Feeds:
Innlegg
Kommentarer

trafffic

Å løse rushtids-forstoppelsen med flere veier er som å få et egg til å stå på høykant. Veiene er ikke problemet, men bilene. Her er Colombi løsningen. Smalere og mindre kjøretøyer som tar mindre plass i veibanen. Det vil gjøre mer for trafikksituasjonen enn vannklosettet har gjort for folkehelsen. God flyt vil komme tilbake i trafikken igjen.

Tenk nytt
Den største delen av trafikkmassen i rushtiden er matpakkekjørere. Ubehaget, belastningen på tålmodigheten og den stressende følelsen av å være innestengt ved å sitte i stillestående køer er større enn redusert komfort i et enklere og mindre plasskrevende transportmiddel. Motorsykkel, scooter, moped, el-sykkel eller sykkel og gode klær er ypperligere dør til dør alternativer. De to sistnevnte er i tillegg bra for helsen, manglende mosjon er et samfunnsproblem.

Slik det er hengt en økonomisk gulerot foran el-bilene, kan det gjøres det samme med dem som vil redusere arealet de opptar på veibanen. Veinettet og sykkelstier med varmekabler bør bygges for å bedre vilkår for smalere trafikanter. Nye regler må til. Slik røykerne ble jaget ut av offentlige rom gjennom røykeloven bør det bli ulovlig for trafikanter uten dokumenterte behov for et bredt transportmiddel å vise seg på veiene i rushtiden.

Få vekk luksusklysene
Bilene ble i sin tid bygget da plassen på veiene var ubegrenset. Modellen bla tatt fra hest og kjerre hvor det var plass til hele familien, husdyr og det som skulle til torget på bakplanet. Deretter ble bilene laget for søndagskjøring og rekreasjon. De ble utvidede stuer med myke seter og sofaer, musikkanlegg, god plass og så behagelige som mulig. Idealene om bil som privat luksus, komfort, status og egoistisk selvutfoldelse er bra for dem som vil selge dyre biler, men trafikkmessig en kork i systemet. Bil er et framkomstmiddel, slik sko eller føttene er det. Bilindustrien lager nå mindre biler, men når kommer tomannsbilene, én foran og én eller to bak? Ideelt for taxi, hvor billigere turer kan gjøre at flere tar mer taxi slik de for eksempel gjør i India.

Bryt et dårlig mønster
Å basere de gigantiske veiprosjektene på forventede fremtidige inntekter i form av bompenger skaper en ond sirkel fordi det oppstår avhengighet av et voksende trafikkmønster i forhold til kalkulerte prognoser. Hvis folk setter bilene i garasjen og tar sykkelen eller mopeden bryter regnskapet sammen. Går det galt og med de vanlige budsjettsprekkene får vi gjennom skatteseddelen regningen uansett, så stans utbyggingsvanviddet nå før Norge ligner en sveitserost.

Politikerne i sin elleville begeistring for nye veiprosjekter, mer makt, enda mer skatt og hyppigere snorklipping med hornmusikk har for lengst kjørt seg inn i et feil spor hvor bordet fanger. Den ennå fritt-tenkende delen av befolkningen kan velge annerledes. Brei deg mindre i veibanen, ta mindre plass, slipp bompenger og skaff deg et smalere transportmiddel.

vikinger

Kommunesammenslåing i gamle dager

Ut fra prinsippet om at mindre er mer, er kommunesammenslåing en uting. Det er sikkert økonomisk, administrativt og samfunnsmessig effektivt, men hva så? Sosialt, kulturelt og menneskelig gir større kommuner dårligere livskvalitet. Å bli et enda mindre nummer i massen er ikke noe å trakte etter. At Sandnesfolk ikke vil tilhøre en bydel i Stavanger, er lett å forstå.

Mindre egenart
Helt siden Harald Hårfagre banket opp alle småkongene ved slaget i Hafrsfjord i år 872 og samlet Norge til ett rike, da nordstatene i USA vant den amerikanske borgerkrigen, og EU ble der alle skulle være med, har tendensen vært å samles i stadig større enheter. Prosessen stanser neppe før vi er blitt én global verden, med ett folk og én planet. Men da kommer diskusjonen om vi skal la vårt solsystem slå seg sammen med Pleiadene, eller om Melkeveien skal bli en del av nabogalaksen Andromeda. Belønningen er mer effektivitet, et fritt marked, fri flyt av varer, tjenester og arbeidskraft, og prisen er mindre egenart som individer, kultur og samfunn.

