Få maten til å synge

En hemmelighet i Vesten og allment kjent i Østen er betydningen av de fem smakene i matlagningen: Søtt, skarpt, salt, surt og bittert. Disse smakene inngår i 5-element teorien i klassisk kinesisk medisin og er basert på at hver smak stimulerer de fem sentrale organparene i kroppen:

Søtt – Mage/milt

Skarpt – Lunge/tykktarm

Salt – Nyre/blære

Surt – Lever/galleblære

Bittert – Hjerte/tynntarm

For at et måltid skal være maksimalt tilfredsstillende og mettende bør alle smakene være representert. Derfor serverer japanerne syltet ingefær og vasabi til sushien, sammen med soyasausen. Den dominerende smaken i maten er oftest søt og salt, mens skarpt, surt og bittert er mer sjeldent forekommende. Disse smakene trenger ikke være like mye representert i et måltid, men bare en liten anelse av hver er nok til å sette fart på de indre organene og dermed stimulere fordøyelsen og en bedre opplevelse av måltidet.

Surt knyttet til leverfunksjonen bør spesielt fremheves fordi det bidrar til å spalte og nedbryte fett. Derfor kan det anbefales å spise syltede grønnsaker spesielt til fet mat, men til de fleste måltider generelt. Syltede grønnsaker bidrar i tillegg med melkesyrebakterier som er naturlig forekommende i tarmen. Det har ingenting med melk og gjøre, men er de mest forekommende gjærbakteriene i tarmen. Dette visste man intuitivt i gamle dager, derfor for eksempel surkål, eller saurkraut. Uten forveksling med oppkokt kål i sukkerlake under samme navn i våre matvarehyller.  Skarp smak nedbryter også fett. Derfor rå reddik til osten!

Ved å bruke de fem smakene og skape kontraster i maten blir man mett av mindre, og mer tilfreds. Så neste gang du lager eggerøre med røkelaks, husk syltet ingefær til, eller surkål. Bon apetit!

Kunsten å spise

Mennesket lever ikke av brød alene. Med disse ordene forsøkte Jesus å antyde at man neppe kan spise seg inn i himmelen. Ernæringslære kan kun ta oss et stykke på veien til sunnhet, helse og lykke fordi mat er mer enn kalorier, karbohydrater, fett, proteiner, mineraler og vitaminer. Mange andre faktorer spiller inn, og som for eksempel emosjonell sunnhet, nivå av bevissthet og sjelelig modenhet. Alt sammen er reflektert i hva og hvordan vi spiser. Si meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvem du er. Her serveres en 7 retters meny for full oversikt, med ulike nivåer for enhver smak.

Mekanisk
Dyr spiser på den måten. Kast en pølse til en sulten dyreflokk og fraværet av bordskikk  og høflige manerer er åpenbart. Dette er den mest ubevisste og instinktive måten å spise på hvor mat er for å døyve skrikende sult. Det meste spiselig går, kortest mulig tid til  behovstilfredstillelsen er viktigst. Mange spiser dessverre på denne måten, hvor de knapt har tatt av seg yttertøyet før de kaster seg over hva som finnes i kjøleskapet. Hurtigmat, gatekjøkkenmat, hamburgerkjeder og frokostblandinger appellerer til denne mer instinktive og bevisstløse måten å spise på og brer om seg med voksende fart over hele den siviliserte verden.

Følelsesmessig
Dette er personen som spiser alt som smaker godt. Barn spiser slik, og det nytter lite å forklare at brokkoli er bedre for dem enn iskrem. Så lenge kroppen ikke protesterer er dette en lykkelig og bekymringsfri måte å spise på hvor en hemningsløst kan forsyne seg av absolutt alt. Her er ingen regler så spis gjerne desserten først. En kan spise når som helst og hvor som helst uten og det minste snev av dårlig samvittighet.

Sentimental
Utenom å dekke sultbehovet og gi smaksmessig nytelse er mat også kilde til kos, trygghet, vennskap, romantikk og nærhet.  Mat er en viktig ingrediens i forførelsens kunst, men det krever duk på bordet, blomster, stearinlys, en god rødvin og sensuell bakgrunnsmusikk. Men også når familien samles rundt middagsbordet skapes det et viktig samhold, og er blant de viktigste familieritualene til hverdag, høytider og fest. Mat er sentralt i en rekke sammenhenger i alt fra representasjonsmiddager til grillfester for stemning, atmosfære og trivsel. Når gourmetkokkene skaper måltider som oppdagelsesreiser i eksotiske smaksopplevelser er det ikke lenger matlagning for å stille sulten, men mat som underholdning.

