spørre hva livet blir uten sjel, og konstaterer at takket være vitenskapen lever vi i en død og mekanisk verden. I dette sorte hullet finnes en dyp eksistensiell ensomhet med mennesket sittende alene på en klode skuende ut i et dødt univers uten mening. Torfinn Espedal kjenner nok sin besøkelsestid i forhold til fagpsykologien som kun i navnet studerer sjelen, og som i dag er redusert til grovkornet materialisme hvor metafysiske konsepter som sjelen er tabu. Det påkaller kun skjellsord, forrakt og utstøtelse fra det gode selskap. Derfor åpner han denne døren litt forsiktig.

Denne døren sørger imidlertid sosiolog Terje Carlsen å slamre godt igjen med en helsides kommentar hvor han mener sjelen bortsett fra å ha vært en religiøs kjepphest gjennom historien, i dag er blitt et forretningskonsept på alternativmesser for å lure penger ut av folk. Å lete etter sjelen er rett og slett farlig med mange tragedier og skuffelser til følge, skal vi tro Terje Carlsen. Hvis noe er tragisk må det være forestillinger som dette, hvor det eneste som finnes er det som kan telles, måles eller veies.

Det lar seg ikke gjøre å argumentere for sjelens eksistens overfor noen som krever naturvitenskapelige bevis, like lite som kjærlighet kan bevises, eller skjønnheten i musikk, gleden i barnelatter, inspirasjonen til å skape noe kreativt eller medfølelsen i hjertet overfor noen som lider. Neste gang Terje Carlsen er sammen med noen han er glad i, bør han føle etter hva som er forskjellen på dem og bilens hans, møblene eller vaskemaskinen? Den forskjellen av liv, bevissthet og tilstedeværelse som stråler ut av et hvert menneske er en refleksjon av sjelen. Uten denne livskraften er vi som en lyspære uten lys og strøm. Kroppen er bare et tomt skall. Kroppen har ikke en sjel, det er snarere slik at sjelen har en kropp. Dette er spesielt påfallende å oppleve når noen dør. Da ser en et kaldt og dødt legeme og kan merke hvordan alt dette mennesket omgav seg med av liv, stemning og atmosfære er borte, og rommet etter en stund blir tomt og upersonlig.

Sjelen har en fysisk eksistens, og er ikke vanskeligere å forstå enn at programmene som strømmer ut av en radio er elektromagnetiske bølger. Radioen kan gå i stykker, men programmene forsvinner ikke av den grunn. Nær-døden-opplevelser hvor personer er erklært klinisk døde så lenge som opp til tre timer og fortsetter å ha krystallklare bevisste opplevelser er nokså overbevisende eksempler på at vi er mer enn kroppen, og har en eksistens også på finere vibrasjonsplan.

En kultur som ikke anerkjenner virkelighetens fysiske, mentale og åndelige enhet og kun forholder seg til den fysiske dimensjonen behandler følgelig naturen og hverandre som ting. Det er en form for fremmedgjøring som i siste instans fører til vold. Vold mot oss selv, hverandre og naturen. Det siste er spesielt tydelig i hvordan vi forurenser, overproduserer og vokser som en kreftcelle hemningsløst og egoistisk uten hensyn til den organismen vi er en del av. Vold mot hverandre ser vi i kriminalitet, krig, sult og fattigdom. Vold mot oss selv gir seg utslag i sykdom, sosial mistilpasning og voksende psykiske ubalanser. Terje Carlsen advarer mot å lete etter sjelen fordi det fører til tragedier og skuffelser. I realiteten er det tvert i mot. Å lete etter sjelen og gjenopprette kontakten med den åndelige orden som alt liv springer ut av, er det eneste som kan redde oss. Det er riktig at sjelen ikke finnes på Alternativmesser, for det er kun ett sted å lete etter sjelen, og det er i deg selv.

Les hele posten »

På seg selv kjenner man andre sies det. Så det må være på grunn av Silje Trym Mathiassens engleaktige vesen at han hun tror så godt om kirken at de også vil ta de alternative englene til Prinsesse Märthas inn i kirkevarmen, for engler er jo engler? I beste fall vil hennes nylige innspill i Aftenbladet om større toleranse for den alternative åndeligheten bli møtt med øredøvende teologisk taushet, og i verste fall kaster hun seg for ulvene og skal snart få erfare at kirken ikke er noe sted for vandring på alternative veier.