Mer personlig
Jeg vokste opp i de uasfalterte gaters tid, den gang mor var hjemme ved kjøkkenbenken og vi unger lekte i gatene og ikke i barnehagen. Mens far gjorde usynlige ting på kontoret gikk mor på torvet. Hun var på fornavn med torghandlerne, fiskerne i Vågen og da hun var innom kolonialbutikken fikk hun personlig betjening av ekspeditrisen som hentet en vare av gangen fra hyllene bak disken. Ja, det var ineffektivt, men personlig. To mennesker gjorde noe meningsfylt sammen, og med på handelen fulgte hverdagsprat, fersk sladder, møte med naboer og følelsen av å leve i et pulserende og levende samfunn. Vi hadde ikke bydelshus. Kolonialbutikker i tusentalls ut over hele landet var kulturinstitusjoner, hver eneste med personlig særpreg, sjarm og atmosfære. I dag er kolonialbutikker sterile lagerhaller hvor man ensomt vandrer forvirret gjennom en labyrint av varehyller. På Ikea er kassadamen nå skiftet ut med en robot. Det spiller ingen rolle om man er i Stavanger, Tyskland eller på Kanariøyene, butikkene og varene er stort sett de samme. Ikea har snart møblert hele verden, men hva er sjarmen med å reise til Japan og sitte ved det samme spisebordet som hjemme? Ja, billigere og mer effektivt er det, men prisen er monotomi, ensomhet, kjedsomhet, avdemokratisering og maktesløshet.

Ja til mangfold
Tendensen til større enheter, robotisering og anonymisering av enkeltindividet er neppe til å stanse i en kultur hvor penger er gud og samfunnets høyeste verdi. La oss likevel slå et slag for god gammeldags konservatisme og bevare det lille av menneskelighet enn så lenge. La oss være reaksjonære og fremskrittsfientlige og si nei til større kommuner, slik vi sa nei til EU. La de tusen blomster blomstre. Slik naturen opprettholder egenart, variasjon og mangfold bør vi respektere det prinsippet. Vi skal tidsnok komme i graven, livet skal leves likevel. Selvmord er nok det meste effektive, men livskvalitet er bedre.

the-false-mirror-1928

Å tro at bevissthet kommer fra materie er å se gjennom mikroskopet feil vei. Vitenskapen trenger å bli snudd på hodet ved å stille spørsmålet hvordan jeg kan vite noe om virkeligheten hvis jeg ikke vet hvem jeg er som opplever den?

Kolbjørn Selvåg Brønnick leste tydeligvis ikke mitt svar til Jens Hetland om pompøs Märtha kritikk i Stavanger Aftenblad særlig grundig. Antakelig ble han så sint at nyansene gikk ham hus forbi. Hetland tar også til motmæle og mener jeg er en sjakkspiller som velter hele brettet. Uten påvisning av brudd på saklighet er dette kun et tomt slag i luften. Hetland og jeg kan gjerne fortsette diskusjonen over en kopp kaffe som foreslått, men jeg vil foretrekke et parti sjakk.

Åndelig konkurs
Jeg hevder ikke at vitenskapen bare er et trossystem. Vitenskapen er revolusjonerende innenfor avgrensede områder, men når vitenskap blir en virkelighetsoppfatning blir det kvasi-religion, mytologi eller vitenskapisme.

Gud, djevel, engler og demoner var før en realitet. I dag tror folk flest på naturprogrammene på TV og vitenskapens svar på de evige spørsmålene om hvem vi er, hvor vi kommer fra og meningen med livet. Her gis folk steiner for brød i et univers oppstått helt tilfeldig og uten mål og mening. Vi har gått åndelig konkurs takket være denne vitenskapsteoretiske kortslutningen oppstått i beruselsen over teknologiske framskritt.

Blind vitenskap
Hetland er ikke fornøyd med kun eksperimentet i Pisa som illustrasjon på vitenskapelig blindhet. En skulle tro at de to forskerne som beviste at mikrobølgeoppvarmet mat fremkaller samme immunreaksjoner i kroppen som forgiftning skulle få Nobelprisen. Nei, de mistet jobben. Eller hva med kolesterolmyten? Overlege og professor i indremedisin Fredrik Nyström sier det slik; «Man har drevet og mast om fettfattig kost i 30 år, og så viser det seg å være helt feil. Det finnes ikke noen påvist sammenheng mellom mettet fett og hjertekarsykdommer.»

