Seier for hykleriet?

Fri abort og kriminaliseringen av horekunden er to kvinnepolitiske fanesaker hvor kvinnebevegelsen har fått fullt gjennomslag og med juridiske og samfunnsmessige endringer til følge. Det kan imidlertid virke paradoksalt at argumentene for å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester er moralske, mens for fri abort er de pragmatiske. Når det hevdes at prostitusjon er vold mot kvinner spilles ballen rett over på abortmotstandernes banehalvdel. De har jo alltid hevdet at abort er vold mot det ufødte barnet. Det er vanskelig ikke å gi dem rett hvis det først skal handle om vold. Likevel ble den pragmatiske løsningen valgt fordi abort ville skje likevel, drevet under jorden og i hendene på kriminelle. Det er bedre at det foregår i lovlige former, og dessuten skal det være en privatsak og kvinnens eget valg. Prostitusjon er et lignende dilemma, men nå gjelder ikke lenger de samme argumentene.  Det kan virke hyklerisk med denne form dobbelt bokholderi hvor man er pragmatisk den ene dagen og moralsk den neste. Grunnen er selvsagt at fri abort angår de fleste kvinners frihetsbehov, mens kriminalisering av horekunden kun rammer næringsvirksomheten til en minoritet nederst på den sosiale rangstigen. Det er lettere å være moralsk på andres vegne, enn på sine egne.

Loven om kriminalisering av kjøp av sex er nå en realitet, og alt den har oppnådd er å fjerne prostitusjon fra gatene. Det er umulig å dokumentere om dette har ført til mindre sexsalg, for hvordan skal man kunne kartlegge det som foregår i hemmelighet? Sannsynligvis skjer det akkurat like mye prostitusjon som før, men de prostituerte er i en vanskeligere situasjon. De er mer avhengig av halliker og kriminelle nettverk, de har ingen beskyttelse og har i enda større grad blitt stigmatisert.

I likhet med abort vil kvinnene vært bedre stilt med en pragmatisk løsning. I stedet faller den puritanske delen av kvinnebevegelsen de ihuga religiøse om halsen og deler plutselig synspunkter på moralsk forfall og særlig perverse menns manglende evne til å styre sine lyster.  Utenom å være inkonsekvent er det formynderisk og moralistisk. Kvinnene som er ofre for prostitusjon ville ha det bedre med drive en lovlig og synlig virksomhet, og de ville være mye lettere å hjelpe.

Det er vanskelig å tro at et slik lovendring kan skje i moderne tid og i et tilsynelatende rasjonelt samfunn.  Fundamentalistiske holdninger er dessverre voksende i mange miljøer, og at deler av kvinnebevegelsen har fått føttene i denne kvikksanden og drar politikerne med seg, er tragisk.  I denne rette betydningen av ordet; – når gode hensikter blir til egen eller andre ulykke.

El-sykkelen gjør det enda gøyere å sykle!!

En sykkelrevolusjon er her. El-sykkelen. Dette er den ultimate sykkelopplevelsen.  Det gir en følelse av å være supermann, med uante krefter i det man suser av gårde med en letthet som med svært kraftig medvind. Man blir dratt opp bakkene og holder jevn og fin fart under alle forhold, i motbakker og motvind.

Dette er en helt vanlig sykkel, men med et tillegg av en intelligent hjelpemotor plassert i fornavet. Den setter inn straks det oppstår litt ekstra motstand, og slår fra når sykkelen triller. Dette er ideelt for å komme seg på jobb og slippe å bruke bilen. Eller for den rene gleden av en avslappet og inspirerende sykkeltur.

Batteriet varer en time eller to, litt avhengig av hvor fornuftig man kjører. Trekkraften kan reguleres på tre nivåer, og på høyeste nivå, det kjekkeste, går det mer strøm og batteriet utlades fortere. En løsning på dette kan være å ha et reservebatteri, slik at når det går tomt, er det på tide og snu, og det nye batteriet har akkurat nok strøm til å få deg hjem igjen. Sykkelen fungerer også helt greit uten strøm, men selvsagt tyngre. Batteriet lades på 30 min.

El-sykler finnes allerede i flere utgaver på markedet. Det har allerede vakt hodebry hos Politiet om dette er en sykkel eller moped, men denne varianten er klart innenfor sykkelkriteriene. DBS har en El-sykkel til 22 000 kr, men med Schwinn Tailwind på tilbud hos SykkelCenteret på Sola til 14 000 blir det en litt mer akseptabel pris.

