Feeds:
Innlegg
Kommentarer

head-in-the-sand1Igjen får vi en oppvisning i vitenskapsfundamentalisme når Psykologspesialist i klinisk samfunnspsykologi Jens Hetland skal sette Prinsesse Märtha Louise og det alternative i skammekroken. For å sitere fra det nylige debattinnlegget i Aftenbladet; «Alternativmiljøet og nyreligiøsitet fungerer som en katalysator for en gjennomsyrende antivitenskapelig holdning i samfunnet». I den mørke middelalderen som Jens Hetland skriver at Märtha Louise tilhører, ble den slags kalt kjetteri. Det ble straffet hardt, nå settes man i media-gapestokken og blir spyttet på av slike som Jens Hetland.

Han tilhører de rettroende og forstår ikke at han er med i en menighet og det største trossamfunnet i den Vestlige verden nemlig vitenskapismen. Vitenskap er ikke lenger et begrenset kunnskapsområde, men er blitt en virkelighetsoppfatning. Big Bang-myten har erstattet Bibelens skapelsesberetning. Universiteter og forskningsinstitusjoner er de nye kirkene for gudstilbedelse og med et nytt hierarki av prester. Jens Hetland er en av dem, og hans forsøk på å klargjøre rett eller gal oppfatning av virkeligheten er avslørende.

Vitenskapelig blindhet droppingballsNår Galileo slapp kuler ut fra det skjeve tårn i Pisa for å vise at tunge og lette kuler falt til jorden samtidig, nektet datidens vitenskapsmenn å tro sine egne øyne. Denne fortrengningsmekanismen lever i vitenskapen i beste velgående også i dag. Vitenskapelige sannheter avgjøres av helt andre mekanismer enn rasjonalitet, men tradisjon, vaner, prestisje, makt, autoritet og økonomi betyr mer.

Hetland nevner astrologi som et av tulleområdene vi ikke bør ta på alvor. Faktum er at det finnes forskning på astrologi med solide empiriske data på konkrete astrologiske korrelasjoner. (Les mer her) Vitenskapen gjør med dette nøyaktig det samme de gjorde i Pisa, de nekter å tro sine egne øyne. Hetland nevner at det alternative ikke må villede folk med hensyn til kreftbehandling. Faktum er at for svulstdannende kreftformer lever dem som tar cellegift ikke lenger enn dem som ikke gjør. (Les mer her) Overfor slike empiriske kjensgjerninger gjengitt i de mest prestisjetunge medisinske tidsskrifter foretrekker de fleste ikke å tro sine egne øyne. Forskning på parapsykologi, healing, nær døden-opplevelser, reinkarnasjon, kontakt med avdøde og UFO fenomener er andre områder hvor en slik psykologisk blindhet som følge av en begrenset virkelighetsoppfatning står i veien, ikke fakta.

Å tenke utenfor boksen Kunnskap er en god ting og det eneste vi kan stole på. Det alternative er en arena hvor det er fritt fram for mye tull. Det er også en arena hvor det er mulig å tenke utenfor boksen, og er hvor alle nye oppdagelser og vitenskapelige framskritt har kommet fra. Et slikt fristed for et åpent sinn trengs når vitenskapen har sementert seg inn i et arrogant, materialistisk og reduksjonistisk elfenbenstårn. Det er effektivt og fantastisk for teknologisk utvikling og begrenset kunnskap om livsfenomener. Men som virkelighetsoppfatning har det erstattet en overtro med en annen. Noen både kirken og vitenskapen faller hverandre om halsen for å fordømme må være inne på noe.

PovertyUmusikalsk er ordet når skatteoppgjøret sammenfaller med TV-aksjonen. I år samlet vi inn penger til mennesker så fattige at de ikke har tilgang på rent vann. Samtidig fyller Aftenbladet side opp og side ned med personer så rike at de nærmest bader i penger. Helge Lund har gått lei av å tjene 14 millioner i året, så nå slutter han. Stavanger konserthus til 1,2 milliarder har gått på en budsjettsmell på noen hundretalls millioner. Samtidig har vi personer i våre nære omgivelser med penger nok til å bygge lysthus i hagen til den prislappen.

I en slik situasjon sender vi folk på dørene, tiggende om almisser til de fattigste. Helst sender vi barn på slike oppdrag, men i TV aksjonen tar selv voksne bøssene fatt og går fra dør til dør for å samle inn. Da får man gjerne en direktør på døren med en autoritet man helst bør psyke seg opp på forhånd for å si nei til.