Vitenskapens rasjonalitet er en myte. For kunnskap utenfor etablerte sannheter er det Ibsens Folkefiende opp av dager. Francis Bacon tok feil, makt er kunnskap. Vitenskapssamfunnet er i sitt vesen reaksjonært. Fremskritt skjer en begravelse av gangen. 40 år tok det fra Dr. Semmelweis oppdaget hygiene til det ble akseptert. Han ble erklært gal og døde i fengsel.

Medisinsk nemesis
Både Hetland og Brønnick seiler det store flaggskipet kalt vitenskapen ut på dypt vann klar for torpedering med de eksemplene de nevner på vitenskapens fortreffelighet. Vaksiner er høyst kontroversielt. Mange av de sykdommene vaksinene skal ha utryddet viste klar tilbakegang før vaksinering ble satt i verk. Skadevirkningene av vaksinering er omfattende, men kunnskapen om dette utløser den klassiske formen for akutt blindhet overfor kjensgjerninger utenfor synsfeltet av vedtatte sannheter. Svineinfluensaen, massevaksineringen og mediehysteriet var et økonomisk eventyr for farmasøytindustrien, for alle andre, en skandale.

Det er flott at det finnes behandling for AIDS. Det skulle bare mangle at det finnes en motgift til et laboratoriefremstilt virus på oppdrag av krigsindustrien som våpen i biologisk krigføring. Et virus som angriper bestemte befolkningsgrupper som svarte i Afrika, prostituerte på Haiti og homoseksuelle i amerikanske storbyer, med lik inkubasjonstid nøyaktig etter utførelsen av vaksinasjonsprogrammer i regi av WHO burde få de fleste til å tenke.

Penicillin er verdt å feire, men med resistente bakterier blir festen kortvarig. 4000 personer dør hvert år av feilbehandlinger og skadevirkningene av moderne medisin bare i Norge. Det er over ti ganger mer enn i trafikken. Iaktrogenese kalles det når et medisinsk system fremkaller mer sykdom enn det helbreder. I følge Ivan Illich er det status for vestlig medisin. En moderne epidemi kaller han det i sin klassiske sosiologiske studie; Medisinsk nemesis.

Det alternatives viktigste bidrag
Vitenskapelige fremskritt kommer ikke spesifikt fra alternativmiljøet, men fra dem som tenker utenfor boksen. Historien er full av eksempler. Alternativmiljøet er heller ikke kunnskapsfientlig. Tvert i mot tror jeg i min optimisme at den kunnskapsbaserte delen av det alternative kan bidra med et nytt paradigme. Selvutvikling, meditasjon og en fornyet spiritualitet kan åpne for en dypere forståelse av oss selv og vår natur.

Det alternatives viktigste bidrag er å slå sprekker i kirkens monopol på åndslivet og gi enkeltindividet friheten tilbake til å tenke selv og søke sannhet uavhengig av dogmer. I tillegg til å utfordre en materialistisk virkelighetsoppfatning. Ikke som nyreligiøsitet eller en ny tro, men som kunnskap. Vitenskapen trenger å bli snudd på hodet ved å stille spørsmålet hvordan jeg kan vite noe om virkeligheten hvis jeg ikke vet hvem jeg er som opplever den? Utgangspunktet er derfor ikke den tilsynelatende ytre virkeligheten, men bevisstheten som opplever den.

Alt er bevissthet
Å tro at bevissthet kommer fra materie er å se gjennom mikroskopet feil vei. Det er snarere omvendt, livet er et bevissthetsfenomen. Platon illustrerer det i den berømte hulelignelsen, fantasifullt fulgt opp gjennom Matrix-filmene. Fysikere som Bohr, Einstein og andre kom på sporet av det samme i utforskningen av atomet. Fast stoff ender til slutt i ingenting, eller i ubegrenset potensialitet uten fysisk form eller lokalitet. Bevissthet deler en slik egenskap. Et slikt paradoks i vår natur av å være både med og uten fysisk form kan løses gjennom å se livets vev spunnet ut av bevissthet. Strinberg sier det vakkert i Et drømspel: «Alt kan skje, alt er mulig og sannsynlig. Tid og rom eksisterer ikke. På et ubetydelig virkelighetsgrunnlag spinner fantasien nye former og vever nye mønstre»

