«Mennesket er en del av helheten, som av oss kalles «universet», en begrenset del i rom og tid. Mennesket opplever seg selv, sine tanker og følelser som noe som er atskilt fra resten – en form for optisk illusjon av sin egen bevissthet. Denne illusjonen er et slags fengsel for oss, som begrenser oss til våre personlige behov og til sympati for kun de personene som står oss nærmest. Vår oppgave må være å frigjøre oss fra dette fengselet ved å utvide vår medfølelse til å omfavne alle levende vesener og hele naturen i sin skjønnhet.» Albert Einstein
Steven Harrison har skrevet en enkel liten bok som vil gjøre det lettere å forstå dette utsagnet fra Albert Einstein. Boken heter; Doing Nothing, Coming to the End of the Spiritual Search. Her er potensialet for mange aha opplevelser for de fleste, og er et bidrag til å hanskes med noen av de dypere eksistensielle problemene som møter oss på vår vei, og særlig for dem som har gitt seg i kast med å se på seg selv, og forsøker å komme til bunns i den menneskelige natur.
Den optiske illusjonen Einstein beskriver er at jeg opplever at jeg er et vitne til alt jeg opplever. Dette opplevde jeg lenge som et fast holdepunkt av min innerste vesenskjerne av bevisstheten som opplever alt dette. Denne bevisstheten er utenfor tid og rom og uten lokalitet er knyttet til livets paradoks, hvor vi lever i en verden av tid og rom, men selve bevisstheten som opplever, er et slags kikkhull som ser ut i verden, uten å være av denne verden. Men dette i følge Einstein og Harris selve illusjonen. Virkeligheten finnes, men det er vitnet som opplever virkeligheten som er illusjonen.
Vi plages av en eksistensiell tomhet og en form for ensomhet fra vårt elfenbenstårn hvor vi skuer ut i verden og føler oss dypest sett adskilt fra verden. Jo mer vi øker og investerer i oss selv, og vår egen betydningsfullhet, jo mer øker denne avstanden. Å søke opplysning å frigjøre seg fra denne illusjonen byr på problemer fordi egoet og illusjonen som vi ser alt gjennom står i veien. Kunsten er å gi slipp, hengi seg til livet og la livet strømme gjennom oss vel vitende om at vi er ikke den som opplever, men livet selv.
Steven Harrison var i årevis på leting etter sannhet og opplysning. Han oppsøkte yogier og guruer, han mediterte i lange perioder gjennomgikk intense tilbaketrekninger fra omverdenen, alt sammen til ingen nytte. Jo mer du strever etter å finne svarene, jo mer øker avstanden og det blir stadig vanskeligere å gi slipp.
Les heller boken, og ta del i hans innsikter. Det kan spare deg mye bry. Har du kun lov å ta med deg et fåtall bøker på en øde øy, så bør denne boken komme med. Den veier lite i bagasjen, men visdommen på disse få sidene stiller i tungvekterklassen.
Kalu Rimpoche oppsumerte det i grunnen greit:
We live in a world of illusion and the appereance of things.
There is a reality, and we are that reality.
When you become aware of this, you become nothing.
By being nothing, you become everything.
And that is all.
