Virkeligheten er en illusjon

Fjernsyn, datamaskiner og internett er blitt en fascinerende verden for underholdning, læring og en voksende strøm av praktiske funksjoner. I tillegg er det en illustrasjon på hvordan virkeligheten fungerer. Det er åpenbart at alt som skjer på en TV- eller dataskjerm er en illusjon. Bildene opptas i et TV studio, omformes til digitale signaler og elektromagnetiske bølger sendes til en mottaker. Der blir impulsene igjen omformet og til slutt dannes mønstre som vi oppfatter som levende bilder på en skjerm.  Dette er en drømmeverden som vil forsvinne momentant ved å dra ledningen ut av stikkontakten. Eller internett ville ikke eksistere om alle datamaskinene som opprettholder det ble skrudd av.

Livets matrix

Prinsippet bak det vi oppfatter som virkeligheten er det samme. Her sitter imidlertid skjermen inne i hodet et sted, i sinnet. I tillegg har hver enkelt tilgang på en opplevende bevissthet som opplever alt som skjer i sinnet av sanseinntrykk, tanker, følelser, selvsnakk og livet i sin helhet, akkurat slik en TV eller dataskjermen har et vitne eller en observatør.

Det finnes ikke farger i den ytre verden, men nervesystemet oppfatter bølger og frekvenser fra den ytre verden, de treffer netthinnen som igjen sender signalene til hjernen og til slutt oppleves det som farger. Fysikk har for lengst gjort det klart at fast stoff er en illusjon. Fast stoff er molekyler og atomer, og bak atomene er det energi og bak det igjen ingenting, eller snarere, ubegrenset potensialitet. Virkeligheten finnes ikke i der ute, men skapes i sinnet. Virkeligheten er en stor kosmisk suppe av energi som sinnet tolker og konstruerer en virkelighet av i tid og rom. Begge deler en er illusjon.

Tilsynelatende opplever vi alle en felles virkelighet hvor alle bruker den samme bussruten. Dette er imidlertid litt mer avansert holografisk teknologi og fantastisk tredimensjonal «grafikk» som overgår de fleste datamaskinene. Sinnene er nemlig koordinert og felles programmert slik alle som kobler seg på samme hjemmeside på internett vil oppleve en felles virkelighet.

Makthaverne har for lengst gjennom religion, utdanning, vitenskap, politikk og massemedia tatt kontroll over denne programmeringen og systematisk skapts samfunn og kulturer som definerer normalitet, avvik og synd. De som bryter ut av den felles hypnosen og lever etter sin egen sannhet velger oftest en tilbaketrukket tilværelse og tier stille. Andre som går i utakt blir i best fall latterliggjort, og i verste fall utstøtt, innlagt, medikamentert, skutt eller korsfestet. Dette er imidlertid i endring. I takt med økt kunnskap og informasjon begynner stadig flere å våkne opp. Hollywood lager til og med film om det, som for eksempel Matrix, en slags moderne versjon av Platons hulelignelse eller slike mystikere gjennom tidene har gitt sin versjon av virkeligheten.

Vi er alle ett

Personligheten, egoet og den fysiske kroppen avgrenset av huden mot omverdenen er en mental konstruksjon. Det er en mikroskopisk del av den kosmiske suppen, som en velger å sette et mentalt gjerde rundt og kalle et menneske, og er kun et bitte lite subjektivt kikkhull ut mot virkeligheten. Så lenge vi identifiserer oss med kroppen, egoet og sinnet er vi ensomme, egoistiske, ulykkelige, selvforraktende og fryktdrevne slaver fanget av virkelighetens illusjon, og ikke oss selv. Vår oppgave er å bryte ut av denne illusjonen, oppdage vår sanne kjærlighetsfulle natur og bli fri. Vi er ikke det som skjer på dataskjermen, men den som opplever det. I den såkalte virkeligheten er vi ikke våre opplevelser, men bevisstheten som opplever. Dette er en tilstand av ren væren hvor tid og rom ikke finnes. Det finnes ingen adskilthet, men alt er ett. Derfor elsk din neste som deg selv.