Dilemmaet mellom det etablerte og det alternative er særlig tydelig innen medisin. Tilsynelatende skulle man tro at alle jobber for felles sak av å gjøre flest mulig friske, hvor målet helliger middelet. Slik er det ikke i den virkelige verden, fordi leger flest blir som regel sinte dersom pasienter blir helbredet på feil måte. Jo mer alvorlig lidelse som blir kurert på alternativt vis, jo verre er det.

Jesus var spesielt kjent som healer. En skulle tro at kirken nettopp ville klappe i hendene av begeistring over at healing når brer om seg i befolkningen, både av utøvere og syke som oppsøker healere som Snåsamannen og andre, og ofte med forbløffende resultater. Men igjen står vi overfor pasienter som blir helbredet på feil måte. For ikke å glemme dem som blir frelst. Skulle man tilfeldigvis bli frelst gjennom andre religioner eller andre former for spirituell praksis så er det eksempler på å bli frelst på feil måte.

Det etablerte og det alternative det være seg innenfor medisin og teologi har begge felles målsettinger om å gjøre folk friske eller gi gudommelig frelse, men her slutter også alle fellestrekk. Det viktigste for det etablerte er å bevare sin posisjon, som det en gang etablerte i kamp mot fortidens dogmer. Det alternative har privilegiet av å tenke nytt og er derfor langt mer frigjørende, dynamisk og tiltrekkende. I vitenskapen skjer vanligvis slike framskritt en begravelse av gangen. De gamle autoritetene må dø først, før de kan gi slipp på makten og neste generasjon kan overta. Religion og kirke er en langt mer seiglivet materie fordi dogmene av natur er udiskutable. Det kan derfor ta en god stund før Märthas engler oppnår full likestilling med andre engler. I mellomtiden, – må englene være med oss.

Les hele posten »

Engler er bare tull og tøys, skal vi tro Trygve Pedersen som nylig kastet seg ut i engledebatten med full tyngde. Ikke som teolog, men for å bruke sitt sunne bondevett.

Det er fascinerende å observere en slik form for arroganse i fri utfoldelse hvor andre med ulik oppfatninger enn sin egen er idioter. For den intellektuelt nysgjerrige bør det snarere vekke fascinasjon og undring når Prinsesse Märtha Louise og andre tror på engler. Det burde også være en del av sunt bondevett og spørre om andre kanskje har forstått noe de selv ikke forstår, fremfor å gripe til forhastede konklusjoner.

Trygve Pedersen hører til den voksende menigheten av enfoldige sjeler som ser på livet som et normalt fenomen. At fugler kan fly, barn fødes til verden, hjertene våre banker og vi våkner hver dag fortsatt ved våre fulle fem, anses med den største selvfølge, for slik har det jo alltid vært. Eller at vi bebor denne lille planeten i et gigantisk univers med antakelig millioner av galakser er visst heller ikke noe videre undre seg over. Livet i sin uendelige mangfoldighet, og vel og merke muligens startet fra absolutt ingenting, er sett med de aller mest realistiske øyne et mirakel på svært avansert nivå. Selv materialistene sliter med å forklare hvor byggematerialene til «The Big Bang» kom fra. Hvis livet er mulig, burde ikke forekomsten av engler være spesielt overraskende.

Materialistisk vitenskap som reduser alt liv til materie, atomer og partikler har for lengst gått ut på dato, og stadig flere innser at livet er snarere et bevissthetsfenomen. Det kan sammenlignes med et dataspill hvor spillet og grafikken er så godt laget, så levende, suggererende og dramatisk at det er nesten umulig ikke å oppfatte det som virkelig. En annen sammenligning er internett. Gjennom millioner av datamaskiner i et felles nettverk oppstår det en kunstig virkelighet hvor vi kan dele virkelighet med hverandre ved å besøke de samme hjemmesidene. Og skulle alle datamaskinene skrus av, forsvinner hele nettet, på samme måte som antakelig dette universet ikke eksisterer hvis det ikke er noen til å oppleve det.