Intellektuell
Mange har sluttet å spise mat, de spiser begreper. Når de spiser en appelsin, spiser de ikke en frukt, men C-vitaminer. Blåbær er antioksidanter. Bernaissausen regnes automatisk om til kalorier. En norsk gulerot er kortreist. Brokkolien er økologisk. Salaten strutter av enzymer. Olivenoljen er kaldpresset og jomfruelig. Her kommer de fleste ut å kjøre fordi signalene fra kroppens behov overstyres av ideer, forestillinger og frykt. Et slikt fravær er tross alt en styrke ved de foregående nivåene, og et kostholdsregime er ikke alltid et fremskritt. Det kan også bli et fengsel. I og utenfor disse fengslemurene raser diskusjonene om hva som er riktig og sunnest mat. Det florerer med kostholdsretninger og nye metoder kommer og går, med varierende varighet. Mange føres hit på grunn av sykdom. Andre for å forebygge og holde seg og sin familie friske. Og andre igjen er på jakt etter optimal livskvalitet.

Sosial
Å velge hva en skal spise er de færreste forunt. De fleste kosthold defineres av økonomiske forhold, sosiale rammer og kulturen. I fengsel, på sykehus eller på en institusjon bli maten valgt for en. Den serveres på et brett, kommer ut av en luke eller inntas i en kantine. Eskimoer har en helt annen meny å forholde seg til enn buskmannen i Afrika. Er man på ferietur i den arabiske delen av verden blir det neppe svinekoteletter før man kommer hjem igjen. Ved juletider er det vanskelig ikke å la seg rive med av  spisepresset fordi hele samfunnet er i fråtsemodus. Det vil være asosialt å stå i mot.

Ideologisk
Å avstå fra å spise kjøtt fordi en vil bidra til å redusere dyrs lidelse og går over i vegetarianerenes rekker er en høyverdig daglig handling motivert ut fra moralsk overbevisning. Religioner har også som spesialitet å legge begrensninger i matfatet, og mange tvinges til å velge bestemte måter å spise på fordi religionen deres krever det. Å forsake personlige behov tjener en høyere hensikt av viljestyrke, ydmykhet og hengivelse til ens idealer eller gudommelige forestillinger. Sultestreike for å oppnå egne eller andres politiske mål kommer også inn her, likeså å boikotte varer fra bestemte land eller selskaper for å utøve politisk press.

Fri

Å spise fritt er lett for den som ikke har preferanser. Dette er et forsøk på å være morsom, fordi de aller, aller fleste drives nettopp av preferanser fra morgen til kveld. Dette stadiet er forbeholdt sjeldne individer hvor bevisstheten er så klar og upåvirket av forestillinger, ideer, teorier, reklame og kostholdsbøker at de hører hjertets intuitive stemme og lever i harmoni med naturen og omgivelsene, og velger mat deretter. Dyr er i den tilstanden, men de er ikke klar over det. De er i Edens hage fortsatt, mens mennesket ble kastet ut fordi de stjal seg til fornuft. Da forlot mennesket sin instinktive og dyriske fortid og erstattet det med forestillinger og friheten til å velge. Vi praktiserer denne friheten hver dag, og velger mat ut fra hvilket bevissthetsnivå vi befinner oss på. Tap av Paradis var prisen vi måtte betale for denne friheten. Den store utfordringen er å finne veien tilbake i en bevissthetsmessig evolusjon mot stadig høyere bevissthet.

All ernæring er i prinsippet omdannelse av lys. Fotosyntensen omdanner lys til karbohydrater og danner grunnlaget for alt liv. Jo høyere opp i næringskjeden vi kommer jo lenger fjerner vi oss fra lyset. Jo høyere bevissthet en person har, jo lenger nede i næringskjeden vil vedkommende føle seg tiltrukket av å spise. Derfor lever høyt åndelig utviklet personer, yogier, helgener og andre ofte på sparsomme dietter bestående av frukt, nøtter og frø hvis de spiser i det hele tatt. Det finnes flere dokumenterte eksempler på nettopp dette. Blant annet den katolske nonnen Therese Neuman ( 1898 – 1962) som i 40 år kun ernærte seg på en daglig naddverdsobelat. Miraklenes tid er ikke forbi. Livet er et bevissthetsfenomen. I en slik sammenheng må vi også forstå mat.