Vitenskapens virkelighetsoppfatning er åpenbart feil

En gang i tiden ble det trodd at jorden er flat. Nå vet vi bedre og ser tilbake på en slik fordums uvitenheten med overbærenhet, men er vi egentlig så mye klokere? Dagens rådende vitenskapelige virkelighetsmodell er imidlertid nødt til å være grunnleggende feil. Grunnen er at i følge de logiske forutsetningene som vitenskapen hviler på er forestillingen om et uendelig univers en komplett umulighet. I en tredimensjonal virkelighet som vår er verden nødt til å ha en avgrensning og ende et sted, og spørsmålet dukker uvilkårlig opp om hva som er utenfor der igjen. Det er derfor helt åpenbart for å gripe eller prøve å forstå virkelighetens natur trenger vi et helt nytt perspektiv. Vi blir nødt til å komme opp med noe mer kreativt enn det vitenskapelige perspektivet som i hvert fall er feil. 

Hvorfor hijab?

Diskriminering på grunn hijab er like meningsløst som å diskriminere noen fordi de bruker stokk. Det skjedde nylig da en ung kvinne ble nektet jobb på en bensinstasjon fordi hun var avhengig av å bruke hijab.

Det går an å gå uten stokk

Dette vekker til live en gammel historie om en konge som skadet foten sin.  Han syntes imidlertid det var så pinlig å gå med stokk, at han like godt innførte en lov som påla alle å gå med stokk. Etter mange år døde kongen, men loven ble ikke endret av den grunn. Den fortsatte i lange tider inntil enkelte oppdaget at det var mulig å gå uten stokk. Det var riktignok ulovlig, det ble straffet strengt og særlig var fordømmelsen fra familie og ens nærmeste hard. Mange ble derfor redde for å gå uten stokk. Det føltes rart og unaturlig å være forskjellig fra de andre. Det oppstod likevel utbrytergrupper. Bak nedrullede gardiner trente de i små hemmelige møter på å gå uten stokk. De falt og snublet mye i begynnelsen, men etterhvert grep fenomenet stadig mer om seg. Til slutt ble loven endret og alle kunne igjen gå uten stokk.

Begrenset kvinnelighet

Religionene har en særlig forkjærlighet til å innføre lover, forbud og skikker uten rasjonell begrunnelse. Det finnes selvsagt en grunn et eller annet sted, men fordi grunnen er såpass upopulær er det lettere å si at det er Gud som vil ha det slik. Kunne det ikke vært like greit at det ble sagt rett ut at grunnen til hijab er fordi kvinnene skal se minst mulig attraktive ut, fordi det kan være tiltrekkende på andre menn? Burkatilhengere går selvsagt enda lenger, hvor telt med gitter er løsningen på problemet. Et annet beslektet tiltak med omfattende utbredelse er omskjæring av jenter. For eksempel i Egypt i 2008 ble 74 prosent av alle jenter mellom 15 og 17 år utsatt for denne smertefulle lemlestelsen i religionen, kulturens, tradisjonenes og anstendighetens navn, av velmenende foreldre som vil deres døtre det beste, og ikke vil forbryte seg mot å være annerledes en naboen.

Hijab, burka og omskjæring er beslektet

Å stille spørsmål ved slike skikker har religionen helgardert seg, og like godt innført et stilltiende forbud mot å stille spørsmål. Overfor hijab er hvorfor, derfor et ikke-tema. Skulle man likevel våge å spørre, er det fornuftige svaret fra voksne kvinner som velger å gå med hijab trolig at det er av respekt for den religionen, kulturen, tradisjonen og familiebakgrunnen de tilhører. Det må selvsagt respekteres, vi lever tross alt i et fritt land og med religionsfrihet i den grad religioner har noe med frihet å gjøre. Omskjæring av jenter krysser imidlertid en barriere hvor kvinneundertrykkelsen når et nivå hvor all toleranse og respekt for andres religioner og skikker forsvinner i møte med norsk lovgivning. Hijab, burka og omskjæring er beslektet og kulturelt betingete former for kvinneundertrykking, kun med gradsforskjeller i formen for overgrep mot kvinners frie og naturlige livsutfoldelse.

Hvor går alternativbevegelsen?

