
Åndelighet er blitt populært. Krystaller, røkelse og englekort selger som varmt brød på en alternativmesse i nærheten av hvor du bor. Selvutviklingskurs er i vinden. Vi vil gjerne forbedre oss, bli lykkeligere og mer tilfreds. Derfor er vi søkende og alle på vei mot lyset, den store kjærligheten, den indre roen, optimal sunnhet, opplysthet og den evige freden. Men det er også forhindringer på veien som drar oss i motsatt retning. For å nevne noe; sløvhet, depresjon, selvopptatthet, uvitenhet og et hav av negative følelser, dårlige vaner og ubevisste reaksjoner. Kort fortalt er åndelig utvikling å øke det som opplyser, og redusere det som formørker i våre daglig vaner og måten vi lever våre liv. Men hvor langt er du kommet i denne prosessen, hvor åndelig er du?
Det motsatte av et åndelig liv er et materialistisk liv. I det store og hele omfatter det den rådende virkelighetsoppfatning til folk flest og de fleste er fanget i forbrukersamfunnet og en moderne forflatet kultur uten annet innhold enn personlig tilfredsstillelse og nytelse som høyeste mål og mening. Selv en form for moderne åndelighet blir masseprodusert, markedsført og solgt som bøker, kurs, reiser og eksotiske opplevelser og har degenert til en form for åndelig materialisme.
De tre kvalitetene
I følge yogafilosofi (vedanta) kan verden inndeles i tre kvaliteterer: det opplyste (sattva), det aktiverende (rajas) og det trege (tamas). Alt i livet består av en kombinasjon av disse tre kvalitetene. Ut i fra våre karmiske disposisjoner og de sjelskvalitetene vi bringer inn i dette livet har vi en medfødt kvalitetsmessig konstitusjon med varierende dominans av de ulike kvalitetene avhengig av hvor mye eller lite åndelig utviklet vi er.
Innholdet av de tre kvalitetene blir tydelige ved å ta testen, og finne ut hvor du ligger an i løypen i din åndelige utvikling. Målet med åndelig utvikling er å styrke de sattviske egenskapene og redusere de tamasiske og rajasiske. Dette er ikke gjort i en håndvending, men mye kan gjøres ved å forstå denne prosessen, sette seg klare mål og aktivt innføre nye vaner engasjere seg i ulike typer aktiviteter som fremmer en mer sattvisk livsførsel og bevissthetstilstand. Her finnes konkrete metoder og de viktigste er kosthold, sansemessige inntrykk, daglige rutiner, sosiale relasjoner, åndelige studier, etisk livsførsel, uselvisk arbeid og meditasjon.
Kosthold
Få ting har en mer direkte effekt på sinnet og din mentale tilstand enn det du spiser og drikker. Det skulle være nok å innta et større måltid for å oppleve hvordan det sløver sinnet, eller hvordan et par glass vin hyller sinnet inn en rus av avslappethet og oppstemthet, og hvordan dagen derpå blir alt annet enn inspirerende. Mat er dominert av de tre kvalitetene og kan i grove trekk inndeles i tre kategorier, sattvisk-, rajastik- og tamasisk mat. Poenget er at ved å vri matvanene mer over mot sattvisk mat følger sinnet med og blir roligere, mer inspirert og harmonsik. Og likeledes fører rajastik mat til at sinnet blir mer agitert, rastløst og urolig, og tamasisk mat fører til større sløvhet, dorskhet og mangel energi.
Sattvisk mat: Grønnsaker, korn, bønner, frukt, melkeprodukter, nøtter og frø, med andre ord vegetarisk kosthold.
Rajastisk mat: Kjøtt, fisk, egg, løk, hvitløk, raffinert mel, sterke krydder og stimulanser som sukker, sjokolade, te, kaffe og alkohol.
Tamasisk mat: Overkokt, overstekt, dårlig kvalitet, raffinert, kunstig bearbeidet, unaturlig, råtten og gammel mat. Mengden betyr også en del, å spise for mye uansett hvor sattvisk det måtte være har en tamasisk effekt.