Ps. Denne artikkelen er inspirert av og en gjengivelse av George Oshawas; Seven levels of judgement.

Synsing eller fakta om lavkarbo?

Kosthold er en varm på potet i Aftenbladets spalter for tiden. Det er gledelig at avisen gir det mye oppmerksomhet fordi dette er et tema mange er opptatt av. Derfor mangler det heller ikke på rikssynsere med meninger om også dette. Å uttale seg om noe en ikke har greie på er blitt en ny spesialitet. Professor i sosialmedisin Per Fuggeli er en fagmann på området og fikk også luftet sin uvitenhet om emnet. Han advarer mot «kostholderne», vil ha matro og hans ernæringskunnskaper stikker ikke dypere enn: «Spis, spis, spis og vær glad.» Han har selvsagt noen poeng i at mat har andre dimensjoner enn ernæring, men det forblir hverdagsfilosofi og synsing. Han advarer mot å bli sykelig opptatt av å spise rett. Det er snarere slik at mange er syke, derfor er de opptatt av å spise rett. Dersom Fuggelis presisjonsnivå om kosthold skulle overføres til andre profesjoner, for eksempel hans egen om pilledosering og kirurgi, ser en hvor galt dette blir.

Professor i ernæring Birger Svihus tar det faglige nivået litt høyere, men unngår heller ikke å forfalle til synsing i et ellers kjekt innlegg. Svihus står fortsatt fjellstøtt på de offisielle kostholdsrådene, men gjør innrømmelser overfor lavkarbo i to tilfeller, ved overvekt og sukkersyke. Bortsett fra det er lavkarbo ikke for folk flest. Når denne påstanden henger i løse luften uten begrunnelse er dette neppe fakta, men ren synsing. Et vesentlig poeng med lavkarbo er nettopp at rekkevidden går ut over spesifikke sykdommer. Lavkarbo kan være en metode til bedring av en lang rekke sykdommer, men det er også et kosthold til å leve med. Lavkarbo er basert på noen grunnleggende prinsipper og ernæringsmessige fakta. Det er dette debatten fortjener å dreie seg om.

Publisert i Stavanger Aftenblad 23.1.2012

Mer om kosthold

Det var forstemmende i siste nummer av Pluss at Aftenbladspaltist, allmennlege Pernille Nylehn ikke har større respekt for kosthold enn å fremstille det som enten en religion eller en hobby. La oss håpe at det var et forsøk på å være morsom. Fordi hvis en lege mener at alle opptatt av sin egen helse på grunn av overvekt eller sykdom heller bør prøve seg på fluebinding er det en alvorlig undervurdering av kostholdets sentrale betydning for livskvalitet, sunnhet og folkehelsen generelt. For 50 år siden ville dette vært helt vanlig legetale hvor det var opplest og vedtatt at det fantes ingen sammenheng mellom helse og kosthold. Spis og drikk akkurat som du vil, får du problemer så bare kom til oss og vi gir deg en pille eller skjærer vekk problemene, lød det fra spesialistene den gangen. I dag vet vi bedre. Det er bare synd at Pernille Nylehn ikke følger med i tiden og gis spalteplass til å håne og latterliggjøre alle dem som sliter med overvekt eller helsen og ønsker å gjøre noe med det.

Det har skjedd en stor endring i folks bevissthet om helse siden den gangen. I dag innser de fleste at helse også er ens eget ansvar, og at livsstil og kosthold er et godt sted å begynne for å forebygge sykdom, eller å forbedre dårlig helse i tillegg til annen medisinsk behandling. Kosthold og ernæring har i samme periode vært gjennom en dynamisk utvikling med en dramatisk voksende kunnskap med en rekke ulike retninger og tilnærminger. Dette øker motsetninger og skaper forvirring, men totalt sett er det en positiv kunnskapsvekst takket være mye prøving og feiling, og en langvarig prosess mot større innsikt i et komplekst fagfelt. Med dagens helseproblemer som inntar epidemiske proporsjoner og truer vår biologiske framtid er dette feil tema fra en lege å lage billige poeng av.