I et dybdeintervju med magasinet Ildsjelen utdypes synspunkter på alternativbevegelsen. Christian Paaske reflekterer over sine erfaringer siden han begynte med det alternative i 1977 og fram til dagens bilde.

Les mer:

Kan leger ta feil?

I NRK programmet Debatten 21.februar var alternativ medisin kveldens tema. Med all forutsigbarhet var ekspertpanelet av faste gjengangere på plass av skeptikere og vitenskapelige tungvektere fra akademia og legestanden. At Jorunn Haug en tidligere sykepleier fra Nord-Norge hadde reist til Polen og blitt helbredet for kreft ved alternative metoder var selvsagt helt uinteressant. Dette var bare et enkeltstående tilfelle og helbredelsen måtte betraktes som spontan og hadde ingen sammenheng med behandlingen mente lederen for legeforeningen Trond Egil Hansen. Professor i biologi Kristian Gundersen mente det var som å vinne i Lotto, i tillegg til at han mente det var uansvarlig av Jorunn Haug i det hele tatt fortelle om dette på TV og dermed oppfordre andre til å gjøre som henne.

Når det gjelder kreft må man oppsøke behandlingen som tilbys ved norske sykehus, og ikke la seg narre av løfter fra alternative behandlere. Den store faren ved alternativ medisin er når det forsinker, utsetter eller forhindrer folk i oppsøke medisinsk behandling.

Kreftbehandling under kritikk

Dokumentasjonen på dagens behandling overfor svulstformende kreft er imidlertid en sannhet med modifikasjoner. Cellegift er en svært aggressiv behandling og som på kort sikt reduserer og fjerner kreft. Det er imidlertid ikke nok å studere statistikk for helbredelse av ulike kreftformer isolert, fordi spørsmålet man må stille seg er om pasienter som tar cellegift lever lenger enn dem som ikke gjør?

Flere har undersøkt dette blant annet Dr. Hardin Jones professor i Medical Physics and Physiology ved Berkley i California. På grunnlag av en studie utført over 25 år på livslengden på kreftpasienter påviste han at ubehandlede pasienter ikke døde tidligere enn dem som mottok ortodoks behandling med operasjoner, cellegift eller stråling. I mange tilfeller levde de lenger. Rapporten ble presentert for American Cancer Society i 1969 og baserte seg på hans klassiske artikkel fra 1955; Demographic Concideration of the Cancer Problem.  En del av denne studien omhandler også hvordan kreftstatistikker er tilrettelagt for nettopp ikke å fange opp konklusjoner som hans.

Etter 40 år som kreftforsker konstaterer han at sannsynligheten for overlevelse med brystkreft er fire ganger høyere hos dem som ikke tar konvensjonell behandling. Han skriver; «People who refused treatment lived for an average of 12-1/2 years. Those who accepted other kinds of treatment lived an average of only 3 years. Beyond the shadow of a doubt, radical surgery on cancer patients does more harm than good.»  (The Naked Empress, Hans Reusch, 1992, side. 74)

Det har ikke vært noen vitenskapelig imøtegåelse av Dr. Jones arbeid, mens hans studier er blitt støttet av flere andre forskere. Til og med the Journal of the American Medical Association gjorde anmerkninger til fenomenet i februar utgaven i 1979 hvor det ble publisert en artikkel om diagnose og behandling av brystkreft av Dr. Maurice Fox,  biolog fra the Massachusetts Institute of Technology, basert på studier utført ved the Harvard School of Public Health. Dr. Fox fant blant annet at:  Brystkreft ble diagnostisert dobbelt så ofte i 1975 som i 1935. Dødsraten var også fordoblet og viste dermed ingen forbedret utvikling. De som avviste medisinsk behandling hadde lavere dødelighetsrate enn dem som tok behandling. Tidlig oppdagelse betød tidligere behandling og tidligere død.