Publisert i Stavanger Aftenblad tirsdag 28.oktober

head-in-the-sand1Igjen får vi en oppvisning i vitenskapsfundamentalisme når Psykologspesialist i klinisk samfunnspsykologi Jens Hetland skal sette Prinsesse Märtha Louise og det alternative i skammekroken. For å sitere fra det nylige debattinnlegget i Aftenbladet; «Alternativmiljøet og nyreligiøsitet fungerer som en katalysator for en gjennomsyrende antivitenskapelig holdning i samfunnet». I den mørke middelalderen som Jens Hetland skriver at Märtha Louise tilhører, ble den slags kalt kjetteri. Det ble straffet hardt, nå settes man i media-gapestokken og blir spyttet på av slike som Jens Hetland.

Han tilhører de rettroende og forstår ikke at han er med i en menighet og det største trossamfunnet i den Vestlige verden nemlig vitenskapismen. Vitenskap er ikke lenger et begrenset kunnskapsområde, men er blitt en virkelighetsoppfatning. Big Bang-myten har erstattet Bibelens skapelsesberetning. Universiteter og forskningsinstitusjoner er de nye kirkene for gudstilbedelse og med et nytt hierarki av prester. Jens Hetland er en av dem, og hans forsøk på å klargjøre rett eller gal oppfatning av virkeligheten er avslørende.

Vitenskapelig blindhet droppingballsNår Galileo slapp kuler ut fra det skjeve tårn i Pisa for å vise at tunge og lette kuler falt til jorden samtidig, nektet datidens vitenskapsmenn å tro sine egne øyne. Denne fortrengningsmekanismen lever i vitenskapen i beste velgående også i dag. Vitenskapelige sannheter avgjøres av helt andre mekanismer enn rasjonalitet, men tradisjon, vaner, prestisje, makt, autoritet og økonomi betyr mer.

Hetland nevner astrologi som et av tulleområdene vi ikke bør ta på alvor. Faktum er at det finnes forskning på astrologi med solide empiriske data på konkrete astrologiske korrelasjoner. (Les mer her) Vitenskapen gjør med dette nøyaktig det samme de gjorde i Pisa, de nekter å tro sine egne øyne. Hetland nevner at det alternative ikke må villede folk med hensyn til kreftbehandling. Faktum er at for svulstdannende kreftformer lever dem som tar cellegift ikke lenger enn dem som ikke gjør. (Les mer her) Overfor slike empiriske kjensgjerninger gjengitt i de mest prestisjetunge medisinske tidsskrifter foretrekker de fleste ikke å tro sine egne øyne. Forskning på parapsykologi, healing, nær døden-opplevelser, reinkarnasjon, kontakt med avdøde og UFO fenomener er andre områder hvor en slik psykologisk blindhet som følge av en begrenset virkelighetsoppfatning står i veien, ikke fakta.

Å tenke utenfor boksen Kunnskap er en god ting og det eneste vi kan stole på. Det alternative er en arena hvor det er fritt fram for mye tull. Det er også en arena hvor det er mulig å tenke utenfor boksen, og er hvor alle nye oppdagelser og vitenskapelige framskritt har kommet fra. Et slikt fristed for et åpent sinn trengs når vitenskapen har sementert seg inn i et arrogant, materialistisk og reduksjonistisk elfenbenstårn. Det er effektivt og fantastisk for teknologisk utvikling og begrenset kunnskap om livsfenomener. Men som virkelighetsoppfatning har det erstattet en overtro med en annen. Noen både kirken og vitenskapen faller hverandre om halsen for å fordømme må være inne på noe.

PovertyUmusikalsk er ordet når skatteoppgjøret sammenfaller med TV-aksjonen. I år samlet vi inn penger til mennesker så fattige at de ikke har tilgang på rent vann. Samtidig fyller Aftenbladet side opp og side ned med personer så rike at de nærmest bader i penger. Helge Lund har gått lei av å tjene 14 millioner i året, så nå slutter han. Stavanger konserthus til 1,2 milliarder har gått på en budsjettsmell på noen hundretalls millioner. Samtidig har vi personer i våre nære omgivelser med penger nok til å bygge lysthus i hagen til den prislappen.