Mer info her:

http://www.schwinnelectricbikes.com

http://gizmodo.com/5195787/schwinn-tailwind-electric-bicycle-lightning-review

Alder er en fiks idé

I sin tid fant noen journalister en gammel mann i Russland og kåret ham til verdens eldste. Selv tenkte han ikke over sin egen alder, men da han skjønte at han var den eldste regnet han med at det snart måtte være hans tur til å dø.  Så kort tid etter døde han.

Når alder blir en målestokk på hvem vi er skjer det uvilkårlig en sterk mental programmering. Livet blir en tidsinnstilt klokke, et timeglass med en begrenset mengde sand som renner ut eller et vannrett linjestykke med livets begivenheter på rekke og rad fra barndom, ungdom, voksen, alderdom og det ultimate nederlaget; døden. Men noen «dør» allerede når de er 40 og begraves når de er 80, mens andre er levende hvert eneste pulserende øyeblikk av deres liv.

Det er ikke alderen som tar livet av oss, men at vi slutter å leve. Men alder skremmer mange til å begrense livet. Alder forteller hvor langt vi har igjen til døden, og det oppmuntrer de fleste til å sette ned tempoet, ta det litt mer med ro, trekke seg tilbake og begynne forberedelsene på hva vi alle uunngåelig har i vente. Når vi var barn ville vi bli eldre som raskt så mulig. Vi ville da få lov til mer og kunne forsyne oss mer av livet.  Senere er det paradoksalt nok omvendt. Da vil være så unge som mulig av frykt for at livet skal gå fra oss.

Når noen spør hvor gammel du er vil de vite hvor godt tar du vare på kroppen din. De vil vite om du ser fysisk yngre eller eldre ut enn normalt. I sitt stille sinn feller de sin dom og plasserer deg på en karakterskala fra 0 til 85 tilsvarende omtrentlig gjennomsnittlig levelader, litt mindre for menn og litt ekstra for kvinner. I sjeldne tilfeller kan de også være interessert i om din mentale tilstand står i forhold til hvor dum eller smart du er, og alder kan være en formildende omstendighet. Resultatet er uansett det samme. De skal bedømme deg og sjekke hvor du er på deres linjestykke over livet og deres endimensjonale livssyn, som om kroppen er alt vi er.

Spesielt aviser og media er opptatt av folks alder. Når personer presenteres i avisen står gjerne alderen i parentes for å lime dem fast til den fysiske verden og den felles kulturelle tenkemåten hvor tid er et maktredskap til å holde alle på rett plass. I dødsannonsene står alderen sentralt for å se hvor mye eller lite de fikk ut av livet. Leger er kanskje de verste, og når de tar seg den frihet å fortelle hvor lenge en person har igjen å leve blir det ofte en dødsdom og en selvoppfyllende profeti. Men folks flest er ikke bedre i den evinnelige feiring av fødselsdager og runde tall.Det er selvsagt hyggelig med gaver og oppmerksomhet, men samtidig står venner, slekt og dine aller nærmeste på sidelinjen og teller rundetider.

Det er på tide å avstå fra å måle seg selv og andre etter alder. Livet eksister her og nå. Alder i likhet med fortid og fremtid eksiterer ikke annet enn som en mental idé. Vi er ikke eldre eller yngre enn vår egen evne til å være til stede i øyeblikket og gripe livet. Alder er derfor en meningsløst dimensjon å identifisere oss med. Det gjør oss kun mindre og begrenser livet. Vi vil garantert leve lengre og rikere liv om vi sluttet å bekymre oss om alder. Vi må slutte å spørre andre om deres alder.  Så neste gang noen er så uvitende å spørre, svar at du har glemt det. Ikke fordi du er blitt gammel og senil, men fordi du er mer opptatt av å leve.

Ps. Jessica har forstått det !!!

Et demokratisk problem?

En frisk bris av kritiske røster etter fjorårets globale massevaksinasjon mot svineinfluensa blåser nå gjennom media. På tross av at denne influensabølgen både var mildere, mindre aggressiv og drepte færre enn vanlig sesonginfluensa ble dette likevel klassifisert på det høyeste utbruddsnivå, pandemisk fase 6. Faren er fortsatt ikke over. Verden er fortsatt i en pandemisk tilstand, selv om ingen blir syke lenger.

Kritikerne mener dette var en svartmaling og overdramatisering av situasjonen. For eksempel varslet helsemyndighetene her hjemme at «13 000 kan dø». Mens i realiteten døde 25. (Pr. november 2009). Til sammenligning dør 1000-1500 årlig av vanlig influensa. Lederen av Europarådets helsekomité har kalt dette for «århundrets helseskandale». I tillegg til kritikken om at det er ropt ulv i utide, stilles det også spørsmål ved et mulig samrøre mellom helsemyndigheter og vaksineprodusenter.