The Lancet – Tidskriftet for the British Medical Association, publiserte i mars 1980 artikkelen; Failure of Chemotherapy to Prolong Survival in a Group of Patients with Metastatic Breast Cancer. Her slås det fast at den generelle overlevelsen av pasienter med brystkreft har ikke forbedret seg innen for de siste 10 årene, på tross av økende bruk av sammensatte og varierte cellegiftbehandlinger, men med forkortet levealder for noen av pasientene som fikk cellegift. Reell overlevelsesanalyse viser ingen generell forlengelse av levealder for behandlede pasienter. Overlevelsen av 78 pasienter som fikk cellegift var ikke større enn 80 av de pasientene som ikke fikk cellegift. Og det var heller ingen forlengelse i levealder for de 66 pasientene som mottok en sammensatt cellegiftbehandling. Det konkluderes med: «The fact that regressions of breast cancer had no influence on overall survival must reflect the inadequacy of present-day chemotherapy.»

Ikke glem Dr. Semmelweis

Legemiddelindustrien tjener stort på denne lidelsen som er den største dødsårsak i den vestlige verden utenom hjerte og karsykdommer, med ufattelige lidelser til følge. Som vi så tydelig eksempel på i dette programmet ignoreres alternativer av leger blendet av sin egen skråsikkerhet på sine egne metoder. Det har skjedd før da Dr. Semmelweis oppdaget hygiene. Det tok over 40 år før hans metoder ble akseptert på tross av massiv klinisk dokumentasjon, og i mellomtiden døde tusenvis av kvinner og barn av barselfeber på Europas fødeklinikker. De medisinske autoritetene kunne ikke akseptere en så enkel løsning på et så alvorlig problem. Har leger blitt mer ydmyke etter den kanskje største skandalen i medisinens historie? Leger har tydeligvis tatt feil før, kan det skje igjen? Kan det tenkes at løsningen på kreftgåten ligger et helt annet sted enn forgiftning, amputering eller brenning som er dagens metoder?

En veloppdragen katt

KATTE-NYTT: Selv om jeg har lovet høyt og hellig ikke å legge ut tull på Facebook eller nettet generelt, hvor særlig kattebilder kommer høyt på en slik liste, anser jeg dette bildet å være et unntak. Det er nemlig katten min Sophia som går på do! 

Kreftbehandling – en medisinsk skandale

En dårlig og en god nyhet om kreft

Det finnes i realiteten ingen kreftbehandling innenfor dagens helsevesen, med unntak av enkelte ikke-svulstdannende kreftformer. Realiteten er at det finnes ingen dokumentasjon som viser at kreftpasienter som tar cellegift lever lenger enn dem som ikke gjør det. Tvert i mot, lever dem som ikke tar cellegift lenger.

Dagens kreftbehandling er en medisinsk skandale, som vi i ettertid vil se tilbake på som barbarisk og middelaldersk. Forgiftning, brenning eller amputering er de metodene som i dag anvendes overfor kreft. Legemiddelindustrien tjener astronomisk på denne lidelsen som er den største dødsårsak i den vestlige verden utenom hjerte og karsykdommer, med ufattelige unødvendige lidelser til følge. Alternativer ignoreres og i verste fall bekjempes.

Immunforsvaret er nøkkelen

Kroppens immunforsvar dreper kreftceller i kroppen hver dag. Det er når forgiftningen av kroppen når stadier hvor immunforsvaret overbelastes og ikke lenger klarer å henge med at kreft  utvikler seg. Dette skyldes en rekke sammensatte faktorer som stress, kost og livsstil, miljøgifter, forurensing osv.

Årsaken til kreft er sviktende immunforsvar, og nøkkelen til helbredelse er å styrke immunforsvaret med grunnleggende endringer i livet på en lang rekke områder. Det finnes utallige eksempler på vellykket helbredelse fra dem som følger en slik vei. Det er de gode nyhetene.

En behandling som dramatisk nedsetter kroppens immunforsvar sier seg selv er ikke veien å gå. Cellegift kan fjerne kreft, men hva hjelper det hvis pasienten dør av bivirkningene eller av en enkel infeksjon? Statistisk kan dette se pent ut, fordi dødsårsaken dukker opp i en annen statistikk. Det er derfor at levealder er et fornuftig kriterium på om behandlingen har en effekt.

En viktig film

Denne dokumentar-filmen kan være de viktigste anvendte 1,5 timene du foretar deg på lenge. Se den – med ønsker om en god dag og et langt og lykkelig liv for deg og dine!