Georg Johannesen tok i sin tid tok til orde for å boikotte denne type veldedighet. Ingen husker nok verken Georg Johannesen eller den kronikken han skrev om saken, selv om den fortsatt har gydlighet. Poenget er at det er ansvarsfraskrivelse å akseptere at så alvorlige problemer som sult og fattigdom kan løses gjennom veldedighet. Det tåkelegger det faktum at fattigdom er et resultat av politiske og økonomiske fordelingsmekanismer. Derfor ikke gi. La det være et signal til politikerne om at vi ikke finner oss i en så uansvarlig holdning overfor så alvorlige medmenneskelige problemer. TV-aksjonen, dette norgesmestereskapet i veldedighet og hallelujastememningen rundt det er kun et sirkus for å feire oss selv, vår vellykkethet og vår egen rikdom. Aftenbladet rapporterte at Rogaland var best i årets TV-aksjon.

Om det virkelig ble tatt grep, moralsk ansvar og skåret litt av rikdommen til det nye aristokratiet som er ferd med å vokse fram ville slike problemer som rent vann til alle kunne bli løst raskt og effektivt. Kunne bare en liten del av oppfinnsomheten, teknologien og ressursene som brukes på å pumpe opp olje og gass i Nordjøen brukes til å skaffe vann til de fattige, ville problemet bli løst enda raskere.

Slike endringer skjer desverre ikke med det første. Slik de fattige i Norge måtte vente noen hundre år før vi fikk velferdssamfunnet, må nok de fattige i verden vente en god stund til før det globale velferdsamfunnet er en realitet. Imellomtiden må de fortsatt klare seg med veldedighet og smulene fra de rikes bord. La oss fortsette å gi til veldedighet. Det er flott med giverglede, men skam over at vi ikke gir mer, ville vært bedre.

Publisert i Stavanger Aftenblad 21. oktober 2014

MediaExplosion

Kverulantkatedralen startet for nylig med brask og bram. I følge Store norske leksikon betyr det en støyende og overmodig tilsynekomst. Skyldes det tilværelsens uutholdelige letthet i verdens beste by, i verdens beste land at vi ikke lykkes i å bli verdensmestere også i kverulering slik det ble lovet på åpningen?

Dønningene etter 1968 generasjonen, motstanden mot Vietnamkrigen, Woodstockfestivalen og EU kampen holdt seg langt inn i 1970 årene. En voldsom bølge av protest, opprør, engasjement og idealisme skyllet inn over landet. Drivkraften var drømmen om å forandre verden. Så kom miljøbevegelsen og drømmen ble å redde verden.

Internett, TV, mobiltelefoner og sosiale medier har totalt pulverisert informasjonsstrømmen. Alle er blitt gjort til avisredaktører eller abonnenter på sin egen private virkelighet. Slik strutsen stikker hodet i sanden gjør dataskjermen samme nytten. Drømmen er ikke lenger å forandre eller redde verden, men å underholde den. Det er kanskje på tide å våkne opp?

Ghost«I sjeldne tilfeller, det skjer ikke hvert år, publiserer vi anonymiserte innlegg.» Ordene er fra debattleder i Aftenbladet Torgeir Vølstad. Nylig orienterer han om Aftenbladets politikk knyttet til innlegg publisert i avisen hvor avsender holdes skjult for leseren.

Dette er en helt feil saksopplysning. Aftenbladet publiserer anonyme innlegg hver eneste dag. De publiseres på side to i avisen. I kraft av å være den anonyme stemmen fra dypet av aviskorridorenes irrganger oppnås en pompøs, svulstig og ofte moraliserende tone. De ville fått et nesten komisk preg om disse formaningene og meningene var signert med et navn.

Journalister nyter tydeligvis et retorisk privilegium andre er forhindret fra å bruke, dess mindre de vil starte sin egen avis. Anonyme lederartikler er en gammelmodig og autoritær avispraksis for lengst gått ut på dato i et åpnet informasjonssamfunn, men ikke i Aftenbladet.