Avgjørelsen om pandemi kommer fra en komité i Verdens helseorganisasjon (WHO) bestående av 16 medlemmer og er utrolig nok, hemmelig. I utgangspunktet er Verdens helseorganisasjon et rådgivende organ, med unntak av pandemier. Da gis det ikke råd, men ordrer. Det betyr at Margaret Chan og hennes hemmelige komité i en slik situasjon har fullmakter til å innføre unntakstilstand, tvungen vaksinering, internering av smittede, forbud mot offentlige arrangementer og kontroll med media.

Grunnen til at tidligere influensaer med høyere smittsomhet og dødelighet enn svineinfluensa ikke ble erklært pandemier skyldes at de ikke tilfredstilte kravene for en pandemi. I mai 2009 forandret imidlertid WHO definisjonen. I den tidligere definisjonen er en pandemi når en sykdom medfører høy dødelighet og smitte i flere land samtidig. Dødelighetsfaktoren er nå tatt ut, og nå er det nok at en smittekilde som viser nye karakteristika og oppstår i flere land kan defineres som en pandemi. I realiteten betyr dette at terskelen for å kalle en ny type sykdom en pandemi er svært lav.

Dette betyr at WHO kan iverksette globale sikkerhetstiltak og overstyre de enkelte lands regjeringer, politiske institusjoner og i praksis sette demokratiske rettigheter ut av spill. Vi bør kanskje ikke glemme at Hitler ble folkevalgt og deretter diktator ved å undergrave de juridiske reglene. I det verst tenkelige scenariet er bordet nå dekket for en lignende reprise. Det er faktisk opp til en hemmelig komité på 16 medlemmer. Hvilke garantier har vi for at disse ukjente personene er til å stole på? Var svineinfluensaen bare en generalprøve på hvor lett verden kan bedras, og hva vi har i vente?

12 grunner til ikke å spise sukker

Er du overvektig, har ofte hodepine, spiseforstyrrelser, dårlige tenner, mister håret, svingende humørtilstander eller bare kviser, er sjansene store for at du har et sukkerproblem. Hvis du regelmessig må ha sukker i en eller
annen form, og blir deprimert, føler deg utafor, rastløs og blir matt, når du ikke får det, er du kanskje i sukkerbakrus?

De fleste har en skjult avhengighet til sukker, men oppdager det ikke fordi de aldri tom for stoffet. Det er kun en måte å finne ut om du avhengig, og det er å være sukkerfri i en periode på minst tre uker. Er du moden for et slikt eksperiment, og sette din frihet på en prøve, eller vil du fortsatt være slave av vårt mest utbredte vanedannende stoff, sukker?

Les mer

Naivt om Afghanistan

Lederskribenten i Stavanger Aftenblad kommenterte tirsdag 20.juli den forestående  konferansen i Kabul hvor representanter fra mer enn 70 land samles for å diskutere situasjonen i Afghanistan. Det er kjekt at det finnes journalister i redaksjonen med telepatiske evner som vet hva andre tenker, for hva annet skal man tro med en slik formulering: «De fleste av dem har kun én tanke i bakhodet: Hvordan skal vi få slutt på krigen i Afghanistan?»

Denne krigen har nå vart i 11 år, og tar vi med Sovjets «fredsbevarende» innsats fra 1979-89, enda lenger. Fredsprosessen i Afghanistan står i stampe, velferd og demokratiutvikling uteblir. Kan det tenkes at krigen har dypere årsaker enn at stormaktenes humanitære innsats saboteres av terroristene, slik lederskribenten vil ha oss til å tro?

George Orwell ser ut til fortsatt å ha relevans når han skrev i boken 1984: «Krigen er ikke ment å skulle vinnes, den er ment å være vedvarende.  Et hierarkisk samfunn er kun mulig på grunnlag av fattigdom og uvitenhet. …. I prinsippet er krigsinnsatsen alltid planlagt for å holde samfunnet på randen av sult. Krigen er startet av den herskende gruppen mot sine egne, og målet er ….å holde samfunnsstrukturen inntakt.»

Krig omgir seg alltid med en aura av propaganda og alle mulige slags løgner og dårlige unnskyldinger for å rettferdiggjøre voldsorgier, bestialske handlinger og drap på ofte uskyldige mennesker. Det er beklagelig at Aftenbladet ikke kan se dypere, men biter på denne type propaganda og naive oppfatning av stormaktspolitikk. Kriger blir aldri startet for å skape fred.