Til en viss grad kan du tvinge deg til å spise sattvisk, men det er ikke sikkert at du vil trives med det, dersom din kvalitetsmessige konstitusjon tilsier at du befinner deg et par hakk lavere ned på skalaen. Intuitivt tiltrekkes vi av mat som er på vårt bevissthetsmessige nivå. For noen faller et vegetarisk kosthold naturlig, for andre er junk food og cola det de trives med, fordi det opprettholder og virker selvforsterkende på deres avhengighet av sløvhet, ufølsomhet, depresjon, uintelligens og en lavere bevissthetstilstand. Det er et personlig valg hvor hardhendt en vil gå til verks, og hver enkelt må finne sin optimale måte å spise på. Kosthold er for de fleste dominert av vaner, og kunnskap om matens kvaliteter er en invitasjon til å eksperimentere med å gjøre endringer og erfare hvordan maten du spiser påvirker din sinnstilstand og syn på livet.
Sansemessige inntrykk
Det sier seg selv at ved å fylle på med masse søppelmat, blir kroppen tilsvarende svinet til. Sinnet har det på samme måte, og ukritisk utsette seg for medieverdens overeksponering av negative opplevelser, vold, sex og massemedias orgie i sladder og dårlige nyheter fremmer frykt, bekymring, stress, nervøsitet og formørker sinnet. I steden bør vi være mer diskriminerende med hva vi tar inn gjennom sansene og heller fylle på med vakre omgivelser, musikk, kunst og tilbringe tid i naturen. Omgivelsene er sterkere enn viljen sies det, og dine sosiale relasjoner har også en sterk påvirkning. Ved å omgås mennesker med sattviske kvaliteter er det mye lettere å være på en slik bølgelengde. Menneskene du omgås i ditt liv og deres bevissthetsmessige kvalitet, sier mye om din egen.
Daglige rutiner
Naturen er rytmisk og rituell og slik bør også vårt liv være. Faste rutiner for arbeid, fritid, måltider, meditasjon, trening, rekreasjon og søvn er i det lange løp mer effektivt og skaper orden og harmoni i livet. Dette krever for de fleste en viss porsjon selvdisiplin og forsakelser. Selvdisiplin er som en muskel, og som muskler flest må den brukes og trenes for å bli sterk og ikke visne hen.
Meditasjon
I bagasjen fra tidligere liv har vi med oss bestemte bevissthetsmessige mønstre (vrittis) som former «riller» i sinnet og underbevisstheten som på en grammofonplate. Å løse opp disse følelsesmessige mønstrene er en oppgave psykologene har påtatt seg med sviktende hell, og etter årevis med psykoanalyse er man kanskje litt mindre nevrotisk enn når man begynte behandlingen. Dette fører ikke alltid til utvikling, men snarere til større innvikling. Det kan virke forsterkende på de negative opplevelsene ved å gi dem for mye oppmerksomhet. Med regelmessig meditasjon og med anvendelse av pusteteknikker og spesielt mantra etableres det nye mer harmoniske mønstre i sinnet. De «jevner ut» de gamle mønstrene og har på langt sikt en dyptgående psykoterapeutisk effekt, uten at man trenger å konfrontere eller nødvendigvis bevisstgjøre, traumer, negative tankemønstre og psykologiske forsvarsmønstre fra fortiden.
Dette er en av mange grunner til at meditasjon er i hjertet av all åndelig utvikling. Det er blant de mest effektive metodene til å gjøre sinnet mer sattvisk. Ved å roe sinnet åpnes det dører til dypere lag av vår bevissthet, bak sinnet og hvor vår sanne jeg befinner seg i en tilstand av lys, kjærlighet, lykke og ren væren. Målet med meditasjon og all åndelig søken er å komme bakenfor sinnet å oppdage vår sanne natur.
Ta testen her