Publisert i Stavanger Aftenblad 17.1.2012

For enkelt om lavkarbo

Idrettslektor Roald Mjølsnes retter en formanende pekefinger mot lavkarbo i et nylig debattinnlegg i Stavanger Aftenblad. Han har to poeng. Det ene er at reduksjon av karbohydrater skaper et energiunderskudd og dermed virker slankende. Det andre er at lavkarbo er uetisk fordi det i en global ressurssammenheng ikke er nok mat til at hele menneskeheten skal kunne spise på denne måten. Begge poengene er feil.

Naturlig vektregulering

Roald Mjølhus modell av kroppen som en maskin hvor vekten reguleres utelukkende av hvor mye energi som går inn og ut er unyansert. En viktig forskjell mellom en bil og menneskekroppen er blant annet hormoner. For eksempel vil veksthormoner hos barn og ungdom fremme vekst nærmest uavhengig av energiinntaket. Et sentralt poeng ved lavkarbo er at karbohydrater øker blodsukkernivået i blodet mye mer enn fett og protein. Høyt blodsukker fører til produksjon av insulin for å transportere sukkeret vekk fra blodet og inn i cellene hvor det omdannes til energi. Insulin er imidlertid et veksthormon som nedsetter fettforbrenningen, samt at det virker betennelsesfremmende. Med et karbohydratrikt kosthold ser blodsukkernivået ut som en berg og dalbane, og for hver blodsukkerstigning pumpes det ut stadig mer insulin. Med overskudd av insulin stimuleres uunngåelig vekst, sultbehovet øker og det blir nesten umulig ikke å spise mer enn kroppen rent faktisk har bruk for.

Lavkarbo virker slankende fordi det gir stabilt blodsukker. Kroppen gis anledning til å finne sin naturlige vekt med nok tilførsel av energi. Med lavkarbo slipper man å sulte eller lide seg gjennom harde slankekurer, men føler seg naturlig mett lenge og mange opplever at kiloene bare renner av. I motsetning til et karbohydratrikt kosthold som takket være jevnlig innsprøytning av veksthormonet insulin fører til sultfølelse og et høyere energiinntak enn nødvendig, og dermed overvekt og en rekke andre plager.

Den betennelsesfremmende faktoren ved overskudd av insulin bør heller ikke undervurderes og er en viktig grunn til at lavkarbo ikke bare dreier seg om å gå ned i vekt, men viser seg å ha dramatisk forbedrende virkning på en lang rekke sykdommer.

Matpyramiden i forandring

Fremstillingen av lavkarbo som et fettsiklende orgie i egg og bacon, fløtesauser og juleribbe slik tabloidpressen liker å fremstille det er også unyansert. Lavkarbo representerer en stille revolusjon hvor den tradisjonelle matpyramiden justeres tilbake til normalen. Proteinet forblir noenlunde konstant, mens fett bytter plass med karbohydratene for å fremstille det enkelt. Matpyramiden ble forandret da legevitenskapen feilaktig la skylden på fett som årsaken til hjertekarsykdommer. Skremselspropagandaen var massiv og en hel verden ble tvunget over på lettprodukter og mindre fett. Fortsatt må kroppen ha like mye energi, og reduksjon av fett førte uunngåelig til at karbohydratinntaket gikk opp. Hva som også gikk opp var en eksplosiv vekst av spesielt sukkersyke og overvekt, pluss en lang rekke degenerative sykdommer samt helsekøer helt ute av proporsjoner.

Legevitenskapen har tatt feil før. Kampen mot det farlige fettet som årsaken til hjertekarsykdommer er en medisinsk skandale basert på forskningsmessige myter, mer enn reell vitenskap. Man bør helst være lege for å komme med slike påstander, så det er bedre å sitere overlege og professor i indremedisin Fredrik Nyström; «Man har drevet og mast om fettfattig kost i 30 år, og så viser det seg å være helt feil. Det finnes ikke noen påvist sammenheng mellom mettet fett og hjertekarsykdommer.»

Det globale spiskammerset

Bortsett fra at våre forfedre i steinalderen ikke spiste egg og bacon har imidlertid i et lavkarbokosthold en lignende fordeling av karbohydrater, protein og fett slik vi finner blant naturfolk og som mennesket i større grad er genetisk tilpasset å spise. Jordbrukssamfunnet og dermed befolkningsvekst la grunnlaget for sivilisasjoner som alle er basert på korn. Globalt sett dersom jordens befolkning har et felles spiskammers har Roald Mjølsnes rett i at det ikke er nok indrefilet til alle, og det er uetisk og grådig at vi i Vesten skummer fløten på toppen av næringskjeden.