I en slik situasjon sender vi folk på dørene, tiggende om almisser til de fattigste. Helst sender vi barn på slike oppdrag, men i TV aksjonen tar selv voksne bøssene fatt og går fra dør til dør for å samle inn. Da får man gjerne en direktør på døren med en autoritet man helst bør psyke seg opp på forhånd for å si nei til.

Georg Johannesen tok i sin tid tok til orde for å boikotte denne type veldedighet. Ingen husker nok verken Georg Johannesen eller den kronikken han skrev om saken, selv om den fortsatt har gydlighet. Poenget er at det er ansvarsfraskrivelse å akseptere at så alvorlige problemer som sult og fattigdom kan løses gjennom veldedighet. Det tåkelegger det faktum at fattigdom er et resultat av politiske og økonomiske fordelingsmekanismer. Derfor ikke gi. La det være et signal til politikerne om at vi ikke finner oss i en så uansvarlig holdning overfor så alvorlige medmenneskelige problemer. TV-aksjonen, dette norgesmestereskapet i veldedighet og hallelujastememningen rundt det er kun et sirkus for å feire oss selv, vår vellykkethet og vår egen rikdom. Aftenbladet rapporterte at Rogaland var best i årets TV-aksjon.

Om det virkelig ble tatt grep, moralsk ansvar og skåret litt av rikdommen til det nye aristokratiet som er ferd med å vokse fram ville slike problemer som rent vann til alle kunne bli løst raskt og effektivt. Kunne bare en liten del av oppfinnsomheten, teknologien og ressursene som brukes på å pumpe opp olje og gass i Nordjøen brukes til å skaffe vann til de fattige, ville problemet bli løst enda raskere.

Slike endringer skjer desverre ikke med det første. Slik de fattige i Norge måtte vente noen hundre år før vi fikk velferdssamfunnet, må nok de fattige i verden vente en god stund til før det globale velferdsamfunnet er en realitet. Imellomtiden må de fortsatt klare seg med veldedighet og smulene fra de rikes bord. La oss fortsette å gi til veldedighet. Det er flott med giverglede, men skam over at vi ikke gir mer, ville vært bedre.

Publisert i Stavanger Aftenblad 21. oktober 2014

MediaExplosion

Kverulantkatedralen startet for nylig med brask og bram. I følge Store norske leksikon betyr det en støyende og overmodig tilsynekomst. Skyldes det tilværelsens uutholdelige letthet i verdens beste by, i verdens beste land at vi ikke lykkes i å bli verdensmestere også i kverulering slik det ble lovet på åpningen?

Dønningene etter 1968 generasjonen, motstanden mot Vietnamkrigen, Woodstockfestivalen og EU kampen holdt seg langt inn i 1970 årene. En voldsom bølge av protest, opprør, engasjement og idealisme skyllet inn over landet. Drivkraften var drømmen om å forandre verden. Så kom miljøbevegelsen og drømmen ble å redde verden.

Internett, TV, mobiltelefoner og sosiale medier har totalt pulverisert informasjonsstrømmen. Alle er blitt gjort til avisredaktører eller abonnenter på sin egen private virkelighet. Slik strutsen stikker hodet i sanden gjør dataskjermen samme nytten. Drømmen er ikke lenger å forandre eller redde verden, men å underholde den. Det er kanskje på tide å våkne opp?

Ghost«I sjeldne tilfeller, det skjer ikke hvert år, publiserer vi anonymiserte innlegg.» Ordene er fra debattleder i Aftenbladet Torgeir Vølstad. Nylig orienterer han om Aftenbladets politikk knyttet til innlegg publisert i avisen hvor avsender holdes skjult for leseren.

Dette er en helt feil saksopplysning. Aftenbladet publiserer anonyme innlegg hver eneste dag. De publiseres på side to i avisen. I kraft av å være den anonyme stemmen fra dypet av aviskorridorenes irrganger oppnås en pompøs, svulstig og ofte moraliserende tone. De ville fått et nesten komisk preg om disse formaningene og meningene var signert med et navn.

Journalister nyter tydeligvis et retorisk privilegium andre er forhindret fra å bruke, dess mindre de vil starte sin egen avis. Anonyme lederartikler er en gammelmodig og autoritær avispraksis for lengst gått ut på dato i et åpnet informasjonssamfunn, men ikke i Aftenbladet.

Publisert i Stavanger Aftenblad 6.oktober 2014


Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 877 andre følgere