Gustav Vigeland – en personlig vulkan

Det er sjeldent å komme over en slik vulkan av et horoskop som hos Gustav Vigeland. Åtte planeter i ildtegn og seks av dem i Væren gir fraspark. Vigeland uttrykte tydelig Værens selvsentrerte væremåte hvor det meste av kunsten hans gikk ut på å  fremheve individet. Mennesket i sentrum er den røde tråden og ikke minst i det monumentale anlegget i Frognerparken. Her rager Monolitten mot himmelen som en kjempefallos og tydelige uttrykk for mannlig identitet og kraft.

Med ekspansjonsplanten Jupiter i konjunksjon med Solen i Væren er det forståelig at han valgte et stort format, og laget de fleste skulpturene større enn naturlig størrelse. Man kjenner seg liten i forhold og skremmes nesten av det uhyggelige overmennesket.  Med 200 skulpturer i bronse, granitt og smijern og i alt 600 figurer, er anlegget i seg selv gigantisk.  Det tok 40 år å lage, og få norske kunstnere har blitt gitt så store utfoldelsesmuligheter.

Det kan neppe overraske at også privatlivet var konfliktfylt, turbulent og eksplosivt.  Hans biograf Tone Wikborg beskriver ham som «en eruptiv, stor skaperkraft, men med en gåtefull og ofte brutal og frastøtende framferd.» Hans vennskaper endte ofte med bittert fiendskap, og det skulle lite til før det skar seg. En krangel om kråken er til skade eller gavn kunne være nok. For Vigeland var det ingen mellomting, enten var man for eller i mot ham.

På kjærlighetsfronten var han en skikkelig bukk. Han var gift to ganger, hadde to lange samboerforhold, hadde flere sidesprang og hadde ofte to forhold gående samtidig. De to barna han fikk, en sønn og en datter, ville han ikke se for sine øyne. Han kunne leke og ha det morsomt med andre barn, men egne barn ville han ikke ha.

Ps. Ellers en hissig debatt om Vigelandsparken har okkulte undertoner på Nyhetsspeilet.no

Med Behn i Nesen

Ari Behns overgang fra å være bohem, avantgardeforfatter og profilert selskapsløve blant en ung generasjon av kunstnere, intellektuelle og eksentrikere med høy dandyfaktor, til opptak i besteborgerskapets høyborg, kongehuset, kan ikke har vært helt greit. «Trist som faen», vil nok noen si, men livet på solsiden har sine fordeler….

Les mer

Sigmund Freud – Mannen med sigaren – En horoskoptolkning

Hva er det med denne mannen med det strenge, gjennomtrengende og analyserende blikket?Hemmelighetsfullt skuer han inn i det underbevisste, og med fallossymbolet like i nærheten, sigaren. Noen ganger er en sigar bare en sigar, men ikke hos Freud. Den er selve pekestokken på seksualitetens sentrale rolle. Mye dreide seg  om sex for Freud, men hvorfor?

Les mer

Michael Moore – samfunnskritikk eller propaganda?

Michael Moores gjør suksess som amerikansk samfunnskritiker fordi hans kritikk skjer i et vakuum. Hvis det hadde fantes en kritisk samfunnsdebatt i USA ville hans dokumentarfilmer i beste fall blitt karakterisert som middelmådige, og i verste fall som  upresise, vulgære og manipulerende. Isteden blir han omfavnet av Hollywood, skjenket Gullpalmer i Cannes og gjort til en pengemaskin for filmindustrien.

Michael Moore er kjøpt og betalt av makthaverne for å gi legitimitet til at det tilsynelatende finnes samfunnskritikk og et skinn av ytringsfrihet og demokrati i USA. Det er en styrt samfunnskritikk som viser noe av sannheten, men ikke hele bildet.

Et illustrerende eksempel er filmen Fahrenheit 911. Hovedpoenget med filmen er et finanseliten med Bush-familien i spissen brukte 911 som et påskudd til å innvadere i Irak, og dermed få tilang til landets oljeressurser og tjente seg rike i bøtter og spann. Dette er selvsagt ille nok, og viktig å få avslørt, men likevel sluker Michael Moore den offisielle konspirasjonsteorien med de 19 arabiske terroristene med hud og hår, og stiller ingen kritiske spørsmål med myndighetenes egen involvering. Det stilles ingen kritiske spørsmål til den offisielle forklaringen til 911, som det ikke krever mye intelligens til å plukke fra hverandre i småbiter.  På denne måten gir Michael Moore innsikt i noe av spillet bak kullisene, men støtter samtidig den offisielle forklaringen.

Bortsett fra det skal Michael Moore ha skryt for å sette viktige samfunnsspørsmål på dagsordenen og filmene hans er høyst severdige, men de bør ses med et kritisk blikk fordi dette er propagandafilmer som avslører noe, men dekker over noe mye større.