Er man villig til å ta konsekvensene av en slik innsikt er vegetarisk kosthold veien å gå, fordi ingen industri bruker mer ressurser og sviner til naturen mer enn moderne kjøttproduksjon. I en slik sammenheng er det fullt mulig også å følge et lavkarbokosthold, fordi det er rikelig med kullhydrater, protein og fett også i vegetabilske næringskilder. I Norge er vi så heldige at vi kan høste av naturen med rikelig tilgang på kjøtt, fisk og melkeprodukter. Beitekapasiteten i utmark utnyttes minimalt og produksjon av sau og andre gressende dyr kunne mangedobles om det er ønskelig med mindre industriell kjøttproduksjon.

Med lavkarbo er proteinmengden noenlunde som i et vanlig norsk kosthold, det er fettmengden som varierer. Ressursargumentene Roald Mjølsnes bruker for å kritisere lavkarbokostholdet kan han like godt rette mot norsk kosthold generelt. Om vi virkelig tar den globale ressurssituasjon på alvor er det fullt mulig å finne løsninger også på et lavkarbo kosthold.

Publisert i Stavanger Aftenblad 13.1.2012

PRAKTISK ASTROLOGI – 8 leksjoner

Ny astrologi bok:
Innføring i  kunsten å tolke ditt og andres horoskop

Av Christian Paaske

Astrologi interesserer mange, men færre som gjør seg anstrengelsen av å lære det. Astrologi har fått et ufortjent rykte på å være vanskelig og derfor holder mange seg unna fagastrologien. Det er synd, fordi i realiteten er astrologi basert på noen enkle prinsipper, og lett å lære.

I disse 8 leksjonene introduseres du til en trinnvis tilrettelagt innføring. Målet utenom å lære det grunnleggende astrologiske symbolspråket er å gjøre deg i stand til å tolke et horoskop. Å trekke mening ut av horoskopet er astrologens oppgave, og uttrykke dette i et språk som andre uvitende om astrologi kan forstå.

Er du klar til å åpne en dør inn i til en verden med en fascinerende, dyp og levende kunnskap?  Det krever en nøkkel for å komme inn, og det er den astrologiske kunnskapen presentert gjennom disse 8 leksjonene.

Leksjonene er tilrettelagt som studiemateriell til et innføringskurs for begynnere. Studiemateriellet kan brukes uavhengig av den muntlige undervisningen og krever  ingen andre forkunnskaper enn nysgjerrighet, interesse og villighet til arbeide med stoffet.

PS:  Se gjennom bokens første 50 sider 

135 sider
Pris: 350 kr  (Porto kommer i tillegg.)

Bestill: paaske@online.no

Doing Nothing, Coming to the End of the Spiritual Search

«Mennesket er en del av helheten, som av oss kalles «universet», en begrenset del i rom og tid.  Mennesket opplever seg selv, sine tanker og følelser som noe som er atskilt fra resten – en form for optisk illusjon av sin egen bevissthet.  Denne illusjonen er et slags fengsel for oss, som begrenser oss til våre personlige behov og til sympati for kun de personene som står oss nærmest.  Vår oppgave må være å frigjøre oss fra dette fengselet ved å utvide vår medfølelse til å omfavne alle levende vesener og hele naturen i sin skjønnhet.»         Albert Einstein

Steven Harrison har skrevet en enkel liten bok som vil gjøre det lettere å forstå dette utsagnet fra Albert Einstein. Boken heter; Doing Nothing, Coming to the End of the Spiritual Search. Her er potensialet for mange aha opplevelser for de fleste, og er et bidrag til å hanskes med noen av de dypere eksistensielle problemene som møter oss på vår vei, og særlig for dem som har gitt seg i kast med å se på seg selv, og forsøker å komme til bunns i den menneskelige natur.

Den optiske illusjonen Einstein beskriver er at jeg opplever at jeg er et vitne til alt jeg opplever. Dette opplevde jeg lenge som et fast holdepunkt av min innerste vesenskjerne av bevisstheten som opplever alt dette. Denne bevisstheten er utenfor tid og rom og uten lokalitet er knyttet til livets paradoks, hvor vi lever i en verden av tid og rom, men selve bevisstheten som opplever, er et slags kikkhull som ser ut i verden, uten å være av denne verden. Men dette i følge Einstein og Harris selve illusjonen. Virkeligheten finnes, men det er vitnet som opplever virkeligheten som er illusjonen.