I en slik sammenheng er engler like virkelige som oss. De er skapninger i andre dimensjoner ut over vår fysiske verden i tid og rom. Enkelte mennesker har alltid hatt tilgang til andre dimensjoner og henter overnaturlig informasjon gjennom selvopplevd kontakt med andre åndsvesener som finnes i en minst like stor mangfoldighet og variasjon som det finnes dyre og planteliv på jorden. Dette bør ikke skremme oss eller fornektes eksistensen av, fordi mange åndsvesener ønsker å hjelpe oss, og spiller en større rolle i livet på jorden enn nok de fleste er klar over. Det finnes lover i vår verden, slik det også finnes lover på andre eksistensplan. Enkelte mennesker ferdes i begge verdenene. Noen går seg vill der og ender som psykiatriske tilfeller. Andre ber hver kveld sin aftenbønn til englene og høyere åndsmakter og vet at deres bønner blir hørt fordi i en bevissthetsverden er alt mulig. Eller som August Strindberg uttrykte det i et Drömspel: «Alt kan skje, alt er mulig og sannsynlig. Tid og rom eksisterer ikke. På et ubetydelig virkelighetsgrunnlag spinner fantasien nye former og vever nye mønstre»

Ps. Publisert i Stavanger Aftenblad 1.3.2012

Les hele posten »

Dumme spørsmål når stadig nye høyder når Aftenbladet i fredagsutgaven over to helsesider spør om Anders Behring Breivik kan få tilgivelse? Kremen av norsk teologisk ekspertise med biskoper og andre skriftlærde i spissen kalles inn på teppet og uttalelser seg om dette «vanskelige» spørsmålet. Biskop Erling Pettersen var omtrent den eneste som var i stand til å holde hodet kaldt og svare et uforbeholdent ja. Andre måtte ha betenkningstid, og noen trakk til og med det ultimate PR-skjoldet og nektet å uttale seg!

Dualismen ligger i hjertet av kristendommen, så det er ikke rart at selv disse teologiske tungvekterne fortsatt lever i en forestillingsverden med et skille mellom oss og de andre. Et skille mellom Gud og mennesket og i dette tilfellet et skille mellom Anders Behring Breivik og oss. En slikt skille er en illusjon. Anders Behring Breivik er et likeverdig medlem av den menneskelige familien som alle andre. Forsøkene på å utstøte ham som et udyr, monster eller en avskylig person er et naivt og barnslig selvforsvar som ikke tar ansvar for den verden vi lever i. Livet byr på en allsidighet av opplevelser og utfordringer. Vi kan ikke bare velge det gode. Vi må ta hele pakken, og da følger det også med slike som Anders Behring Breivik, Hitler, Stalin og andre massemordere vi gjerne skulle vært for uten.

Tilgivelse er ikke noe vi gjør for andre, men for oss selv. Ved å legge Anders Behring Breivik for hat, er det ikke ham det går ut over, men oss selv fordi vi dermed gjør oss selv fulle av hat. Det er ingen god tilstand. Det nedsetter immunforsvaret, det formørker livet vårt og gjør oss selv onde. Å tilgi handler om å avstå fra dette og akseptere det som har skjedd. Smerten, sorgen, savnet, lidelsen og alle følelsene vil fortsatt være der, men det er ingen grunn til å  føye hat, sinne og aggresjon til listen. I begynnelsen og i sjokktilstanden er det naturlige reaksjoner, men ikke på permanent basis. Aksept er det eneste som hjelper mot sorg.

Tilgivelse er et dårlig ord fordi det beskriver ikke denne prosessen godt nok. Det er noe arrogant over tilgivelse fordi det hviler på dette skillet mellom oss og de andre. At noen må tilgis og andre kan sitte på sine høye hest og dele ut tilgivelse hvis de vil er ubalansert. Aksept er bedre. Det betyr ikke godkjennelse, men det betyr å være med det som er. Det er en voksen holdning av å se virkeligheten i øynene uten fornektelse, hat og arroganse, men ydmykt åpne hjertet av medfølelse. Vi må ta inn over oss at livet inneholder både det gode og det onde. Livet er en enhet, det finnes ingen skiller, eller hva var det Jesus sa; Vi er alle ett. Det nytter ikke å sende Anders Behring Breivik på et romskip ut i verdensrommet eller mure ham inne i en bunkers, han er fortsatt en del av helheten. Han er en av oss.

Publisert i Stavanger Aftenblad 31.01.2012

Les hele posten »

Eldre innlegg »

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 869 andre følgere