Publisert i Stavanger Aftenblad 6.oktober 2014


soul journey Prinsesse Märtha Louise er yndet mobbeoffer for tiden. I tidligere Aftenblad redaktør Thor Bjarne Bores faste lørdagsspalte ble hennes nye firmanavn, Soulspring, kommentert med, «Same shit, just different wrapping.» Uten engelsk språkfølelse høres dette kanskje ikke så ille ut, men oversatt til norsk er det vulgært. Muligens var denne billedteksten et påfunn fra en av avisens medarbeidere på overtid, eller kan en tidligere redaktør av Aftenbladet virkelig synke så dypt? Neste mann ut er professor Tomas Sundnes Drønen. I en gjestekommentar på selveste avisalteret på side 2 får han lov å boltre seg i sin nestekjærlige kristne selvgodhet om prinsessen i tåkeland. Essens er hvor ille det er å snakke med de døde, men først tas leseren gjennom en hoderystende gjennomgang av absurde religioner og hva primitive mennesker kan finne på å tro på. Det er alltid lurt å telle vinduene sine når man skal kaste med stein. Religiøse flest bør vel neppe snakke for høyt om andres absurditeter. Rasjonelt kan man vel neppe kalle det kristne trosgrunnlaget. Uansett er det unektelig et paradoks at våre dagers kristne ypperste har en slik aversjon mot å ha kontakt med de døde. Er det ikke nettopp dem som forteller oss at Jesus fortsatt lever, og ber og snakker til ham på daglig basis? Denne voldsomme forargelsen over prinsesse Märtha Louise omgang med engler og andre åndsvesener fra geistlig hold handler om noe helt annet. Kirken vil ha monopol på åndslivet. Konkurrenter skal stenges ute, latterliggjøres, motarbeides og hånes. Prinsesse Märthas synd er ikke at hun tror på engler eller at det er mulig å kommunisere med de døde, – men at hun gir blaffen i kirkelige autoriteter og forholder seg til sine egne personlige opplevelser. For slike synder brant heksebålene liflig i fordums tider, – nå er aviser og media vår tids heksejakt.

Publisert i Stavanger Aftenblad 30.september 2014

bksiEn av verdens mest berømte yogalærere B.K.S. Iyengar døde 20.august. Få har gjort mer for utbredelsen av yoga særlig i Vesten enn ham. Han skapte sin egen yogastil, med samme navn Iyengar yoga. Karakteristisk er en stor grad av fysisk presisjon og detaljert kroppskontroll. Iyengar yoga kan lett bli oppfattet som en fysisk treningsform og mange kommer ikke lenger enn dette nivået i denne formen for yoga. Imidlertid inkluderer Iyengar yoga også de høyere og mer subtile trinnene av yoga som pusteøvelser, avspenning, meditasjon og selvrefleksjon, men kommer ofte i bakgrunnen fordi den fysiske delen er så kompleks og omfattende. B.K.S. Iyengar satte en helt ny standard for fysisk yoga og utdannet mange kvalifiserte instruktører verden over som underviser denne yogaformen.

SpecialistI møte med nye mennesker er ofte åpningsspørsmålet for å få samtalen i gang, hva gjør du på? For hundre år siden var dette et totalt meningsløst spørsmål. Da ville svaret vært noe slikt: Mandag gjetet jeg sauene, tirsdag hjalp jeg naboen med å bygge hus, onsdag malte vi låven, torsdag var det min tur å ta sløyden på skolen, fredag var torgdagen for salg av grønnsaker, lørdag stod det på ølbrygging og søndagen gikk vi tur i heien og inspiserte seteren. I dag svarer de fleste bare med ett ord, bussjåfør, funksjonær, tømmermann, elektriker, advokat, lege, forskalingssnekker, sosialarbeider, lærer eller tannlegeassistent. Alt sammen veldig kjekke jobber, men ikke hver eneste dag, år ut og år inn, inntil en går av med pensjon og til slutt legges tilbake i pennalet tom for blekk.

Hvorfor kan vi ikke skape et samfunn med en større rotasjon av arbeidsoppgaver? På en arbeidsplass i dag arbeider alle med hvert sitt spesialfelt. Hva med å få dem som sitter på kontorstolen hele dagen til å gjøre litt rent, skru i noen lyspærer, stå litt i kantinen, lage mat til de ansatte, feie på parkeringsplassen, kjøre litt varer, rydde på lageret, vikariere som lærer, besøke noen gamle, sitte i kasseapparatet eller plukke litt poteter? Og så er det sikkert noen av de spesialiserte oppgavene som sikkert kan delegeres videre til andre, med litt mindre kompetanse slik at det blir mer variasjon i arbeidet for alle?

Dette er selvsagt ineffektivt fra et økonomisk synspunkt, men er vi til for vårt økonomiske system, eller er systemet til for oss? Prisen vi betaler er et samfunn av fagidioter. De aller fleste har gørr kjedelige jobber, kjekke de første ukene, men etter et år eller to er det ren rutine. Er det slik vi vil ha det?  

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 875 andre følgere