Vi plages av en eksistensiell tomhet og en form for ensomhet fra vårt elfenbenstårn hvor vi skuer ut i verden og føler oss dypest sett adskilt fra verden. Jo mer vi øker og investerer i oss selv, og vår egen betydningsfullhet, jo mer øker denne avstanden.  Å søke opplysning å frigjøre seg fra denne illusjonen byr på problemer fordi egoet og illusjonen som vi ser alt gjennom står i veien. Kunsten er å gi slipp, hengi seg til livet og la livet strømme gjennom oss vel vitende om at vi er ikke den som opplever, men livet selv.

Steven Harrison var i årevis på leting etter sannhet og opplysning. Han oppsøkte yogier og guruer, han mediterte i lange perioder gjennomgikk intense tilbaketrekninger fra omverdenen, alt sammen til ingen nytte. Jo mer du strever etter å finne svarene, jo mer øker avstanden og det blir stadig vanskeligere å gi slipp.

Les heller boken, og ta del i hans innsikter. Det kan spare deg mye bry. Har du kun lov å ta med deg et fåtall bøker på en øde øy, så bør denne boken komme med. Den veier lite i bagasjen, men visdommen på disse få sidene stiller i tungvekterklassen.

Kalu Rimpoche oppsumerte det i grunnen greit:

We live in a world of illusion and the appereance of things.
There is a reality, and we are that reality.
When you become aware of this, you become nothing.
By being nothing, you become everything.
And that is all. 

Den nye spiritualiteten er en floskel

Den nye spiritualiteten brukes stadig oftere for å beskrive den delen av det alternative som omhandler tro og livssyn. Sist ut var Øyvind Solum i intervju og omtale av William Bloom i siste nummer av Visjon, i forbindelse med utgivelsen av boken; «The Power of Modern Spirituality».

Et subjektivt syn

I forhold til tradisjonell kristendommen er dette en ny impuls i tiden som der i gården kalles nyreligiøsitet. Den nye eller moderne spiritualiteten høres unektelig mer spennende ut, med en lysende aura av å ha oppdaget noe nytt samt å oppfylle kravene om moteriktighet. Nyreligiøsitet er egentlig et retorisk grep for å vekke skepsis, mistenksomhet og gi inntrykk av en form for suspekt fraksjons- og utbrytervirksomhet.  I så henseende er uttrykkene like subjektive fra hver sin kant. Med subjektivitet forsvinner objektiviteten, nøytraliteten og et balansert syn.

Begrepsavklaring trengs

Det er store forskjeller i tro og livssyn på bedehusene på Vestlandet eller i kristenmiljøet generelt, og på nærmeste alternativmesse, selvutviklingskurs eller i spaltene i Visjon, Ildsjelen og andre beslektede fora. Det er forståelig at det er behov for en begrepsavklaring. Om den nye- eller moderne spiritualiteten er det rette uttrykket for å beskrive disse forskjellene er imidlertid et åpent spørsmål. Sett fra utsiden hviler det noe arrogant, bedrevitende og eksklusivt over et slikt uttrykk. Det bidrar til å befeste inntrykket av mange innenfor det alternative som eksentriske, selvopptatte og engasjert i åndelighet som underholdning, stadig på jakt etter spennende opplevelser som best kan beskrives som åndelig materialisme. Åndelige opplevelser blir en vare i likhet med en tur til Syden eller en eksotisk reise på safari i Afrika.

To former for religion

Om man tror på en åndelig kraft, reinkarnasjon, engler, åndelige mestre og opplysning er det fortsatt en tro, og skal det plasseres noe sted, hører det hjemme innenfor det religiøse.  Det er imidlertid forskjell på religioner, og et meningsfullt skille ble introdusert av den franske filosofen Henri Bergson (1859-1941) når han skilte mellom statisk og dynamisk religion.

