For enkelt om lavkarbo

Idrettslektor Roald Mjølsnes retter en formanende pekefinger mot lavkarbo i et nylig debattinnlegg i Stavanger Aftenblad. Han har to poeng. Det ene er at reduksjon av karbohydrater skaper et energiunderskudd og dermed virker slankende. Det andre er at lavkarbo er uetisk fordi det i en global ressurssammenheng ikke er nok mat til at hele menneskeheten skal kunne spise på denne måten. Begge poengene er feil.

Naturlig vektregulering

Roald Mjølhus modell av kroppen som en maskin hvor vekten reguleres utelukkende av hvor mye energi som går inn og ut er unyansert. En viktig forskjell mellom en bil og menneskekroppen er blant annet hormoner. For eksempel vil veksthormoner hos barn og ungdom fremme vekst nærmest uavhengig av energiinntaket. Et sentralt poeng ved lavkarbo er at karbohydrater øker blodsukkernivået i blodet mye mer enn fett og protein. Høyt blodsukker fører til produksjon av insulin for å transportere sukkeret vekk fra blodet og inn i cellene hvor det omdannes til energi. Insulin er imidlertid et veksthormon som nedsetter fettforbrenningen, samt at det virker betennelsesfremmende. Med et karbohydratrikt kosthold ser blodsukkernivået ut som en berg og dalbane, og for hver blodsukkerstigning pumpes det ut stadig mer insulin. Med overskudd av insulin stimuleres uunngåelig vekst, sultbehovet øker og det blir nesten umulig ikke å spise mer enn kroppen rent faktisk har bruk for.

Lavkarbo virker slankende fordi det gir stabilt blodsukker. Kroppen gis anledning til å finne sin naturlige vekt med nok tilførsel av energi. Med lavkarbo slipper man å sulte eller lide seg gjennom harde slankekurer, men føler seg naturlig mett lenge og mange opplever at kiloene bare renner av. I motsetning til et karbohydratrikt kosthold som takket være jevnlig innsprøytning av veksthormonet insulin fører til sultfølelse og et høyere energiinntak enn nødvendig, og dermed overvekt og en rekke andre plager.

Den betennelsesfremmende faktoren ved overskudd av insulin bør heller ikke undervurderes og er en viktig grunn til at lavkarbo ikke bare dreier seg om å gå ned i vekt, men viser seg å ha dramatisk forbedrende virkning på en lang rekke sykdommer.

Matpyramiden i forandring

Fremstillingen av lavkarbo som et fettsiklende orgie i egg og bacon, fløtesauser og juleribbe slik tabloidpressen liker å fremstille det er også unyansert. Lavkarbo representerer en stille revolusjon hvor den tradisjonelle matpyramiden justeres tilbake til normalen. Proteinet forblir noenlunde konstant, mens fett bytter plass med karbohydratene for å fremstille det enkelt. Matpyramiden ble forandret da legevitenskapen feilaktig la skylden på fett som årsaken til hjertekarsykdommer. Skremselspropagandaen var massiv og en hel verden ble tvunget over på lettprodukter og mindre fett. Fortsatt må kroppen ha like mye energi, og reduksjon av fett førte uunngåelig til at karbohydratinntaket gikk opp. Hva som også gikk opp var en eksplosiv vekst av spesielt sukkersyke og overvekt, pluss en lang rekke degenerative sykdommer samt helsekøer helt ute av proporsjoner.

Legevitenskapen har tatt feil før. Kampen mot det farlige fettet som årsaken til hjertekarsykdommer er en medisinsk skandale basert på forskningsmessige myter, mer enn reell vitenskap. Man bør helst være lege for å komme med slike påstander, så det er bedre å sitere overlege og professor i indremedisin Fredrik Nyström; «Man har drevet og mast om fettfattig kost i 30 år, og så viser det seg å være helt feil. Det finnes ikke noen påvist sammenheng mellom mettet fett og hjertekarsykdommer.»

Det globale spiskammerset

Bortsett fra at våre forfedre i steinalderen ikke spiste egg og bacon har imidlertid i et lavkarbokosthold en lignende fordeling av karbohydrater, protein og fett slik vi finner blant naturfolk og som mennesket i større grad er genetisk tilpasset å spise. Jordbrukssamfunnet og dermed befolkningsvekst la grunnlaget for sivilisasjoner som alle er basert på korn. Globalt sett dersom jordens befolkning har et felles spiskammers har Roald Mjølsnes rett i at det ikke er nok indrefilet til alle, og det er uetisk og grådig at vi i Vesten skummer fløten på toppen av næringskjeden.

Er man villig til å ta konsekvensene av en slik innsikt er vegetarisk kosthold veien å gå, fordi ingen industri bruker mer ressurser og sviner til naturen mer enn moderne kjøttproduksjon. I en slik sammenheng er det fullt mulig også å følge et lavkarbokosthold, fordi det er rikelig med kullhydrater, protein og fett også i vegetabilske næringskilder. I Norge er vi så heldige at vi kan høste av naturen med rikelig tilgang på kjøtt, fisk og melkeprodukter. Beitekapasiteten i utmark utnyttes minimalt og produksjon av sau og andre gressende dyr kunne mangedobles om det er ønskelig med mindre industriell kjøttproduksjon.

Med lavkarbo er proteinmengden noenlunde som i et vanlig norsk kosthold, det er fettmengden som varierer. Ressursargumentene Roald Mjølsnes bruker for å kritisere lavkarbokostholdet kan han like godt rette mot norsk kosthold generelt. Om vi virkelig tar den globale ressurssituasjon på alvor er det fullt mulig å finne løsninger også på et lavkarbo kosthold.

Publisert i Stavanger Aftenblad 13.1.2012