Statisk religion

Statisk religion er for personer som søker trygghet. I religion finner de fellesskap i tillegg til svar på alle livets uforklarlige spørsmål. Her er det svar på alt, og klare påbud og leveregler omhandlende alle livets forhold. Sentrale ritualer sørger også religionen for å ivareta, og i tidligere tider var religion og kirke en dominerende kraft for å holde familien og samfunnet sammen. For å befeste sin skråsikkerhet hjelper det også med en felles ytre fiende, og et verdensbilde av oss mot de andre virker sementerende innad og fiendtlig utad, og er en av grunnene til at flere kriger startes paradoksalt nok på grunnlag av religion. Å tenke selv, hører ikke hjemme i en slik sammenheng. Kritiske spørsmål møtes ikke med åpenhet og nysgjerrighet, men oppfattes som en trussel mot ro og orden. Mange vender denne form for religion ryggen fordi det skaper slaver som kan utnyttes, manipuleres og styres som en saueflokk, slik kirken gjennom det meste av historien har diktert sine lydige undersåtter til å betale avlat, høye skatter og marsjere taktfast i den ene krigen etter den andre i trygg forvissning om at de var på Guds side. Blant statisk religion finner vi alle de store religionene, og fortsatt med store deler av menneskeheten som sine medlemmer.

Dynamisk religion

Dynamisk religion er for sannhetssøkere. For dem er religionene underordnet egen erkjennelse. Det åpner dørene for en mer selektiv tilnærming hvor det er mulig å hente meditasjon fra buddhismen, reinkarnasjon fra hinduismen, Jesus kjærlighetsbudskap fra kristendommen og i spedd litt indianerkultur og sjamanisme kan det hele blandes sammen og kalles for «Den nye spiritualiteten». Det er imidlertid ingenting nytt ved dette fordi det har alltid eksistert personer opptatt av dynamisk religion. De fleste mysterietradisjoner som løper sideløpende med de store religionene hører hjemme her. Mange helgener, mystikere, yogier, sufier og andre avanserte sjeler har knekket livets kode, brutt gjennom illusjonens slør og blitt frigjort og dermed blitt tiltrekkende og inspirerende eksempler for andre.  Det har i flere tilfeller resultert i nye religioner, og hvor budskapet av å finne sannheten på egenhånd er blitt glemt. Opphavspersonens dynamiske religiøse engasjement blir av tilhengerne for gjort til et statisk engasjement.

Glidende overganger

Dette skjer også innenfor det alternative, og det er nok av hengehoder også der hvor trygghet, fellesskap og tilhørighet er viktigere enn friheten til å tenke selv som alltid er et ensomt og utrygt sted. Overgangen mellom statisk og dynamisk religion er glidende, og selv innenfor for kristne miljøer er enkelte på glid og på vei over i mystikernes rekker. Innenfor det alternative glir mange inn i det statiske straks en ny guru eller lederskikkelse med litt karisma ut over det vanlige står fram. Det skulle være nok å ta en tur til Østerdalen å besøke Vasant Swaha eller hva han nå kaller seg for tiden, for ikke å glemme hans eget forbilde og rollemodell Osho. Guruscenen innen det alternative er en fargerik flora med mange ulike bidrag hvor ikke alt er gull som glimrer. Så lenge behovet for å tilbe og dyrke noe utenfor seg selv er til stede, er det alltid noen som påtar seg rollen av å bli gjenstand for oppmerksomheten.

Tro og livssyn innfor det alternative er også religion med egne menighetsblader, meditative ritualer og et rikholdig tilbud av religiøse ikoner som krystaller, englekort, buddhafigurer, drømmefangere og hva annet man kan finne på salgsbodene på en alternativmesse. Muligheten for både statisk og dynamisk religion er til stede i det alternative miljøet kanskje mer enn andre steder. Det er snarere her skillelinjene bør gå, fremfor å presentere religion innenfor det alternative som en genuint ny impuls som fortjener en slik pompøs betegnelse som den nye spiritualiteten. Dynamisk religion er definitivt veien å gå dersom målet er frigjøring. Men veivende med en stor fane hvor det står «Den nye spiritualiteten» er kun en hindring som nedsetter en slik utviklingsprosess betraktelig.

Er du klar for paradigmeskiftet i vår tid?

Enelia Benz er en fascinerende lysarbeider med en spesiell misjon av å heve vibrasjonene og bevisstheten på planeten. Vi bidrar alle kanskje på hver vår måte, men dette går nok langt ut dine villeste forestillinger.

Se dette grensesprengende intervjuet og bli inspirert, oppløftet og med i transformasjonen:

Klikk her